bilindustrien

(Dagbladet): Myndighetene på Puerto Rico må ut på jakt etter 30 apekatter, etter at noen hadde drevet med «monkey business» på den karabiske øya.

Politiet sier til nyhetsbyrået AP at 30 rhesusaper ble frigjort søndag fra Caribbean Primate Research Center i byen Toa Baja.

Forskningssenteret ble etablert i 1937, og går inn under universitet på øya. Apene brukes blant annet i forskning på AIDS-vaksiner.

Noen skal ha tatt seg inn på senteret og brutt opp låsen på buret hvor apene til nå hadde levd sine dager. Da rømte apene ut i det fri, og nå har myndighetene iverksatt tiltak for å finne primatene.

At aper rømmer fra forskningsentre er nemlig blitt et problem på Puerto Rico. Øya, som hører inn under USA, har lenge strevd med å kontrollere aper som har fått skylda for å spise opp avlinger og ødelegge naturressurser.

Tida vil vise om de rampete apene blir funnet. Politiet har ennå ikke pågrepet noen mennesker for frigjøringen.

(Dagbladet): NASA har publisert nye bilder av vårt indre solsystems eneste dvergplanet, Ceres, tatt av romsonden Dawn.

Selv om planeten som består av stein og is er liten (cirka ca. 950 km i diameter), er den veldig gåtefull og mystisk, ifølge NASA.

De nye bildene mener den amerikanske romfartsorganisasjonen skal hjelpe dem å forstå mer om Ceres, selv om de nye bildene også avslørte nye gåter.

Pyramideformet fjell

Åpenbart skjer det mye interessant på Ceres, som er oppkalt etter den romerske gudinnen for fruktbarhet, jordbruk og moderlig kjærlighet, og som befinner seg midt mellom Mars og Jupiter.

Ceres er til og med blitt en stor kandidat for å lete etter liv på.

Nå skriver NASA at jo nærmere de kommer overflaten til Ceres, jo mer spennende blir dvergplaneten.

De nye bildene kan gi svar på gåten om de mange lyse flekkene på planetens overflate, men avslører også et pyramideformet fjell.

Fjellet rager ifølge NASAs forskere cirka 4800 meter over overflaten.

Mystiske lysflekker

I begynnelsen av mars avslørte NASA at de har oppdaget to mystiske lysflekker på Ceres.

Bildene de la fram var tatt av romsonden Dawn, fra en avstand på 46 000 kilometer. I april ble det tatt bilder fra 22 000 kilometers avstand, men NASA komme ikke noe nærmere svaret på hva de mystiske flekkene var.

Nå er nye bilder tatt fra en avstand på 4 400 kilometer, og enda flere flekker er oppdaget. Dermed har NASA fått enda bedre oversikt over de mystiske flekkene. Likevel, har ikke NASA løst mysteriet til nå.

- De lyse flekkene er helt unike for Ceres, og er ulikt noe annet vi har sett i vårt solsystem. Forskningsgruppen prøver nå å forstå hva som er kilden til flekkene, sier Chris Russell ved University of Florida, ifølge RT. Han er en av dem med hovedansvaret for bildene fra Dawn.

Uansett er det fortsatt uklart om kilden til de lyse flekkene er fra vann, salt eller mineraler.

Enda nærmere i august

Romsonden Dawn er på sitt først besøk på dvergplaneten, og den første sonden til å gå i bane rundt to mål i vårt solsystem. 6. mars i år kom Dawn frem til Ceres, som er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Tidlig august skal Dawn forflytte seg enda nærmere overflaten, og ta bilder fra 14500 kilometers avstand. Forhåpentligvis vil disse bildene oppklare mysteriene på Ceres.

(Dagbladet): Meteorologisk institutt holder fast ved sommerens første, hete juligave fra langtidsvarslet før helgen.

Mye taler for at årets første 30-tall på gradestokken kan oppleves nærmere helgen som kommer.

Sommergaven kommer østfra med et høytrykk som bygger seg opp over Sør-Sverige og Østersjøen. Men meteorologene har fått ulike signaler i løpet av denne helgen over størrelsen på områdene med magisk sommertemperatur.

Her kan du sjekke værutsiktene der du skal være.

Og her er det oppdaterte langtidsvarslet i tekst fra Meteorologisk institutt.

Indre strøk

- Lørdag gikk bevegelsen på høytrykket vår vei. Søndag ser det ut til at kreftene drar litt mer i østlig retning, så pr. nå er det en litt mer nøktern versjon som gjelder. Det ser om som indre strøk på Østlandet og i Sør-Norge har mest å glede seg til, som for eksempel Nesbyen og Kongsberg, sier vakthavende meteorolog Espen Biseth Grana til Dagbladet søndag ettermiddag.

De fem varmeste noteringene lørdag er også innlandssteder upåvirket av havbris:

• Otta, Oppland 25,5
• Nesbyen, Buskerud 24,9
• Sigdal, Buskerud 24,8
• Fagernes, Oppland 24,4
• Gulsvik, Buskerud 24.0

Også flere målesteder ved vindskjermede fjrodarmer på Vestlandet hadde over 20 grader lørdag. Mens Nord-Norge er langt unna sommertemperaturer: Skibotn med 13 grader var varmest, Tromsø passerte bare såvidt 10 pluss.

Og det er ikke tegn til at Nord-Norge blir med på varmefesten neste helg heller.

Paraply-mandag

Før det blir sommer på gradestokken, må paraplyene fram i store deler av landet mandag.

Landets eneste regnfrie strekning mandag, grovt geografisk, blir mellom Bodø og Trondheim.

- Høytrykket fra Sverige vil merkes i sør fra onsdag, noen steder allerede seint tirsdag. De høye temperaturene kommer nok først nærmere helgen. Pr. søndag ser det ikke ut til at høytrykket kommer over langfjellene til Vestlandet. Og Troms og Finnmark vil være preget av pålandsvind og nedbør utover uka, sier statsmeteorolog Espen Biseth Grana.

Velferdsalliansen, hvor Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er blant de mest kjente medlemsorganisasjonene, ris av beinhard maktkamp, intern strid og harde beskyldninger. Nå melder en rekke medlemsorganisasjoner seg ut.

Ifølge Stiftelsen Selvhjelpens Hus’ facebook-side har denne organisasjonen allerede meldt seg ut, i likhet med Stiftelsen rettferd for taperne. Også SON – Straffedes organisasjon i Norge, kommer til å si takk for seg, opplyser organisasjonens styreleder Rolf Solvang.

Det samme gjør Fattighuset.

- Premiering

Tidligere styreleder for Fattighuset, Sverre Rusten, forteller at et allmøte i Fattighuset med omtrent 60 personer torsdag vedtok utmeldelsen med overveldende flertall.

- Vi har ingen nytte av å være der. Det er en følelse av at de er mest opptatt av å premiere seg selv, sier Rusten, som mener det brukes for mye penger på lønnsutgifter og styrehonorarer.

- Og så har de alle disse utenlandsturene, som også brukes som belønning, sier Rusten.

Rådgiver Dag Westerheim i Velferdsalliansen sier til Dagbladet at bare omtrent halvparten av midlene går til lønn. I 2013 hadde organisasjonen samlede inntekter på 4,9 millioner kroner, hvorav 4,3 millioner kom fra NAV, viser årsrapporten.

- Når vi bor på luksushoteller i utlandet, er det European Anti Poverty Network som betaler, og de får sine midler fra EU-kommisjonen, sier Westerheim.

På sin egen hjemmeside kaller Velferdsalliansen seg for «et samarbeidsnettverk av organisasjoner, foreninger og aksjonsgrupper for økonomisk-, sosialt-, og rettslig vanskeligstilte grupper i Norge.»

«Champagne og kaviar»

Lederen for Velferdsalliansens kontrollkomité fram til 2013, Vidar Bakkejord, beskriver det indre liv i organisasjonen på denne måten, i en epost sendt til organisasjonen:

«Sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse er blitt erstattet av “champagne og kaviar karusellen” på hoteller rundt i det ganske land og på storslåtte seminarer, på det offentliges regning».

Bakkejord skriver at han som leder for kontrollkomitéen mellom 2011 og 2013 advarte mot utviklingen i Velferdalliansen, «men for døve ører, jeg fikk angrep som at vi som kritiserte utviklingen var misunnelige m.m.»

Avviklet kontrollkomiteen

Bakkejord anklager ledelsen for tøffe metoder for å slå ned på kritiske røster, noe rådgiver Dag Westerheim avviser med å si at bråket bare handler om personlig prestisje.

Kontrollkomiteen ble vedtatt avviklet på årsmøtet i mars, som ble avholdt på Thon Hotell Slottsparken. Forslagsstilleren mente at komiteen ikke har fungert de siste to åra, og at den «egentlig er en overflødig komité».
 
- Komiteen har ikke gjort jobben sin de siste årene, for det andre er det styret som har ansvaret, og for det tredje har vi revisor, er Dag Westerheims forklaring på avviklingen.

Brosteinprisen

Årsmøtereferatet viser en organisasjon i bitter, indre strid. En stor del av sakene handlet om suspensjoner, beskyldninger om blant annet trakassering og rasisme, og om hvem som skal få lov til å stemme.

I sentrum av bråket står styreleder Johanna Engen, som ble gjenvalgt til en forlenget valgperiode på to år. Engen fikk i 2010 tildelt Brosteinprisen av Kirkens Bymisjon for sitt arbeid mot fattigdom, men leder nå organisasjonen på en måte som mange reagerer på.

- Jeg vil ikke at du siterer meg på noe som helst, er Engens kommentar til Dagbladet.

Slik forklarer styrelederen i Stiftelsen rettferd for taperne, Arne Mellerud, hvorfor hans organisasjon melder seg ut:

- Jeg vil ikke gå i detaljer, men vi reagerer jo på en del av disse tingene som foregår i de styrende deler av organisasjonen.