bilindustrien

Tre dager før Hellas’ lÃ¥n fra Det internasjonale pengefondet (IMF) utløper, har Hellas avslÃ¥tt avtaleforslaget fra kreditorene i eurosonen, som ville ha betydd innstramminger i pensjonsordninger og skjerpede skatter for blant annet turistnæringen.
 
Imorges tok Tsipras de fleste på senga med å annonsere folkeavstemning om forslaget neste søndag. Selv sier Tsipras nei, fordi han mener forslaget ydmyker et helt folk.

Blankt EU-nei

For å komme seg helskinnet ut av tirsdagens låneforfall på 1,6 milliarder euro, har Tsipras bedt om en måneds forlengelse av EUs redningspakke, som utløper samme dag.

Det sa finansministrene i eurosonen i ettermiddag blankt nei til.

- Det er ikke tid til en m̴neds forlengelse Рdet kan ikke bli noen utbetalinger. Hvordan tror den greske regjeringen at den skal overleve den perioden? Jeg vet ikke, sa lederen for eurosonens finansministre, Jeroen Dijsselbloem p̴ en pressekonferanse.

Grekerne selv frykter det aller verste. Tusenvis har stilt seg i kø for Ã¥ fÃ¥ ut euro fra greske banker mens det ennÃ¥ er tillatt. I kveld melder NTB at rundt 35 prosent av landets minibanker – omtrent 2 000 av 5500 – gikk tomme i løpet av dagen.

Det er mildt sagt d̴rlig nytt Рogs̴ for landets mange tusen turister.

Mareritt-scenario

I mellomtida rykker en mye alvorligere krise nærmere.

- Plan B er i ferd med å bli til plan A, sa den spanske finansministeren ifølge El País.

Plan B er ifølge avisa selve marerittscenarioet for Hellas: Restriksjoner pÃ¥ blant annet uttak av valuta og en mulig «grexit» – at Hellas forlater euro-samarbeidet.

En rekke eksperter mener nå at en slik utgang på krisen er sannsynlig. En mulig, kortsiktig redning, er at Den europeiske sentralbanken på et møte søndag beslutter å gi nødlån til Hellas.

Spår sammenbrudd

Lederskribentene i Bloomberg View, som tilhører samme mediekonsern som nyhetsbyrået Bloomberg, er blant dem som ser mørkt på situasjonen.

«Å komme seg til neste søndag uten et finansielt sammenbrudd i Hellas, virker umulig», heter det i en lederartikkel i dag.

Bloomberg View føler seg ikke engang sikre på at bankene vil få lov til å åpne på mandag. Til det er faren for stor for at de vil rennes ned av folk som vil ha ut pengene sine mens det ennå er tid.

«Hellas vil komme i mislighold med Det internasjonale pengefondet på tirsdag. Uten støtte fra Den europeiske sentralbanken, vil bankene måtte stenge, og kapitalrestriksjoner vil måtte iverksettes», skriver nettstedet.

Katastrofe-valg

Bloomberg View mener det Hellas nÃ¥ stÃ¥r overfor er et valg mellom katastrofer: Ã… bli værende i euro-samarbeidet – med fortsatte innsparinger og lidelser for grekerne – eller en usikker skjebne utenfor.

Bloomberg tror Hellas selv før folkeavstemningen kan Hellas være halvveis ute av euro-samarbeidet, og mener det er sannsynlig at Tsipras må gå av slik at Hellas blir uten en regjering.

Nettstedet anklager samtidig EU-landenes finansministre for en urokkelighet de siste dagene som tyder på at de faktisk er villige til å la Hellas komme i mislighold med sine låneforpliktelser og deretter forlate euro-samarbeidet.

«Uavhengig av resultatet neste søndag, er der en fair sjanse for at begge deler vil skje til slutt», skriver Bloomberg View.

TRONDHEIM (Dagbladet) Rosenborg var definitivt nærmest seieren på Lerkendal i 1-1-kampen mot Molde i kveld, men trønderne fikk aldri inn seiersmålet selv om de presset hardt hele 2. omgang.

- Vi skulle gjerne hatt ti minutter til, da hadde vi vunnet. Molde var jo helt sluttkjørt de siste 20 minuttene og spillerne lå strødd med krampe, sier Kåre Ingebrigtsen.

Etter en jevn, men litt rotete første omgang var hjemmelaget klart best etter pause.

- Jeg synes det var en jevn kamp de første 65 minuttene, men det kom en del sjanser imot på slutten som jeg ikke likte. Ja, vi var slitne, men det var også Rosenborg. Alt i alt synes dette var en solid prestasjon av oss. Vi skulle vel også hatt en straffe ved Kamara, han mente det i hvert fall selv, sier Tor Ole Skullerud.

Store sjanser

Nærmest å avgjøre for Rosenborg var Tobias Mikkelsen. Spesielt den sjansen han skulle bredside i åpent mål burde gitt resultat.

- Ja, det var en stor sjanse, og det er for dårlig av meg å ikke score der. Det er selvsagt frustrerende og jeg må jobbe mer med avslutninger, sier Tobias Mikkelsen.

Kåre Ingebrigtsen syntes Molde var bra en stund, men er ikke i tvil om at Rosenborg var nærmest seieren.

- De var vel best i ett minutt og skapte sin eneste sjanse da. Etter det hadde vi mer enn nok sjanser til å vinne denne kampen, sier  Kåre Ingebrigtsen som fortsatt står på at dette var en kamp mellom Norges to beste fotball-lag.

Keepertabbe

At Molde fikk med seg ett poeng kan de takke Rosenborg-keeper Andrè Hansen for. Han slo et innlegg rett i eget mål.

- Uff, det var ikke bra. Ballen fikk en liten stuss og jeg ble usikker på om jeg skulle slå den ut eller holde, sier Hansen.

- Det målet var en uheldig trykkfeil. Andrè har eller vært meget solid for oss, sier Kåre ingebrigtsen.

(Dagbladet): Den norske befolkningen frykter terror i større grad enn før. De har også mindre tiltro til Forsvarets evner til å sikre norsk suverenitet og å forsvare landet enn i tidligere undersøkelser.

Det viser en innbyggerundersøkelse gjort av Ipsos MMI på vegne av Forsvaret. På bakgrunn av resultatene holdt forsvarssjef Haakon Bruun Hanssen et pressemøte fredag.

- Jeg skjønner at folk blir engstelige med tanke på mediebildet der terror og den tiltakende sabelraslingen mellom Russland og USA har tatt mye plass, sier Bruun Hanssen.

Flere frykter krig

I 2012 var 64 prosent av befolkningen ikke bekymret for krig og angrep i Norge. I dag er tallet 37 prosent. 7 prosent av de 3126 personene som svarte på undersøkelsen var meget bekymret for krig på norsk territorium.

NÃ¥r det gjelder terror mot sivilbefolkningen svarte 41 prosent at de var meget eller ganske bekymret. 15 prosent svarte at de ikke engstet seg for dette.

Trygg på Russland

Selv er Bruun Hanssen ikke like bekymret for landets sikkerhetssituasjon. Han mener blant annet at det er særlig usannsynlig at Russland skal ty til aggressive virkemidler mot Nato-landet Norge.

Dette på tross av at Russland har økt både kvalitet og frekvens på sine militære øvelser i nordområdet. Bruun Hanssen ser sammenhengen mellom lavere tiltro, relativt til de andre områdene i landet, til forsvaret blant folk fra Finnmark.

Oppfatter du disse øvelsene som truende?

- Nei. Hvis spørsmålet hadde vært stilt til forsvarssjefen til Latvia hadde svaret trolig vært annerledes, men for øyeblikket har Russland verken vilje eller evne til å bruke militære virkemidler mot Nato-land.

- Terroren kan spre seg til Norge

Hva har folket mest grunn til å være bekymret for?

- Terroren har spred seg fra middelhavsområdene inn til Europa, og det kan også spre seg til Norge. PST peker særlig på såkalte ensomme individer som kan ty til terrorhandlinger for å fremme sine politiske syn, sier forsvarssjefen.

På spørsmål om hvilke områder som forsvaret kan forbedre seg på for å møte trusselbildet legger Bruun Hanssen vekt på økt beredskap. Slik det er nå har forsvaret et begrenset antall høyberedskapstropper, deriblant Telemarksbataljonen.

Forsvarets andel av bruttonasjonalproduktet har også gått ned fra 3 prosent i 1990 til i underkant av 1,5 prosent i 2015.

Ønsker høyere beredskap
- En høyere beredskap er viktig for å bekjempe trusselen her hjemme, der vår rolle er å bistå politiet ved en eventuell terroraksjon. Utenlands gjør vi også en innsats med å lære opp lokale politistyrker og militæret til å forebygge terroren der, sier Bruun Hanssen.

Videre i undersøkelsen viser tallene at nordmenn har, til tross for det økende trusselbildet, et positivt inntrykk av forsvaret totalt sett.
6 av 10 har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Forsvaret, står det i undersøkelsen.

Forøvrig svarer 91 prosent av de spurte at de ser på Forsvaret som ganske eller meget nødvendig. Det er en oppgang på to prosent siden 2014.