bilindustrien

Det skriver avisa Lister, som først meldte om saken.

Naboer i området mener de har rett til å bruke stien ned til badeplassen i Buvika, og oppholde seg og bade der om sommeren. Det benekter Selvaag gjelder for alle.

I forrige uke var flertallet i Farsund kommunestyre (Høyre og Frp) enige i at Selvaags niese får stikke tærne i sanda uten at allmennheten dupper nese og kropp borti hyttefreden.

- Det er viktig at man ikke får stjele andres eiendom ved å begynne å bruke den. De har ikke vært i god tro, sier Ole Gunnar Selvaag til Dagbladet. Han mener uttalelsen til kommunen framstår veldig riktig.

- Utilbørlig fortrengsel

Kommunestyret behandlet saken i desember i fjor, og vedtok da at saken hørte hjemme i retten. Dette vedtaket ble påklaget, ettersom grunneiers andre advokat, Ole Swang, mente kommunen hadde en plikt til å gi en konkret uttalelse.

I saker om ferdselsrett kan kommunen nemlig komme med en uttalelse om hva som er innmark og utmark i tvilstilfeller, etter friluftsloven § 20.

Da tok ordfører Richard Ivar Buch (H) initiativ til å busse hele kommunestyret ut på befaring på perleeiendommen i Buvika i mai, ifølge Lister.

Torsdag uttalte så kommunestyret at stien som går ned til Selvaags hytte «regnes som innmark eller like med innmark, og allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier.»

Om badinga uttalte de:

«Allmennhetens bading på Gammelstøodden er ikke i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte, og er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier.»

Administrasjonen i kommunen ønsket å avvise klagen, men ble ikke hørt av de folkevalgte.

Busset til befaring

Farsund kommune valgte å ikke konkludere i saken i desember, siden de fant spørsmålet komplisert, ifølge advokat Ove Chr. Lyngholt, som på oppdrag fra kommunen hadde vurdert spørsmålet om ferdselsrett.

Han konkluderte med at allmenheten hadde rett til å benytte stien og bruke badeplassen, mens kommunen avviste saken.

- Det er for meg besynderlig at hele kommunestyret busses ut på befaring til eiendommen etter at kommunestyrets flertall før jul bestemt seg for ikke å ta stilling i saken, sa Anija Wormsen i SV til Lister. Hun mente at kommunestyret burde stilt seg bak Lyngholts vurdering.

- Stor sjenanse

Det er Ole Gunnar Selvaag som har frontet saken for familien og som har fremmet ønsket om å stenge all adkomst til badeplassen for alle som ikke har etablerte særrettigheter til badeplassen, skriver Lister.

Selvaag mener at naboene blander rettsprinsipper omkring eiendomsrett og allmenhetens rettigheter. Ifølge ham vil naboene bade akkurat der hans niese har badeplass, selv om det finnes mange andre steder å bade i området.

- Det er vel en misforståelse at jeg har kjempa i saken, men jeg har bistått med råd for min niese, sier Selvaag, som er klar på at naboene ikke har noen rett til å bruke sti eller badeplass. 

- Det vesentlige her er at den private eiendomsretten må respekteres så tett innpå husveggen. At noen de siste årene har tatt seg til rette på eiendommen til stor sjenanse og fortrengsel for eieren, betyr ikke at de får rettigheter til den, sier Selvaag, som har kommunen i ryggen.

- Tatt seg til rette

Selvaag sier huset er gammelt, og at de tidligere eierne har sagt til familien at det aldri har eksistert noen rett for andre til å bruke stien ned eller badeplassen. Noen få har likevel særrettigheter som kan dokumenteres.

- Bading, som noen hevder de har gjort bestandig, må i så fall ha foregått uten eiernes viten, for eksempel i deres fravær. Nå som min niese har tatt over, har folk tatt seg til rette og insisterer på at det er en allmenn badeplass, sier Selvaag.

- Tindrende klart

- Dette er blitt en sak hvor noen som mener å ha særinteresser i eiendommen til Selvaag ville bruke friluftsloven som grunnlag for å ivareta sine interesser. Det gir ikke loven adgang til, sier advokat Andreas Bjørn Salvesen, som representerte grunneieren Catharina Holte Selvaag i saken.

- Lyngholt ville ha en innsnevring av begrepene, men denne saken egner seg ikke for domstolen fordi det er så tindrende klart at friluftsloven vil avvise disse særrettighetene i Holte Selvaags eiendom, sier Salvesen.

Naboene kan nå gå til sak og teste sine påståtte særrettigheter, opplyser Salvesen om.

Salvesen er kommunestyrerepresentant og Farsund Frps gruppeleder, og deltok dermed ikke i den politiske behandlingen av saken fordi han var inhabil.

- Brukt i generasjoner

Bakgrunnen for saken er at beboere i Spind kontakta kommunen med krav om å beholde sin rett til å gå ned til Buvika for å bade om sommeren – slik allmennheten alltid har gjort, skriver avisa Lister.

Turid Storøy-Qvale skriver i et høringsbrev til kommunen at folk har brukt badeplassen i generasjoner. Hun skriver at det for 89 år siden var vanlig å bade i Buvika.

Også flere politikere var skeptiske til at Selvaag skulle få bade helt i fred.

- Hvis alle skal få leve det gode liv på Sørlandet, må vi sørge for at det ikke bare er de pengesterke, som har penger til kostbare og uttrøttende prosesser, vinner frem, sa Anija M. Wormsen (SV) i kommunestyremøtet, ifølge avisa Lister.

Wikileaks kaller samlingen av topphemmelige dokumenter «Espionnage Élysée».

- Det franske folk har rett til å vite at deres valgte regjering har vært utsatt for fiendtlig overvåkning fra en antatt alliert. Vi er stolt av vårt arbeid med ledende franske aviser, Liberation and Mediapart, for å bringe denne historien fram i lyset, skriver Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i en pressemelding.

Avlyttet toppolitikere

Assange sier det franske folk kan vente seg flere store avsløringer i tiden som kommer. De franske avisene Liberation og Mediapart har i kveld publisert deler av materialet.

Dokumentene skal nemlig inneholde sammendrag av samtaler hvor representanter for den franske regjeringen blant annet diskuterer finanskrisa, den greske gjeldskrisa, lederskapet og framtida til EU, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og det franske bidraget i Palestina-konflikten. Ett av dokumentene viser også hvordan Frankrikes president Jacques Chirac jobbet for at Terje Røed-Larsen skulle få en toppjobb i FN. Flere franske ministere skal også ha blitt avlyttet.

- Å spionere på venner, det gjør man bare ikke, sa Angela Merkel dagen etter Snowden-dokumenter viste at NSA hadde avlyttet telefonen hennes. Etterforskningen av den avlyttingen ble henlagt på grunn av bevismangel.

Klaget på spionasje

De nye dokumentene viser også, ironisk nok, at NSA skal ha avlyttet franskmenn som har klaget over NSA-spionasje.

Det er datert 24. mars 2010, mens det nyeste dokumentet i serien er datert 22. mai, 2012. Det var mai 2012 at Hollande tok over for Sarkozy.

Lobbet for Røed-Larsen

I et dokument fra 2006 refererer NSA, i følge lekkasjen, til samtaler mellom Frankrikes president Jacques Chirac og Frankrikes utenriksminister Philippe Douste-Blazy. Der gir Chirac utenriksministeren klar beskjed om at han må jobbe for at Terje Røed-Larsen, som på den tiden var spesialutsending til Midt-Østen, får seg en toppjobb som vise-generalsekretær i FN – alternativt en annen stilling med tilsvarende ansvar.

Chirac instruerte i detalj hvordan utenriksministeren skulle oppsøke FNs generalsekretær Ban Ki-moon for å jobbe for Røed Larsen.

NSA skriver at de svært detaljerte instruksene fra presidenten kan skyldes utenrikministerens rykte for å være en diplomatisk klumse som kan komme med ubeleilige og upresise utsagn.

Presidenten sa at han ønsket seg Røed-Larsen av flere grunner, men først og fremst på grunn av hans dyktighet i Midt-Østen. En annen grunn var at for en gangs skyld var Frankrike, USA og Russland enige om hvem som var den beste til å få jobben.

NSA har så langt ikke kommentert dokumentene.

Bjørgen har fått en rekke gratulasjoner og lykkeønskninger gjennom dagen, blant annet fra lillesøster Kari Bjørgen, Ingrid Kristiansen og Liv Grete Skjelbreid Poiree.

Gratulerte

En annen som meldte seg på i rekka av gratulanter, var Bjørgens «erkerival» Justyna Kowalczyk (32). Den polske stjernen har hatt mange tette dueller med Bjørgen opp gjennom årene, og gleder seg over at konkurrenten er gravid.

- Oi! En stor gratulasjon til Marit. Det kommer til å bli en spesiell tid for henne, og en tid for glede, skriver Kowalczyk i en tekstmelding til TV 2.

Da saken ble kjent i Polen i ettermiddag bestemte imidlertid en Twitter-bruker seg for å forsøke å presse ut en aldri så liten frekk kommentar fra Kowalczyk med adresse til Bjørgen, noe nrk.no omtalte først.

Viste klasse

Det forsøket var ikke spesielt vellykket.

Kowalczyk svarte nemlig med både takt og tone:

- Om Bjørgen er gravid. Hva gjør du da? spurte mannen ved navn Damian Bednarz på Twitter.

- Hva jeg gjør med det? Jeg gratulerer, svarte skiesset kort.

- Men hva mener miljøet? Du får vel en konkurrent mindre nå? fulgte Bednarz opp.

- Hele miljøet gratulerer. Vi er voksne kvinner. Tro meg, det er ting viktigere for oss enn sport, svarte Kowalczyk.

Kalla-gratulasjon

En annen som mest av alt er glad på Marit Bjørgens vegne, er konkurrenten og venninna Charlotte Kalla (27). Det svenske landslaget er i disse dager på treningsleir, og der ble naturligvis langrennsdronninga et hett samtaleemne.

- Jeg er kjempeglad på Marits vegne, sier Charlotte Kalla ifølge Aftonbladet.

- Vi fikk akkurat vite om det, og har snakket om det. Det er mange som er glade her nå, supplerer svenskenes langrennssjef, Rikard Grip.

På tross av flere operasjoner og gjentatte konsultasjoner, ble hun ikke bedre. I dag, ti år seinere, beskriver hun hverdagen som «et smertehelvete». Hun har sluttet med idrett, og drømmen om Forsvaret er lagt i grus.

- Det kjennes til tider ut som at leggene holder på å eksplodere, og jeg klarer ikke å bære min egen kroppsvekt, sier 24-åringen til Dagbladet på telefon fra USA.

Flatklemte blodårer

Hit så hun seg nødt til å flytte i 2011, etter flere runder med ulike institusjoner i det norske helsevesenet. Da hun oppsøkte den idrettsmedisinske klinikken Steadman Hawkins i Colorado, fikk hun endelig påvist en diagnose; det svært sjeldne syndromet Popliteal Artery Entrapment Syndrome (PAES).

Mindre enn tre prosent av befolkningen har anlegg for syndromet, men kun aktive mennesker med godt trent muskulatur utvikler symptomer.

- Jeg har den mest alvorlige typen, som innebærer at både vener og arterier blir helt flate, sier Agersborg.

Dersom tilstanden blir behandlet seint, og det er omfattende skader på blodårene, kan PAES i ytterste konsekvens føre til amputasjon av beina, ifølge en vitenskapelig artikkel i det medisinske tidsskriftet Dove Medical Press. Artikkelen er sitert av Nordlys, som først omtalte saken.

Trenger 467 000

Agersborg håper nå at hun får råd til en operasjon, som i beste fall kan gjøre henne helt fri for symptomer.

- Jo tidligere jeg får en operasjon, jo større sjanse er det for at jeg blir bra. Hvis jeg ikke opereres, kan jeg i verste fall miste beina. Jeg har levd med disse symptomene lenge, og måten symptomene utvikler seg på nå er et dårlig tegn, sier hun.

Problemet er at operasjonen koster 60 000 dollar (rundt 467 000 kroner). Og etter flere år med store medisinske utgifter, er kontoene tomme.

I tillegg har Helse Nord avslått en søknad fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om at hun skal få dekket full behandling i USA, selv om UNN sier at de ikke kan hjelpe henne.

- Som å gå i krigen

Derfor har Agersborg nå gått til det uvanlige skrittet å starte en innsamlingsaksjon.

- Jeg har ikke jobbet eller gått på skole på mange år. Jeg er ikke i stand til å leve et vanlig liv, jeg får ikke sove om natta på grunn av smertene. Jeg følte at jeg mistet en stor del av identiteten min da jeg ikke kunne drive med idrett lenger, men når hverdagen også er tatt fra meg, blir det veldig tungt.

24-åringen er svært kritisk til behandlingen hun har fått i det norske helsevesenet, særlig av UNN.

Opplevelsen hun sitter igjen med, er å ikke bli trodd – eller tatt på alvor – av legene.

- Det føltes litt som å gå i krigen. Du må stå opp for deg selv. Jeg husker at jeg satt inne på venterommet og prentet inn at jeg ikke skulle ta innover meg det de sa, og samtidig være klar på at jeg ville bli hørt, sier hun.

«Ferietur til USA»

Agersborg reagerte særlig på ett møte hun hadde med tre ortopeder etter at Helse Nord hadde bedt UNN om å gi henne behandling basert på epikrisene fra USA.

- Jeg får beskjed om at jeg må slutte å tro at jeg skal på «ferietur» til USA, jeg får beskjed om at jeg har for store forventninger til livet. De så ikke engang på beina mine, hevder Agersborg.

Hun ber norske leger reflektere over holdningene de har til pasientene, og utfordrer helseminister Bent Høie (H) til å møte henne for å sette fokus på legers holdninger.

- Når en person har ventet i kø i kanskje to år for å få en konsultasjon, og da ikke opplever å bli tatt på alvor… Det er ingenting som kan beskrive den tomhetsfølelsen, sier hun.

Kjenner seg ikke igjen

Agersborg har klaget behandlingen inn for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), hvor saken fortsatt er til behandling. UNN ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere overfor Dagbladet, utover det de allerede har sagt til Nordlys:

- Siden dette også er en klagesak som er meldt til NPE, ønsker vi ikke å gå nærmere inn på saken. Det jeg kan si er at hun har hatt kontakt med mange fagfolk her på sykehuset, og de sier at de ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen hun gir av det som skal ha skjedd her. De kjenner seg overhodet ikke igjen i hennes opplevelser, og sier de bare har forsøkt å gjøre sitt beste for å hjelpe henne, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Fredrik Frantzen til avisa.

Helse Nord opplyser at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker som denne.

- Generelt kan vi si at vi behandler søknader ut fra gjeldende regelverk for utenlandsbehandling. Ved avslag kan en klage behandles ved klagenemda for utenlandsbehandling, som forestår klagebehandling, skriver kommunikasjonsrådgiver Kenneth Lauritsen i en e-post til Dagbladet.

- Hovedregelen er at det ikke innvilges utenlandsbehandling dersom behandlingsformen tilbys ved norske sykehus. Eksperimentell behandling i utlandet dekkes ikke.

Det er snart juli, men fortsatt er det verken behagelig i korte bukser eller korte ermer i store deler av landet. Hvorfor er det en god forklaring på.

Jetstrømmer

En sterk luftstrøm i den øvre delen av troposfæren, fører nemlig til at varmt sommervær fra sydligere strøk hindres i nå oss her på berget.

Den polare jetstrømmen, som tar med seg kald luft fra de arktiske strøk, ligger nå nemlig sør for Norge. Da blir det verre å være varmelengtende nordmann.

- Akkurat nå ligger den såkalte jetstrømmen sør for Norge. Den ligger der og skiller mellom den kalde polarlufta og den varme lufta fra lenger sør. Den strømmen ligger nå sør for oss, og vi blir liggende i den kalde polarlufta. Den har ligget der en stund, og er en stor grad av forklaringa på at vi har hatt det kaldt i mai og så langt i juni, sier statsmeteorolog Nina Larsgård til Dagbladet.

Den jetstrømmen vi kjenner best til i Norge oppstår ved polarfronten, der kald polarluft fra nord møter varmere luft fra sør.
 
– Hvordan denne jetstrømmen plasserer seg er med på å forklare mye av været, spesielt temperaturer, sier Reidun Gangstø, forsker ved klimatjenesteavdelingen i Meteorologisk institutt.

Ligger midt i beltet

Jetstrømmen oppstår rundt 60 grader nord, så i prinsippet ligger ofte Norge midt mellom den varme og den kalde lufta.

– Derfor blir det ofte varierende vær i Norge. Vi ligger midt i det beltet og det skaper ganske store naturlige variasjoner. Det har vært litt kaldere en periode nå enn det som er normalt.

Hvorfor jetstrømmen plasserer seg akkurat der den gjør til ulike tider, er forskerne noe usikre på.

- Det kan være en sammenheng med værfenomenet El Niño. Det kan også være en sammenheng mellom stabilt kjølige perioder i våre områder og mindre is i Arktis, sier Gangstø til Dagbladet.

Det er imidlertid ikke slik at sommeren i Norge nødvendigvis kommer til å bli heltrist.

Gangstø påpeker at det er vanlig at temperaturene varierer fra måned til måned og år til år. De som ennå har fjorårets sommer i hug, husker kanskje at det var reine sydentemperaturer hele juli.

- I fjor var det rekordvarmt i hele landet. Det var ganske spesielt sommervær i fjor, sier hun.

Uendret vær

De nærmeste dagene ser været ut til å holde seg ganske likt på Østlandet.

- Det er noen byger som ligger og lurer, og det venter ikke knallsol. Det kommer til å være litt skya og mulighet for en og annen regnbygger. Kystområdene ser ut til å slippe unna litt billigere enn innlandet, sier statsmeteorolog Larsgård.

Det er meldt fare for nedbør i store deler av landet i dagene fram til og med helga.

(Dagbladet): Amerikanske Kylie Jenner (17) var lenge i skyggen av sine berømte søstre, men det siste året har pipa fått en annen lyd.

Minstejenta i Kardashian/Jenner-flokken har for alvor blitt blant de mer omtalte i sladrepressen – for å ikke snakke om på sosiale medier.

Med sine 27 millioner følgere på Instagram – som plasserer henne på en niendeplass over de mest fulgte i verden – er det klart at det blir noen «snakkiser» i blant.

Eller ofte.

Sminkefri

Og det kan gå begge veier for Jenner. Hun har havnet i både bildebråk og ordkrig, og fått skylda for en viral, bisarr leppetrend.

Vel så mange hyller 17-åringen, enten om det er for antrekk, sminketips – eller ingen sminke.

Da hun delte et bilde av seg selv i forrige uke, tilsynelatende sminkefri, tok det av på nett.

Bildet har fått over én million «likes», og over 64 000 kommentarer.

«Du er enda penere uten sminke», skriver en.

«Vakker og naturlig», skriver en annen, mens en tredje kaller henne «verdens vakreste».

- Det tar ikke akkurat 20 minutter

I et intervju med Teen Vogue fra april, fortalte Jenner at hun bare bruker sminke «når hun må».

- Når jeg først sminker meg, så sminker jeg meg. Hvis jeg skal ut på byen, så tar det ikke akkurat 20 minutter å fikse seg.

- En bra kveld betyr to og en halv time. Med løshår, løsvipper og det hele, sa Jenner dengang.

17-åringen har som nevnt fått mye oppmerksomhet for leppene sine den siste tida, som plutselig ble større.

Jenner hevdet først at forvandlingen var naturlig, men erkjente senere at hun benytter seg av såkalte «fillers».

Det har skjedd mye i Jenners familie den siste tida. Hennes far gikk nylig fra mann til kvinne, og har byttet navn fra Bruce til Caitlyn Jenner.

Storesøster Kim Kardashian har på sin side nylig fortalt verden at hun venter sitt andre barn.

Og den ser ikke ut til å gi seg med det første.

For mens det er frelsetilstander i den harde kjernen e-sigarettbrukere, rundt 50 000 nordmenn ifølge SIRUS, så vil ikke myndighetene tillate salg i Norge.

I alle fall ikke helt, som du snart skal få se.

Dinside har fulgt e-sigaretten tett de siste årene, og svarer her på de vanligste spørsmålene rundt damping.

1. Hva er en e-sigarett?

Inne i e-sigaretten ligger en væske, ofte kalt juice. E-sigaretten varmer opp juicen så den fordamper, og denne dampen kan inhaleres på lik linje som røyken fra en vanlig sigarett.

Derfor kalles det å bruke e-sigaretter for «å dampe».

E-sigarettene kommer i alle former og fasonger, fra små sigarettliknende modeller, og modeller som ser ut som tradisjonelle piper, til gigantiske «mod-er». De mest avanserte brukerne kan legge tusenvis av kroner i utstyret sitt.

2. Og hva er denne væsken som brukes?

Dampevæske, væske, juice eller e-juice; uansett hva du velger å kalle den, inneholder de stort sett de samme ingrediensene. I alle fall hos de etablerte merkene.

Selve dampen kommer oftest fra propylenglykol («PG») eller vegetabilsk glyserol («VG»). For å få smak tilsettes aromastoffer i alle varianter. En e-sigarett kan derfor smake alt fra tobakk til jordbær. Nikotin kan også tilsettes, i varierende grad ut fra behov eller ønske.

Det finnes et utall merker med et utall smaker, i alle prisklasser. Noen typer e-sigaretter lar deg fylle denne væsken manuelt på tanken, mens mindre bruker ferdig fylte tanker, ofte kalt «cartridges» (patroner).

LES OGSÅ: Slik fungerer en e-sigarett

3. Er e-sigaretter lovlige i Norge?

Både ja og nei.

Ja, fordi du kan kjøpe selve sigarettene, alt utstyret du trenger og nikotinfri væske i norske butikker, som oftest nettbutikker. Og bruken er helt lovlig.

Nei, fordi det ikke tillates salg av nikotinholdig væske i Norge. Men du kan kjøpe alt dette lovlig fra land innenfor EØS som tillater salg.

LES OGSÅ: Slik er det kompliserte regelverket rundt e-sigaretter i Norge

4. Hvor får jeg kjøpt e-sigaretter?

Mange nordmenn kjøper selve utstyret de trenger fra norske nettbutikker, for å slippe unna 350-kronersgrensa og all moroa den fører med seg.

Men skal du ha nikotinholdig væske må du enten til utenlandske nettbutikker, eller reise utenlands. Du trenger ikke reise langt; Dinside besøkte tidligere i år Svinesund, hvor kjøp av e-sigaretter har blitt en del av harryhandelen for mange nordmenn.

Du kan ikke kjøpe mer enn for tre måneders personlig og medisinsk bruk. Det vil i teorien si at du kan bli avkrevd legeattest på at du bruker e-sigaretter for røykestopp, noe Tollvesenet har sagt til Dinside at de aldri gjør.

5. Hvorfor velger noen e-sigaretter?

- Jeg begynte for litt over ett år siden, grunnet helse, samt et ønske om å slutte. Som de fleste røykere nok har. Dypt der inne, sa damperen Tonje Skillebæk til Dinside i fjor.

– Jeg hadde allerede kuttet hverdagsrøyken, men ville bli helt røykfri. Det har jeg nå blitt, etter at jeg startet med e-sigarettene, sa meddamper Bjørn Andreas Maurseth.

Røykeslutt er altså hovedgrunnen for de aller fleste, da damp anses som både mindre skadelig og langt billigere enn tobakk. Frykten til myndighetene, er at også ikke-røykere hiver seg på dampingen om den tillates i større grad.

6. Er det lov å dampe innendørs?

Ja, det er lov å dampe e-sigaretter innendørs i Norge. Da røykeloven ikke omtaler e-sigaretter, har heller ikke det generelle røykeforbudet i Norge noen innvirkning på damping.

– Men eierne av lokalet har anledning til å forby e-sigaretter, har divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet sagt til Dinside.

Han fortalte samtidig at det blir vurdert hvorvidt bruken av også e-sigaretter skal reguleres.

7. Men er e-sigaretter trygge å bruke?

Det er en het debatt vi skal være forsiktig med å bevege oss inn i.

Men de fleste rapporter sier noe sånt at «joda, det er mye tryggere enn å røyke, men ikke akkurat sunt».

Du kan for eksempel lese Folkehelseinstituttets konklusjon om at «Bruk av e-sigaretter er ikke uten helserisiko, hverken for e-røykeren eller personer i nærheten». Eller hva Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) mener på deres nettsider, som blant annet kaller e-sigaretter en «vellykket røykesubstitutt».

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.