bilindustrien

Det er heller ingen overraskelse at det står dårlig til med isen på våre poler, men skal man tro en av verdens aller fremste klimaeksperter ser det langt mørkere ut enn først antatt.

James Hansen mener nemlig verdenshavene kan stige med over tre meter i løpet av de neste 50 årene, og med det gjøre hver eneste kystby i verden så og si ubeboelig.

Respektert klimaforsker

Det skremmende scenariet blir presentert i en ny undersøkelse gjort av Hansen og 16 andre medforfattere som alle blir sett på som eksperter innenfor sine respektive fagområder. Det skriver Slate.

Hansen selv var i en årrekke den ledende klimaforskeren for NASA, men trakk seg fra jobben i 2013.

Grunnen han selv ga var «at han ikke kunne vitne mot myndighetene og styresmaktene så lenge man var ansatt hos dem».

«Feedback loop»

Grunnen til at bresmeltingen på polene og Grønland nå skal skje såpass mye raskere, er at den nye modellen forskerne har benyttet seg av legger større vekt på det de kaller en «feedback loop» ved Sørpolen.

Det som skjer er at kaldt vann fra bresmeltingen synker, og tvinger opp varmere og mer saltholdige vannlag til overflaten og under isen. Dermed smelter den resterende isen enda raskere.

Noen eksakt tidstabell for hendelsesforløpet kan ikke Hansen presentere, men han forklarer at det mest sannsynlig vil forekomme i dette århundret, men at det altså kan ta så lite som 50 år.

Han sier ifølge Slates artikkel også at han ser på denne undersøkelsen som langt mer overbevisende enn tidligere publikasjoner, og at et slikt scenario vil kreve et omfattende samarbeid mellom alle verdens nasjoner for å komme fram til en løsning.

Publiseringsstrategi

Et skudd for baugen i Hansens undersøkelse, er derimot de omstendighetene den er publisert under. Den har nemlig ikke vært igjennom det som kalles en «peer-review» der andre forskere ser over forskningsmaterialet og etterprøver fakta.

Den vil i stedet bli publisert i «Atmospheric Chemistry and Physics» denne uka, og en «peer-review» vil bli gjennomført fortløpende etter publisering.

Begrunnelsen til at de ordinære prosedyrene ikke er fulgt i dette tilfellet, er ifølge Hansen at studien må bli kjent så raskt som overhodet mulig med tanke på det store klimatoppmøtet i Paris senere i år.

Publiseringsstrategien tatt i betraktning er det ventet at rapporten vil møte skepsis, men det er samtidig vanskelig å angripe Hansens troverdighet. Han var nemlig en av de første som mente at den globale oppvarmingen hadde startet og at forurensing hadde skylda. Det kan man lese i denne artikkelen i New York Times fra 1988.

El Niño

Samtidig som polisen smelter, er det også andre værfenomener i sving. El Niño, en tilstand der varmt vann fortrenger kaldt vann fra havets overflate, påvirker værmønsteret over halve kloden, og hvis denne blir sterk i år kan vi, ifølge Washington Post, stå foran det varmeste året målt noensinne.

Avisa peker på at Stillehavet, der fenomenet oppstår, har hatt en stødig varmeøkning siden våren. Det får enkelte meteorologer til å ringe alarmklokkene. 

- Rapportene er enestående. Tallene tyder på at at utviklingen forsterker seg også neste måned, skriver forskningsinstituttet ved universitetet i Columbia på sosiale medier.

Dersom El Niño slår inn for fullt kan det gi store konsekvenser for store deler av verden.

- Fenomenet har ikke noen særlig effekt på været i Norge, men betyr mye i deler av resten av verden. Effekten er særlig sterk når det er vinter på den nordlige halvkulen, sier klimavakt Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

I et langt innlegg på Facebook forteller hun sin historie. Hvordan det alltid var et jag etter å være så brun som mulig. Hvordan hun benyttet seg av solarium da de ikke var soleforhold hjemme. Hvordan beskjeden om at hun hadde fått kreft kom som et sjokk.

- Mitt budskap til dere er at dere skal passe pÃ¥ dere selv. Dere kan ikke gjøre om det dere har gjort, og JO – dere blir brune selv om dere bruker solkrem, skriver hun.

- Hvilken tenåring hører vel på det

Hun forteller at hun gjentatte ganger fikk råd fra venner og familie om å være mer forsiktig. Kanskje skulle hun bruke solkrem? Kanskje skulle hun ikke bruke så mye tid i solarium? Det ga hun blanke i.

- Hvilken tenåring hører vel på det. Jeg ville bare være brun, så da ga jeg blaffen i hva de andre hadde å si, skriver hun.

Hansen har alltid hatt mange føflekker, og har jevnlig vært inne til kontroller på sykehuset. Det var etter et slikt besøk i fjor høst at sjokkbeskjeden kom. Hun hadde fått malignt melanom.

Kort tid etter ble hun operert og de fikk fjernet vevet der hvor kreften hadde spredd seg. Likevel er det ikke slik at marerittet er over.

- Det er nemlig stor sjanse for at kreften kommer tilbake, og det er stor sjanse for at det plutselig kan dukke opp et helt annet sted på kroppen min. Jeg forteller dere dette fordi det er mange mennesker som ikke forstår alvoret i det, skriver hun.

Stadige påminnelser

Innlegget hennes på Facebook har allerede fått en voldsom oppmerksomhet. Det har blitt delt nesten 5 500 ganger, og en rekke medier har delt hennes historie videre.

En av de er svenske Aftonbladet, og hun forteller til dem at hun preges av sykdommen hver eneste dag.

- Det er ikke noe jeg blir kvitt. Det er der både psykisk og fysisk. Arret etter operasjonen minner meg på det til stadighet, og nå har jeg på meg solbeskyttelse hver eneste dag.

Tiden etter at hun fikk kreftbeskjeden har vært krevende. Familien har vært støttende, men det er ikke alle som har klart å forholde seg til henne etter at hun ble syk.

- Det er klart at familien og partneren min har blitt påvirket av dette, men de har alltid vært der og vært en fantastisk støtte for meg hele veien. Men mange unge synes det er vanskelig å håndtere at noen er syke. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg. De visste ikke hva de skulle si av frykt for å gjøre meg trist og lei, sier Hansen.

- Det er kjempesørgelig, for jeg er den samme personen i dag som jeg var for ni måneder siden.

Ville gi hudkreften et ansikt

Historien til Maja Hansen er ikke den eneste. Dagbladet skrev i mai om amerikanske Tawny Willoughby som gjennom et innlegg på Facebook ville gi hudkreften et ansikt.

Hun forteller at det i Kentucky hvor hun vokste opp var normalt å ta solseng fire-fem ganger i uka.

- Jeg hadde min egen solseng hjemme og det samme hadde mange av vennene mine da jeg vokste opp. Jeg tenkte ikke engang på framtida eller på hudkreft den gangen, sa hun til CNN.

Det gjør hun derimot nå.

«Lær av andres feil»

I Facebook-innlegget skrev hun dette:

«Lær av andres feil. Ikke la soling stoppe deg fra å la deg se barna dine vokse opp. Det er min største frykt nå da jeg har min egen to år gamle sønn.»

Innlegget har nå blitt delt nesten 70 000 ganger.

En av fem amerikanere

Det var etter at en klassekamerat på sykepleierstudiet fikk diagnosen hudkreft at hun selv fikk tatt en sjekk. Det viste seg at også hun hadde sykdommen.

Hun fortalte til CNN at hun går til hudlegen en til to ganger i året og vanligvis får fjernet en hudbit med kreft hver gang.

Med henvisning til American Academy of Dermatology (AAD), skrev nettstedet til den amerikanske TV-giganten at en av fem amerikanere utvikler hudkreft, og at soling i solseng øker risikoen for den dødeligste formen for hudkreft, malignt melanom.

Den samme krefttypen som Maja Hansen fikk påvist.

Planen var opprinnelig at det nasjonale minnesmerket ved Sørbråten, like ved Utøya, skulle også skulle stå klart i år, men etter heftige protester fra beboerne i området er prosessen utsatt og klaget inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Det nasjonale minnestedet for terroren 22. juli står dermed tidligst klar til femårsmarkeringen neste år, men skulle beboernes klager avvises blir det rettssak over plasseringa av minnestedet.

Forberedt på rettssak

- Utstranda vel er forberedt på å ta saken til retten, dersom departementet velger å gå videre med et minnested på Sørbråten. Av hensyn til alle involverte parter håper vi å unngå en rettssak, og finne en løsning alle kan leve med, sier Maria Holtane-Berge, styreleder i Utstranda velforening og legger til:

- Dette minnesmerket vil gjøre det umulig for oss å kunne gå videre med livene våre.

Minnestedet på Sørbråten skal etter idé av svenske Jonas Dahlberg sprenge ut deler av odden. Anslag fra advokatfirmaet Stabell & Co. viser at en rettsrunde om plasseringa av det nasjonale minnesmerket trolig vil koste velforeninga 100.000 kroner.

De pengene står klare, bekrefter Holtane-Berge.

Ønsker dialog

- Vi opplever stor støtte lokalt og nasjonalt og har samlet inn et godt startgrunnlag for en rettsrunde. Vi har flere givere som stÃ¥r pÃ¥ vent i pÃ¥vente av departementets beslutning.Â

Holtane-Berge understreker også at hun ønsker en verdig og direkte dialog med alle parter. 

- Vi er aldri blitt inkludert som part i saken, men Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin rapport konkluderer med at en plassering av et minnested på Sørbråten vil være en for stor belastning for lokalbefolkninga. 

Mange av områdets beboere brukte båt for å plukke desperate ungdom opp fra vannet på julidagen for fire år siden, andre tok imot ungdom som lyktes med å svømme i land på Utstranda. Andelen som sliter med psykiske traumer er høy, ifølge Holtane-Berge.

Statlig ansvar

- Tiden leger ikke alle sår og vi vil aldri glemme 22. juli, 2011, men også vi trenger å gå videre på samme måte som AUF og Utøya nå går videre.

Generalsekretær i AUF, Ragnhild Kaski, sier til Dagbladet at de ikke har noe de skulle ha sagt i prosessen. 

- Vi forstår at folk ønsker å hjelpe ved å videreformidle savnetmeldinger på sosiale medier. Det folk likevel ikke alltid vet er hva slags motivasjon som ligger bak en savnetmelding og at den kan være kriminell karakter, sier presseansvarlig Ida Dahl Nilssen i Kripos til Dagbladet.

- Noen vil være borte

Politiet sier folk må være forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier. For hvorfor er denne personen etterlyst? Mange personer som blir borte, har selv valgt å dra uten å si ifra. Andre har noen å gjemme seg for.

Og det er her det kan gå galt.

- Vår henstilling er at folk må være bevisste og forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier, understreker Nilssen i Kripos.

Gruppa Savnet i Norge jobber med å spre savnetmeldinger på sosiale medier. Initiativtaker Terje Helberg sier de får inn henvendelser de rett og slett ikke kan videreformidle.

- Det er mange falske etterlysninger i omløp og folk deler gjerne etterlysninger helt ukritisk, uten at de har noen kjennskap til vedkommende overhode. Det er jo noen folk som skal være borte, sier Helberg til Dagbladet.

- Dette kan du dele

Han nevner som eksempel unger som lever på beredskapshjem og har blitt tatt fra foreldrene, hvorpå foreldrene da vil finne dem og legger ut en savnetmelding. Hva om det var vold i hjemmet? Eller om kvinnen som er ettersøkt av ektemannen rømte fordi han slo henne?

- Det finnes mange kreative foreldre og ektefeller som går til drastiske skritt. Vi har fått veldig mange henvendelser som vi nekter å legge ut, sier Helberg, og understreker at de aldri deler savnetsaker som ikke er meldt inn hos politiet:

- Hvis det står et privat telefonnummer som du skal kontakte hvis personen er observert, så er mitt råd å ligge unna. Hvis det er politiet som skal kontaktes, er det greiere å dele videre, sier Helberg til Dagbladet.

Utfordringer med kommentarer

En annen utfordring er kommentarfeltet. Savnetgruppa i Oslo har mange ganger advart om at kommentarfeltet på poster som deles videre ikke kan kontrolleres, og at folk der kan avsløre intime og personlige detaljer om familien. Som hvis en person deler savnetmeldingen din videre på Facebook, så kommer kommentaren «det er ikke rart hun er borte, for mannen hennes har jo vært utro i to år».

Kripos sier likevel det bør være trygt å dele savnetmeldinger fra politiet.

 - Når politiet selv går ut offentlig og ber om publikums hjelp i en savnetsak er saken en annen. Da har politiet gjort en konkret vurdering av at offentlighet om saken er hensiktsmessig. I slike tilfeller er det selvsagt positivt å bidra til å spre budskapet, sier Nilssen i Kripos.

Mer forsiktige i pressen

Men som Dagbladets digitalsjef Eugene Brandal Laran påpekte i gårsdagens kommentar, så er pressen ofte mer forsiktige.

- Det er sjeldent vi videreformidler etterlysninger med navn og bilde, selv om politiet har gått ut med informasjon. Vi har et selvstendig ansvar for hva som publiseres, og for oss er det viktig at vi i slike saker tar hensyn til personvernet når saken i all hovedsak berører den private sfære, sier nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen.

Spørsmålet er hvilke konsekvenser meldingen vil få i ettertid. For eksempel for en 15-åring som har rømt hjemmefra og skal søke jobb som 25-åring.

- Gjelder det mindreårige, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan ha for barnet. Det gjelder også selv om foresatte har gitt sitt samtykke. I praksis betyr dette at vi skal sjekke med politiet, eller andre, om de bakenforliggende årsakene til etterlysning. Har vedkommende forsvunnet frivillig? Er det snakk om konflikter i hjemmet? Er det andre elementer som kan forklare forsvinningen?, sier Hansen.

Det opplyser Det hvite hus onsdag. Talsmann Josh Earnest sier at stengingen av fangeleiren skjer av hensyn til nasjonens sikkerhet og er en prioritering for Obama.

Regjeringen er nå i sluttfasen av en plan som vil stenge Guantanamo-fengselet, ifølge Earnest.

Obama lovet ̴ stenge fangeleiren straks etter at han ble innsatt i januar 2009. Det har han ikke klart, delvis p̴ grunn av politisk, juridiske og diplomatiske hindringer Рsamt problemer med ̴ finne ut hvor fangene skal slippes fri.

Fangeleiren på Guantanamo ble opprettet som følge av invasjonen av Afghanistan som fulgte i kjølvannet av terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001.

Fangene får ikke prøve sine saker for en domstol, og noen av dem har sittet innesperret i over ti år. USA har høstet sterk internasjonal kritikk for fangebehandlingen i Guantanamo-leiren, og kritikere både i og utenfor USA har kalt den en skamplett.

(NTB)