Mer fra Dagbladet Meninger:
EUs framtid ligger i greske hender
Uansett om de greske velgerne søndag gir et flertall for nei eller ja, kommer EU svekket og skadeskutt ut av dette dramaet, som for grekerne er en tragedie.
Silkemyk og falsk beskrivelse av norsk venstreekstremisme
Helgenbiografien om Tron Øgrim
Dagen derpå i svensk politikk
Hodepine i Almedalsveckan
Større ambisjoner for et trygt Oslo
Debatten om Arbeiderpartiets forslag til fem trygghetsløyper ut av sentrum har skapt mer støy enn noen kunne forutse. Kritikken er både søkt og urimelig.
Fir på krava, ikke på maten!
Foreldrene vil forsikre barna, er for bilbelter, redningsvester og nett på trampolinen. Vi bør forsikre oss om at de også får i seg riktig mat.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
ATEN (Dagbladet): Omsider fikk vi en nokså fredelig dag her i den greske hovedstaden, etter ei opprivende uke med demonstrasjoner, folkemøter og et for hver dag bitrere offentlig ordskifte som avspeiler et folk delt på midten, i fortvilelse og forvirring. Fra i dag, lørdag, er politiske møter og meningsmålinger forbudt. Søndag skal nær ti millioner grekere stemme over framtida, som jammen ikke ser lys ut.
Derfor hører vi ikke i dag demonstrantene rope slagord borte fra gata nedenfor Akropolis. Fra mitt skrivebord på en takterrasse ser jeg rett inn i langveggen på det rundt 2450 år gamle tempelet Parthenon. Ned derfra kom ei gruppe himmelfalne amerikanske turister her om dagen. Det var ikke tempelet og de andre ruinene som gjorde dem mest opphisset. De hadde «sett kommunister, med røde flagg, med hammer og sigd, veldig truende og sinte folk». De hadde sett Hellas i opprivende tider og krise.
I dag er det bare vinden, den som får det greske flagget oppe ved nasjonalhelligdommen til å blafre, som lager støy. Grekerne er et svært stolt og svært nasjonalistisk folkeferd, og Akropolis er bare det fremste av deres mange historiske ikoner.
Men under Akropolis bor altså et stolt folk som kjenner seg ydmyket. Der stiller folk seg i kø utenfor veldedige suppekjøkken. En yrkesbror tok denne uka et bilde av en 77 år gammel pensjonist som satt på gata i Thessaloniki og gråt utenfor en bank. Han hadde prøvd i tre banker å få ut 120 euro for seg og kona, men mislyktes. Denne uka har bankene vært stengt, og grekerne får bare ta ut 60 euro hver i mini-bankene.
Er dette solidariteten i EU? Etter fem år med EUs krisepolitikk har en firedel av den greske økonomien «fordampet».
Den frittalende og i EU mislikte finansministeren i Hellas, Yanis Varoufakis, skjuler ikke sine meninger overfor den spanske avisa El Mundo:
- Hva de gjør med Hellas har et navn, terrorisme. Det Brussel og Troikaen ønsker i dag er en seier for ja så de kan ydmyke grekerne. Hvorfor tvang de oss til å stenge bankene? For å skape frykt blant folk. Og å spre frykt kalles terrorisme.
Språklig har han rett. Det er harde ord, som vanlig, fra Varoufakis. I det anspente politiske klimaet i Hellas klinger det likevel godt i velgernes ører, men avgjort ikke blant de andre finansministrene i EU.
En «vill» bank-historie fra avisa Financial Times har skapt oppstyr her i dag: De greske bankene, som knapt har penger igjen, planlegger angivelig å beslaglegge minst 30 prosent av alle innskudd over 8000 euro. Dette kan minne om de tiltakene som ble innført på Kypros i 2013, da alle innskudd utover garantien for bankinnskudd på 100 000 euro fikk en «hårklipp», i noen tilfeller opp mot 100 prosent.
Louka Katseli, leder for den greske bankforeninga, avviste påstanden fullstendig:
- Det finnes ingen sånne scenarier i noen gresk bank, ikke engang som en øvelse på papir.
Varoufakis kaller det «et ondsinnet rykte». Men allverdens rykter går.
Varoufakis sier bankene vil åpne tirsdag uansett hva flertallet av velgerne stemmer. Men bankene er avhengig av å få tilført euro fra Euro-banken i Frankfurt for å ikke gå tomme, og styret i Euro-banken avgjør mandag om den skal fortsette å forsyne de greske bankene. På Kypros tok det to års tid fra bankene måtte stenge og til alt var som vanlig igjen.
Har dette skremt usikre grekere til å stemme ja? Det ser ikke sånn ut. De siste lovlige meningsmålingene viser helt dødt løp.
Fredag kveld hadde nei-sida og ja-sida innkalt til samtidige folkemøter i Athen. Og statsminister Alexis Tsipras og nei-flokken vant nÃ¥r det gjaldt Ã¥ samle flest folk. Alt etter hvem man kan stole pÃ¥ og hvordan man teller hadde rundt 35 000 mennesker samlet seg rundt Syntagma-torget hvor de fikk høre sanger av Mikis Theodorakis og jammen spanske Federico GarcÃa Lorca i tillegg til den flammende talen fra Tsipras.
- I dag feirer vi seieren for demokratiet. Hva enn som skjer mandag har vi vunnet, sa han til jublende tilhørere.
- På søndag avgjør vi ikke bare om vi skal forbli i Europa, men om vi skal leve og gå framover med verdighet i Europa, om vi skal være like i Europa. Og tro meg: Ingen har rett til å true med i ville kutte Hellas ut av sin naturlige geografiske plass. Ingen har rett til å true med å ville dele Europa, sa Tsipras.
Statsministeren unnlot naturligvis ikke å minne om at Pengefondet omsider har gitt ham rett: Den greske gjelda er ikke bærekraftig, ikke mulig å betale tilbake. Hellas må ha gjeldslette. Hvorfor kunne de ikke ha kommet med denne innrømmelsen før?
Hvorfor kunne ikke Pengefondet ha ventet litt? sier man i EU, etter hva som har lekket ut.
Mens Pengefondet mener avskriving av gjeld er det eneste fornuftige, motsetter toneangivende ledere i medlemslandene i EU seg dette i frykt for egne velgere, ikke minst i Tyskland.
Tsipras sier nå uansett at han kan dra til Brussel etter en nei-seier med styrket hånd og få til en bedre avtale for Hellas. Det sier ingen ledere i EU, i alle fall ikke åpent. Men begge sider er dømt til å få til en avtale.
Folkeavstemninga handler om å si ja eller nei til en låneavtale som allerede har utløpt, men som kan bli utgangspunktet for forhandlinger om en ny lånepakke til en tom statskasse. I det politisk opphetede klimaet i Hellas har dette blitt gjort til et ja eller nei til euro og EU, av ja-sida.
Ja-sida samlet om lag 25 000 tilhengere på den tidligere olympiastadion i Athen, hvor hovedstadens ordfører. Giorgos Kaminis, var hovedtaleren.
- Vi er dratt inn i ei meningsløs folkeavstemning som splitter folket og skader landet. De drar oss til å stemme uten å gi oss tid til å tenke, til å drøfte rolig og tenke klart, sa Kaminis.
Men til og med der blant de som mest av alt frykter å miste euro og å måtte forlate EU klager noen over «diktaturet til Schäuble», den tyske finansministeren med fornavnet Wolfgang, som har vært den tydeligste Hellas-refseren.
Tidligere i uka snakket ledere i EU om et ja eller nei til euro for grekerne. I dag snakker til og med Schäuble om «midlertidig» utgang av euro-samarbeidet for Hellas. EU-presidenten Donald Tusk snakker om Hellas som medlem av euro-samarbeidet. Å miste hellas ut av valuta-unionen vil være et hardt slag for euroen, som kalles «kronjuvelen» i EU. Å støte Hellas ut av EU ville være et forferdelig politisk nederlag, ikke til å tenke på. EU kan jo ikke ønske seg mer uro på Balkan. Krisa i Ukraina er mer enn nok langs østgrensa til EU.
Samtidig slakter flere av verdens ledende økonomer, som Joseph Stiglitz og Jeffrey Sachs, den økonomiske krisepolitikken som EU har påtvunget Hellas. De anbefaler faktisk grekerne å stemme nei! Utenom i krigstid er det bare den store depresjonen på 1930-tallet som har påført et land større økonomisk skade enn det som Hellas nå har opplevd på fem år. Kan virkelig EU leve med dette ettermælet?
Så bakvendt som det enn høres ut: EUs framtid ligger nå i greske hender! Hvis det ikke lyder betryggende, så bør snart forbundskansler Angela Merkel i Tyskland, president François Hollande i Frankrike, president Jean-Claude Juncker i EU-kommisjonen, presidenten Donal Tusk i EU-rådet med flere ta helt nye grep.