bilindustrien

(Dagbladet): Under Tour de France røpet Thor Hushovd at han ønsket å danne et sykkellag på det øverste internasjonale nivå.

Oksen fra Grimstad innrømmet at det ligger mye arbeid og mange penger bak, men så positivt på å få et lag på beina innen 2017. Samme sesong er det også sykkel-VM i Bergen.

Rema 1000 har innrømmet at de har vært i samtaler med den tidligere verdensmesteren, som de allerede sponser.

Nå melder også klesprodusenten Craft seg på. De har allerede sponset store sykkellag i en årrekke, akkurat nå australske Orica GreenEdge. Derfor ser de det som naturlig å vurdere å bli med på en norsk sykkelsatsing.

- Spennende og interessant

- I mangel på et norsk lag har vi brukt andre markeder til nå, men vi legger millioner i de lagene. Da blir det en veldig naturlig vurdering om man skal være med på en norsk satsing, sier salgs- og markedsdirektør Anders Corwin Bristøl til Dagbladet.

Bristøl forteller at klesprodusenten foreløpig ikke har vært i kontakt med Hushovd, men har signalisert at de ønsker å se på mulighetene for å være med.

- Alt avhenger av det de setter sammen. Det er viktig for oss at det er et lag som kan hevde seg i Tour de France for å ha økonomisk verdi. Det kan ikke være halvveis. I det store og hele har vi fått høre planene, og synes det er spennende og veldig interessant. Vi er markedsledende på sykkeltøy i Norge, og da er det naturlig å satse her, sier Bristøl.

- PÃ¥ tide

Mange har stilt seg positive til Hushovds satsing, og mener det er på tide. Det er en oppfatning Craft deler.

- Ja, jeg tror og tenker det er på tide, når man ser hvor stor populariteten er. Han kan helt sikkert få dette til å lykkes. Man ser effektene av å være sponsor for et lag med én norsk utøver. Da kan man tenke på effekten av et helt lag, sier Bristøl til Dagbladet.

Statoil, som er hovedsponsor for Arctic Race, sier dog at det ikke er aktuelt for dem ̴ sponse et sykkellag. Men den danske sykkelsjefen Michael Skelde tror Hushovd kan greie det Рbare at det kreves veldig mye penger.

Craft er for øvrig også sponsor for Marit Bjørgen.

Har du tips om denne saken som Dagbladet bør undersøke nærmere? Ring/send sms til  93 86 53 76 (rett til journalist) eller e-post til kfa@dagbladet.no

(Dagbladet): På Twitter skriver politiet at en kvinne med hijab har blitt slått med en fiskestang, ved et utsted på Grønland i Oslo.

- Mannen var aggrevis og prøvde å slå ei jente utenfor utestedet Stargate på Grønland, sier operasjonsleder Gjermund Stokkli til Dagbladet.

- Det kan tyde på at dette er på grensen til hatkriminalitet og vi har allerede anmeldt han for ordensforstyrrelse.

Mannen skal også ha kastet flaske på noen andre ved stedet, men ingen ble truffet.

- Han uttalte seg krenkende til fornærmede, men vi var ganske kjappe stedet og pågrep mannen. Han er kjørt til arresten.

LOFOTEN (Dagbladet): – NÃ¥r Erna ikke prioriterer et tema som oljeboring pÃ¥ programmet, sÃ¥ sniker hun seg unna det mest brennbare politiske temaet i omrÃ¥det. Det er noe en statsminister ikke bør gjøre, sier Rasmus Hansson til Dagbladet.

Erna Solberg startet i dag valgkampen med et besøk i Lofoten, og har i løpet av dagen både vært innom grunderbedriften Conceptomed, Lofoten Maritime sikkerhetssenter og fiskeprodusenten Lofoten produkter.

Men på sin tredagersturné i Lofoten og Bodø, har statsministeren ikke lagt inn temaet oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som et eget punkt på programmet.

Det synes Rasmus Hansson er for dårlig.

- En statsminister bør ikke snike seg unna et slikt tema, sier han.

- Ikke relevant

Erna Solberg sier til Dagbladet at oljeboring ikke er på programmet fordi det ikke er relevant for kommunevalgkampen, og at det er heller ikke er relevant for regjeringspolitikken fordi det ikke ligger i regjeringsavtalen.

- Rasmus Hansson er veldig ensporet i måten han tenker på. Det er mange andre spørsmål som er viktige i Lofoten  i tillegg til oljeboring og konsekvensutredning. Det gjelder både alternativ industri, fiskeri og grundervirksomhet, svarer Solberg.

- Men når du først er her oppe, hadde det ikke vært interessant å møte folk som er både for og imot oljeboring?

- Jeg har snakket med både forkjempere og motstandere mange ganger før, og det kommer jeg også til å gjøre i framtiden.

- Fortsatt for oljeboring

Da hun fredag besøkte Lofoten Maritime sikkerhetssenter, som håper å kunne få tildelt en statlig miljøbase, fikk statsministeren flere spørsmål om oljeboring.

- Høyre er for oljeboring, men vi vet det ikke er aktuelt i inneværende stortingsperiode, poengterer Solberg.

«Foran stortingsvalget i 2017 vil temaet komme på agendaen igjen. Kilder både på olje- og miljøsiden forventer at trykket for å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja kan bli sterkere framover. Debatten er ikke over», skrev Dagbladets kommentator Anne Marte Bindheim i går.

Ved det maritime sikkerhetssenteret presiserte Solberg at den største forurensingstrusselen for milljøet i nærområdet er skipstrafikk, ikke oljeselskapene.

- Vi må sikre oss mot det som kan ramme naturen også uavhengig av oljeselskapene.

- Når du står og ser utover utsikten her, hvorfor mener du det er forsvarlig å bore etter olje i Lofoten og Vesterålen?

- Jeg mener det er mulig å ta vare på vakker natur og bore etter olje samtidig. Vi stiller så strenge miljøkrav at vi skal sikre oss på de områdene.  Jeg mener det er fullt mulig å nyte usikkerten her, selv om det hadde vært oljeakaktivitet og leting der ute på havet. Det er langt fram i tid, men det er viktig med arbeidsplasser og viktig å utvikle næringsliv i Lofoten og Vesterålen.

Hellas største aksjemarked gjenopptar handelen mandag, etter å ha vært stengt i over fire uker, bekrefter en talsperson for børsen.

Ifølge talspersonen kommer aksjehandelen i Aten til å bli gjenopptatt med begrensninger for lokale investorer.

Aten-børsen har ikke vært åpen siden 26. juni. Bankene ble også stengt, og det ble innført kapitalkontroll da det greske kaoset var et faktum.

– Departementets beslutning om Ã¥ gjenÃ¥pne børsen i Aten er signert, sa en kilde i finansdepartementet til nyhetsbyrÃ¥et AFP fredag.

(NTB)

(Dagbladet): Et småfly har krasjet inn en bilauksjonsforretning på Blackbushe flyplass i Hampshire sør i England, skriver BNO news.

Ulykken skal ha funnet sted kort tid etter 15:00 lokal tid.

GetHampshire skriver at en stor brann har brutt ut blant biler på stedet som brannmannskapene prøver å slokke.

- Jeg hørte et fly komme veldig fort bak meg, og motoren lagde altfor mye bråk. Det fløy altfor lavt, sier Daphne Knowles til avisa.

- Jeg var i ferd med å kjøre hjemover fra jobb da jeg plutselig så sort røyk, skriver Angela Li på sin Facebook-side.

Andre vitner forteller om at flyet ikke klarte å stanse på rullebanen, og fortsatte å kjøre videre etter landing. Deretter skal flyet ha kjørt inn i et gjerde og krasjet i parkerte biler tilhørende en bilforhandler. Til BBC sier bilforretningen at flyet krasjet i deres lagerhus som har blitt evakuert.

Ifølge Daily Mail skal flyet ha pløyd inn i 15 biler. De skriver videre at Ambulanseenheten i Hampshire tvitret om fire omkomne etter ulykken, men dette har ikke blitt bekreftet enda.

Dagbladet oppdater saken.

(Dagbladet): I gÃ¥r annonserte Dagens Næringsliv at har valgt Ã¥ legge ned sin virale satsing, Bizbuzz – samtidig som nettstedet ble anklaget for plagiering.

I dag kom meldinga om at også VG setter kroken på døra for sitt virale nettsted, Tl;dr.

Overfor Journalisten forklarer avisas digitalredaktør, Ola Stenberg, at beslutningen ble tatt før sommeren, og ikke i lys av ukas mange plagiatavsløringer.

Han går likevel inn på emnet, og påpeker at plagiering kan være vanskelig å unngå når en jobber med virale artikler.

- Mye viralt stoff går tilbake i tid så det er ikke alltid lett å spore opp kilden. Har vi ikke det, eller har vi oppgitt feil kilde, skal vi rette på det. Det har også vært et mål for oss å skape mye innhold selv, sier han til Journalisten.

Det er under sju måneder siden VG lanserte Tl;dr. Dagens Næringsliv holdt det gående i to måneder til.

Stenberg forklarer at variende annonseinntekter er blant årsakene til at VG legger ned sin utgave.

- Vi visste at sosiale medier var vanskelig. Det er mulig å drive inn høy trafikk, men det er vanskelig å holde på trafikken, sier han.

Helt siden norske medier satte en fot inn i den virale verdenen har virksomheten vært omstridt. Blant annet fikk avisa Nordlys gjennomgå i fjor, da det ble funnet avskrift fra andre redaksjoners saker på deres Buzzit.no.

Dagens Næringsliv har på sin side ikke kommentert påstandene om kopiering.

(Dagbladet): Historien om Joanne «Jo» Rowling, kanskje best kjent som J. K. Rowling, er en historie om en forfatter som gikk fra å leve på trygd til å bli multimillionær.

Hennes rikdom og berømmelse er alt takket være en idé hun fikk for 25 år siden, om en fiktig gutt ved navn Harry Potter.

- Jeg hadde skrevet ulike historier omtrent kontinuerlig siden jeg var seks år gammel. Jeg hadde imidlertid aldri følt en slik begeistring som da idéen om Harry Potter dukket opp i hodet, skriver Rowling på sin nettside.

Mora døde

Et halvt år før hun startet å skrive på den første boka i 1990, som senere skulle få tittelen «Harry Potter og de vises stein», døde også hennes mor Anne Rowling, bare 45 år gammel.

- 3. desember 1990 skjedde det noe som snudde opp ned på både min og Harrys verden. Min mor døde. Jeg var knust over tapet, skriver Rowling på nettsida. 

50-åringen fikk aldri fortalt sin mor om det som senere skulle bli en verdensuksess. 

Rowling har siden vært svært åpen om at moras dødsfall preget både henne og skrivinga sterkt.

Blant annet har hun uttalt overfor The Telegraph at hun ikke hadde klart å være like detaljert rundt Harry Potters tap av foreldrene, om hun ikke hadde opplevd å miste en forelder selv.  

Veien fra penn mot papir til et ferdigstilt produkt skulle imidlertid vise seg å være lang. Hele sju år skulle det ta før boka faktisk nådde salgshyllene, og i mellomtiden slet Rowling med å få endene til å møtes. 

Enorm formue

I 1993 fikk hun også dattera Jessica Rowling. Forfatteren har uttalt i flere intervjuer at hun skrev på natta, og måtte gå på trygd over lengre periode, ettersom hun ikke hadde noen jobb.

Da boka endelig var klar, ble den umiddelbart en salgssuksess. Åtte bøker senere har bøkene blitt oversatt til 60 forskjellige språk og solgt i mer enn 400 millioner kopier på verdensbasis.

I 2012 kunne den amerikansk finanstidsskriftet Forbes også melde at Rowling sitter på en formue på 1 milliard dollar. Dermed regnes hun også som en av verdens rikeste forfattere.  

Ble kalt «bitchface»

Det er imidlertid ikke bare hennes skarpe penn som har ført til at 50-Ã¥ringen har fans over hele verden.Â

De siste åra har hun også fått oppmerksomhet for sin kløktige aktivitet på Twitter, hvor hun blant annet har slått tilbake mot kritikere. 

Tidligere i år var det Twitter-brukeren sjosiah0 som kalte JK Rowling «bitchface». Svaret hennes fikk ham til å slette kontoen.

Nylig gikk hun også ut og forsvarte tennis-stjerna Serena Williams, etter at hun hadde blitt karakterisert som en mann. 

- «Hun er bygd som en mann». Ja, og min mann ser akkurat sånn her ut i en kjole. Du er en idiot, skrev Rowling tilbake sammen med et bilde av Serena Williams iført en rød, tettsittende kjole.

Rowlings tilsvar ble hyllet på sosiale medier, noe hun også tidligere ble da hun svarte en leser som stilte spørsmål ved Humlesnurrs legning.

Nye prosjekter

Selv om Rowling har skrevet andre historier enn den som dreier seg rundt «Harry Potter»-universet, vil bokserien trolig for alltid stå som det største hun har gjort, og kommer til å gjøre som forfatter.

Fansen kan likevel glede seg til «Fantastic Beasts and Where to Find Them». Prosjektet, som først ble kjent i høst, er ventet å bli en trilogi, hvor Rowling selv står for manuset.  

Historien vil foregå i New York 70 år før Harry Potters tid og er verken å regne som en oppfølger eller en forløper til den opprinnelige sagaen om den unge magikeren.

Verken Daniel Radcliffe, Emma Watson eller Rupert Grint er tenkt å ha noen roller.