bilindustrien

(Dagbladet): Denne uka skrev Dagbladet om den amerikanske modellen Lauren Wasser (24).

Hun ble rammet av såkalt «tampongsyke», eller toksisk sjokksyndrom, og måtte amputere sitt høyre bein på grunn av tampongbruk.

Sykdommen ifølge Norsk Helseinformatikk er svært uvanlig.

Et alternativ til tamponger og bind, er menskopp.

Blogger og student Maja Hattvang (24) er blant dem som sverger til den.

- Jeg ble tipset om menskoppen av ei venninne, og var i utgangspunktet litt skeptisk. Det tok dermed en stund før jeg skaffet meg det selv, sier hun til Dagbladet.

- Vil anbefale videre til andre

Kjært barn har mange navn. Noen kaller den damekoppen, andre menskopp eller mensbeger.

- Etter å ha tatt den i bruk var jeg veldig fornøyd. Den fungerer kjempebra, og det er absolutt noe jeg vil anbefale videre til andre kvinner, sier Hattvang, og legger til:

- For min del har jeg ikke brukt verken tampong eller bind siden jeg kjøpte den for cirka ett år siden. Når man først lærer seg å bruke den, så er det et veldig bra produkt.

Selve koppen består av silikom, gummi eller TPE. Den samler opp menstruasjonsblodet, og er et billig og miljøvennlig alternativ til bind og tamponger.

Ifølge menskopp.org ble den første koppen patentert på 30-tallet, men det er først i det siste at koppen har blitt mer utbredt.

- Det blir snakka mer om den

Spesialist i sexologisk rådgivning og sexolog Siv Gamnes tror at bruken av menskoppen har økt de siste årene.

- Første gangen jeg hørte om det var for mange, mange år siden, og da var det ikke mange som brukte den. Hvor utbredt det er å bruke den nå vet jeg ikke, men mitt inntrykk er at det blir flere og flere, også fordi det blir snakka mer om den, sier hun, og legger til:

- Det passer i tiden å være opptatt av miljø, og menskoppen er veldig miljøvennlig. Man sparer mye søppel ved å bruke den.

Hun forklarer at man bruker koppen ved å klemme den sammen og føre den inn i skjeden, hvor den utvider seg og blodet så samler seg i den. Når man skal tømme koppen tar man tak i tuppen på koppen, hvor mensblodet da vil ligge.

- De som trives med den syns at den er helt ubetalelig. Men jeg vet også at det ikke er alle den fungerer for, som syns den blir for stor og ubekvem å bruke. Man må forsøke seg fram, og se om det er noe man kan trives med, sier hun.

- Finnes det risiko ved å bruke menskopp?

- Nei, den er skånsom for slimhinnene. Men man må selvfølgelig huske på å ta den ut innimellom og tømme den, og vaske den innimellom. Sånnsett så blir det som en tampong som man ikke trenger å ta ut så ofte, sier hun.

- Vil bidra

Håkon Lindahl, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, mener menskopp er et godt, miljøvennlig alternativ.

- Gjenbruk er alltid bra sammenligna med å kaste. Alternativet er gjerne laget av en form for bomull, som det har en del miljøkonsekvenser av å produsere. Sånn sett er dette et godt, miljøvennlig alternativ, sier han.

- Kan det ha noe å si den store sammenhengen om flere bruker menskopp?

- Hvis man skal klare å gjennomføre store endringer, så er de små endringene med på å bidra. I hvor stor grad det kan ha noe å si er vanskelig, men det er et typisk tiltak som vil bidra, sier han.

Piloten mistet jobben i 2013 etter at arbeidsgiveren hadde kontrollert 53-åringens kredittkortbruk. Kontrollen avdekket at mannen hadde brukt 6314 kroner til private formål, skriver Nordlys.

Mannen saksøkte Widerøe og fikk først medhold i tingretten om kravet på å få jobben tilbake og erstatning på 600.000 kroner. Selskapet anket imidlertid til lagmannsretten som snudde saken og dømte mannen til å betale Widerøes sakskostnader.

Piloten anket videre til Høyesterett, men der ble saken avvist. Dermed må 53-åringen betale alle Widerøes utgifter på til sammen over en halv million kroner. Han må også betale avgift til Høyesterett på nesten 25 000 kroner.

– Vi ønsker ikke å kommentere saken utover at det alltid er trist med personalsaker som havner i rettssystemet, men at vi er fornøyd med at lagmannsretten delte vårt syn, og at dette nå er bekreftet i Høyesterett, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe til avisa.

(NTB)

Den 30. august forsvant den filipinske kokken Cesar Llanto over bord idet skipet var på vei inn i australske farvann, og den 14. september døde sjefsmaskinisten etter et elleve meter høyt fall ned en trapp i australske Port of Newcaste.

I oktober samme år omkom en japansk inspektør som var på skipet som et resultat av de tidligere dødsfallene. Han ble knust av et samlebånd.

I slutten av mai startet høringene knyttet til de kryptiske dødsfallene, og det ble raskt klart at flere av de andre sjømennene var redde for at de skulle være nestemann til å forsvinne. I tillegg var det tydelig at dødsfallene var noe det ikke ble snakket om om bord.

Ikke et uhell

Et av besetningsmedlemmene, som ikke ble navngitt av The Guardian av hensyn til vedkommendes sikkerhet, sier i dag at han tror kokkens forsvinning verken var et uhell eller et selvmord.

- Jeg tror ikke noe på at han falt over bord ved et uhell, sier han.

Han ymtet også frampå om at en navngitt person kunne ha noe å gjøre med dødsfallet. Bakgrunnen for mistanken skal være en krangel mellom de to i byssa. Personen skal nemlig ha vedtatt å gi mannskapet mindre rasjoner – noe som igjen ville gagne ham personlig.

Det har også tidligere kommet fram at han mishandlet en av kjøkkenassistentene både verbalt og fysisk, fordi han var homofil.

Llanto skal ha vært som en «storebror» for kjøkkenassistenten, og Llantos enke sa til retten at hun var skuffet over at han ikke kunne kaste lys over ektemannens død.

- Han fortalte meg at han var redd for sitt og familiens liv. Jeg synes det er forkastelig at han ikke kan fortelle meg hva som skjedde, sa hun ifølge The Guardian.

Blodspor

Før det andre dødsfallet, maskinist Hector Collado, gikk det rykter om at han visste noe om forsvinningen til Llanto. Han sa ingenting til politiet da de avhørte ham første gang, men ifølge ABC hadde han planer om å endre forklaringen sin.

Den 14. september ble han funnet død etter et stygt fall.

I utgangspunktet ble det sett på som en ulykke, men rettsmedisinerne fant også blodspor oppe på avsatsen der Collado falt fra.

Etter de innledende forhørene var det ingen som sa noe til politiet, og mannskapet forsvant hjem én etter én. Saken er likevel ikke avsluttet, og behandlingen foregår framdeles i retten i Australia der Llantos enke trygler om «rettferdighet».

- Selvforskyldt

Noen uker senere våknet inspektør Kosaku Monji, som hadde vært med skipet til Japan, av lyder fram samlebåndet som fraktet kull fra lasterommet og over på fastland.

Det var sist noen så livstegn fra japaneren som ble funnet halv åtte om morgenen av en av mannskapet. Liket av inspektøren satt fast i samlebåndet. Bare et bein stakk ut.

Dødsfallet ble av japanske myndigheter klassifisert som en selvforskyldt ulykke.

Det skriver avisa Lister, som først meldte om saken.

Naboer i området mener de har rett til å bruke stien ned til badeplassen i Buvika, og oppholde seg og bade der om sommeren. Det benekter Selvaag gjelder for alle.

I forrige uke var flertallet i Farsund kommunestyre (Høyre og Frp) enige i at Selvaags niese får stikke tærne i sanda uten at allmennheten dupper nese og kropp borti hyttefreden.

- Det er viktig at man ikke får stjele andres eiendom ved å begynne å bruke den. De har ikke vært i god tro, sier Ole Gunnar Selvaag til Dagbladet. Han mener uttalelsen til kommunen framstår veldig riktig.

- Utilbørlig fortrengsel

Kommunestyret behandlet saken i desember i fjor, og vedtok da at saken hørte hjemme i retten. Dette vedtaket ble påklaget, ettersom grunneiers andre advokat, Ole Swang, mente kommunen hadde en plikt til å gi en konkret uttalelse.

I saker om ferdselsrett kan kommunen nemlig komme med en uttalelse om hva som er innmark og utmark i tvilstilfeller, etter friluftsloven § 20.

Da tok ordfører Richard Ivar Buch (H) initiativ til å busse hele kommunestyret ut på befaring på perleeiendommen i Buvika i mai, ifølge Lister.

Torsdag uttalte så kommunestyret at stien som går ned til Selvaags hytte «regnes som innmark eller like med innmark, og allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier.»

Om badinga uttalte de:

«Allmennhetens bading på Gammelstøodden er ikke i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte, og er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier.»

Administrasjonen i kommunen ønsket å avvise klagen, men ble ikke hørt av de folkevalgte.

Busset til befaring

Farsund kommune valgte å ikke konkludere i saken i desember, siden de fant spørsmålet komplisert, ifølge advokat Ove Chr. Lyngholt, som på oppdrag fra kommunen hadde vurdert spørsmålet om ferdselsrett.

Han konkluderte med at allmenheten hadde rett til å benytte stien og bruke badeplassen, mens kommunen avviste saken.

- Det er for meg besynderlig at hele kommunestyret busses ut på befaring til eiendommen etter at kommunestyrets flertall før jul bestemt seg for ikke å ta stilling i saken, sa Anija Wormsen i SV til Lister. Hun mente at kommunestyret burde stilt seg bak Lyngholts vurdering.

- Stor sjenanse

Det er Ole Gunnar Selvaag som har frontet saken for familien og som har fremmet ønsket om å stenge all adkomst til badeplassen for alle som ikke har etablerte særrettigheter til badeplassen, skriver Lister.

Selvaag mener at naboene blander rettsprinsipper omkring eiendomsrett og allmenhetens rettigheter. Ifølge ham vil naboene bade akkurat der hans niese har badeplass, selv om det finnes mange andre steder å bade i området.

- Det er vel en misforståelse at jeg har kjempa i saken, men jeg har bistått med råd for min niese, sier Selvaag, som er klar på at naboene ikke har noen rett til å bruke sti eller badeplass. 

- Det vesentlige her er at den private eiendomsretten må respekteres så tett innpå husveggen. At noen de siste årene har tatt seg til rette på eiendommen til stor sjenanse og fortrengsel for eieren, betyr ikke at de får rettigheter til den, sier Selvaag, som har kommunen i ryggen.

- Tatt seg til rette

Selvaag sier huset er gammelt, og at de tidligere eierne har sagt til familien at det aldri har eksistert noen rett for andre til å bruke stien ned eller badeplassen. Noen få har likevel særrettigheter som kan dokumenteres.

- Bading, som noen hevder de har gjort bestandig, må i så fall ha foregått uten eiernes viten, for eksempel i deres fravær. Nå som min niese har tatt over, har folk tatt seg til rette og insisterer på at det er en allmenn badeplass, sier Selvaag.

- Tindrende klart

- Dette er blitt en sak hvor noen som mener å ha særinteresser i eiendommen til Selvaag ville bruke friluftsloven som grunnlag for å ivareta sine interesser. Det gir ikke loven adgang til, sier advokat Andreas Bjørn Salvesen, som representerte grunneieren Catharina Holte Selvaag i saken.

- Lyngholt ville ha en innsnevring av begrepene, men denne saken egner seg ikke for domstolen fordi det er så tindrende klart at friluftsloven vil avvise disse særrettighetene i Holte Selvaags eiendom, sier Salvesen.

Naboene kan nå gå til sak og teste sine påståtte særrettigheter, opplyser Salvesen om.

Salvesen er kommunestyrerepresentant og Farsund Frps gruppeleder, og deltok dermed ikke i den politiske behandlingen av saken fordi han var inhabil.

- Brukt i generasjoner

Bakgrunnen for saken er at beboere i Spind kontakta kommunen med krav om å beholde sin rett til å gå ned til Buvika for å bade om sommeren – slik allmennheten alltid har gjort, skriver avisa Lister.

Turid Storøy-Qvale skriver i et høringsbrev til kommunen at folk har brukt badeplassen i generasjoner. Hun skriver at det for 89 år siden var vanlig å bade i Buvika.

Også flere politikere var skeptiske til at Selvaag skulle få bade helt i fred.

- Hvis alle skal få leve det gode liv på Sørlandet, må vi sørge for at det ikke bare er de pengesterke, som har penger til kostbare og uttrøttende prosesser, vinner frem, sa Anija M. Wormsen (SV) i kommunestyremøtet, ifølge avisa Lister.

Wikileaks kaller samlingen av topphemmelige dokumenter «Espionnage Élysée».

- Det franske folk har rett til å vite at deres valgte regjering har vært utsatt for fiendtlig overvåkning fra en antatt alliert. Vi er stolt av vårt arbeid med ledende franske aviser, Liberation and Mediapart, for å bringe denne historien fram i lyset, skriver Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i en pressemelding.

Avlyttet toppolitikere

Assange sier det franske folk kan vente seg flere store avsløringer i tiden som kommer. De franske avisene Liberation og Mediapart har i kveld publisert deler av materialet.

Dokumentene skal nemlig inneholde sammendrag av samtaler hvor representanter for den franske regjeringen blant annet diskuterer finanskrisa, den greske gjeldskrisa, lederskapet og framtida til EU, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og det franske bidraget i Palestina-konflikten. Ett av dokumentene viser også hvordan Frankrikes president Jacques Chirac jobbet for at Terje Røed-Larsen skulle få en toppjobb i FN. Flere franske ministere skal også ha blitt avlyttet.

- Å spionere på venner, det gjør man bare ikke, sa Angela Merkel dagen etter Snowden-dokumenter viste at NSA hadde avlyttet telefonen hennes. Etterforskningen av den avlyttingen ble henlagt på grunn av bevismangel.

Klaget på spionasje

De nye dokumentene viser også, ironisk nok, at NSA skal ha avlyttet franskmenn som har klaget over NSA-spionasje.

Det er datert 24. mars 2010, mens det nyeste dokumentet i serien er datert 22. mai, 2012. Det var mai 2012 at Hollande tok over for Sarkozy.

Lobbet for Røed-Larsen

I et dokument fra 2006 refererer NSA, i følge lekkasjen, til samtaler mellom Frankrikes president Jacques Chirac og Frankrikes utenriksminister Philippe Douste-Blazy. Der gir Chirac utenriksministeren klar beskjed om at han må jobbe for at Terje Røed-Larsen, som på den tiden var spesialutsending til Midt-Østen, får seg en toppjobb som vise-generalsekretær i FN – alternativt en annen stilling med tilsvarende ansvar.

Chirac instruerte i detalj hvordan utenriksministeren skulle oppsøke FNs generalsekretær Ban Ki-moon for å jobbe for Røed Larsen.

NSA skriver at de svært detaljerte instruksene fra presidenten kan skyldes utenrikministerens rykte for å være en diplomatisk klumse som kan komme med ubeleilige og upresise utsagn.

Presidenten sa at han ønsket seg Røed-Larsen av flere grunner, men først og fremst på grunn av hans dyktighet i Midt-Østen. En annen grunn var at for en gangs skyld var Frankrike, USA og Russland enige om hvem som var den beste til å få jobben.

NSA har så langt ikke kommentert dokumentene.

Bjørgen har fått en rekke gratulasjoner og lykkeønskninger gjennom dagen, blant annet fra lillesøster Kari Bjørgen, Ingrid Kristiansen og Liv Grete Skjelbreid Poiree.

Gratulerte

En annen som meldte seg på i rekka av gratulanter, var Bjørgens «erkerival» Justyna Kowalczyk (32). Den polske stjernen har hatt mange tette dueller med Bjørgen opp gjennom årene, og gleder seg over at konkurrenten er gravid.

- Oi! En stor gratulasjon til Marit. Det kommer til å bli en spesiell tid for henne, og en tid for glede, skriver Kowalczyk i en tekstmelding til TV 2.

Da saken ble kjent i Polen i ettermiddag bestemte imidlertid en Twitter-bruker seg for å forsøke å presse ut en aldri så liten frekk kommentar fra Kowalczyk med adresse til Bjørgen, noe nrk.no omtalte først.

Viste klasse

Det forsøket var ikke spesielt vellykket.

Kowalczyk svarte nemlig med både takt og tone:

- Om Bjørgen er gravid. Hva gjør du da? spurte mannen ved navn Damian Bednarz på Twitter.

- Hva jeg gjør med det? Jeg gratulerer, svarte skiesset kort.

- Men hva mener miljøet? Du får vel en konkurrent mindre nå? fulgte Bednarz opp.

- Hele miljøet gratulerer. Vi er voksne kvinner. Tro meg, det er ting viktigere for oss enn sport, svarte Kowalczyk.

Kalla-gratulasjon

En annen som mest av alt er glad på Marit Bjørgens vegne, er konkurrenten og venninna Charlotte Kalla (27). Det svenske landslaget er i disse dager på treningsleir, og der ble naturligvis langrennsdronninga et hett samtaleemne.

- Jeg er kjempeglad på Marits vegne, sier Charlotte Kalla ifølge Aftonbladet.

- Vi fikk akkurat vite om det, og har snakket om det. Det er mange som er glade her nå, supplerer svenskenes langrennssjef, Rikard Grip.