bilindustrien

Stikkordene er: Bedre bakkeklaring, noen røffe plastdetaljer og vips er en stasjonsvogn eller en kombibil blitt en bil som passer røft underlag og norsk veistandard.

For å blåse liv i V60 igjen helt på tampen av livssyklusen – og for å fylle hullet mellom V40 CC og XC70 – er den gamle bruden sminket og kledd opp for uvørne forhold.

Bakkeklaringen er hevet med 6,5 cm, og med totalt 20,1 cm luft under slår den mange SUV’er på dette området. Storebror XC70 har 21 cm, mens XC60 strekker seg enda litt høyere over bakken med 23 cm.

Les også: Volvo fornyer hele produktlinjen

Kun én med 4×4

Blant XC60-kundene velger 90 prosent firehjulsdrift. Blant dem som hopper på en V40CC, er det nesten ingen som tar utgaven med trekk på alle fire. Derfor er Volvo-folket fra Torslanda spente på hvor mange som ønsker nettopp det på V60 CC – der CC står for Cross Country.

Dessverre er det ikke mulig å få firehjulsdrift sammen med den minste motoren (D3 med 150 hester).

Det gir en del begrensninger – og færre muligheter for et godt salg.

Ifølge Volvo-folket er årsaken at det ikke er lett å tilpasse nye drivlinjer (ny 4-sylindrete 2-litere og 8-trinns automat) sammen med den gamle plattformen. Derfor finnes det kun ett alternativ for dem som vil ha firehjulstrekk: D4 AWD. Med den gamle femsylindrete motoren og den gamle sekstrinns automaten…

Det er en short-cut som både betyr høyere pris og mer utslipp enn nødvendig.

Greier du deg med kun forhjulsdrift, kan du velge mellom:

Den gode nyheten er likevel at alle motorene holder Euro6-standard, og vil derfor ikke bli påvirket av det varslede kjøreforbudet for dieselbiler.

Bygd på XC70-plattform

Volvo-ingeniørene startet først med å tilpasse et standard V60-chassis, men de måtte gi opp. Da hentet de i stedet chassiset fra XC70 og spikket litt på dette. Dermed kunne V60 CC leveres med større og kraftigere hjul og bredere sporvidde.

Og nettopp derfor gir V60 CC en mye mer komfortabel kjøreopplevelse enn i standard V60. Med D4 AWD duver den deilig av gårde – uten at det er gått noe særlig på bekostning av dynamikken når svingene kommer.

Med en lettere firesylindret motor i front og uten Haldex-systemet bak i vogna, blir kjøreopplevelsen en litt annen. Komfortabel ja, men ikke med så god veiholdning som versjonen man aller helst ønsker seg: Den med trekk på alle fire.

ENDELIG TESTET: Nye Volvo XC90

Ikke hybrid

- Prisen starter på 408.900 kroner og tillegget for Cross Country-versjonen er 30.000 kroner i forhold til tilsvarende utstyrt V60, opplyser PR-direktør Rune Gutteberg Hansen hos den norske Volvo-importøren.

Han tror de skal greie å selge 550 slike biler innen året er slutt.

Den eneste modellen med firehjulstrekk – D4 AWD – koster fra 525.900 kroner. Da konkurrerer den brått med den råspreke V60 Plug-In-Hybrid .

Men denne CC-modellen er ikke mulig å få som el-drift-pakke. Også det er en liten kortslutning når man vet hvordan salget av plug-in-hybrider er i ferd med å ta av.

Den store konkurrenten er Audi A4 Allroad som kun fås med Quattro firehjulsdrift. Den starter på 478.700 kroner. Verdt å nevne er også Opel Insignia Country Tourer, Skoda Octavia Scout, Subaru Outback og nye VW Passat som snart kommer i ny Alltrack-versjon.

BRUKTBIL-TEST: Brukt Skoda Octavia Scout vs. Toyota RAV4

CC-garnityret består av de sedvanlige skliplatene både foran og bak, samt sideskjørt og de karakteristiske skjermutbyggerne. I tillegg har den en unik grill og detaljene er lakkert i såkalt pianosvart. Det stemmer så til de grader. For V60 CC er bil som er så sjeldent som røff og pen på én gang.

For første gang er Volvo ute med en Cross Country som sedan, også. S60 CC er kommer kun som D4 – med eller uten firehjulstrekk – og kun i Summum-utgave.

Siste pust

Volvo har igjen gjort jobben sin. Men det lufter littegrann av «siste rop i skogen» for denne versjonen av V60.

Bilen er super, men det er synd at det bare finnes ett motoralternativ om man ønsker firehjulsdrift. Når det alternativet attpåtil er av gammel sort, skjønner man fort at bilen er en slags respirator før en ny modell er ventet om et par års tid.

LES OGSÅ: Slik blir den nye Volvo XC60

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av importøren. Les mer her

Alle om bord, de 144 passasjerene samt de seks kabinansatte, omkom i flystyrten. Det var den tyske andrepiloten Andreas Lubitz som ifølge etterforskerne skal ha styrtet flyet med vilje, og tok liv av seg selv og de 149 andre personene om bord flyet.

Kommer hjem

Først nå, nesten tre måneder senere, begynner levningene etter de omkomne å bli sendt hjem til sine kjære for at de skal kunne begraves. Tirsdag kom de første ofrene fra Tyskland hjem igjen.

Elmar Giemulla er bistandsadvokaten til 34 av ofrenes familier. Ifølge USA Today sier den tyske advokaten at synet av kistene vil utvilsomt være brutalt for mange av familiene.

- Mange familiemedlemmer har ikke villet innse at derse barn er døde. Det kommer til å bli brutalt å se kistene, men det er nødvendig fordi de trenger en avslutning på dette.

De første kom tirsdag

Det var i alt 72 tyskere om bord i Germanwingsflyet som styrtet i mars. Levningene etter 44 av dem ble sendt hjem igjen tirsdag om bord et fraktfly fra Lufthansa, selskapet som eier Germanwings.

Det omfattende identifiseringsarbeidet skal være årsaken til at det har tatt så lang tid å få ofrene hjem.

Flyet tok av fra Marseille sør i Frankrike og landet i Düsseldorf.

Øvde på nedstigningen

Det var nettopp til Düsseldorf Germanwings-flyet som styrtet skulle før det gikk ned i de franske alpene. Flyet var på vei tilbake til til Tyskland etter at det hadde vært i Barcelona.

I mai ble det klart at andrepiloten Andreas Lubitz hadde øvd på den dødelige nedstigningen på turen til Barcelona.

Googlet selvmordsmetoder

I april ble det også kjent at dødspilot Andreas Lubitz skal ha lidd av depresjon og undersøkt selvmordsmetoder og hvordan cockpitørene fungerer. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press var dette noe Lubitz gjorde de siste dagene før han styrtet Germanwings-flyet i alpene.

Ifølge påtalemyndigheten i Düsseldorf skal Lubitz både ha søkt etter medisinsk behandling på nettet – samt selvmordsmetoder.  

- I tillegg skal han i løpet av én dag ha brukt søkeord som involverer cockpitdører og deres sikkerhetsmetoder, sier aktoratets talsmann Ralf Herrenbrueck i en uttalelse.

Ingen hadde noen sinne klart å rømme fra fengselet, siden fengselets åpning i 1865.

Kan være sirklet inn

Men lørdag morgen kom Richard Matt (48) og David Sweat (34) seg ut ved hjelp av elektronisk utstyr. De tok seg inn i rør og ut i kloakken, før de tok seg opp gjennom et kumlokk.

Tirsdag kveld kan gjerningsmennene være nære å bli tatt – massive politistyrker leter nemlig i den lille byen Willsbro, der en person skal ha sett to menn bevege seg i områder med store åkre og svære låver, midt i en regnstorm, skriver CNN.

Bilder fra søkestedet viser store politistyrker som er tungt bevæpnet.

Associated Press gjengir nå spørsmålene etterforskerne fortsatt stiller seg, og vil stille fram til de to eventuelt blir tatt. Allerede lørdag kom de første mistankene om at noen må ha hjulpet dem:

«Hvordan greide de det!?»

«Hørte noen dem mens de boret seg ut? Hvordan skjulte de hullet, alt støvet og dritten som må ha kommet fra arbeidet som må ha tatt dagesvis? Hadde de tilgang til blåkopier eller annen informasjon som kunne hjelpe dem finne veien gjennom fengselet?»

- Da blir du drept

En kvinne ble allerede søndag suspendert fra jobben sin. Én av polititeoriene skal være at de to fangene fikk hjelp av den kvinnelige fengselsansatte til den spektakulære flukten. Flere fengselsvakter er også avhørt.

På utsiden av fengselet har byggearbeidere blitt avhørt om hvem som kan ha gitt Sweat og Matt utstyret som gjorde at de klarte å bore seg gjennom vegger og rør.

- Jeg blir sjokkert om en fengselsvakt er ivolvert i dette, men de hadde definitivt hjelp, sier guvernør Andrew Cuomo, ifølge AP.

På innsiden av fengselet har verktøyet blitt talt opp, og ingen er borte.

Samtidig hevder avhørte fanger at de ikke hørte noe den aktuelle natta.

- De sover tungt, alle sammen, skal Daniel O’Donnell, lederen av Correction Committee, ha sagt – ironisk.

- Men hadde de hørt noe, hadde de ikke turt å si noe. Da blir du drept. Det er et sånt miljø, sier han ifølge nyhetsbyrået.

- Mest grusomme personen jeg har møtt

I går skrev Dagbladet at den eldste av de to rømlingene, Richard Matt, beskrives som en kald og fryktløs mann.

- Han er den ondeste, mest grusomme personen jeg har møtt i mine 38 år som politi, sier den pensjonerte etterforskningslederen til New York Times.

(Dagbladet): Under fjorårets utgave av TV 2s populære realitykonsept «Farmen», var det gårdsbrukeren Magnhild Vik som til slutt trakk det lengste strået.

På hjemmebane er den 43 år gamle kvinnen fra Innfjorden i Rauma en aktiv lokalpolitiker for Senterpartiet. Hun stiller blant annet som ordførerkandidat i hjemkommunen ved årets kommunevalg.

Nå får hun pepper av en tidligere høyrepolitiker i kommunen, som stiller spørsmål ved Viks prioriteringer i forkant av valget.

- På tide at hun lander

I et leserinnlegg hos Åndalsnes Avis skriver Jon Sverre Aursand at «Vik meldte avbud til Formannsskapsmøtet og to andre politiske møter 2. juni, uten kjent grunn».

- I ettertid ser jeg at hun isteden valgte å stille opp på et «Farmen»-liknende opplegg i regi av Måndalen skole, skriver han videre.

Til Dagbladet forteller Aursand, som satt fire av sine åtte år i Rauma kommunestyre med Vik, at han er kritisk til «Farmen»-vinnerens fokus på realitykonkurransen opp mot valget.

«Farmen»-innspillinga ble avsluttet for rundt et halvt år siden.

- Det er på tide at hun lander, og kommer seg ut av «Farmen»-bobla, sier Aursand, og fortsetter:

- Valget er rett rundt hjørnet, og hun bør legge bort unødvendige aktiviteter og ha fokus på politikken.

Generell ansvarsfølelse

Aursand presiserer at han ikke er ute etter å henge ut Magnhild Vik, men at det handler om generell ansvarsfølelse og tilstedeværelse i politikken.

- Dette handler ikke bare om Magnhild, men om politikere generelt og medienes stadig økende personfokus. Jeg mener at mediene vegrer seg for å stille kritiske spørsmål, og det er synd at dette må gå gjennom meg, sier han.

- Politisk arbeid bør handle om det det faktisk er, og ikke noe annet, avslutter Aursand.

«Farmen»-vinneren har registert kritikken fra Aursand, og forteller til Dagbladet at hun aldri har brukt realitydeltakelsen for å oppnå det hun ønsker i politikken.

- Urimelig

- Dette er en ganske urimelig påstand fra Aursand, og at jeg deltok i «Farmen» har aldri vært problematisk for kommunestyret, sier hun.

- Men du droppet politiske møter for å delta på et «Farmen»-arrangement?

- Det var et arrangement jeg ble bedt om å dra på før jul. Jeg har nok hatt litt hukommelsessvikt, så derfor rakk jeg ikke å melde avbud i tide. Det beklager jeg selvfølgelig, sier Vik.

Hun forklarer også at sykdom i familien er årsak til at hun har måttet prioritere annerledes den siste tida.

- Men jeg er selvfølgelig fokusert på politikken, og stiller fortsatt som ordførerkandidat, sier Vik.

Å delta i «Farmen» ble for øvrig en stor utgift for ordførerkandidaten, som måtte hente inn en avløser til å overta gårdsbruket mens hun var borte.