bilindustrien

(Dagbladet): Romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen varte fra 1957 til 1975, og var en viktig del av den kalde krigen. Det handlet både om romfartsteknologi, våpenteknologi og status.

Sovjetunionen startet kappløpet ved å skyte opp «Sputnik 1» 4. oktober 1957, og derfra knivet USA og Sovjetunionen om å bli de første til å lande på månen.

Den kampen gikk USA seirende ut av, og den 21. juli 1969 ble amerikanske Neil Armstrong det første mennesket til å sette en fot på månen.

Skrittene ble sett på av 500 millioner mennesker verden rundt.

Men det var én ting USA aldri turte, og det var å lande på baksiden av månen. Nå plukker Kina opp hansken, skriver iflscience.com.

- Målet er blant annet å undersøke overflate og topografi, beskriver kineserne i presentasjon de nylig holdt for FNs avdeling for romfart (UNOOSA).

For farlig for NASA

Det var på starten av 70-tallet at den amerikanske astronauten Jack Schmitt kjempet for at det framtidige Apollo 17 burde lande på baksiden av månen.

Men NASA sa nei, fordi de mente det var for risikabelt å sende et bemannet fartøy dit.

Kineserne starter med Ã¥ foreslÃ¥ Ã¥ sende et ubemannet fartøy – «Change 4» – men deres ambisjoner stopper ikke der. De ser pÃ¥ prosjektet som et første skritt mot Ã¥ sende mennesker til mÃ¥nens bakside, og til slutt opprette en romstasjon der.

«Change 4» er etterfølgeren til «Change 3», som i 2013 ble det første fartøyet som landet mykt på månen etter at Sovjetunionen landet der med «Luna 24» i 1976.

Vil ha internasjonalt samarbeid

En romstasjon på baksiden av månen vil kunne ha stor verdi for forskningsmiljøer, fordi man der vil kunne studere verdensrommet gjennom teleskop, uten forstyrrende stråling fra jorda.

Kineserne strekker også ut en hånd til andre romfartsnasjoner, og håper at prosjektet også vil kunne føre til et tettere samarbeid.

- Vi ønsker å promotere internasjonalt samarbeid om framtidige kinesiske ekspedisjoner, står det i presentasjonen.

Kinesernes ambisjon er å nå sitt mål i 2018 eller 2019.

(Dagbladet): Et bilde av hundene Kala og Keira har rørt hundeelskere i USA og store deler av verden etter at organisasjonen «Angels Among Us Pet Rescue» publiserte det på Facebook tidligere i juli.

Bildet viser Kala som holder labbene rundt Keira Рog bildet har f̴tt massiv respons p̴ sosiale medier og i amerikansk presse.

«Et hjerteskjærende bilde av to hunder som klemmer hverandre», skriver blant annet TV-stasjonen CBS News.

Hundene holdt til i delstaten Georgia i USA og kort tid etter at de ble publisert p̴ internett Рble bildet spredt til tusenvis av personer.

Det begynte nemlig å haste for å redde de to forlatte dyrene.

Dyrevernorganisasjonen la dermed ut følgende kreative bildetekst:

«Jeg er Kala. Dette er Keira. Vi er så redde her inne. I dag er vår «deadline». Hvis ingen kommer og redder oss er vi de neste.. Hvis ingen redder oss, vil hun bli tatt fra meg».

Bildeteksten fortsatte:

«Jeg synes jeg ser henne gå ned langs gangen. Hun vil aldri komme tilbake og jeg gråter. Så kommer de og tar meg seinere. Vi har støttet hverandre mens vi har vært her. Hun ga meg håp da jeg trodde alt var sluitt. Nå er alt snart over».

Ifølge CBS News tok det to timer før personer meldte seg og reddet hundene.

Selvsagt tok personen både Kala og Keira.

(Dagbladet):- Vi har blitt behandlet som slaver og lurt for lønna vi hadde krav på mens vi vasket Burger King, sier bulgareren Nikolov Nikolay Bozisoy.

- Nå har vi ingenting igjen. Vi håper at eieren av Burger King kan hjelpe oss. Vi vasket jo for dem.

Han er bare én av mange bulgarere som nå mener at de har blitt lurt mens de har vasket for Burger King i Norge.
 
Dagbladet har vært i kontakt med totalt seks renholdere, som alle mener de kan dokumentere at de har fÃ¥tt betalt for langt færre timer enn de faktisk har jobbet mens de har vasket for Burger King. LO har nÃ¥ stevnet Nenad Renhold – renholdsselskapet som Burger King hyret inn – pÃ¥ vegne av fire renholdere.
 
«Etter vår oppfatning foreligger det grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft», skriver LO-advokaten i stevningen.

- 35 kroner i timen

Dagbladet har fått kopi av Burger King-renholdernes egne beregninger.

Hvis beregningene er riktige har flere av Burger King-renholderne jobbet timevis uten å få betalt, og fått timelønn helt ned til 35 kroner i timen. De ansatte har vært ansatt i selskapet Nenad Renhold, som drives av Nenad Trychevski.
 
Renholderne har vasket for Burger King i tidsperioden 2012 – februar 2015, og de vasket Burger Kings lokaler pÃ¥ Oslo Sentralstasjon, Strømmen Storsenter, Metro Storsenter, Ullevaal stadion, Vestby, Vinterbro og Tønsberg.

Bitter vaske-strid

Mandag fortalte Dagbladet at kjendismilliardær og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe (72) stÃ¥r midt i en bitter konflikt med selskapet som vasket Burger Kings lokaler – Nenad Renhold. Gjennom Umoe Restaurants AS eier Ulltveit-Moe Burger King-restaurantene i Norge.
 
Arbeidstilsynet har i løpet av 2014 og 2015 avslørt en rekke lovbrudd hos Nenad Renhold.

Renholdsbransjen er allmenngjort, det vil si at de som vasker har rett på en lovpålagt minstelønn. Alle oppdragsgivere er lovpålagt å sjekke lønns- og arbeidsvilkårene i selskapene de kjøper tjenestene av, den såkalte påseplikten.

Jens Ulltveit-Moe mener Burger King har fulgt påseplikten, og sjekket arbeidsforholdene godt nok. Men i går fikk Ulltveit-Moe refs fra NHO. De mener vaskekontraktene mellom Burger King og Nenad Renhold viser at det «ikke er mulig å betale lovpålagt minstelønn og følge loven uten å tape store penger».

Fikk sparken

Ifølge stevningen jobbet bulgareren Nikolov Nikolay Bozisoy for langt flere timer enn det han fikk betalt for. Mai 2014 jobbet Bozisoy ifølge stevningen 82 timer ved Burger King i Tønsberg og Vinterbro uten å få én krone i betaling.

September samme år jobbet han ifølge beregningene hele 167 timer ved Burger King-restaurantene på Ullevaal stadion, Tønsberg og Oslo S. For disse timene fikk han bare 9200 kroner, noe som vil bety en timelønn på 55 kroner. Lovpålagt minstelønn for renholdstjenester i Norge er 169,37 kroner.
 
Ifølge stevningen fikk Bozisoy sparken høsten 2014 da han klagde på den påståtte uriktige lønna.
 

- SÃ¥nn er det i Norge

Stefan Dimitrov Hristov (45) jobbet blant annet ved Burger King på Ullevaal stadion og Burger King på Oslo S.
 
Ifølge papirene begynte Hristov å jobbe for Nenad Renhold april 2014. Den første måneden måtte han jobbe gratis.
 
- Sjefen sa at sånn var det i Norge, forteller Hristov, som kom til Norge etter å ha jobbet femten år i Hellas. Fra og med 1. mai 2014 så begynte han å vaske for Burger King i Tønsberg.  
 
I arbeidskontrakten står det at Hristov skal jobbe 20 timer i uka, men ifølge stevningen jobbet han langt mer.  Ifølge stevningen fikk Hristov bare utbetalt fire timer hver dag, på tross av at han jobbet minimum seks timer hver dag. Nå krever LO-forbundet at Nenad Renhold etterbetaler 84 551 kroner i lønn.
 

- Ingenting å leve av

Ifølge stevningen fikk Hristov sparken august 2014 etter at han klagde på arbeidsforholdene.
 
- Nå har jeg ingenting å leve av. Mens jeg har ventet å få lønningen har jeg måtte låne penger, og nå vet jeg ikke lengre hvordan jeg skal få penger til å leve, forteller Hristov.

Hristov og Bozisoy er ikke de eneste Burger King-renholderne som ikke har fått lønna de har krav på, ifølge de ansatte. Dagbladet har også skaffet kopier av timelistene til ekteparet Gerov Ognen og Marina Adonova har blant annet vasket for Burger King i Tønsberg, på Ullevål, i Oslo S og på Metro kjøpesenter på Lørenskog.
 

- Jobbet uten lønn

Ognen, som jobbet for Burger King i perioden august – oktober 2014 mÃ¥tte ifølge sin egen forklaring til tider jobbe uten lønn, og fikk for eksempel bare 4000 kroner kontakt for rundt hundre timer i august.
Kona, Adonova, jobbet for Burger King i perioden november – mars 2015. Ifølge egenførte timelister fikk hun for eksempel bare 5740 kroner for 72 timer, noe som vil bety en timelønn pÃ¥ 80 kroner.
 
- Vi drømmer bare om en vanlig jobb, og et helt normalt liv med normal lønn. Det er forferdelig å bli behandlet på denne måten, sier Marina Adonova.
 
Dagbladets gjennomganger av lønnsslipper, timelister og vaktlister viser at Nenad Renhold fører forskjellige tider på forskjellige lister. For eksempel har Nenad Renhold ført opp at Marina Adonova jobbet 40 timer desember 2014. I vaktlista fra samme måneden står hun ført opp med 51 timer, og i timelista står hun bare ført opp med 36 timer.
 
LO stevner nå Nenad Renhold for manglende lønn, feriepenger og usaklig oppsigelse når det gjelder Marina Adonova og Gerov Ognen.

Også to andre renholdere Dagbladet har vært i kontakt med, Ivan Vichev og Nikolay Dimitrov Gorgiev, sier at de fikk langt mindre betalt enn hva som var den reelle arbeidstida. De føler seg lurt, og sier nå til Dagbladet at de vil forsøke å få etterbetalt lønnen de har krav på.
 

- Personalsak

- Nenad Traychevski anser dette som personalsak, og har ingen hensikt å kommentere påstandene i media, sier Trychevskis advokatfullmektig, Peter Onsager Steen, til Dagbladet, som mener påstandene fra renholderne er «beviselig feil». Men Steen nekter å si hva som er feil i påstandene, eller vise fram dokumentasjon fra arbeidsgiveren.
 
- Dette er forbeholdt tingretten, og det bes om at Dagbladet og media for øvrig respekterer at saken blir behandlet av domstolene, sier Steen.

Steen har tidligere sagt til Dagbladet at «de timelistene som de ansatte og fagforbundet bygger sin sak på, samsvarer ikke med de originale timelistene som arbeidsgiver har dokumentert overfor retten». Han påstår at timelistene er konstruert av de ansatte i etterkant, og at dette er grunnen til at de ansatte ble sagt opp.

Burger King reagerer på påstandene fra renholderne.

- Dersom det viser seg at påstandene mot Nenad Renhold stemmer, er det svært alvorlig og noe vi tar sterkt avstand fra. Vi har tillit til at rettssystemet kommer til bunns i saken, og vi skal selvsagt være behjelpelig med å få fakta på bordet, sier direktør for King Food, Rune Sandvik, til Dagbladet.

En motorsyklist krasjet med en elg på riksvei 169 i Aurskog-Høland kommune i Akershus sent onsdag kveld.

Den 50 år gamle mannen var først i et følge på tre kamerater da ulykken skjedde ved Stigen, mellom Fjellsrud og Momoen, like før klokka 23.30.

Mannen ble fløyet med luftambulanse til Ullevål sykehus i Oslo. Sykehuset betegner skadene som moderate.

- Vedkommende som traff elgen, klager over smerter i ryggen. Han er ved bevissthet, men sier han ikke husker noe fra hendelsen. Han blir fløyet til Oslo universitetssykehus, opplyste operasjonsleder Petter Olausson i Romerike politidistrikt til Romerikes Blad kort tid etter ulykken.

(NTB)

(Dagbladet): Det blir ikke noe mer «Lilyhammer» på tv, ifølge Steven van Zandt. Det skriver han på en Twitter-melding i kveld.

- Lilyhammer RIP. Ikke min avgjørelse. La oss si at virksomheten ble for komplisert denne gangen. Veldig stolt av over 24 programmer. Nye idéer på vei, skriver han.

På telefon fra USA bekrefter Steven van Zandt meldingen til Dagbladet. 

- Savne Norge

- Jeg kommer til å savne Norge. Jeg vil takke det norske folket for at de tok meg inn i stua og fikk meg til å føle meg som en nordmann. Det er jeg evig takknemlig for. Det var en fantastisk opplevelse, sier han og fortsetter:

- Det er trist fordi jeg elsker serien. Jeg er så stolt over det vi har gjort. Det jeg er aller mest stolt av er at vi fikk vist de ubeskrivelige talentene Norge har å by på og at vi skapte noe nytt og brøt noen regler, sier han. 

Ifølge ham kommer serien til en slutt fordi produksjonen ble for komplisert, ikke fordi de ikke hadde flere idéer. 

Nylig besluttet

- Med partnere i Los Angeles, eiere i London og produksjon i Tyskland og i Norge, sÃ¥ var det en komplisert greie fra starten av. Det ble nylig besluttet at vi ikke skulle lage ny sesong, sier han og fortsetter:Â

- På en måte visste vi det allerede da vi lagde den siste sesongen. Vi hadde det på følelsen, så derfor rundet vi av serien slik at det ikke ble en cliffhanger-slutt, sier han. 

Allerede har han nye idéer på gang, men ingen ting offisielt.

- Jeg driver og snakker med noen folk, men denne businessdelen av ting hater jeg. Ting kommer til å ta lang tid også, selv om idéene blir godt mottatt. 

- Vil det isåfall bli en serie i samme sjanger som Lilyhammer? 

- Ha, ha. Er det egentlig mulig? Det blir bare én Lilyhammer, det kan jeg love deg.

Han sier det blir trist å ikke skulle være i Norge like ofte som før. 

- Jeg kommer til Notodden Blues Festival om en uke, men etter det blir det lenge til neste gang. Det blir rart, fordi det er blitt mitt andre hjem. 

Tv-serien har gått sin seiersgang på NRK over tre sesonger, første gang i 2012. Det er Rubicon TV som har produsert serien for NRK. Serien er skrevet av Anne Bjørnstad, Eilif Skodvin og Steven van Zandt. 

(Dagbladet): At jordkloden blir stadig varmere er ingen hemmelighet, og så langt i år har den globale temperaturen ligger så mye som 0,85 grader over det som er normalen.

Det er heller ingen overraskelse at det står dårlig til med isen på våre poler, men skal man tro en av verdens aller fremste klimaeksperter ser det langt mørkere ut enn først antatt.

James Hansen mener nemlig verdenshavene kan stige med over tre meter i løpet av de neste 50 årene, og med det gjøre hver eneste kystby i verden så og si ubeboelig.

Respektert klimaforsker

Det skremmende scenariet blir presentert i en ny undersøkelse gjort av Hansen og 16 andre medforfattere som alle blir sett på som eksperter innenfor sine respektive fagområder. Det skriver Slate.

Hansen selv var i en årrekke den ledende klimaforskeren for NASA, men trakk seg fra jobben i 2013.

Grunnen han selv ga var «at han ikke kunne vitne mot myndighetene og styresmaktene så lenge man var ansatt hos dem».

«Feedback loop»

Grunnen til at bresmeltingen på polene og Grønland nå skal skje såpass mye raskere, er at den nye modellen forskerne har benyttet seg av legger større vekt på det de kaller en «feedback loop» ved Sørpolen.

Det som skjer er at kaldt vann fra bresmeltingen synker, og tvinger opp varmere og mer saltholdige vannlag til overflaten og under isen. Dermed smelter den resterende isen enda raskere.

Noen eksakt tidstabell for hendelsesforløpet kan ikke Hansen presentere, men han forklarer at det mest sannsynlig vil forekomme i dette århundret, men at det altså kan ta så lite som 50 år.

Han sier ifølge Slates artikkel også at han ser på denne undersøkelsen som langt mer overbevisende enn tidligere publikasjoner, og at et slikt scenario vil kreve et omfattende samarbeid mellom alle verdens nasjoner for å komme fram til en løsning.

Publiseringsstrategi

Et skudd for baugen i Hansens undersøkelse, er derimot de omstendighetene den er publisert under. Den har nemlig ikke vært igjennom det som kalles en «peer-review» der andre forskere ser over forskningsmaterialet og etterprøver fakta.

Den vil i stedet bli publisert i «Atmospheric Chemistry and Physics» denne uka, og en «peer-review» vil bli gjennomført fortløpende etter publisering.

Begrunnelsen til at de ordinære prosedyrene ikke er fulgt i dette tilfellet, er ifølge Hansen at studien må bli kjent så raskt som overhodet mulig med tanke på det store klimatoppmøtet i Paris senere i år.

Publiseringsstrategien tatt i betraktning er det ventet at rapporten vil møte skepsis, men det er samtidig vanskelig å angripe Hansens troverdighet. Han var nemlig en av de første som mente at den globale oppvarmingen hadde startet og at forurensing hadde skylda. Det kan man lese i denne artikkelen i New York Times fra 1988.

El Niño

Samtidig som polisen smelter, er det også andre værfenomener i sving. El Niño, en tilstand der varmt vann fortrenger kaldt vann fra havets overflate, påvirker værmønsteret over halve kloden, og hvis denne blir sterk i år kan vi, ifølge Washington Post, stå foran det varmeste året målt noensinne.

Avisa peker på at Stillehavet, der fenomenet oppstår, har hatt en stødig varmeøkning siden våren. Det får enkelte meteorologer til å ringe alarmklokkene. 

- Rapportene er enestående. Tallene tyder på at at utviklingen forsterker seg også neste måned, skriver forskningsinstituttet ved universitetet i Columbia på sosiale medier.

Dersom El Niño slår inn for fullt kan det gi store konsekvenser for store deler av verden.

- Fenomenet har ikke noen særlig effekt på været i Norge, men betyr mye i deler av resten av verden. Effekten er særlig sterk når det er vinter på den nordlige halvkulen, sier klimavakt Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

(Dagbladet): I november i fjor fikk 19 år gamle Maja Hansen fra Danmark beskjed om at hun hadde fått hudkreft som resultat av overdreven soling uten solkrem. Nå tar hun til orde for å advare andre slik at de slipper å lide samme skjebne som henne.

I et langt innlegg på Facebook forteller hun sin historie. Hvordan det alltid var et jag etter å være så brun som mulig. Hvordan hun benyttet seg av solarium da de ikke var soleforhold hjemme. Hvordan beskjeden om at hun hadde fått kreft kom som et sjokk.

- Mitt budskap til dere er at dere skal passe pÃ¥ dere selv. Dere kan ikke gjøre om det dere har gjort, og JO – dere blir brune selv om dere bruker solkrem, skriver hun.

- Hvilken tenåring hører vel på det

Hun forteller at hun gjentatte ganger fikk råd fra venner og familie om å være mer forsiktig. Kanskje skulle hun bruke solkrem? Kanskje skulle hun ikke bruke så mye tid i solarium? Det ga hun blanke i.

- Hvilken tenåring hører vel på det. Jeg ville bare være brun, så da ga jeg blaffen i hva de andre hadde å si, skriver hun.

Hansen har alltid hatt mange føflekker, og har jevnlig vært inne til kontroller på sykehuset. Det var etter et slikt besøk i fjor høst at sjokkbeskjeden kom. Hun hadde fått malignt melanom.

Kort tid etter ble hun operert og de fikk fjernet vevet der hvor kreften hadde spredd seg. Likevel er det ikke slik at marerittet er over.

- Det er nemlig stor sjanse for at kreften kommer tilbake, og det er stor sjanse for at det plutselig kan dukke opp et helt annet sted på kroppen min. Jeg forteller dere dette fordi det er mange mennesker som ikke forstår alvoret i det, skriver hun.

Stadige påminnelser

Innlegget hennes på Facebook har allerede fått en voldsom oppmerksomhet. Det har blitt delt nesten 5 500 ganger, og en rekke medier har delt hennes historie videre.

En av de er svenske Aftonbladet, og hun forteller til dem at hun preges av sykdommen hver eneste dag.

- Det er ikke noe jeg blir kvitt. Det er der både psykisk og fysisk. Arret etter operasjonen minner meg på det til stadighet, og nå har jeg på meg solbeskyttelse hver eneste dag.

Tiden etter at hun fikk kreftbeskjeden har vært krevende. Familien har vært støttende, men det er ikke alle som har klart å forholde seg til henne etter at hun ble syk.

- Det er klart at familien og partneren min har blitt påvirket av dette, men de har alltid vært der og vært en fantastisk støtte for meg hele veien. Men mange unge synes det er vanskelig å håndtere at noen er syke. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg. De visste ikke hva de skulle si av frykt for å gjøre meg trist og lei, sier Hansen.

- Det er kjempesørgelig, for jeg er den samme personen i dag som jeg var for ni måneder siden.

Ville gi hudkreften et ansikt

Historien til Maja Hansen er ikke den eneste. Dagbladet skrev i mai om amerikanske Tawny Willoughby som gjennom et innlegg på Facebook ville gi hudkreften et ansikt.

Hun forteller at det i Kentucky hvor hun vokste opp var normalt å ta solseng fire-fem ganger i uka.

- Jeg hadde min egen solseng hjemme og det samme hadde mange av vennene mine da jeg vokste opp. Jeg tenkte ikke engang på framtida eller på hudkreft den gangen, sa hun til CNN.

Det gjør hun derimot nå.

«Lær av andres feil»

I Facebook-innlegget skrev hun dette:

«Lær av andres feil. Ikke la soling stoppe deg fra å la deg se barna dine vokse opp. Det er min største frykt nå da jeg har min egen to år gamle sønn.»

Innlegget har nå blitt delt nesten 70 000 ganger.

En av fem amerikanere

Det var etter at en klassekamerat på sykepleierstudiet fikk diagnosen hudkreft at hun selv fikk tatt en sjekk. Det viste seg at også hun hadde sykdommen.

Hun fortalte til CNN at hun går til hudlegen en til to ganger i året og vanligvis får fjernet en hudbit med kreft hver gang.

Med henvisning til American Academy of Dermatology (AAD), skrev nettstedet til den amerikanske TV-giganten at en av fem amerikanere utvikler hudkreft, og at soling i solseng øker risikoen for den dødeligste formen for hudkreft, malignt melanom.

Den samme krefttypen som Maja Hansen fikk påvist.

(Dagbladet): Onsdag ble fireÃ¥rsdagen for terrorhandlinga mot Oslo og Utøya markert blant annet med Ã¥pninga av 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet og avdukinga av minnestedet «Lysningen» pÃ¥ Utøya.Â

Planen var opprinnelig at det nasjonale minnesmerket ved Sørbråten, like ved Utøya, skulle også skulle stå klart i år, men etter heftige protester fra beboerne i området er prosessen utsatt og klaget inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Det nasjonale minnestedet for terroren 22. juli står dermed tidligst klar til femårsmarkeringen neste år, men skulle beboernes klager avvises blir det rettssak over plasseringa av minnestedet.

Forberedt på rettssak

- Utstranda vel er forberedt på å ta saken til retten, dersom departementet velger å gå videre med et minnested på Sørbråten. Av hensyn til alle involverte parter håper vi å unngå en rettssak, og finne en løsning alle kan leve med, sier Maria Holtane-Berge, styreleder i Utstranda velforening og legger til:

- Dette minnesmerket vil gjøre det umulig for oss å kunne gå videre med livene våre.

Minnestedet på Sørbråten skal etter idé av svenske Jonas Dahlberg sprenge ut deler av odden. Anslag fra advokatfirmaet Stabell & Co. viser at en rettsrunde om plasseringa av det nasjonale minnesmerket trolig vil koste velforeninga 100.000 kroner.

De pengene står klare, bekrefter Holtane-Berge.

Ønsker dialog

- Vi opplever stor støtte lokalt og nasjonalt og har samlet inn et godt startgrunnlag for en rettsrunde. Vi har flere givere som stÃ¥r pÃ¥ vent i pÃ¥vente av departementets beslutning.Â

Holtane-Berge understreker også at hun ønsker en verdig og direkte dialog med alle parter. 

- Vi er aldri blitt inkludert som part i saken, men Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin rapport konkluderer med at en plassering av et minnested på Sørbråten vil være en for stor belastning for lokalbefolkninga. 

Mange av områdets beboere brukte båt for å plukke desperate ungdom opp fra vannet på julidagen for fire år siden, andre tok imot ungdom som lyktes med å svømme i land på Utstranda. Andelen som sliter med psykiske traumer er høy, ifølge Holtane-Berge.

Statlig ansvar

- Tiden leger ikke alle sår og vi vil aldri glemme 22. juli, 2011, men også vi trenger å gå videre på samme måte som AUF og Utøya nå går videre.

Generalsekretær i AUF, Ragnhild Kaski, sier til Dagbladet at de ikke har noe de skulle ha sagt i prosessen. 

(Dagbladet): Gårsdagens Dagbladet-kommentar om hvorfor du bør være forsiktig når du deler savnetmeldinger på Facebook er så langt delt over 4200 ganger på sosiale medier. Nå ber også politiet folk om å være forsiktig med delingen.

- Vi forstår at folk ønsker å hjelpe ved å videreformidle savnetmeldinger på sosiale medier. Det folk likevel ikke alltid vet er hva slags motivasjon som ligger bak en savnetmelding og at den kan være kriminell karakter, sier presseansvarlig Ida Dahl Nilssen i Kripos til Dagbladet.

- Noen vil være borte

Politiet sier folk må være forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier. For hvorfor er denne personen etterlyst? Mange personer som blir borte, har selv valgt å dra uten å si ifra. Andre har noen å gjemme seg for.

Og det er her det kan gå galt.

- Vår henstilling er at folk må være bevisste og forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier, understreker Nilssen i Kripos.

Gruppa Savnet i Norge jobber med å spre savnetmeldinger på sosiale medier. Initiativtaker Terje Helberg sier de får inn henvendelser de rett og slett ikke kan videreformidle.

- Det er mange falske etterlysninger i omløp og folk deler gjerne etterlysninger helt ukritisk, uten at de har noen kjennskap til vedkommende overhode. Det er jo noen folk som skal være borte, sier Helberg til Dagbladet.

- Dette kan du dele

Han nevner som eksempel unger som lever på beredskapshjem og har blitt tatt fra foreldrene, hvorpå foreldrene da vil finne dem og legger ut en savnetmelding. Hva om det var vold i hjemmet? Eller om kvinnen som er ettersøkt av ektemannen rømte fordi han slo henne?

- Det finnes mange kreative foreldre og ektefeller som går til drastiske skritt. Vi har fått veldig mange henvendelser som vi nekter å legge ut, sier Helberg, og understreker at de aldri deler savnetsaker som ikke er meldt inn hos politiet:

- Hvis det står et privat telefonnummer som du skal kontakte hvis personen er observert, så er mitt råd å ligge unna. Hvis det er politiet som skal kontaktes, er det greiere å dele videre, sier Helberg til Dagbladet.

Utfordringer med kommentarer

En annen utfordring er kommentarfeltet. Savnetgruppa i Oslo har mange ganger advart om at kommentarfeltet på poster som deles videre ikke kan kontrolleres, og at folk der kan avsløre intime og personlige detaljer om familien. Som hvis en person deler savnetmeldingen din videre på Facebook, så kommer kommentaren «det er ikke rart hun er borte, for mannen hennes har jo vært utro i to år».

Kripos sier likevel det bør være trygt å dele savnetmeldinger fra politiet.

 - Når politiet selv går ut offentlig og ber om publikums hjelp i en savnetsak er saken en annen. Da har politiet gjort en konkret vurdering av at offentlighet om saken er hensiktsmessig. I slike tilfeller er det selvsagt positivt å bidra til å spre budskapet, sier Nilssen i Kripos.

Mer forsiktige i pressen

Men som Dagbladets digitalsjef Eugene Brandal Laran påpekte i gårsdagens kommentar, så er pressen ofte mer forsiktige.

- Det er sjeldent vi videreformidler etterlysninger med navn og bilde, selv om politiet har gått ut med informasjon. Vi har et selvstendig ansvar for hva som publiseres, og for oss er det viktig at vi i slike saker tar hensyn til personvernet når saken i all hovedsak berører den private sfære, sier nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen.

Spørsmålet er hvilke konsekvenser meldingen vil få i ettertid. For eksempel for en 15-åring som har rømt hjemmefra og skal søke jobb som 25-åring.

- Gjelder det mindreårige, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan ha for barnet. Det gjelder også selv om foresatte har gitt sitt samtykke. I praksis betyr dette at vi skal sjekke med politiet, eller andre, om de bakenforliggende årsakene til etterlysning. Har vedkommende forsvunnet frivillig? Er det snakk om konflikter i hjemmet? Er det andre elementer som kan forklare forsvinningen?, sier Hansen.

USAs president Barack Obamas administrasjon er i ferd med å fullføre en plan for stenging av Guantanamo-fengslet på Cuba.

Det opplyser Det hvite hus onsdag. Talsmann Josh Earnest sier at stengingen av fangeleiren skjer av hensyn til nasjonens sikkerhet og er en prioritering for Obama.

Regjeringen er nå i sluttfasen av en plan som vil stenge Guantanamo-fengselet, ifølge Earnest.

Obama lovet ̴ stenge fangeleiren straks etter at han ble innsatt i januar 2009. Det har han ikke klart, delvis p̴ grunn av politisk, juridiske og diplomatiske hindringer Рsamt problemer med ̴ finne ut hvor fangene skal slippes fri.

Fangeleiren på Guantanamo ble opprettet som følge av invasjonen av Afghanistan som fulgte i kjølvannet av terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001.

Fangene får ikke prøve sine saker for en domstol, og noen av dem har sittet innesperret i over ti år. USA har høstet sterk internasjonal kritikk for fangebehandlingen i Guantanamo-leiren, og kritikere både i og utenfor USA har kalt den en skamplett.

(NTB)