bilindustrien

GAZA (Dagbladet): Hvis verden vil unngå at den overbefolkede Gaza-stripa skal bli en kruttønne av ekstremisme, må de gjøre noe for å bedre situasjonen for de nær to millioner innestengte innbyggerne. Det er beskjeden fra Mkhaimar Abusada, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Al-Azhar-universitetet i Gaza.

- For hver nye krig i Gaza, øker hatet mot Israel. Spesielt blant barn og unge. En god del av oss voksne har jobbet i Israel eller hatt israelere som venner, og vi skjønner at vi alle er mennesker. Men i dag er palestinere og israelere fullstendig adskilt fra hverandre, sier han, og fortsetter:

- Monstre

- Når folk bli fullstendig isolert fra omverdenen, blir de monstre. Det eneste bildet som mange palestinske barn har av israelere er bomber, settlere og soldater. Om ikke noe blir gjort, vil Gaza eksplodere. Den er en tikkende bombe, sier Abusada.

Det er sommerferie i Gaza nå. Men siden Gaza-stripa er isolert, er det ingen som kan dra på sommerferie. I stedet melder mange av barna seg på sommerleir. Tidligere var det FN-organisasjonen UNWRA som arrangerte disse, der Gazas barn fikk spille fotball, lære og svømme og andre aktiviteter. Men UNWRA får inn for lite penger fra verdenssamfunnet, og har derfor blitt tvunget til å stenge sommertilbudet. Nå arrangeres sommerleirene i regi av Hamas og Qassam-brigadene, Hamas væpnede fløy.

Nord i Gaza, i Beit Hanoun, sitter sitter tre maskerte menn i militærklær under en hvit lerretduk. Bare øynene synes. Mennene sitter bak et lite bord og like foran dem står en Qassam-rakett: De tre representantene fra Qassam-brigaden registrerer årets barnedeltakere. Vi stopper bilen og spør om en prat. Det er ikke så lett å få kontakt, siden øynene er det eneste vi ser. Mennene skuler mot oss, og rister bryskt på hodet.

Våpenopplæring

«Dra», er beskjeden. Vi kjører videre i ruingatene i Beit Hanoun. En mann kommer til idet vi ikke ser Qassam-medlemmene lenger.

- Jeg hadde aldri sendt barna mine til dem. De gir våpenopplæring og hatmeldinger til barna, og det er bare folk som ikke har råd til å gi barna sine en fotball eller mulighet til å lære dem og svømme og sånt som sender dem. Hamas og Qassam ødelegger alt, sier han.

I 2007 vant islamistorganisasjonen Hamas valget i Gaza. Innbyggerne var lei av at Yassir Arafats organisasjon, Fatah, og deres politikere beriket seg sjøl til fordel for folket. Hamas lovet et rettferdig og korrupsjonsfritt samfunn. Men siden de kom til makta, har Gaza blitt fullstendig blokkert, og innbyggerne har gjennomlevd tre grusomme kriger.

- Sommerleirene bekymrer meg. Barn er jo alltid tiltrukket av våpen, og liker å kunne være ordentlige menn. Qassam gjør det nok for å imponere, men utviklingen er ikke bra. Mine barn og barnebarn ville nok ikke verve seg her, men tenk på andre: Du kan ha mistet mor, far, søsken, besteforeldre og huset du bor i. Du har ikke lenger noe å tape. Da er det bedre å dø i verdighet i kampen mot Israel, enn å dø i skam. Verden er nødt til å reagere. Verden må hjelpe Gaza før det er for seint, sier statsviter Abusada.

3000 salafister

Etter at den såkalte islamske staten (IS) etablerte seg i Irak og Syria i fjor, har også støtten til IS vokst i Gaza. Ifølge Abusada, antar man at det finnes rundt 3000 krigere som har erklært sin støtte til IS i Gaza.

- Det har vært en rekke sammenstøt mellom salafistene og Hamas de seinere åra. Jihadistene mener at Hamas ikke er ordentlig islamsk parti, og at de ikke kjemper nok mot Israel. Men foreløpig er ikke salafistene en trussel for Hamas og Qassam, som har 35 000 personer i sine styrker, sier Abusada.

Les også:

8. juli er det ett år siden Gaza-krigen startet. Ikke ett av de over 12 000 husene som ble ødelagt er bygget opp igjen: Men Gazas unge hopper og rapper for en bedre framtid (krever betaling).

Den økonomiske krisa i Hellas og den politiske maktkampen mellom EU og Hellas er omfattende og vanskelig å forstå seg på.

Her er 10 spørsmål som prøver å besvare hva som foregår i Hellas og i EUs maktkorridorer:

1. Hvorfor er Hellas i økonomisk krise?
Den økonomiske krisa i Hellas starta for alvor i 2009, men landet har hatt økonomiske problemer siden etter de arrangerte sommer-OL i 2004. Gjeldskrisa, eller den såkalte greske depresjonen, har sin årsak i landets strukturelle svakheter i økonomien, kombinert med mange års gjeldssetning som følge av konstante underskudd i statsbudsjettet.

- Hellas har i flere tiår glemt prinsippet om tæring etter næring. På 90-tallet var de europamestere i velferdsutvikling, uten å ha økonomisk dekning for det, sier Helge Hveem, professor i statsvitenskap ved UiO.

Kravene den såkalte EU-troikaen har stilt til Hellas, har skapt rekordhøy arbeidsledighet, fattigdom og fortvilelse. Tsipras gikk på valg på å snu trenden med anti EU-politikk. Men han har ikke klart å hoste opp penger.

- Tsipras ble valgt på populisme. Nå som han ikke klarer å gjennomføre løftene, er hans eneste mulighet å minimere sin makt overfor EU, ved å få et nei fra folket i avstemningen på søndag, sier Matlary til Dagbladet.

Landet sliter også med korrupsjon.

2. Hvorfor kniver Hellas og EU?
Hellas vil og kan ikke betale gjeld og renter de skylder kreditorene. Dette har mildt sagt skapt dårlig stemning, og stemninga ble ikke noe bedre når statsminister Tsipras brøt forhandlinger med EU sist helg og utlyste folkeavstemning.

Nå er dette blitt personlig. EU-toppene vil ikke la seg pirke på nesa av Hellas, men de må behandle situasjonen politisk riktig. Hvis de trår feil politisk og lar Hellas i stikken, kan følgene bli dramatiske.

3. Hvor stor gjeld har Hellas?
Ifølge Eurostat skyldte Hellas 317 milliarder euro ved utgangen av 2014. Hovedsakelig til kreditorene Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet.

Tirsdag 30. juni bekreftet Hellas’ finansminister, Yanis Varoufakis, at landet ikke kom til å betale 1,6 euro avdrag til betaling hos IMF. Hellas prøvde seg med en ny avtale i siste time mandag kveld, men kreditorene aksepterte ikke dette.

4. Hva skjer hvis Hellas ikke betaler gjelda?
Det finnes ingen internasjonale regler for hvordan en slik gjeld skal tilbakebetales, og i realiteten kan Hellas selv bestemme om de vil tilbakebetale gjelden eller ei.

Men gjelda vil i utgangspunktet stå hos Det internasjonale pengefondet. Utveien for Hellas er hvis gjelda slettes. Flere eksperter mener at dette er eneste utvei, fordi Hellas umulig kan klare å betjene den enorme gjelda og samtidig innføre reformer og innfri på krav som EU stiller til dem de kommende åra.

5. Kan et land gå konkurs?
Et land kan gå konkurs, men ikke på samme måte som en privat person eller en bedrift.

- Vi sier jo at det er en konkurs, men det betyr ikke det samme som hvis en bedrift går konkurs. Da er det bobestyrer og kreditorer som får tilgang på verdiene. Det er ikke slik med et land. Men noen eiendeler kan de risikere at blir tatt, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

6. Hva skal det greske folk stemme over?
Det greske folk skal søndag gå til valgurnene for å stemme «ja» eller «nei» til kravene til kutt og reformer IMF og EU stiller for videre krisefinansiering.

Valget er kritisert, blant annet av Europarådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland. Spørsmålet framstår uklart, ettersom det er usikkert hva utfallet blir ved både «ja» og «nei». EU og Merkel har trua med at et nei vil betyr at Hellas må ut av EU. Den greske statsministeren Tsipras mener at et nei fra det greske folk vil innebære at Hellas får bedre forhandlingskort ved nye forhandlinger til uka.

Mer om valget kan du lese her.

7. Hvilket resultat ønsker det greske folk seg?
Før bankene stengte mandag, sa 30 prosent at velgerne at de ville stemme ja, mens hele 57 prosent sa de ville stemme nei.

Men etter at bankene stengte, har ja-siden stormet fram på valgmålingene. En meningsmåling gjort av euro2day torsdag ettermiddag viste at 47,1 prosent ville si ja til kutt og reformer, mens 42,2 prosent ville stemme nei til avtalen.

8. Hvilket resultat ønsker den greske statsministeren seg?
- Stem nei på søndag, så forhandler vi om bedre vilkår på mandag. Det er statsminister Alexis Tsipras klare budskapet til folket

Men:
- Han forteller velgerne at de må stemme nei, men han kalkulerer nok også at et ja er realistisk. Statsministerens dobbeltspill gjør at dette framstår lite troverdig, sier Hveem til Dagbladet.

9. Hva ønsker EU seg?
Forbundskansler Angela Merkel ønsker ikke å forhandle om avtale før folket har talt på søndag. Hun ønsker å skvise Tsipras. Hun har tidligere uttalt et nei, betyr at Hellas ryker ut av eurosonen.

Den franske presidenten, François Hollande, er mer samarbeidsvillig, og ønsker å unngå en «katastrofe».

10. Hva skjer hvis Hellas ryker ut av eurosonen?
Hveem mener at dette kan føre til at neibevegelsene i Europa kan få vind i seilene, det samme gjelder radikale høyrebevegelser i Europa.

For Hellas sin del, vil det betyr at landet antakelig innfører deres gamle valuta, drakmer.

- Hvis det skjer, vil Hellas trenge lån i en overgangsperiode. For å få dette, må de vende seg mot Russland, som heller ikke har flust med penger. De store pengene ligger i Kina og hos araberne. Dette er interessant fordi Hellas også er medlem av NATO. Det ligger an til store forandringer, sier Hveem.

Men eurosonen og EU slår også sprekker, og dersom Hellas ryker fra eurosamarbeidet, kan det få dramatiske konsekvenser for unionen.

(Dagbladet): Ei lita jente ble for ti dager siden funnet død i en søppelsekk i havneområdet Boston i USA.

Man antar at jenta, som ble funnet av en mann som var på luftetur med hunden, ble rundt fire år gammel. Men mer vet man ikke om jenta. Ingen har meldt henne savnet.

- Et mysterium

Amerikanske myndigheter har derfor valgt å publisere en datategning som viser jenta slik de tror hun så ut før hun døde. Håpet er at noen skal kjenne henne igjen, melder Boston.com.

På seg hadde jenta en hvit bukse med sorte prikker. Det ble også funnet et teppe sammen med jenta. Hun hadde brune øyne, og var litt over en meter høy.

- Hvem hun er og hvor hun er fra er et mysterium for oss, sier statsadvokat Daniel F. Conley i Suffolk County.

Han oppfordrer alle som har informasjon om å ta kontakt.

Obduksjon

Det er blitt foretatt en rettsmedisinsk undersøkelse av jenta, men fortsatt er dødsårsaken ukjent. Rettsmedisinerne mener imidlertid at jenta ikke hadde vært død lenge før hun ble funnet.

Man avventer nå resultatene på tokologiske prøver, skriver Boston Globe.

- Det er fortsatt for tidlig å si om det vil bli siktet noen i denne saken. Jenta kan være død av naturlige årsaker- Det spørsmålet vet vi fortsatt ikke svaret på, sier statsadvokaten i Suffolk, Daniel F. Conley.

- Men liket av jenta ble funnet på en måte som jeg vil betegne som unaturlig, tilføyer han.

Politiet har mottat mange tips i saken, men ingen har ført til at jenta har blitt identifisert. Flere har dessuten kontaktet myndighetene og tilbudt seg å betale for barnets begravelse.

Rjukan og Notoddens industrihistorie kom søndag inn på UNESCOs verdensarvliste.

UNESCOs rådgivende organ ICOMOS behandlet søndag morgen søknaden fra Telemark fylkeskommune i den tyske byen Bonn. UNESCOs verdensarvliste omfatter steder som har enestående betydning for menneskeheten og bør bevares.

Det er Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan som var utgangspunktet for søknaden.

Å bli innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv gir verken en sum penger eller medfører noen form for umiddelbare goder. Berømmelsen kan imidlertid gjøre at reiselivet får øynene opp for slike steder.

På begynnelsen av 1900-tallet var kunstgjødselproduksjonen basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital. Det framstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Dette skiftet bidro til å forandre Norge og var en del av grunnlaget for et moderne velferdssamfunn.

Verdensarvkomiteen behandlet i alt 38 søknader fra potensielle verdensarvsteder. 18 av søknadene var anbefalt av Unescos rådgivende organer. Rjukan-Notodden var en de anbefalte søknadene.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) gratulerer Rjukan og Notodden etter at verdensarvkomiteen søndag vedtok å plassere Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste.

- Dette er en stor dag og fantastiske nyheter for Norge og Telemark. Nå er det vedtatt at vår industriarv skal tas vare på for framtidige generasjoner. Verdensarvstatus åpner også for ny næring og arbeidsplasser i regionen. Jeg har tro på at Telemark griper muligheten de dermed har fått. Nå vil vi vise at vi kan verne kulturarven samtidig som vi legger til rette for verdiskaping, sier Sundtoft

(NTB)

Den USA-ledede militærkoalisjonen har gjennomført 16 luftangrep mot Islamsk Stat (IS) i ekstremistgruppens høyborg Raqqa i Syria.

- Dette er et av de største planlagte framstøtene vi har gjennomført hittil i Syria, og det vil ha ødeleggende virkning på Daeshs (IS) evne til å bevege seg fra Raqqa, sier oberstløytnant Thomas Gilleran, talsmann for koalisjonen.

– De betydelige luftangrepene i kveld (lørdag amerikansk tid) ble utført for å nekte Daesh muligheten til å flytte militære kapasiteter i hele Syria og Irak, la han til.

I uttalelsen heter det også at koalisjonen har angrepet flere mål i Raqqa. Angrepene, som karakteriseres som vellykkede, har angivelig ødelagt bygninger, veier og infrastruktur kontrollert av IS.

– Luftangrepene har sterkt begrenset terroristenes bevegelsesfrihet, heter det.

Kunngjøringen kom timer etter at IS publiserte en video som viser at 25 syriske regjeringssoldater blir skutt og drept i et amfi i de gamle ruinene av Palmyra. Ifølge AFP skjedde drapene i videoen 21. mai.

IS har kontrollert det meste av Raqqa-provinsen i Nord-Syria siden februar i fjor etter at gruppen nedkjempet andre opprørsgrupper som også kjemper mot president Bashar al-Assads regime.

(NTB)

Den islamistiske geriljagruppa Boko Haram, som har erklært sin støtte til IS, bruker den hellige fastemåneden Ramadan til å rette en bølge av angrep mot byer i det nord-østlige Nigeria.

I dag gikk seks selvmordsbombere inn i et parkeringsanlegg i byen Zabarmari. I følge vitner nyhetsbyrået AFP har snakket med var flere av selvmordsbomberne kvinner.

Der sprengte de først en eller flere bomber. I panikken som fulgte blandet selvmordsbomberne seg med de flyktende folkemassene. Så sprengte de seg selv og det en talsmann for Nigerias hær omtaler som «horder av folk». Det er ennå ikke klart hvor mange som døde og ble skadet, men antallet rammede av angrepet skal være høyt.

En serie angrep

En bil med flere hjemmelagde bomber ble funnet i nærheten av åstedet.

- Militære eksperter støttet av politiets bombeenhet leter nå intenst etter flere bomber som kan ha blitt gjemt eller som ligger igjen udetonert, sier hæren i en uttalelse.

Dagens angrep er de siste i en rekke av aksjoner fra Boko Haram siden onsdag. Folk som har vært samlet til kveldsbønn under ramadan, har blitt skutt, kvinner har blitt skutt i sine hjem, og menn har blitt dratt ut av sengene sine midt på natten og drept.

Hæren har de siste dagene forsøkt å presse Boko Haram ut av byen Maiduguri, som regnes som fødestedet til den ekstreme islamist-gruppa.

Fredag tok en jente på rundt 15 år med seg tolv mennesker i døden da hun sprengte seg selv i luften i en moské i byen Malari i Borno. Ingen har tatt på seg ansvaret for angrepet, men Boko Haram har stått bak lignende angrep i delstaten tidligere.

Blodsutgytelsen de siste dagene er den verste siden president Muhammadu Buhari kom til makten i mai. Han har lovet å stanse opprøret som har krevd mer enn 15 000 menneskeliv. Etter at han tok over, har likevel over 450 personer blitt drept i eksplosjoner, selvmordsangrep og andre angrep.

I går kalte han bølgen av angrep «inhumane og barbariske».

Leiesoldater

Blant annet ved hjelp av sørafrikanske leiesoldater ble Boko Haram i vinter og i våres drevet tilbake fra store deler av de områdene de hadde tatt kontroll over. Før offensiven kontrollerte gruppa et område på størrelse med Belgia.

I sin innsettelsestale 29. mai lovet den nye muslimske presidenten, Muhammadu Buhari, å knuse islamistgruppa, men dette ser bare ut til å ha fått dem til å endre strategi.

Nå tyr de stadig oftere til overraskende angrep med selvmordsbombere, før de trekker seg tilbake til sine skjulesteder.

Stormet landsby

Fredag kveld stormet opptil 50 væpnede menn på motorsykler landsbyen Mussa, der de skjøt innbyggere og brant hus, sier vitnet Bitrus Dangana til nyhetsbyrået AFP.

- De drepte seks personer i landsbyen, og innbyggere ble jaget inn i skogen mens de ble skutt på. 25 personer ble drept i skogen, sier han.

En annen overlevende, Adamu Bulus, forteller om 31 drepte.

Det er fjerde gang det siste året at Boko Haram angriper Mussa, sier den lokale ungdomsarbeideren Sunday Wabba til AFP, som forteller at opprørerne «drepte alle de fikk øye på».

145 drepte

Nyheten om massakrene ble først kjent torsdag, da overlevende fortalte om angrep mot tre forskjellige landsbyer i Borno kvelden i forveien. I disse angrepene ble minst 145 mennesker drept, og mange hus brent til grunnen.
Den verst rammede landsbyen er Kukawa, som ligger i nærheten av Tsjadsjøen.

- Det ligger fortsatt mange døde kropper i Kukawa, uten tilsyn. Vi måtte forlate dem siden vi ikke kunne bære dem med oss, sier Baana Kole, som klarte å rømme fra angrepet.

Offensiv

Tusenvis er drept og rundt 1,5 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine i løpet av Boko Harams seks års krig for å etablere et kalifat i det nordøstlige Nigeria.

En ny regional kampstyrke med opptil 8.700 soldater fra Nigeria, Kamerun, Tsjad, Niger og Benin skal settes inn i kampen mot opprørsgruppen i slutten av måneden.

Frankrikes statsminister François Hollande sa fredag at han vil organisere et nytt toppmøte med landene som kjemper mot Boko Haram. Det siste toppmøtet ble holdt i Paris i mai i 2014.

Et treetasjes murbygg i Nedre Bjerggate i sentrum av Horten begynte å brenne lørdag kveld.

- Det har vært en brann i et treetasjersbygg, et leilighetskomplekt, der det er seks leiligheter. Så langt er det gjort rede for de som bor der, og det foreligger ikke informasjon om personskader, sier operasjonsleder Vestfold politidistrikt, Per Anders Amundsen, til Dagbladet.

Politiet fikk melding om brannen cirka 23.10.

- Det er ikke fare for spedning, det drives etterslukking, sier Amundsen litt før klokka ett natt til søndag.

Ved midnatt slo flammene ut av taket på bygningen.

- Det skal bo til samme elleve personer på adressen. Slik det ser ut nå er ingen savnet, med dette kan vi ikke si med sikkerhet. Noen skal være på ferie, og vi jobber med å få tak i disse, sa operasjonsleder Per Arne Amundsen i Vestfold politidistrikt til NTB tidligere i kveld.

Ved midnatt slo flammene ut av taket på bygningen.

– Det er trolig snakk om store skader her, sa operasjonslederen.

(Dagbladet/NTB)