bilindustrien

(Dagbladet): Marit Bjørgen slapp bomben på dagens møte med pressen i Hemsedal: Hun er gravid og skal ha barn i desember.

Nyheten nådde fort de sportsinteresserte nettavisene i Europa og ellers.

- Stjärnans bomb – är gravid, skriver Aftonbladet i sin Extra-tittel, og saken er oppslag på sportssidene både der og hos konkurrenten Expressen, som skriver:

- Just nu: Gravid – missar hele året.

Svenskene er som vanlig veldig opptatt av norsk langrenn, og på oversikten over toppnyheter delt og likt på sosiale medier i Sverige, scorer Bjørgen-historien høyt nå i ettermiddag.

- Kjempehyggelig

Finske Ilta-Sanomat slår også nyheten stort opp på sine nettsider, og tyske, kanadiske, italienske, estiske og polske medier er også våkne.

Svangerskapet og fødselen vil altså innebære at Marit Bjørgen står over kommende langrennssesong.

- Dette er kjempehyggelig. Alle jentene visste selvfølgelig om dette før hun fortalte det til journalistene, og vi jublet i kor, sier langrennslandslagets Kathrine Harsem til Dagbladet.

- Vi gleder oss til å få en maskot i langrennslandslaget, og alle gleder seg på Marits vegne.

- Har villet veldig

Kvinnenes suksessrike trener Egil Kristiansen sier dette.

- Først og fremst er dette veldig hyggelig, for dette er noe Marit Bjørgen har villet veldig. Og så skal hun jo være med så lenge hun orker også utover denne sesongen også.

(Dagbladet): En finansmann (51) er mistenkt for to dobbeltdrap og to mordbranner i Sverige.

Tirsdag undersøker politiet om han kan kobles til enda flere mord.

Det melder flere svenske medier, blant annet Expressen og Aftonbladet.

To ektepar

- Den mannen som er fengslet og mistenkt for to mord og mordbrann i Norrahammar, er blitt informert om at han også mistenkes for to mord og en grov mordbrann i Hökensås, sier Anders Brokelind, hos påtalemyndigheten i Jönköping til Aftonbladet.

Mannen var først mistenkt og varetektsfengslet for et dobbeltmord på et eldre ektepar. De ble funnet døde i sin villa i Norrahammar 28. mai. Mannen var i flere år naboer med paret.

Nå er han også mistenkt for enda et dobbeltmord, hvor et par fra Jönköping omkom i en brann i Hoksensås i mars.

- Drept med vold

Flere medier skriver at politiet først fant fram til 51-åringen gjennom to tomme flasker med tennvæske, som bare selges i en spesiell forretning i Jönköping.

Paret i 70-åra fra Hökensås, ble funnet døde i deres nedbrente stue. Politiet etterforsket hendelsen først som en brann forårsaket av uforsiktighet.

- Begge ble drept med vold. Det innebærer at dette handler om et dobbeltdrap, sier Johan Frisk i politiet i Jönköping til Aftonbladet.

Han kan enda ikke kommentere hvorfor mannen nå er mistenkt for nok et dobbeltdrap.

Har erkjent vold og brann

Mannen skal ifølge Aftonbladet blitt fanget på overvåkningskamera hvor han kjøpe tennvæske.

Han erkjenner nå overfor politiet i avhør at han har utført vold, og han har angitt tid og sted i saken om dobbeltdrapet i Norrahammar. Hans advokat opplyser om at han også erkjenner at han har starta en brann.

(Dagbladet): Vi har alle hørt skrekkhistoriene om amputasjoner.

Historien om amerikanske Lauren Wasser er blant dem.

Den amerikanske modellen var nemlig nødt til å fjerne sitt høyre bein – som følge av noe så normalt som tampongbruk.

Sjelden sykdom

24-åringen har hatt maks uflaks. Nettstedet Vice, som har intervjuet den lyshårede jenta fra California, skriver at Wasser ble rammet av såkalt «tampongsyke», eller toksisk sjokksyndrom (TSS).

Og i fare for å skremme andre jenter – ifølge Norsk Helseinformatikk er sykdommen meget uvanlig, og fører sjelden til amputasjon.

Tilstanden kan likevel bli livstruende hvis man ikke får behandling i tide, skriver nettstedet.

Uheldigvis ble dette utfallet for Lauren Wasser, da hun for tre år siden begynte å føle seg dårlig.

- Ville bare sove

Hun forteller til Vice at hun trodde hun brygget på en forkjølelse, eller i verste fall en influensa. I samme periode fikk Wasser menstruasjon, og dro til butikken for å kjøpe tampongene hun hadde brukt i elleve år.

Senere på kvelden, da hun deltok i et bursdagsselskap, følte hun seg dårligere. Hun dro hjem og la seg.

- Alt jeg ville var å sove, sier hun.

Hun våknet av at politiet banket på døra. Mora var bekymret, og hadde ringt politiet. Men Wasser forsikret tjenestemennene om at alt var ok, og ringte mora, som spurte om hun skulle sende ambulanse.

- Men jeg var så syk at jeg ikke klarte å ta egne beslutninger. Jeg sa til mamma at jeg ville sove, og at jeg skulle ringe henne morgenen etter. Det er det siste jeg husker, sier Wasser.

«Bruker hun en tampong?»

California-jenta ble funnet bevisstløs på soveromsgulvet dagen etter. Organene hadde begynt å svikte, hun hadde 41 i feber og gjennomgikk et hjerteinfarkt.

På sykehuset, etter å ha mislyktes i å stabilisere Wasser, kom spørsmålet fra en infeksjonslege opp: «Bruker hun en tampong?»

Det gjorde hun, og diagnosen var klar. Legene fastslo at Wasser var rammet av et alvorlig tilfelle av toksisk sjokksyndrom.

Tilstanden var lenge livstruende for 24-åringen, som ble lagt i kunstig koma.

Koldbrann

Hun våknet, men for at Wasser skulle overleve måtte beinet bort. Det var nemlig rammet av koldbrann, altså vevdød.

I dag har Wasser akseptert at hun er en kroppsdel fattigere, og har lært seg å leve med beinprotese.

Hun er hanka inn av modellbyrået Vision Los Angeles, og spiller basketball på fritiden.

Nå vil hun øke bevisstheten rundt den sjeldne sykdommen, for å hindre at det samme skjer med andre jenter.

Familien har saksøkt tampongfirmaet, som ikke vil kommentere saken overfor Vice.

(Dagbladet): Debatten om Gunhild Stordalens miljøsatsning EAT ble sparket i gang da Dagbladets kommentator Kjetil Rollness publiserte et hjertesukk på Facebook i begynnelsen av juni, over det han mente var en unison hyllest av klimablødmer helt uten effekt.

Deretter har debatten delt seg mellom de som mener miljøengasjementet er hult sett i lys av Stordalens private forbruk, og de som mener engasjementet hennes i seg selv er verdt sin vekt CO2-kvoter.

Ingeniøren Jo Alexander Gjerpe tilhører den første gruppen. Han har tatt seg bryet med å se på noen utvalgte deler av Gunhild Stordalens private forbruk.

I en post på Facebook, hevder han at Stordalens juleferier til Mauritius alene etterlater et karbonavtrykk tilsvarende 1253 griser.

Gunhild Stordalen er selv vegetarianer og oppfordrer folk til å spise mindre kjøtt.

For å komme fram til tallene har Gjerpe brukt carbon footprint calculator for å finne CO2-utslippene ved ferieturene. Deretter har han brukt denne lista for å finne ut de beregnede CO2-utslippene per kilo svinekjøtt, og deretter delt det på gjennomsnittlig slaktevekt på griser i Norge.

Gjerpe understreker at han ikke er fagmann på området, men at han har gjort utregningene for å vise det han mener er et enormt sprik mellom liv og lære.

Stipdendiat og forsker ved senter for klimaforskning, Borgar Aamaas, har regnet over tallene. Ifølge han stemmer utregningene.

- Hvis man ser på flyreisen isolert, så er utslippet på omtrent 3-6 tonn CO2-ekvivalenter per passasjer, når alle slags klimaeffekter regnes med. For en gruppe på 30 personer, slippes det ut mellom 100 og 160 tonn CO2-ekvivalenter, sier Aamaas til Dagbladet. Dette tilsvarer omtrent karbontrykket fra 1253 griser.

Aamaas legger til at han er usikker på hva slags fly det er snakk om. Selv har han regnet på utslippene ved bruk av typiske rutefly. Ved bruk av små privatfly vil utslippene generelt sett være noe større.

- Frontkollisjon

- Det er en frontkollisjon mellom teori og virkelighet. Hun har alltid hatt et miljøengasjement, det anerkjenner jeg. Men når den som står med hevet pekefinger for lavere forbruk er en av de med Norges høyeste personlige forbruk, har det ingen troverdighet. Da tror jeg folk bare møter saken hennes med motvilje og antipati, sier Gjerpe til Dagbladet.

- Det blir som å stå med pekefingeren ut vinduet i borettslaget og be folk skru ned varmen, mens man selv har en radiator som er hundre ganger større enn alle andres, sier Gjerpe.

Gjerpe trekker også fram bruken av luksusyachten Maltese Falcon, som ekteparet Stordalen har feriert på i flere år.

Den 285 fot lange seilyachten er blant de aller største i verden av sitt slag. De dieseldrevne generatorene om bord brenner i gjennomsnitt opp 1.400 liter diesel i døgnet bare for å gi alt utystyret på skuta strøm. I tillegg kommer elektrisiteten som trengs for å drive de til sammen 75 seil-vinsjene, skrev e24 om ferien i 2009.

«Forbruket for en tre ukers tur tilsvarer 200 barnefamiliers bruk av dieselbil i ett år», skriver Gjerpe.

Gjerpe mener at pressen ikke har gjort jobben sin når de ikke i større grad har stilt spørsmål ved motsetningen mellom liv og lære hos Stordalen.

- Ingen vil si noe, fordi miljøsaken er så viktig. Men det mest skadelige i klimadebatten er holdningen om at det alltid er noen andre som skal ta kuttene. Sånn sett blir Gunhild Stordalen en del av problemet, ikke en del av løsningen, sier Gjerpe.

- Kvotebløff

I tillegg til overdådige ferier, bruker også ekteparet Stordalen flittig privatjeten Petter Stordalen kjøpte for 105 millioner kroner i 2007.

Etter å ha fått kritiske spørsmål om bruken av privatjet til en hotellåpning i Tromsø i fjor, svarte Petter Stordalen:

- Ingen bør ha dårlig samvittighet for å fly.

Stordalen kjøper CO2-kvoter for reisene, men det hjelper lite, sa politisk nestleder i Norges miljøvernforbund Ørjan Holm til Nordlys den gang:

- Det er bare en stor, forbaska bløff, det med CO2-kvoter. Det er bare én måte å redde verden på, det er å redusere forbruket. Ferdig med det, sa Holm.

Fly betyr mest

Kjartan Steen-Olsen, professor ved NTNU med karbonfotavtrykk som spesialfelt, vil ikke gå inn på Gjerpes regnestykke i detalj, men sier:

- Det jeg kan si på generelt grunnlag er at for de av oss som reiser en del med fly, spesielt interkontinentale flygninger, er det liten tvil om at det viktigste enkelttiltaket vi kan gjøre er å kutte ned på flygingen. CO2-utslippa forbundet med en langdistanseflygning (for eksempel til Mauritius), og hjem igjen, vil være mange ganger større enn karbonavtrykket forbundet med en gjennomsnittlig nordmanns totale kjøttforbruk over ett år, sier Steen-Olsen.

- Uten at jeg vil si noe normativt om Gunhild Stordalen sine private vaner, kan jeg si rent objektivt, at dersom det stemmer at de reiser mye i privatjet, er det klart at hennes personlige karbonavtrykk vil være høyere enn for de fleste nordmenn, sier Steen-Olsen.

Dagbladet har søkt kommentar til denne saken fra både Petter Stordalen og Gunhild Stordalen, uten hell.

Etter at Frp-politiker Jarl Meland i Spydeberg grovt hetset Ap-leder Jonas Gahr Støre i sosiale medier, vil Østfold Frp kalle inn til ekstraordinært styremøte.

Det skjer selv om Meland unnskylder og tar avstand fra språkbruken han hadde demonstrert i debatten som oppsto på Facebook-siden til SIAN-Stopp islamiseringen av Norge, i kjølvannet av vedtaket om å ta imot 8.000 Syria-flyktninger.

«Den dagen det smeller, er det mange som vil gi denne svikeren en rask kule. Vi skjøt Quisling, og denne er ikke bedre.» lød kommentaren Meland la igjen i en tråd om Jonas Gahr Støre.

- Det er ikke seriøst overveid. Man blir ivrig når man skriver og til slutt snakker man vel før man kobler inn hjernen og kommer med noen uoverveide ord og uttrykk som man helst skulle vært foruten, sier Meland til NRK.

Nå varsler fylkesleder Leif Eriksen i Østfold Fremskrittsparti innkalling til ekstraordinært styremøte hvor saken skal drøftes, melder NRK.

– Som fylkesleder ser jeg ganske alvorlig på medlemmer som kommer med slike ytringer. Vi kommer til å kalle sammen til et ekstraordinært fylkesstyremøte om ganske kort tid, og så blir saken behandlet her. Jeg kan ikke konkludere med noe før vi har hatt det styremøtet, sier Eriksen.

(Dagbladet/NTB)

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dinside): Vi har alle kjent på følelsen etter å ha spist et bedre, eller ikke fullt så bra, måltid på restaurant i utlandet:

Hvor mye skal du egentlig gi i tips til servitøren?

Og hva skal du gi kelneren her hjemme? Kanskje kan du droppe å gi noe i det hele tatt.

Les også: Kafébesøkene kan være det som tapper kontoen hver måned

Frivillig med tips i Norge

I Norge regnes det som frivillig å gi tips, for her til lands er ikke servitører avhengige av tips for å ha en grei inntekt, slik det er i en del andre land.

– I Norge er det frivillig å gi tips. Det kan være en hyggelig gest om man er ekstra fornøyd, og da bør 10-15 prosent av beløpet være en grei retningslinje, har kommunikasjonsdirektør i Virke, Kjetil Sviland, tidligere uttalt til Dinside.

Nettopp fordi det er frivillig, anbefaler han å ikke gi tips om eksempelvis maten eller servicen ikke er som forventet.

Kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad, vil derimot ikke gi en anbefaling om størrelsen på tips i Norge. Begrunnelsen er at de er en arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon, og lønnssystemene i Norge baserer seg i dag ikke på tips, i motsetning til i mange andre land.

– Det er for oss helt greit om gjestene ikke gir tips, eller om gjesten ønsker å gi tips når de er fornøyd med overnatting, mat, drikke og service, sier Habberstad.

Tips i utlandet

Hvor mye du anbefales å gi i tips varierer fra land til land. Reiseselskapet Vings guider i de forskjellige landene gir følgende anbefalinger om tipsing på spisesteder:

Bulgaria:
10 prosent av regningen hvis ikke driks er inkludert.

Frankrike:
Som regel er 15 prosent inkludert i regningen, står oppført som «service compris».

Hellas:
Det forventes cirka 10 prosent av regningen, selv om «service charge» er inkludert.

Italia:
«Service charge» på 20 prosent er som regel inkludert i regningen.

Kroatia:
Cirka 10 prosent av regningen.

Portugal:
5-10 prosent av regningen.

Spania:
Etter en kopp kaffe er det ikke vanlig å tipse, men ved større restaurantregninger kan du gi noen euro basert på service og kvaliteten på maten.

Storbritannia:
Hvis det ikke allerede er inkludert en serviceskatt på 12,5 prosent, gir du cirka 10 prosent.

Thailand:
På de fleste store restauranter er 10 prosent «service charge» inkludert, hvis ikke forventes det 10 prosent i tips.

Tyrkia:
Cirka 10 prosent av regningen.

USA:
Tipser du 10 prosent av beløpet uttrykker du utilfredshet med serveringen og maten. 15 prosent tilsvarer at alt var ok, 20 prosent betyr at du er meget fornøyd og 25 prosent er oppfattes som et takk for en enestående serviceopplevelse.

I de fleste storbyene oppfattes 20 prosent som bra tips.

Les også: Her er det like billig som tax free – selv om du ikke skal til utlandet

Sverige og Danmark

Det er også mange som velger våre nærmeste ferieland, enten for kortere eller lengre feriereiser. Så hvor mye skal du tipse i Sverige og Danmark?

Her er det stort sett de samme reglene som i Norge, som gjelder:

Service er inkludert, men er du fornøyd med servicen på barer og spisesteder, er det vanlig å tipse mellom 5 og 10 prosent. Dette gjøres oftest ved at du runder opp til et rundt beløp.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.