bilindustrien

(Dagbladet): Da Lester Bower Jr (67) fikk den dødelige giften injisert i årene natt til i dag norsk tid, ble han den eldste som er blitt henrettet i Texas siden den amerikanske delstaten gjeninnførte dødsstraff i 1982.

Dødsdommen ble fullbyrdet etter hele 30 år på dødscella, skriver kten.com. Han fikk giftsprøyta i Texas klokka 18.20 lokal tid i går, og ble erklært død etter 18 minutter.

I 1983 ble han dømt for å ha skutt og drept på fire menn i en flyhangar i byen Sherman, nord for Dallas, skriver BBC.

Siste anke avvist

67-åringen har hele seks ganger bedt om å få dødsdommen omgjort i løpet av de tre tiårene han satt på dødscelle. Amerikansk høyesterett avviste hans siste anke kort tid før fullbyrdelsen av dødsdommen i går.

Ifølge BBC var Lester Bower Jrs siste ord som følger:

«Mye er sagt om denne saken. Mye er skrevet om denne saken. Ikke alt har vært sant. Nå er tida for skarpsindig sannhet over, og det er på tide å gå videre.»

Den henrettede 67-åringen har hele tida nektet for å ha drept de fire mennene i flyhangaren.

Bower har uttalt til påtalemyndigheten at han skal ha kjøpt flyet som de fire drepte mennene hadde i flyhangaren i Sherman, men at han aldri hadde dratt dit fordi han ikke ville tilkjennegi overfor sin kona at han hadde gått til et så stort innkjøp.

Mente Bower løy

Han var aldri tidligere tatt for noe kriminelt da han ble drapsdømt i 1983, og livnærte seg av å selge kjemikalier.

Påtalemyndigheten har hevdet at Bower dro til hangaren for å kjøpe flyet, men at det endte med at han heller stjal flyet og drepte de fire mennene.

Videre mener påtalemyndigheten at de har bevist at Bower løy om at han aldri oppsøkte hangaren. De skal også ha funnet deler av det stjålne flyet hjemme hos ham.

Nattens henrettelse var den åttende i Texas så langt i 2015.

(Dagbladet): En politimann fra Buskerud siktet for voldtekt, ble i går løslatt fra varetekt. Mannen ble fredag i forrige uke varetektsfengslet i ei uke, men beslutningen ble anket, og i går bestemte lagmannsretten at han skal løslates.

- Det var en enorm lettelse for ham, sier mannens forsvarer Jens Ove Hagen til Dagbladet.

- Han synes saken er ubehagelig, og oppfatter at det blir spredt en del ryktet i lokalsamfunnet, for hvem som måtte finne det godt. Han opplever det som en svertekampanje, sier Hagen, uten at han ønsker å utdype.

- Ingen har sett sex-bilder

Mannen er siktet for brudd på straffelovens paragraf 192, som lyder: «Den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen», og at overgrepet har skjedd ved grov uaktsomhet. Mannen er også siktet for å ha sendt bilder med seksuelt innhold til ei mindreårig jente.

Lagmannsretten påpeker i den ferske kjennelsen at det er en forskjell i siktedes og fornærmedes forklaring, som danner grunnlag for mistanke om at siktedes forklaring ikke er riktig.

Lagmannsretten påpeker imidlertid at selv om forholdet har skjedd slik fornærmede forklarer, er det ikke gitt at vilkåret om at det har skjedd mens fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, er oppfylt.

- Han er pågrepet for forhold som ligger lang tilbake i tid. Den påståtte voldtekten skal ha skjedd for 3,5 år siden, sier Hagen til Dagbladet.

Det påståtte forholdet der mannen skal ha sendt bilder av seksuell karakter til en mindreårig jente, skjedde høsten 2014. Politimannen ble imidlertid løslatt av Borgarting lagmannsrett fordi de ikke fant skjellig grunn til mistanke mot politimannen. Lagmannsretten skriver i sin kjennelse om løslatelse at det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for at mannen har begått handlingene han er siktet for.

Blant annet heter det i kjennelsen at ingen av vitnene har sett det aktuelle bildet, som heller ikke er funnet.

Voldtektssiktelsen mot politimannen kom etter at mannen ble anmeldt av en kvinne for å ha sendt de seksualiserte bildene. Under et avhør i denne saken, kom det fram opplysninger som førte til at Spesialenheten for politisaker siktet mannen for voldtekt. Forholdet er altså ikke anmeldt av fornærmede selv.

- Bør henlegges

Forsvarer Jens Ove Hagen mener saken mot mannen bør henlegges, og påpeker at lagmannsrettet «meget sjeldent ikke finner skjellig grunn til mistanke».

- Vi håper at saken kan blir avsluttet, sier han.

Spesialenheten har ransaket både hjemme hos mannen, og på arbeidsplassen. Forsvarer Jens-Ove Hagen har fortalt at den siktede har gitt etterforskerne full tilgang til datamaskin og mobiltelefon. Ifølge Storeng i Spesialenheten er det fortsatt en del vitner som skal avhøres. De elektroniske sporene er viktige i Spesialenhetens etterforskning.

- De har fortsatt dette bevismaterialet. Grunnlaget for bevisforspillelse og manipulasjon, som ble tatt opp i tingretten, er ikke behandlet nå, sier Hagen.

Politimannen ble etter varetektsfengslingen suspendert fra sin stilling i Nordre Buskerud politidistrikt. Løslatelsen påvirker heller ikke suspensjonen.

- Selv om lagmannsretten kom fram til et annet resultat enn tingretten, opprettholder vi siktelsen mot mannen. Vi mener mistanken ikke er svekket. Vi mener også å ha bevis nok til at det er skjellig grunn til mistanke. Derfor fortsetter vi etterforskningen med full styrke, sier Marit Oliver Storeng, etterforskningsleder ved Spesialenheten til Drammens Tidende.

(Dagbladet): Newcastle-spissen Papiss Cisse er den store snakkisen i England i dag. Senegaleseren pryder forsiden til tabloidavisa The Sun, etter en oppsiktsvekkende ferietur.

Tidligere «Miss Newcastle», Rachelle Graham har hatt et av/på-forhold med Papiss Cisse. Forrige uke kysset hun farvel med Cisse, troende om at han skulle tilbringe en måned hjemme i Senegal.

Etter noen dager hvor Cisse ikke svarte Graham på meldinger, var overraskelsen stor da han hun oppdaget et bilde som viste en nygift Cisse ved Yacht Club utenfor Paris.

- Jeg er dypt såret og skuffet over å finne ut at han har giftet seg etter at vi har tilbrakt så mye tid sammen, uten å si noe til meg, sier Rachelle Graham til The Sun ifølge Daily Mail.

- Men det er hans liv og hvis det er dette han ønsker er det ikke mye jeg kan gjøre med det. Jeg skulle bare ønsket han hadde fortalt meg først.

Cisses kone Diallo Awa lever til daglig i Paris hvor hun spiller volleyball for Stade Francais og jobber som modell. Bildene som de engelske tabloidavisene har fått tilgang til, viser et lykkelig brudepar som er i ferd med å kutte opp bryllupskaka.

Newcastle-stjerna har ikke scoret i ligaen siden 27. februar. Mye grunnet en sju kampers karantene, etter han og Manchester Uniteds Jonny Evans spyttet på hverandre.

- Ja, jeg er veldig lei meg og såret ettersom vi var veldig tett og jeg har stolt på han i flere år. Jeg hadde et fint liv før jeg møtte Papiss, og jeg går for å få det tilbake nå, skriver Graham på sin Twitter-profil.

Forrige onsdag samlet familien seg og klipte av de lange lokkene. Da hadde Christian (8) spart i to og et halvt år.

I jula 2012 så Christian en reklamefilm for St. Jude barnesykehus, som viste barn som gjennomgikk cellegift og derfor ikke hadde hår. De opplyste om organisasjonen som lager parykker av donert hår. Christian bestemte med én gang for å donere sitt eget.

- Stort hjerte

- Christian har et stort hjerte. Jeg vet ikke om det finnes ord som kan beskrive hvor stolt jeg er av ham, sier mor Deeanna Thomas fra Melbourne i Florida til Today Parents.

- Når han først bestemmer seg for noe, pleier han å fullføre.

Til tross for at årene oppleves som ganske lange når man er barn, bestemte han seg for å la håret vokse i lang tid for å få noe han kunne donere. Og det gikk ikke uten at det ble lagt merke til. Ertingen og kommentarene begynte å komme da håret gikk ned til haka.

- Noen ganger kalte de meg en jente, sier Christian til Today parents.

- Når han var rundt omkring ute eller i en park, kunne han leke med en gjeng gutter, og de ville si «Du ser ut som en jente». Og han bare forklarte dem hvorfor. Han holdt hodet høyt og sa ikke en eneste gang at han ville klippe det bort, la Christians mor til.

Hjelper 300 årlig

Christine Wong som er daglig leder i «Children With Hair Loss» anslår at én av femti som har donert håret er gutter, og synes Christians donasjon er inspirerende.

Organisasjonen startet i 2000 for å hjelpe alle barn med hårtap på grunn av medisiner. De skriver på hjemmesiden at de hvert år hjelper 300 barn med parykker.

Resultatet av Christians anstrengelser: fire bunter hår på 25 centimeter.

DET er en idrettsbevegelse midt i en historisk gullalder som samles til ting i Trondheim i morgen. Aldri har fellesskapet brukt mer penger på lek og trening, aldri har Norge hatt sterkere internasjonale resultater og aldri har sport som kultur preget mer av hverdagen vår. Til sammen gir det gode grunner til å sjekke hvorfor landets største folkebevegelse klarer seg så bra i en tid der andre frivillige organisasjoner sliter nettopp med frivilligheten.

Dette også fordi mange sentrale idrettsledere midt i denne framgangen tilsynelatende ikke skjønner årsakene til egen suksess.

FOR det er bare fire år siden enkelte sjefer for særforbundene lekte med tanken om å danne sitt eget sentrale idrettsforbund. Årsaken var en høyst personlig dragkamp om makten på Idrettstinget. Den har de siste tiårene vært delt mellom særforbund og idrettskretser i et system som knapt har interessert flere enn de spesielt interesserte, men denne maktfordelingen er mye viktigere enn som så.

På forrige idrettsting toppet maktkampen seg i det avsluttende valget til resten av styret under den nyvalgte idrettspresidenten Børre Rognlien. Da nektet et stort flertall av særforbundene å være med etter å ha tapt forsøket på å endre selve tingrepresentasjonen. Det blir ikke noen omkamp denne gangen. Det skyldes at noen sentrale forbund; som for eksempel ski -og håndball, i mellomtida har fått inn ledere som er mer opptatt av helhet enn egen makt.

DETTE stemningsskiftet gir idrettsbevegelsen en pustepause til å se litt roligere på nettopp fordelen av maktbalansen mellom særforbund og idrettskretser. Mer og mer blir det tydelig at de geografiske kretsene sikrer den bredden i arbeidet som er nødvendig for fortsatt å være en troverdig landsomfattende bevegelse.

De enkelte idrettene er i seg selv styrt av ledere bosatt i Oslo og Akershus:

•• Halvparten av de 72 tingrepresentantene til særforbundene kommer derfra. Oslo alene har 24 representanter på tinget i Trondheim, mens Akershus følger nærmest med 14.

Avstanden ned til Sør-Trøndelag; fylket på tredjeplass målt i antall stemmer, er stor. Sju av tingrepresentantene kommer fra området som for tida sikrer Norge flest internasjonale medaljer, mens ikke en eneste er bosatt i Petter Northugs hjemfylke Nord-Trøndelag. Eller i Nordland og Finnmark for den saks skyld:

•• Det betyr at Norges Idrettsforbund med et eventuelt nytt tingflertall til særforbundene, samtidig vil gi makten over til de mest tettbygde strøkene.

Det i seg selv rimer dårlig med kunnskapen om at de beste norske utøverne helst kommer fra små plasser i distriktene. Men mest av alt bryter er slik sentralisering med forståelsen av idretten vår som et felles nasjonalt prosjekt.

PÅ  idrettstinget blir dette norske særpreget opprettholdt av idrettskretsene. Der er styrkeforholdet mellom fylkene ganske likt; variasjonen i folketall gir fra tre til fem representanter til hver idrettskrets.

Denne grunnleggende geografiske fordelingen gjorde for eksempel at OL-motstanderne i Troms idrettskrets til slutt kunne være med å stoppe et Oslo-prosjekt idretten ellers var enstemmig om:

•• Vinter-OL 2022 i Norge falt fordi disse lekene aldri samlet støtte nok i storsamfunnet.

Mens det går an å diskutere om de folkerike fylkene burde hatt mer representasjon, er det viktigste tross alt å sikre at samspillet mellom idrett og storsamfunn blir tettest mulig.

Det er betydningen for dette storsamfunnet som gjør at idrettsbevegelsen er sterkere enn noen gang før. På tinget i Trondheim kommer det styret som enkelte særforbundspresidenter ville boikotte, til å levere et forbløffende resultat:

•• Bare på de fire siste årene har statens overføringer til idretten økt med en milliard kroner; det vil si omtrent femti prosent vekst. En fjerdedel av dette er brukt på nasjonale tiltak, mens 750 millioner er styrt tilbake til lokalidretten.

Det passer bra for en bevegelse som skjønner sin egen styrke.

FOR de imponerende økonomiske resultatene har lite å gjøre med det avtroppende styrets genialitet. Storsamfunnets overføringer kommer som et resultat av en felles forståelse av at den norske idretten fungerer som et sosialt verktøy.

Det er grunnen til den samme rause pengestøtten både i fylkeskommunene og i de enkelte lokalsamfunnene. Der gjelder ikke hver idrettsgren for seg selv, men idrett og fysisk aktivitet samlet som et variert tilbud for glede og helse uten tanke på forutsetning og alder.

Det er denne idretten det er verdt å ta vare på, og det skjer best med et idrettsting som speiler hele Norge.