Mer fra Dagbladet Meninger:
Misforstått om diagnoser
Det er ikke mulig å skille mellom «ekte» ADHD, som har en genetisk årsak, og noe som til forveksling likner ADHD, men som skyldes vold og overgrep.
Mennesker i prostitusjon er ingen seksuell minoritet
Dersom man virkelig vil jobbe for rettigheten til mennesker som er i prostitusjon burde fattigdomsbekjempelse og en rettferdig asylpolitikk vært prioriterte saker.
Slå beina under cannabiskartellene
Må det enda et dødsfall til for at politikerne forstår at forbudslinjen har spilt fullstendig fallitt?
Senterpartiet bidrar ikke til et bedre politi
Marit Arnstad bør ta med rapporten til Gjørv-kommisjonen som en del av sommerlektyren i hengekøya.
Fordi de trengte hverandre
Historien snakket i store bokstaver da atomavtalen med Iran var klar i dag tidlig.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Under årets Pride Park i Oslo i slutten av juni sto organisasjonen PION (Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge) på stand med budskapet: «SEXWORK IS A PART OF THE GAY COMMUNITY». Teksten var illustrert med et bilde der to par står inntil hverandre og ser kjærlige ut.
Pride handler om kjærlighet, sex, kjønn, tabuer og synliggjøring av minoriteter. Men prostitusjon er ingen seksuell minoritet. Det kan ikke sammenliknes med en seksuell legning eller tenning.
Når den ene parten i en seksuell relasjon betaler for tilgang til en annens kropp, opphører enhver form for likeverd i situasjonen. Ordet samleie betyr bokstavelig talt å «dele leiet». Selve definisjonen på sex som noe frivillig, som noe ønsket av begge parter, forsvinner når ene parten blir kjøpt ut av styresmakten over sin del av «leiet». Dersom prostitusjon er en del av den «seksuelle frigjøring», hvem sin seksuelle frihet er det da vi snakker om?
Ifølge Verdens helseorganisasjon handler seksuell frihet om å nyte egen seksualitet basert på likeverd fri fra diskriminering, tvang eller vold. At prostitusjon skjer i «the gay community», er viktig å understreke, men å glorifisere vold hører ikke hjemme noe sted. En forespeiling om at avkriminalisering av sexkundene og en «stueren» prostitusjon er den beste måten å hjelpe LGBTQ personer i prostitusjon på, bidrar til å ta fokus bort fra kjernesaken; at undertrykte grupper i samfunnet er spesielt sårbare for prostitusjon.
Dette er et strukturelt samfunnsproblem, som ikke kan dras ned på et individnivå. I likhet med andre som jobber forebyggende med områder som psykisk helse og rusmisbruk, bør også forebygging i prostitusjonsfeltet jobbes aktivt mot i LHBTQ-miljøer. Der andre prostitusjonstiltak har kontakttelefoner, gruppesamtaler, og arbeider med mål om å redusere skader, virker det ikke som PION har noen hensikt til å redusere prostitusjonen i det hele tatt. Går man inn på nettsider til interesseorganisasjoner for prostituerte i utlandet, som for eksempel den irske organisasjonen Ruhama, er det første man ser på nettsiden et stort banner; «Can we help you?». Ved å klikke deg videre inn på linken kommer det fram hvordan organisasjonen kan hjelpe både en person som er i prostitusjon, og en person som vil ha hjelp til å komme seg ut.
Å besøke PIONs hjemmeside er noe ganske annet. Der står det ingenting om hvor eller hvordan man kan søke hjelp, eller komme seg ut av prostitusjon. Gjennomgående er forsøket på å normalisere prostitusjon, men prostitusjon er ikke noe et samfunn bør trakte etter å normalisere. Det kan virke som om PION har glemt at vi lever i et velferdssamfunn i Norge. Et velferdssamfunn som har jobbet hardt i mange år for at mennesker skal kunne leve et liv uten å måtte selge sin kropp, sin autonomi.
Vi ser gang på gang, i vårt arbeide med prostitusjon, nasjonalt og internasjonalt, at den store majoriteten av mennesker i prostitusjon er ofre for systematiske undertrykkelser. Denne undertrykkelsen inkluderer fattigdom, rasisme og kjønnsrelatert vold med opphav i misogyni og homofobi. Det er unektelig slik at mennesker i prostitusjon trenger hjelpetiltak og støtte, men en normalisering av prostitusjon legger ytterligere til rette for den kommersielle sexindustrien. Den glatter over den brutale realiteten. FN anslår at det er rundt 40 millioner blir prostituert i verden i dag.
Menneskene vi møter som har prostitusjonserfaring nekter å bruke ordet ”sexarbeid”, som ble oppfunnet en gang på 70 tallet. De forteller at det er svært lite som handler om verken sex eller arbeid i prostitusjon. Sex, også for dem, handler om gjensidig nytelse, og det kan ikke kjøpes. «Sex» i prostitusjon foregår på premissene til den kjøpende parten, det er kjøper som sitter med makten. De fysiske og psykiske traumene som påføres når man blir hatt sex med mot sin vilje forsvinner ikke selv når noen betaler. 68 prosent av mennesker med prostitusjonserfaring lider av post traumatisk stress syndrom (Farley et al.). Den store andelen av dem som blir prostituerte er migranter fra steder der folket lever i ekstrem fattigdom og opplever undertrykkelse. Det rettferdiggjør ikke uretten som blir gjort mot dem, snarere tvert imot.
Dersom man virkelig vil jobbe for rettigheten til mennesker som er i prostitusjon burde fattigdomsbekjempelse og en rettferdig asylpolitikk vært prioriterte saker. Å bruke et bilde av to par som står inntil hverandre som i en kjærlig sammenkomst på en dag hvor man feirer kjærlighet og mangfold er absurd og fjernt fra de levde livene til flertallet av mennesker i prostitusjon. De vi kanskje ikke alltid ser, men som like fullt trenger vår stemme.