bilindustrien

(Dagbladet): Denne uka får Russlands president Vladimir Putin se landets nyeste våpen i det russiske miltiærets store arsenal, et såkalt mikrobølge-våpen.

Det Kreml-eide selskapet UIMC hevder nemlig at de har utviklet et nytt supervåpen som tar i bruk mikrobølger for å nøytralisere militære droner og missiler fra så langt unna som 10 kilometer.

Etter planen skal det nye våpenet vises fram på Russlands forsvarsdepartements store militære konferanse som blir avholdt i landet denne uka.

Det melder blant andre britiske The Independent og det russiske statlig nyhetsbyrået Sputnik News.

Sender ut elektromagnetiske bølger

Våpenet skal ifølge produsenten sende ut elektromagnetiske bølger med superhøy frekvens som altså skal tukle med elektronikken i for eksempel droner og missiler.

Våpensystemet skal kunne monteres på såkalte BUK missil-systemer, og skal kunne skytes i hvilken som helst retning.

Kontant svar

På den samme militære konferansen i Russland, annonserte også president Putin tirsdag Russlands svar på nyheten om at USA er klare til å plassere tyngre våpen og stridsvogner i NATO-land som grenser til Russland.

Foran militære ledere i byen Kubinka sa den russiske presidenden dette:

– Men enn 40 ballistiske missiler som er i stand til Ã¥ trenge gjennom selv det mest teknisk avanserte rakettskjold vil bli lagt til for Ã¥ styrke det kjernefysiske forsvaret i løpet av Ã¥ret, sa Putin, ifølge Reuters.

Flere lanseringer

Konferansen varer hele uka, og onsdag skal ifølge International Business Times flere våpen lanseres og demonstreres, blant annet Russlands nyeste jagerfly Yak-130, samt flere helikoptre.

• Carlsen – Topalov 0-1

STAVANGER (Dagbladet): Magnus Carlsen tapte et over seks timer langt parti mot Veselin Topalov under åpningen av Norway Chess på mest mulig dramatisk vis. 

Carlsen ledet maratonoppgjøret soleklart, men hadde ikke fått med seg at han ikke fikk påfyll av tid etter 60 trekk. Dermed gikk seieren til hans bulgarske motstander i stedet.

- Jeg er veldig skuffet. Det er som å ha gjort en feil som snur hele partiet på hodet etter seks timer. Det føles som å ha satt dronningen rett i slag, sier Carlsen til Dagbladet.

Visste ingenting

 Er det rart at arrangøren ikke informerer verdens beste sjakkspiller godt nok om denne uvanlige tidskontrollen?

- Det er min feil, men jeg syns jeg kunne vært bedre informert. Det er lov å si at det er min feil, men også at arrangøren kunne gjort en bedre jobb, sier Carlsen.

- Hvordan er motivasjonen for å fortsette turneringen nå?

- Den kunne vært bedre. Jeg må kjempe videre, men jeg er ikke typen som kommer over tap etter to sekunder, for å si det sånn. Det kommer til å ta tid, men jeg må prøve å bruke den negative energien til noe positivt i morgen, sier Carlsen til Dagbladet.

Sympatisk Carlsen
I TV 2s studio fikk 24-åringen spørsmål om hva han tenkte da dommeren kom bort og informerte om tapet.

- Hva skal man si … Det er virkelig dumt. Jeg syns bare det er rart. Vi sjakkspillere er vanedyr. NÃ¥r vi fÃ¥r en tidskontroll jeg overhodet ikke er vant med, kan slike ting skje. Men det er godt det skjedde med meg i første runde, slik at det ikke skjedde med noen av de andre, sier Carlsen.

- Jeg har skrevet under på en kontrakt hvor denne tidskontrollen er spesifisert. Selv om jeg mener at arrangøren kanskje kunne gjort en bedre jobb, er det min feil.

- Bittert

Manager Espen Agdestein fulgte dramaet i Stavanger bare noen meter fra spillelokalet hvor Carlsen satt. Han ble uvel da han innså hva som var i ferd med å skje.

- Det var veldig ubehagelig. Jeg ante ugler i mosen da Magnus så veldig komfortabel ut mens tiden var i ferd med å renne ut. Normalt får han mer tid etter 60 trekk, men slik er det ikke i denne turneringen. Magnus hadde ikke fått det med seg, og da er det et forferdelig sjokk når han har kjempet i seks timer. Stillingen er egentlig vunnet, men så får han plutselig beskjed om at han har tapt på tid. Det er maks ubehagelig, sier Agdestein til Dagbladet. 

- Hvordan vil du karakterisere det som har skjedd?

- Det er et sjokk for Magnus. Det er ett poeng tapt som han aldri får tilbake. Det er også ubehagelig at det er en form for uprofesjonalitet, at ikke teamet vårt eller han har fått med seg denne tidskontrollen. Det gjør det ekstra bittert, sier Agdestein.

Dagbladet var blant annet vitne til at Carlsen kom til spillelokalet bare sekunder før dagens start og etter at dommeren hadde lest opp reglene. Nordmannen innrømmer at det var en medvirkende faktor til at han ikke kjente til tidskontrollen.

- En skandale

Manager Agdestein bruker samtidig sterke ord for å beskrive den dramatiske situasjonen.

- Det er først og fremst en skandale for Magnus, sier Agdestein.

Manageren vil nå gå gjennom informasjonen de har fått fra arrangøren for så å evaluere hva som har gått galt. For Carlsens del venter et nytt parti allerede i morgen mot verdenstoer Fabiano Caruana.

- Magnus liker dette utrolig dårlig, men han har ikke noe annet valg enn å bite tenna sammen og prøve å gjøre en god turnering, mener Agdestein.

- Glemmer ikke dette

Samtidig forteller en overrasket Topalov at han ikke merkt noen ting til at Carlsen ikke hadde fått med seg reglene.

- En ting som dette skjer kanskje en gang i livet. Man glemmer det ikke. Det var veldig rart. Jeg så ikke på tiden. Dommeren informerte om tidskontrollen like før start, noe jeg syntes var rart. Så jeg spurte igjen under partiet og hun bekreftet det for meg, sier Topalov til TV 2.

- Merket du etter hvert at Magnus ikke visste det?

- Nei, overhodet ikke. Jeg syns synd på ham, men hva kan jeg gjøre.

- Det er det verste som kunne skjedd, sier TV 2-ekspert Hans Olav Lahlum.

Arrangøren: – Veldig trist

Arrangøransvarlig Jøran Aulin-Jansson opplevde hendelsen som sørgelig.

- Jeg syns det er veldig trist. Jeg trodde ikke Magnus ikke kjente til reglene. Jeg ble veldig overrasket selv også, sier Aulin-Jansson til Dagbladet.

- På hvilken måte har dere informert spillerne om denne tidskontrollen i forkant av turneringen?

- Vi har gjort det både muntlig og skriftlig. Men jeg skal skal finne dette (papirene) i morgen. 

- Står tidskontrollen omtalt i kontrakten mellom Norway Chess og spillerne?

- Jeg har ikke sjekket det. Det har vært så mange papirer fram og tilbake. Denne betekningstiden har vært diskutert, men det var dette vi landet på.

- Hvis regelen ikke står i kontrakten, kan det få konsekvenser for resultatet?

- Nei. Sjefsdommeren opplyste også om betekningstiden før runden, sier Aulin-Jansson, som også er president i Norges Sjakkforbund.

(Dagbladet): Det er svenske Expressen som melder at det skal ha kommet bombetrussel mot blant annet den norske ambassaden i Kina og den svenske ambassaden i Oslo.

Det skal være snakk om en e-post som er sendt til en rekke nyhetsbyråer verden rundt.

«Vi har lagt et tonn med sprengstoff på én av adressene» heter det i e-posten.

Operasjonsleder i Oslo politidistrikt, Tor Jøkling, bekrefter overfor Dagbladet at de er kjent med trusselen, men karakteriserer den som en «uspesifikk trussel».

Han sier også at det dreier seg om langt flere enn to ambassader.

- Sånn jeg forstår det dreier det seg om den tyske ambassaden i Russland, den russiske ambassaden i Spania, den spanske ambassaden i Sverige, den svenske ambassaden i Norge, den norske ambassaden i Kina og den kinesiske ambassaden i Tyskland.

Han forteller videre at politiet har tatt en vurdering av trusselen, og at PST også er kjent med den. Trusselen blir altså vurdert som «uspesifikk», eller ikke reell, men det vil bli opprettet sak for å følge opp og finne opphavet.

- Øker dere sikkerheten rundt den svenske ambassaden i Oslo nå i kveld?

- Vi har jevnt over en god sikkerhet rundt ambassadene. Jeg ønsker ikke å si noe spesifikt om hvilke tiltak vi gjør, men vi har god sikkerhet, sier han.

Dagbladet oppdaterer saken

LAUKVIK (Dagbladet): – Jeg prøver jo Ã¥ følge med, sier Lisbeth Sivertsen (43).

Mammaen til Elise (12) og Vilde (10) har funnet det perfekte balansepunktet i stresslessen med gyngefunksjon. Døtrene tar en halvtime med nettbrettet på rommet før det er tid for fotballtrening.

- Jeg skjønner at det er moro å spille og leke og legge ut ting og gi hverandre gaver — og man skal ikke sette sånne begrensninger på dem. Men det er viktig å følge med. Det er litt skremmende at de kan sitte på nettet og snakke med hvem som helst. Og man vil jo beskytte ungene sine så godt man kan.
Â

Setter grenser

Eldstedatteren Elise var drøyt sju år da hun fikk sin første mobil — men da bare for å sende meldinger og ringe og fortelle hvor hun var. Smarttelefon har jentene hatt i omkring 1,5 år. Nettbrett, mobil og sosiale medier har fått en naturlig plass i dagliglivet til mor og to barn. Men den plassen skal aldri bli for stor, gjør mamma det klart:

- De får ikke bruke ubegrenset med tid inne på sosiale medier. Jeg vil jo også at de skal være ute og leke med ordentlige venner og finne på ting, ikke bare sitte på nett.

- Har den sosiale omgangen med venner forandret seg etter at smarttelefonene kom?

- Det vil jeg ikke si. Det er et lite sted, og alle kjenner alle. Men jeg ser at de bruker det mer, og bruker det til andre ting — de planlegger og ordner ting på telefonen.

FÃ¥r ikke Facebook

Døtrene forteller selv at de jevnlig bruker Moviestar Planet, Instagram, Snapchat, Momio og Skype til Ã¥ snakke med venner, legge ut bilder og drømme seg bort. Men Facebook-profil – det fÃ¥r de ikke. Der bruker man sitt eget navn, og legger ut sitt eget liv. Og der setter Lisbeth Sivertsen ei grense.

- Det er en regel — det er ikke lov. Det samme gjelder at de ikke skal gi ut telefonnummer, adresse og private ting på nettet.
På Momio og Moviestar Planet så lager de seg en person — og velger utseende, klær og navn. Jeg har prøvd å instruere dem om at de ikke skal bruke det reelle navnet sitt på nettet, sier hun.

Men det er ikke alltid så lett å få med seg alt. Selv for en mor som tilsynelatende fint klarer balansen mellom å være venninne og grensesetter. Lisbeth legger til med et sukk:

- Nå kommer det jo plutselig fram her at Elise har brukt sitt vanlige navn på Moviestar Planet. Det må vi ha en prat om.

Penger

En utfordring for mange foreldre er når de sosiale mediene begynne å rope om penger: både ekstra venner, ekstra fine ting, ekstra status er til salgs.

-  På et vis er dette enkelt: Her får de ingenting som koster penger — de får for eksempel ikke kjøpe seg VIP-tilgang. De får ikke bruke penger på dette. Jeg er alenemor, og det har vi rett og slett ikke råd til. Det er viktigere at vi har mat på bordet enn at de har den siste mobilen. Det vet de, og det er de vant til, og de spør sjelden om penger.

- Hva synes du om hvordan enkelte sosiale medier er lagt opp, med presset om å bruke penger?

- Jeg synes det tar litt av. Det er litt skremmende. Jeg skjønner at det blir et voldsomt press på unger og ungdommer i dag — herregud, jeg er glad jeg slapp det der selv. Det kommer stadig til nye fristelser, og noen tjener grovt på det.

Bare kontantkort

Problemstillingen kan bli ytterligere komplisert hvis vennene til barnet begynner å få lov til å kjøpe seg VIP-status på nettet. Hva gjør mor da?

- Vi bor pÃ¥ et lite sted, og presset er ikke sÃ¥ vanvittig — heldigvis. Jeg merker stor forskjell fra da vi bodde i Mo i Rana for noen Ã¥r siden – bare der var det et mye større press, sier Lisbeth Sivertsen.

- De har heller ikke abonnement på telefonene, de har bare kontantkort. Da begrenser det seg litt selv. Da vet jeg hvor mye de bruker, og det er lettere å styre det. De vet selv at når de har brukt opp kontantkortet, så virker ikke telefonen mer.

- Har dere tatt opp denne problematikken før?

- Det har vært oppe på foreldremøter. Hvis ungene har med mobiltelefon og sitter med den i timen blir den beslaglagt. Det er alle innforstått med.

(Dagbladet): Tirsdag kveld kom det inn melding om en mulig drukningsulykke ved Mølen utenfor Larvik der to personer ble hentet opp fra vannet i en storstilt redningsaksjon.

Personene ble fraktet til Ullevål sykehus med Sea King redningshelikopter og med luftambulanse, men livene til de to sto ikke til å redde.

- De to hadde vært på fisketur på stedet. Den ene falt i vannet og den andre forsøkte å hjelpe. Sak er opprettet og begge er besluttet obdusert, melder politiet.

De to personene som ble hentet opp fra vannet er i slekt med hverandre, og de var av utenlandsk opprinnelse. Det bekrefter politiet i Vestfold på sin Twitter-konto.

De understreker samtidig at de ikke er sikre på om de pårørende er underrettet.

Ulykkesstedet er et kjent og populært turområde, og er i tillegg et sted brettseilere ofte benytter seg av.

Operasjonsleder i Vestfold politidistrikt, Jan Kristian Johnsrud, bekreftet også overfor Dagbladet at det ble gjennomført omfattende søk etter flere personer i vannet også etter at de to ble hentet opp, men at det ikke viste seg å være flere personer involvert i ulykken.

Ruben Langseth er skipsfører om bord i redningsskøyta «Stormbull» som raskt ankom ulykkesstedet. Han forteller til Tønsberg Blad at det ikke ble observert noen båt i området, og at de to mest sannsynlig falt fra land.

Det er ingenting som tyder på at tiggende rumenere i Skandinavia styres av bakmenn eller kriminelle nettverk, ifølge en ny forskningsrapport.

Fafo-forsker Guri Tyldum sier til NRK at hun ble overrasket over funnene i undersøkelsen, som er basert på intervjuer med 1.269 hjemløse og arbeidsløse rumenere i Oslo, København og Stockholm.

Ingen av de spurte har fortalt om organiserte nettverk, bakmenn eller trafficking.

– Vanligvis hører man om slikt nÃ¥r de kommer seg ut av det. Vi hørte ingen rykter om noe som helst. I Norge kommer de ofte i smÃ¥ grupper, gjerne som familier. Vi var overrasket over at det ikke var sÃ¥ store familienettverk som vi trodde, sier hun.

All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppa, heter det i rapporten. Alle hadde god oversikt over hvor mye de hadde tjent og brukt, og ingen fortalte om penger som gikk til andre personer.

– Det vi har sagt vedrørende kriminalitet, stammer fra politiets observasjoner om at de samme som tigger er innblandet i kriminalitet. Det er uklart for meg hva forskernes mening baseres pÃ¥, men vi forholder oss til det politiet har sagt, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet til Aftenposten.

Visepolitimester Roger Andresen i Oslo politidistrikt sier at de ikke har lest rapporten ennå.

(NTB)

(Dagbladet): – Det er tragisk, sier sauebonde Ørjan Karlsen i Konsvikosen i Lurøy til Dagbladet.

I helga mistet han tre av sauene sine.

- Det var en hund som sprang etter en saueflokk. Tre av dem havnet på sjøen, og druknet der av utmattelse, sier han.

- Var i fin form

Han vet ikke hvem som eier hunden som gikk løs, trolig natt til søndag. Obduksjonen viser at de er bitt av en stor hund før de havnet på sjøen, ifølge sauebonden.

- De var i fin form da de ble observert på lørdag. Søndag fikk vi beskjed om at noen hadde funnet et dødt lam, og da vi undersøkte fant vi ytterligere to sauer. Det er forferdelig at ikke folk passer på hundene sine, sier Ørjan.

Det var Rana blad som først skrev om saken.

- Skremt uti vannet

Ørjan sier til Dagbladet at han har sine mistanker om at løse hunder har tatt sau i området tidligere.

- Men jeg har aldri funnet døde lam på denne måten. Det er vanskelig terreng her, så de kan være i områder der man ikke finner dem, sier han.

- Men vi har tidligere, på samme sted, observert at sau er skremt uti vannet av hund. Men den gang klarte vi å berge sauen.

Det klarte de ikke i helga, i bygda med omlag 100 innbyggere. Sauebonden har ikke trua på at han kommer til å få vite hvem som eier hunden som sto bak angrepet.

- Men jeg vil at det skal skrives om, for dette er et generelt problem her og flere andre steder. Oppfordringen min er å holde hundene i bånd og ha kontroll på dem både natt og dag. Folk må passe på. Det er jo båndtvang her hele året, sier han.

Ørjan har anmeldt forholdet, men har liten tro på at det gjør noe med saken.

- Det er vel også tvilsomt at noen kontakter meg og forteller at det var deres hund etter artikkelen. At det skjer noe videre, har jeg ikke trua på, sier han til Dagbladet.

I de støvete fjellsidene Alborz, drøye 30 kilometer utenfor Irans hovedstad Teheran, raser en fargerik motorsykkel oppover fjellsidene.  Med en minst like fargerik dame. 26-årige Bahnaz Shafiei og noen venninner prøver å bryte grenser i det prestestyrte landet, der kvinner ikke har lov til å drive idrett på samme måte som menn.

Shafiei kjører hardt – og høyt. Idet hun tar av seg hjelmen, høres overraskende sukk fra publikum.

Modig

- NÃ¥r folk skjønner at vi er kvinner som kjører, blir mange imponert, og folk hjelper meg med sykkelen om jeg har tekniske problemer, sier Bahnaz Shafiei til The Guardian.Â

26-åringen er frontkjøreren i en den første iranske gruppen med kvinnelige motorsyklister som nylig har fått offisiell tillatelse til å kjøre sykkel. Vel å merke på stier utenfor allfarvei.

- Jeg visste ikke at det var en kvinne som kjørte før jeg så håret hennes. Jeg ble overrasket over at en kvinne kan være så modig, og jeg kan ikke gjøre det, sier Mahnaz Rahimi, en hjemmeværende kvinne, til nyhetsbyrået Ap.

Håper å konkurrere

Kanskje ikke så rart at folk blir overrasket. Shafiei er den eneste iranske kvinnelige syklisten som kjører profesjonelt. Men hun vil videre. I Iran får ikke kvinnelige motorcross-kjørere være med i klubber, de får ikke være med på offisielle konkurranser eller kjøre på Teherans sportskompleks Azadi. Her har bare menn tilgang.

Iranske kvinner får heller ikke lov til å kjøre motorsykler i det offentlige rom, ifølge The Guardian. Men ting er i endring. Shafieis historie får oppmerksomhet i Iran. En ledende avis trykket nylig bilder av henne og den statlige tv-kanalen intervjuet 26-åringen. Derfor håper Shafiei at hun snart kan få lov til å konkurrere.

- Jeg har aldri opplevd negative tilbakemeldinger på hva jeg gjør. Folk er imponert over at en kvinne kan utføre en så krevende sport, og alle har fine ting å si. Kvinner vifter med hendene og sier jeg er modig. Flere mennesker tror ikke at en kvinne kan kjøre motorsykkel, men blir veldig stolte når de ser at det går an, sier hun.

Fikk låne brorens sykkel

Shafiei er født og oppvokst i Karaj, nær Teheran. For elleve år siden, som 15-åring, ble hun interessert i motorsykler da familien var på ferie i Zanjan-provinsen.

- En kvinne i landsbyen kjørte en motorsykkel, og jeg tenkte at jeg også ville kjøre en slik en, forteller hun til The Guardian.

Spesielt moren var støttende til jentas interesse, og hun fikk låne brorens sykkel i starten. Så sparte Shafiei penger og fire år hadde hun nok til å kjøpe sin egen. Men det kan være farefylt. Siden kvinner ikke får kjøre på offentlige baner der det er legehjelp, må hun trene på steder uten tilgang til medisinsk hjelp i nærheten om noe går galt.

- Hvis jeg blir skadd, kan det bli verre siden det vil ta tid å få meg til et sykehus, sier hun.

Vil ha iransk lag
Derfor har hun dratt til De forente arabiske emiratene for å trene der. Men nå er målet å få opprettet et iransk lag for kvinner.

- Utenfor Iran blir vi sett rart på. Vi vil endre det bildet. Folk lurer på om kvinner har lov å kjøre i Iran, og det har de jo. Min motorsykkel er min kjærlighet, og det er min måte til å slappe av og frigjøre meg, sier 26-åringen.