bilindustrien

(Dagbladet): Da verdens aksjemarked åpnet for handel mandag, har det vært fall på børsene verden rundt. Det skjer etter en folkeavstemningen i Hellas der folket sa nei til kreditorenes krav om flere innstramminger i bytte for nye lånemidler.

I tillegg har euroen falt mot dollaren etter de første resultatene fra den greske folkeavstemningen kom søndag kveld. Etter at finansminister Yanis Varoufakis i dag kunngjorde at han går av, steg den europeiske fellesvalutaen igjen. «Grexit», at Hellas trekker seg ut av eurosamarbeidet, har imidlertid skapt frykt i markedet. Gårsdagens folkeavstemming og avgjørelsen om å si nei til låneprogrammet har økt sannsynligheten for at Hellas forlater euroen.

- Markedsreaksjonen er ikke så dramatisk. Hvis markedene virkelig hadde fryktet store, negative effekter for de andre eurolandene ville markedsreaksjonene vært mye verre. Det er ikke store svekkelsen for euroen. Dette viser at det er i Hellas det er krise, og det er foreløpig ingen tegn på noen smitteeffekt, sier sjefanalytiker i Nordea, Erik Bruce, til Dagbladet.

Ikke redd for ny kollaps

Det neste døgnet kommer til å bli avgjørende. I dag sitter Syriza-regjeringen i krisemøter og det kommer til å være heftig møtevirksomhet i Brussel og Aten – uten at det nødvendigvis kommer noen klare svar. Finansministrene i eurogruppen holder hastemøte om Hellas tirsdag ettermiddag klokka 13.00.

Senere på dagen skal stats- og regjeringssjefene i den 19 land store eurogruppen møtes for å diskutere veien videre fra den greske folkeavstemningen og det er høyst uklart hvordan forhandlinger om en ny låneavtale for grekerne nå kan skje. Eurolandene forventer nye forslag fra Hellas.

Statsminister Alexis Tsipras stiller med sterkere kort overfor kreditorene i Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken etter resultatet i folkeavstemningen. Men uansett om Hellas klarer å forhandle fram en avtale om et nytt låneprogram eller ikke, kommer krisen til å ramme gresk økonomi hardt.

- Uansett utfall blir dette en ekstremt vanskelig periode for Hellas. En av grunnene til at kreditorene og de andre eurolandene kjører så hardt i forhandlingene, er at de ikke er redde for en ny kollaps. De fleste venter til syvende og sist at Grexit blit resultatet, men det virker ikke som om dette skaper frykt i land som Spania, Italia og Portugal for å låne penger, sier Bruce til Dagbladet.

Uansett er desperasjonen allerede stor i Hellas. I går feiret det overveldene flertallet som stemte nei til låneprogrammet i Hellas’ gater, men i dag kommer bakrusen.

- Jeg tror det er en grunn til at kreditorene og de andre eurolandene kjører såpass hardt. De er ikke så redd for en ny kollaps. Vi må også se om eurolandene i det hele tatt er villig til å forhandle, jeg tror det, men i Tyskland er det signaler om at man ikke vil, sier sjefanalytikeren.

Syriza-politiker Charoula Kafantari sa til Dagbladet i går at «Grexit» ikke er aktuelt, mens EU-parlamentets president Martin Schulz mener dette er uunngåelig.  Dagbladet skrev tidligere om fem grunner til hvorfor «Grexit» kan bli farlig.

- Frykten er at hvis ett land går ut, så er det starten på slutten, sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til Dagbladet da.

Lettere å forhandle

Finansminister Yanis Vaourafakuis, som i dag trakk seg, har vært en av de sterkeste nei-forkjemperne og har vært svært krass mot kreditorene i EU. I en uttallelse på bloggen sin i dag, skriver han at enkelte i eurogruppen ikke ønsker ham ved forhandlingsbordet.

- Like etter at resultatet av folkeavstemningen var klart, ble jeg gjort kjent med at enkelte i eurogruppen ønsker at jeg skal holde meg borte fra møtene. Dette er noe statsministeren mener kan hjelpe ham med å få på plass en avtale. Derfor går jeg av i dag, skriver Varoufakis på sin blogg.

- Jeg skal være stolt over kreditorenes avsky, skriver han.

- Varoufakis’ avgang er et tegn på at grekerne er villig til å forhandle. De må strekke seg et stykke og finansministeren har vært den mest uforsonlige av dem alle og lite populær blant kreditorene. Det kan gjøre det litt lettere å nå en enighet, sier Bruce til Dagbladet.

Bruce mener uansett eurolandene har strukket seg langt i forhandlingene.

- Syriza har hatt en mislykket politikk og gikk hardt ut og sa at de kunne være euromedlemmer og slippe kreditorkravene. I de siste forslagene har det imidlertid gått lenger i kreditorenes retning. Eurolandene reddet Hellas når private ikke ville låne. Det er en forestilling om at europeerne ikke har gjort noe, men lånevilkårene er gunstige med lav rente og lang nedbetalingstid, sier han.

Sjakkmatt

Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, skriver på sin blogg i dag at utfallet av folkeavstemmingen er sjakkmatt for Hellas.

- I dag er det uansett sjakkmatt for grekernes etablerte verden. De har stemt nei til de tiltak som kunne sikre dem fortsatt tilgang til Euro-midler og et håp om å bevare sin levestandard. Det blir vanskelig å få nasjonalforsamlinger i de 18 Eurolandene å gi dem en bedre avtale enn de allerede har blitt tilbudt. Å premiere betalingsnekt kunne stimulere opprør i sine egne land, skriver han.

- Situasjonen i dag er mye mer usikker, og landet står vesentlig svakere i dag enn de gjorde for noen uker siden, sier Andreassen til NTB.

(Dagbladet): Roskilde-festivalen er over for denne gang, og ble i hovedsak avsluttet med en knallkonsert av Sir Paul McCartney, dersom vi hører hva anmelderne har å si.

Samarbeidsprosjekt

Men festen var ikke over da McCartney gikk av den ikoniske Orange-scena.

På den nest største scenen, Arena, stod nemlig samarbeidsprosjektet Africa Express og spilte til klokken fire om natten. Og det med gjester som danske Trentemøller, britiske Kwabs, eks-Mew-gitarist Bo Madsen.

Bært av scenen

Ifølge Pitchfork, var Africa Express-venn og Blur-vokalist, Damon Albarn, ble også med på den storslåtte feiringen på Roskilde-året 2015 – men var kanskje litt mer ivrig enn de andre.

Da klokken hadde passert fire om morgenen, stod Albarn alene på scenen og sang The Clash-låta «Should I stay or should I go» accapella, med festivalarbeidere som kommer på scenen og ber han stoppe.

- Jeg bryr meg ikke om hva de sier, sier Albarn til publikum, og erklærer:

- Vil dere ha mer, så får dere mer, sier han til trampeklapp.

Mens han oppfordrer publikum til å rope «more», kommer en vakt ut på scena og plukker med seg en samarbeidsvillig Albarn, som bæres vekk fra scenen.

135 000 besøkende

Med 32 000 frivillige og godt billettsalg har totalt 135 000 mennesker besøkt Roskilde-festivalen i år.

I år var 86 prosent av gjestene fra Danmark, syv prosent fra Norge, og resten fra Sverige og øvrige land.

Festivalen, som er en veldedig organisasjon, forventer et økonomisk overskudd på 15-18 millioner danske kroner som doneres til veldedighet.

(Dagbladet): En mann med et tohånds våpen midt i Oslo sentrum utløste full alarm i går i 15:30-tida. En forbipasserende i Storgata fikk våpenet rettet mot seg, men uten at skudd ble avfyrt. Mannen som bar våpenet er fremdels sporløst forsvunnet.

Våpenet ble funnet på en Starbucks-cafe i Torggata kort tid senere.

Ekte våpen

- Det er klart at det var et ekte våpen, men det undersøkes av Kripos nå for å se om det teknisk sett var funksjonsdyktig. Våpene var ikke ladd, sier ansvarlig for etterforskningen, politiførstebetjent Einar Kroglund til Dagbladet.

- Hva slags tohåndsvåpen er det?

- Det var ikke et maskingevær eller automatvåpen. Det kunne altså eventuelt bare ha avfyrt ett og ett skudd, men ikke serieskudd, sier Kroglund.

Nytt bilde

Ifølge vitner ga våpenet fra seg et «klikk» da personen pekte våpenet mot en person på gata og trakk av. Mannen er hvit i huden og hadde på seg sort jakke og mørk bukse, skallet eller tynt hår på toppen av hodet og mørke sko.

Nå går politiet ut med et nytt bilde av mannen til publikum, tatt av et overvåkingskamera i Stortgata 33 klokka 15:26 i går.

- Det er trolig tatt rett etter. Man kan trolig skimte våpenet som han bærer på siden av kroppen, skriver Kroglund til Dagbladet i en epost.

Ransforsøk

- Mannen beskrives av vitner som mellom 40 og 60 år gammel og hvit med nordisk utseende. Mannen som fikk våpenet rettet mot seg har norsk bakgrunn og utseende, sier Korglund.

På grunn av omstendighetene har politiet valgt å etterforske hendelsen som ransforsøk.

- Vi etterforsker hendelsen som ransforsøk.

(Finansavisen): – Vi har klart å bygge et sterkt merke, sier adm. direktør Kristine Landmark i Slettvoll Møbler til Finansavisen.

Mens møbelbransjen hadde en vekst på sparsommelige 1,7 prosent i fjor, og Sunnmøre ellers er preget av permitteringer og oppsigelser på grunn av oljeprisfallet, vokste Slettvoll Møbler i rekordfart i fjor.

Den eksklusive møbelkjeden har hovedkontor på Stranda på Sunnmøre. Totalt teller kjeden 19 butikker i Norge og Sverige, og fjorårets kjedeomsetning kom på 270 millioner kroner.

Det er en oppgang på 12,5 prosent fra året før. Som året før satt bedriften igjen med 11,5 millioner kroner etter skatt.

Så langt i år ser det også lyst ut, ifølge Landmark.

- Vi har foreløpig økt salget ut av butikk 14 prosent i år, sier hun til Finansavisen.

For å ta unna veksten er selskapet nå i ferd med å bygge om fabrikken på Stranda. I tillegg utvides butikkene i Stockholm og på Skøyen i Oslo.

Hun anslår at de tre investeringene blir på rundt 10 millioner kroner.

- Vi har hatt en vekst på 40 prosent i Sverige i år, og funnet større lokaler i samme gate. I Karenslyst allé i Oslo skal vi utvide til en vesentlig større butikk. Det blir nyåpning i september, sier hun til Finansavisen.