bilindustrien

(Dagbladet): – Det er klart at det var sjokkerende Ã¥ se dette, det var nesten ikke til Ã¥ tro. Jeg ble bÃ¥de overrasket og skuffet over at vi har personer i vÃ¥rt lokalmiljø som gjør sÃ¥nne ting, sier ordfører i Namsos, Morten Stene (Ap), til Dagbladet.

Ordføreren er på hytta når Dagbladet ringer, men har fått med seg den sjokkerende voldsvideoen fra Namsos. Videoen viser en etnisk nordmann som tvinger en mann med syrisk opprinnelse i bakken.

Gjerningsmannen slår hodet til fornærmede ned i asfalten, mens kameraten til gjerningsmannen filmer det hele.

Ordføreren velger å tro at dette er et enkelttilfelle, men ber folk trekke lærdom av saken.

- Det er helt uakseptabelt. Folk må lære av dette, og vi må unngå at det skjer igjen.

Syrisk flyktning

Hendelsen fant sted i Namsos natt til 5. juli, og to personer er siktet for legemsfornærmelse i saken, begge er av norsk opprinnelse i slutten av tenåra.

Den syriske 19-åringen som blir utsatt for volden kom til Norge som flyktning for to år siden.

Han var på vei gjennom Namsos sentrum da han og kompisene traff på tenåringsgjengen de havnet i bråk med.

19-åringen forteller til Trønder-Avisa at han først ble dyttet på. Han kan ikke svare på hvorfor.

- Jeg vet ikke. Han snakket norsk, og jeg forstår ikke alt. Jeg sa jeg ikke ville slåss. Etterpå løp jeg, forteller han til Trønder-Avisa.

19-åringen ble påført blødende sår fra hodet, og skader flere steder på kroppen.

- Ble sparket

Mannen i videoen har blitt avhørt to ganger som siktet, men har ikke ønsket å få oppnevnt forsvarer, opplyser Erling Lundstadsveen, lensmann i Overhalla, til Dagbladet.

Ytterligere en ung mann er siktet i saken. Det er en annen person enn vedkommende som filmer voldshendelsen.

Den andre personen er siktet for å ha utsatt 19-åringen for vold i forkant av det som ble filmet.

- Videoen er en del av en episode, som startet et annet sted, hvor fornærmede blant annet skal ha blitt utsatt for et spark, sier lensmann Lundstadsveen.

Etterforskning tar tid

De siktede har forklart at de ble utsatt for en provokasjon, og nekter for at angrepet var rasistisk motivert.

Politiet har etterforsket saken siden 5. juli. Lensmannen sier de har som mål å bli ferdig med etterforskningen i løpet av neste uke, men at det også jobbes tverrfaglig.

- Men det kan komme inn ting som gjør at det tar mer tid. Det er ikke gjort over natta å håndtere hele saken. Vi ønsker også at de som har utført gjerningen skal komme på rett fot igjen, sier Lundstadsveen til Dagbladet.

Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med gjerningsmannen.

(Dagbladet): Den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un er kjent for å være skeptisk til hvilke mennesker han omgir seg med, og ikke minst hvem han stoler på.

Nå har han valgt å innsette sin egen søster, Kim Yo-jong, som sjef for landets propagandadepartement. Det vil igjen si at hun nå skal bistå med å «konsolidere makta til Kim Jong-un».

Det er den nordkoreanske avisa Daily NK som sier de har fått denne informasjonen fra en kilde som må forbli anonym av hensyn til vedkommedes sikkerhet.

Full tillit

Kilden mener også at det er Kim selv som har tatt initiativ til å få søsteren inn i de fremste rekkene av maktapparatet, og at han har stor tiltro til henne.

- Det blir sagt at han har full tillit til sin søster, sier kilden, og peker på at det faktum at hun er en del av den nærmeste gudommelige blodlinja som en viktig årsak.

Mannen som måtte vike for at lillesøsteren til landets overhode skulle få jobben, er den 89 år gamle veteranen Kim Ki-nam. Kim Jong-un skal ha karakterisert arbeidet hans som «under pari», og han har nå fått en seremoniell rådgiverrolle uten nevneverdig makt.

Han har vært en del av parti-apparatet helt siden 1960-tallet.

Lite kjent

Inntil nylig har veldig lite vært kjent om den yngre søsteren til statsoverhodet. Hun har heller ikke vært mye i rampelyset, men i de siste månedene har hun blitt mer synlig.

Hun antas å være 27 eller 28 år gammel, og hun skal også være gift med sønnen til partisekretæren.

I mars var hun med da Kim Jong-un inspiserte militærstyrker i nærheten av den sørkoreanske grensa, og i juni var hun også med i følget som besøkte den nye internasjonale flyplassen i Pyongyang.

Borte

Det var den mye omtalte Kim Kyong-hui, tanta til Kim Jong-un, som hadde vervet som leder for propagandadepartementet før nevnte Kim Ki-nam. Hun har ikke blitt sett på over halvannet år.

I desember i 2013 henrettet Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un, sin egen onkel. Onkelen Jan Sang-thaek var en av landets mektigste menn – men det satte diktatoren en brutal stopper for.  

Det hevdes også at Jong-un har drept flere andre av sine nærmeste familiemedlemmer, men det har ikke kommet rapporter om at onkelens kone, Kyong-hui, har blitt drept. 

Kyoung-hui er datter av den tidligere Nord-Korea-lederen Kim Il-sun, og hun er søsteren til landets forrige leder, Kim Jong-il. 

Eksperter har derfor tidligere gått ut i fra at hun skal være trygg i det nåværende regimet. 

Manipulert bort

I en propaganda-video som ble sendt på nordkoreansk TV i januar 2014, kan man se tanta side om side med diktatoren og hans kone. 

I etterkant har derimot Kyong-hui blitt manipulert bort, slik at man bare kan se Kim Jong-un og hans kone i videoen, skriver den sørkoreanske avisa Choson Ilbo.

At tanta er sporløst forsvunnet fra videoen har ledet til spekulasjoner om at hun også har blitt henrettet. 

- Det kan virke som om Kim Kyong-hui ikke lenger har en sterk posisjon i partiet, men vi har ikke nok bekreftelse til å si at hun har blitt sparket fra partiet, sa en offisiell represenant for Sør-Korea til avisa.

Vi har dessverre ikke vært plaget av stekende varme denne sommeren, men det har vært noen fine dager innimellom.

Og da oppstår de livsfarlige situasjonene vi ser hver sommer: Dyr som blir sperret inne i kokende biler.

Tidligere i sommer stengte Sofie Ekstrand seg inne i en bil, for å vise hvor ille dyrene har det når eierne «bare» skal en tur innom kjøpesenteret.

Kunstgress

I Tyskland har Ikea i Köln tatt de firebeinte på alvor, skriver Aftonbladet.

Utenfor møbelvarehuset har de lagt grønt kunstgress, og satt fram vannskåler. Der kan folk lenke fast hundene, mens de handler og spiser kjöttbullar.

Nyheten om parkeringen har spredd seg raskt i sosiale medier, og er fredag den mest delte saken i både Danmark og Sverige.

- Dette burde finnes overalt, skriver en Twitter-bruker.

Kan nå 85 grader

Tross bare fem minutter i den glovarme bilen, ble det en ulidelig opplevelse for 25 år gamle Sofie tidligere i sommer.

- Til dere som tror at en hund klarer å vente i bilen «en liten stund», prøv det selv. Det er ulidelig, forteller Ekstrand.

Temperaturen inne i en parkert bil kan nå 85 grader, når den har stått noen timer i en utetemperatur på 22 grader.

Politiet har sagt at forbipasserende har lov til å knuse ei bilrute, hvis de frykter for barns eller dyrs liv.

• Sjekk værmeldingen for ditt hjemsted

Følg @dagbladet.no på Instagram og få de siste oppdateringene fra Norway Cup!

(Dagbladet): Det er én ting du må love meg.

Frode Kyvåg lukker døra bak seg. Inne i klubblokalene til Bækkelaget på Ekeberg er det stille.

- Ikke framstill meg som en bitter og sutrende fyr som tviholder i dørkarmen og ikke skjønner at det er slutt. For sånn er jeg ikke.

Han har på seg sorte, stramme treningstights, vaskelappen stikker opp av linningen. Ned i buksa har han stappet en mørkeblå t-skjorte. På beina har han hvite tresko.

- Jeg veit godt at jeg snart fyller 70 år, og jeg har visst lenge at jeg skulle arrangere mitt siste Norway Cup i 2015.

Misunnelse

Han fikler med knappene på kaffemaskinen, trykker på flere forskjellige før den svarte kaffen renner ned i et hvitt krus.

- Men det jeg hadde sett for meg var at jeg skulle få være en del av prosessen framover, at jeg fikk være med på å bestemme hvem som skulle fylle mine sko. Jeg har vært naiv nok til å tro at klubben ønsket det.

- At jeg skulle avskiltes som en gammel, ubrukelig bil. Det var jeg ikke forberedt på.

- Hvorfor ble det sånn, tror du?

- Misunnelse. Det kan ikke være noe annet. For å si det rett ut, jeg veit ikke om så mange andre som har fått så mye heder og ære som jeg har gjort.

Mange priser

Han ramser opp utmerkelsene han kommer på i farta. Kongens Fortjenestemedalje i gull, Ungdommens fredspris, Vesleblakk-prisen, Osloambassadør-prisen, Idrettens fredspris, Norsk Unicefs ærespris.

- Jeg veit ikke hvor mange priser jeg har fått, men jeg er like stolt og glad over hver eneste en av dem fordi de er en bekreftelse på at jeg har gjort mye riktig. Så opplever jeg at min egen klubb ikke er enig. Noen få mennesker her synes det er helt ålreit at jeg nå slutter, for da får de mer albueplass sjøl.

Mobiltelefonen blinker på bordet, han lar den ligge.

- Det er klart det er misunnelse. Det kan ikke tolkes annerledes.

Stolt

I oktober i fjor gikk Bækkelaget Sportsklub med styreleder Bjørn Sundelin i spissen ut og søkte etter Frode Kyvågs erstatter som generalsekretær i klubben og turneringsleder for Norway Cup.

- Konfronterte du ledelsen direkte?

- Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg kjenner idrettens mekanisme bedre enn noen andre, jeg vet hvordan dette spillet fungerer. Hvis formannen i Bækkelaget Sportsklub ikke ønsker at jeg skal fortsette så hjelper det ikke for meg å argumentere. Det er fort gjort å bli både usakelig og sinna, så jeg tviholder på at jeg fornøyd med alt jeg har opplevd i klubben. Jeg er stolt, jeg er glad, jeg er lykkelig. Ja, alt det der.

Han stikker en finger i været for hvert ord.

- Det er ikke jeg som har bedt om å fortsette, det er folka mine, sponsorer og turneringsledelsen som har insistert på at jeg burde bli noen år til.

Erstatning

Kaffen blir kald i koppen foran ham.

- Det er ikke lett å erstatte meg, jeg veit det. Derfor har jeg lett med lys og lykte i klubben, og jeg fant en jeg mente ville passe perfekt i rollen. Men meg ville ikke lederen høre på, han kjørte sin egen ansettelsesprosess. Jeg synes det er merkelig at det sitter en ung leder i klubben som mener at han er bedre kvalifisert enn meg til å vurdere hvem som skal erstatte meg.

- Hvem tenkte du på?

- Jeg er veldig fristet til å si det, for å vise hvor flott det ville ha vært, men jeg synes ikke det er riktig av meg å gjøre det.

Delte kontor

Rett før jul i fjor ble det avgjort at Tony Isaksen skulle overta som ny generalsekretær i Bækkelaget Sportsklub når Frode Kyvåg slutter i september. Isaksen har delt kontor med Kyvåg siden april, slik at de to skulle kunne jobbe tett sammen for å sikre optimal kompetanseoverføring.

- Har det fungert i praksis?

- Nei. Jeg var tydelig overfor ledelsen på at jeg kunne bistå så godt jeg kunne fra 15. juni og utover, før den tid har jeg hatt mer enn nok med å dekke min egen funksjon. Det var jeg veldig klar på. Likevel valgte man å gi ham en kontorplass her allerede i april.

- Har det vært isfront mellom dere?

- Det har ikke vært noe samarbeid, for å si det sånn. Jeg hadde et stort og sterkt ønske om at min etterfølger skulle gå hånd i hånd med meg i ett år eller tre for å suge alt ut av meg, slik at jeg kunne være trygg på at kontinuiteten ble ivaretatt. Sånn ble det dessverre ikke.

Han retter seg opp i stolen.

- I løpet av karrieren min har jeg bygget ufattelig mange sterke relasjoner. Pelé, Blatter, Sir Stanley Rouse, Kevin Keegan, you name them, jeg kjenner alle. Jeg har snekret verdiplattformen vår, det Fargerike fellesskapet vårt, alt det Norway Cup står for. Jeg har viet livet mitt til dette! Da blir det merkelig å overlate stolen min til en jeg ikke aner noe om!

Siste gang

Frode Kyvåg raser. Hele tjue ganger har det vært tittelen på intervjuer han har gjort.

- Skal du drive verdens største idrettsarrangement handler det om to ting: Kunnskap og kompetanse. Dette er ting som må bygges over tid, det går ikke an å bare hoppe inn i en stilling som min. Jeg er redd for framtida til Norway Cup.

Om to dager braker det løs på Ekebergsletta. Da arrangerer Frode Kyvåg sitt siste Norway Cup, det 39. i rekka.

Gruer seg

Og 1.september er det slutt. Da må han levere fra seg nøklene og overlate kontorplassen til andre. Mailkontoen som daglig fylles opp av hundrevis av mail blir slettet.

- Hvordan tror du 2. september blir?

Han sitter stille. Lenge.

- Jeg klarer ikke å snakke om det. Det er vanskelig.

Han kremter.

- Å våkne tidlig, gå tur med bikkja, klippe gresset, kanskje støvsuge. Og så er ikke klokka mer enn kvart på ti. Hva faen skal jeg gjøre resten av dagen? Tanken er så fremmed at jeg ikke klarer å forholde meg til den. Jeg gruer meg så det holder.

Blikket er mørkt under de tunge øyebrynene.

- Jeg skal ikke slutte å jobbe, jeg! Hvorfor i alle dager skal jeg det? Jeg er småbarnspappa, jeg røyker ikke, drikker ikke, spiser fornuftig, trener. Jeg er ikke i nærheten av å være klar for å pensjonere meg. Jeg sykler 500 mil hver eneste sommer, jeg er jo et duracellbatteri!

- Hvor lenge kunne du tenke deg å holde på hvis det var opp til deg?

- Mange, mange år! Jeg kan ikke tenke meg et liv uten kona, ungene mine og Norway Cup. Men nå må jeg forholde meg til at klubben ikke vil ha meg med lenger.

Enorm støtte

Etter at nyheten sprakk har det ramlet inn støtteerklæringer.

- Jeg har fått en enorm støtte, ikke hundrevis, men tusenvis av telefoner og mail. Etter det som skjedde i fjor høst mottok jeg Peer Gynt-prisen, Pan-prisen, Gi rasisme rødt kort-prisen og Årets Oslo-borger. Jeg fikk gratulasjoner fra hele landet, men fra klubben min? Ikke ett ord. Det ble ikke nevnt i protokollen engang at Frode hadde blitt årets Oslo-borger. Det klart jeg synes det er rart.

- NÃ¥dde du et bristepunkt?

- På et tidspunkt ble jeg innhenta av en slags sorg, det lå i korta. Jeg fikk en kjempeknekk da jeg ble konfrontert med hvem som skulle overta for meg. Da jeg skjønte at det ikke kom til å bli sånn som jeg hadde trodd, måtte jeg jobbe voldsomt med meg selv.

Unikt fellesskap

Mr. Norway Cup løfter opp sykkelen sin, bærer den gjennom klubblokalene. Forbi pokalskapet hvor trofeene glitrer dobbelt mot den skinnende speilveggen. Ut i sola hvor ugresset skjemmer inngangen til sportsklubben.

- Jeg skjønner at jeg har tatt stor plass. Men jeg håper jeg har brukt den plassen ålreit. Hvis du snakker med folka mine her, er jeg ganske sikker på at de vil si at vi har hatt det helt fantastisk sammen. Vi har hatt et unikt fellesskap med samhold og empati. Nå blir alt dette borte. Det er jeg lei meg for.

Han slår av en prat med Oddbjørn Halvorsen, idrettsforvalter og baneansvarlig. Frode er bekymret for om underlaget vil tåle alle finalekampene.

- Jeg må jobbe hardt for å ikke ta til tårer, for det er så uvirkelig, sier han etterpå.

Han fester hakestroppen på sykkelhjelmen og tråkker ut på banen slik han har gjort så mange ganger før.

- Opplever du det som et personlig tap?

- Jeg vil ikke si det sånn, men det har vært en livsstil. Nå må jeg finne en ny retning i livet mitt. Kanskje blir det politikken, det vil tida framover vise.

- Vil du fortsatt beholde Bækkelaget som klubben i ditt hjerte?

- Nei. Sånn blir det ikke lenger, den tida er forbi. Det er ingen som er tjent med at jeg sitter på tribunen og griner.