bilindustrien

Dinside.no: At Google vet mye om deg er ingen hemmelighet.

Bruker du deres tjenester, enten det dreier seg om søk, e-post, kart eller lignende, bruker de informasjonen du gir fra deg for å skreddersy sine annonser bedre, og for å tilpasse søkeresultatet.

Hent dataene

Google har lenge tilbudt brukerne muligheter for å laste ned data de selv har lagt fra seg, under siden de kaller Takeout.

Her kan du laste ned alle eposter fra Gmail, bilder fra Google Foto, samtaler fra Google Hangouts, posisjonsloggen fra Google Maps og mer til.

Det nye er at du nå også kan laste ned søkehistorikken din, som tidligere kun var tilgjengelig på web.

Slik gjør du det

Gå til Googles søkeloggside. Øverst til høyre finnes en knapp med et tannhjul på, og derfra velger du enkelt og greit «last ned».

Da spretter det opp et vindu som blant annet minner deg på at du ikke bør laste ned dette arkivet på en offentlig maskin — du trykker «opprett arkiv» for å starte prosessen.

Google samler så hele din søkehistorikk i en fil, og når den er klar for nedlasting, får du en epost med lenke til nedlastingen.

Merk også at du kan slette deler av søkehistorikken og surfeaktiviteten din. Mer informasjon finner du på Googles hjelpesider.

LES OGSÅ: Slik finner du ut hva Google vet om deg

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Politiet sender over ytterligere ni voldtektssaker mot TV-danseren Julio Kopseng til statsadvokaten. I februar ble han dømt for flere hundre overgrep.

Politiet omtaler den 37 år gamle danseren som Norges verste serievoldtektsmann, skriver Aftenposten.

- Så vidt vi kjenner til er han den personen i Norge som er blitt anmeldt av flest personer for voldtekt, sier politiadvokat Andreas Strand.

Denne uken leverer Strand ni nye voldtektssaker til statsadvokaten for tiltalebeslutning

Dermed er Kopseng etterforsket for voldtekter anmeldt av til sammen 29 forskjellige kvinner. Dommen i februar gjaldt ni av dem og lød på 15 års forvaring med en minstetid på ni år.

37-åringen har nektet skyld i alle tidligere saker. Han er kjent med de nye anmeldelsene, men har ikke forklart seg om dem.

– Han har verken tenkt å gi forklaring eller noen kommentarer om dette før han får sett hva han er anmeldt for. Politiet har holdt tilbake alle dokumenter og tviholder på den informasjonen de har, sier forsvarer Djordje Borojevic. Han synes «Norges verste»-karakteristikken er uhørt og usaklig og at det virker som om bevisbyrden er snudd på hodet i denne saken.

– Det går veldig inn på ham. Men han er innstilt på å bevise sin uskyld, svarer advokaten.

(NTB)

(Dagbladet): 28. februar gikk pilotene ansatt i datterselskapet til Norwegian Air Shuttle (NAS), Norwegian Air Norway (NAN), ut i en elleve dager lang storstreik som lammet store deler av Norwegians innenrikstrafikk.

Tilknytningen til morselskapet var selve kjernen i konflikten som førte til streiken. Pilotene krevde en ansettelse i morselskapet Norwegian Air Shuttle framfor Norwegian Air Norway, streiken endte med at pilotene fikk en sterkere binding til morselskapet, men under streiken i mars varslet arbeidstakerorganisasjonen Parat søksmål mot Norwegian. I dag leverte fagorganisasjonen en stevning til tingretten.

- Pilotene som er organisert i Parat aksepterer at de formelt er ansatt i datterselskapet, men hevder morselskapet også har et reelt arbeidsgiveransvar for de ansatte, skriver Parat i en e-post til Dagbladet.

Ventet på rettsavgjørelse

En av de avgjørende årsakene til at Parat nå velger å ta Norwegian for retten, er en dom avsagt av Asker og Bærum tingrett forrige uke.

Tingretten slo fast at flyselskapet Norwegian må betale 530 000 kroner i erstatning til en pilot som ble skadd i en ulykke. Det ble også slått fast at både morselskap og datterselskap har arbeidsgiveransvar, ifølge NTB.

Det er dette prinsipielle spørsmålet Parat nå ønsker å få svar på fra tingretten.

- Etter at vi varslet søkmål under streiken ble pilotene på nytt overført til flere nye datterselskap under Norwegian Air Norway. Uavhengig av alle disse selskapskonstruksjonene mener vi morselskapet opptrer som reell arbeidsgiver da de drifter fly og utfører en rekke administrative tjenester. De har flyttet de ansatte over til datterselskaper, men leier dem tilbake for å gjøre den samme jobben som de alltid har gjort, sier advokat i Parat, Christen Horn Johannessen.

- Vi tar søksmålet til etteretning og vil avgi svar til retten når den tid kommer, skriver kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i en SMS til Dagbladet.

Flyttet på ansatte

Leder i Parat Hans-Erik Skjæggerud sier han i denne saken ønsker en prinsipiell dom som avklarer arbeidstakernes rettigheter.

- Det er uakseptabelt at Norwegian og Bjørn Kjos kan flytte rundt på ansatte i enhver konfliktsituasjon og med det unndra seg forpliktelser ansatte har opparbeidet seg gjennom mange år, sier Skjæggerud.

Både Skjæggerud og advokat Johannessen peker på at Bjørn Kjos og Norwegian under streiken besluttet å etablere tre skandinaviske datterselskaper, ett for hvert land.

Skjæggerud mener også slike grep som Norwegian gjorde under streiken, og det prinsipielle spørsmålet som fagforeningen nå tar til retten, berører langt flere yrkesgrupper enn flygere. Flere arbeidsliveskperter uttrykte det samme overfor Dagbladet da streiken sto på for fullt i mars. 

- Stor relevans

Parat har avventet dom piloterstatningssaken i Asker og Bærum tingrett, og har i dag avgjort at de tar saken til retten på vegne av sine medlemmer.

-  Det er vi glad for å få bekreftet det som var vår påstand i den saken som er behandlet av tingretten. Den har stor relevans opp mot det søksmålsvarselet vi har sendt til Norwegian, sa leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, til Dagbladet, like etter at dommen ble kjent.

- Det som er interessant her er at retten helt klart sier at morselskapet NAS utøver reelle funksjoner som arbeidsgiver, og derfor anses som nettopp det. Det er en bekreftelse på det vi har påstått hele tida, nemlig at NAS er den reelle arbeidsgiver, sa han.

Norwegian selv mener imidlertid ikke dommen fra forrige uke nødvendigvis har betydning for de krav som ble framsatt av Parat under storstreiken tidligere i år.

- Dette er en enkeltsak fra flere år tilbake som ikke nødvendigvis har betydning for de krav som ble framsatt under streiken, skrev kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian i en kommentar til Dagbladet like etter at dommen ble kjent.  

Instruksen til lærerne framgår i et dokument fra 2013, som ble revidert før skolestart inneværende skoleår.

Tittelen på Powerpoint-presentasjonen er «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole»

Under «Delområde: Lojal», heter det:

• Du snakker aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse

• Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om

• Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det igjennom stemmeseddelen.

- Autoritært vissvass

- Den er helt på trynet. Dette er ikke lov, det er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene. Den rammer alt for mange ytringer, sier Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

- Jeg vet ikke hvordan den brukes, men som et signal fra ledelsen til arbeidstaker går de lenger enn det loven tillater, sier Kierulf.

- Det er en blanding av new Public Management-språk som ender opp i autoritært vissvass. Det var antakelig ikke ment sånn, men det griper sterkt inn i arbeidstakernes rettigheter, sier Kierulf.

Hun mener at ledere i økende grad ønsker å strømlinjeforme og kontrollere kommunikasjonen utad.

- Dette er helt klart en trend, Ofte er det godt ment at man ønsker å koordinere hvordan man framstår utad, og ha en viss kontroll med det som kommuniseres. Men uansett hvor gode intensjonene er, er det et klart problem, sier hun.

- En viktig grunn til å beskytte ytringsfriheten er vår rett til å høre andre stemmer, da særlig fagstemmer, eller folk som sitter i offentlige posisjoner. Det er av stor verdi for offentligheten å få innblikk i hvordan de som arbeider inne i disse systemene, oppfatter dem. Uten disse stemmene kan vi ikke orientere oss, og da blir det vanskelig å endre ting som vi mener er feil, sier Kierulf.

For kategorisk

Advokat Jon Wessel-Aas, som har jobbet med ytringsfrihetssaker i domstolene i 20 år, mener også at instruksen fra ledelsen på Haugerud skole er problematisk.

- Lest isolert blir alle de tre nevnte punktene for kategoriske. Man kan ikke kategorisk bestemme at en ansatt aldri kan ytre seg negativt utad om «ledelsen». Det kan heller ikke bestemmes kategorisk at en ansatt lærer aldri utad kan lufte sin personlige mening om hvordan generelle systemer/løsninger fungerer, selv om det innebærer et annet syn enn det «vedtatte». Og man kan i alle fall ikke bestemme kategorisk at en ansatt lærers eneste kanal for å ytre sin personlige mening om forhold ved skolepolitikken i egen kommune, er «stemmeseddelen», sier Wessel-Aas.

Han viser til Sivilombudsmannens praksis om offentlig ansattes ytringsfrihet, der det heter:

• Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt være beskyttet av ytringsfrihet.
• Dette gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.
• Offentlig ansatte har vidt spillerom (i form og innhold) for å ytre seg offentlig om sin mening – også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.

Lever godt med dokumentet

- Dette dokumentet er utarbeidet i fellesskap mellom lærerne og ledelsen. Mye som står der er ting som er uttalt muntlig, som vi valgte å gjøre skriftlig, sier rektor ved Haugerud skole, Terje Eide, til Dagbladet.

- Jeg forstår at noen av punktene kan virke kontroversielle, men hos oss lever vi godt med dette dokumentet. Vi praktiserer åpen dør, der alle kan komme inn til lederne med sine bekymringer, og hvis man er uenige tar man disse diskusjonene internt, sier Eide.

- Jurister Dagbladet har snakket med mener lojalitetsinstruksene er ulovlige?

- Det er sikkert formuleringer som vi kan ta en titt på og endre. Dette er et dokument som er i stadig endring, og ikke noe vi bruker mot noen, sier Eide.

Haugerud skole, som ligger i Groduddalen i Oslo, har de siste årene fått skryt for å ha snudd en trend med stort frafall og synkende elevtall. Skolen omtales som blant de beste til å løfte elevene faglig.

(Bramat.no): Det nærmer seg 17. mai, en dag det ofte blir pølser både til barn og voksne.

Hvis du bare spiser pølser en gang i blant, er det ikke så nøye hvilken type du velger.

Spiser du derimot pølser til middag jevnlig, kan det være lurt for både barn og voksne å velge de sunneste variantene.

Påvirker næringsinnholdet
Rene fileter av kjøtt er helt klart sunnere enn farseprodukter som pølser, kjøttkaker og kjøttdeig.

Jo mer kjøttet er spedd ut, desto dårligere sammensatt blir det. Farseprodukter inneholder derfor mer stivelse og mindre protein, jern og vitaminer enn rent kjøtt.

Innholdet av kalorier og fett kan også være høyere.

Og så er det ofte en del salt i slike produkter.

Les også: Slik spiser du mindre salt

Sunnere, dyrere og mer trendy

Vi har valgt å kalle dem “gourmetpølser”, pølsene som både av utseende, smak og næringsinnhold skiller seg fra de tradisjonelle grillpølsene.

Dette er pølser som selv matentusiastene kan gå gode for.

Fordi disse pølsene gjerne brukes på en litt annen måte enn de tradisjonelle grill- og wienerpølsene som ofte blir servert i lompe uten tilbehør, og fordi gourmetpølsene nok har en litt annen målgruppe, har vi valgt å teste disse pølsene separat.

Siden fettet i pølsene er med på å gi dem smak, er det mange som tror at disse smakfulle pølsene er enda fetere enn vanlige pølser. Men det stemmer ikke.

Jevnt over inneholder gourmetpølsene mindre fett og mer kjøtt enn andre pølser.

Les også: Bramat tester grillpølser

Grønt tilbehør

Et pølsemåltid behøver altså ikke være så usunt hvis du velger de rette pølsene.

Topper du måltidet med ingredienser som rå løk, salater, grillede grønnsaker og andre sunne ingredienser, får du ikke bare et smakfullt men også et sunt måltid.

Vel og merke hvis du ikke spiser altfor mange pølser av gangen.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet et utvalg grillpølser som har ingredienser som gjør at de skiller seg fra de «vanlige» grillpølsene.

Grunnen til dette, er at disse pølsene ofte er til et litt annet bruk, har en litt annen målgruppe, og ofte spises med annet tilbehør enn den tradisjonelle grillpølsen.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av energi, protein, karbohydrater, fett, salt og andel kjøtt.

 Mye protein og kjøtt har trukket opp, mens av energi, karbohydrater (dette er stort sett bare stivelse), fett og salt har trukket ned.

Smak er ikke vurdert i denne testen, men går du inn på bramat.no, kan du være med og stemme fram din favoritt.

Få har stemt til nå, men så langt ligger Stange urtekrydret andepølse best an.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at det beste får terningkast 6 og det dårligste terningkast 2. Et produkt som får terningkast 6 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter.

Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 3 er direkte dårlig eller usunt, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

 Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Holde vekten etter slanking
Synlige muskler til sommeren
Du er ikke bare overvektig

(Dagbladet): Både første og andre sesong av NRK-serien «Kampen for tilværelsen» fikk generelt gode kritikker og høye seertall.

Men når serien vil forsvinner fra NRKs nettspiller om tre måneder, blir den borte for alltid. Siden det ikke finnes noen DVD av den, blir suksessen umulig for spore opp. Den blir rett og slett bare borte. 

Forfatter Erlend Loe er en av tre manusforfattere bak kultserien. Han raser mot NRK som lar serien forsvinne.

- Når man bruker rundt 80 millioner på å lage en 16 episoders tv-serie og kommer godt i mål kritikermessig, samt får en trofast og hengiven følgeskare, så er det tydelig at man har laget noe som ikke er øyeblikkskunst, men snarere noe som bør være tilgjengelig lenge, sier han. 

Borte for alltid

I februar inngikk NRK en ny rettighetsavtale med skuespillerforbundet, og kjøpte ut muligheten til å vise repriser på nett lengre enn den gamle avtalen tillot.

Den nye avtalen gjelder imidlertid kun framtidige serier, dermed kan ikke NRK vise «Kampen for tilværelsen» på nett lengre tre måneder. Den gamle avtalen innebar blant annet at en dramaserie maks kunne ligge tilgjengelig på NRKs nettsider i fire uker etter siste visning.

Avtalen betød også at NRK måtte betale store summer hver gang seriene ble sendt i reprise, skriver Aftenposten. «Kampen for tilværelsen» fikk en ekstra lang visningsperiode på 3 måneder som et unntak. 

- NRK, Dramatikerforbundet, Skuespillerforbundet og sikkert også andre aktører må ta innover seg at vi lever i nye tider hvor distribusjonskanalene forandrer seg, sier Loe videre. 

Han er opprørt over at NRK heller ikke har godt til det steget å lage en DVD av serien hans. 

- NRKs veier er uransakelige. Det er alltid en syvende far i huset der. Uansett tipper jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken, sier han til Dagbladet. 

Bruker pengene på nye ting

Siste ord er det NRKs dramasjef Ivar Køhn som har.

Han er sjeleglad en at ny rettighetsavtale er på plass, slik at framtidige tv-serier ikke behøver å lide samme skjebne som «Kampen for tilværelsen». 

- Dette viser jo bare at det var på høy tid å få på plass den nye avtale. Da vi sendte «Mammon» var det slik at da episode fem ble sendt, forsvant episode én fra nettet. Det gjorde det jo umulig for nye seere å komme til. Og det er klart vi syntes det er forferdelig at serier vi bruker mye penger på ikke skal få ligge på nett og bli sett av folk, sier han.

- Loe tror ikke siste ordet er sagt?

- Vi ser på mulighetene, mer kan jeg ikke si akkurat nå. Problemet er at det er mange avtaler som må forhandles rundt, og det blir fort ressurskrevende for oss å få nye avtaler på beina. Vi vil jo helst bruke pengene våre på å lage nye ting. Men jeg har full forståelse for Erlend Loes frustrasjon.

Det finnes per nå heller ikke mulighet å få tak i «Kampen for tilværelsen» på DVD.

- Det er som kjent et utfordrende DVD-marked for tiden, men vi kommer til å undersøke dette også, sier dramasjefen.  

DET psykologiske forspillet til toppkampen mot Rosenborg fungerte muligens ikke akkurat som Odd-trener Dag-Eilev Fagermo hadde tenkt seg:

- Rosenborg er bare et kontringslag som har ballen lite i mange av kampene. Det er ikke bra nok til å vinne Tippeligaen, sa Fagermo til TV2 før kampen i Skien:

- Vi er det beste laget i Norge når det gjelder etablert angrepsspill, fortsatte Odd-treneren, og så kom han med en sammenligning mellom Odd fra Skien og FC Barcelona fra forrige seriekamp som var til å misforstå:

- Ballbesittelse 70/30. Det er jo Barcelona-nivå.

ET godt Rosenborg-døgn etterpå fikk det trøndernes høyrekant Pål Andre Helland til å lure på om den samme Fagermo er vel bevart. Det er han nok; Odd-trener vet sånn omtrent hva han gjør når han sesong etter sesong taler småklubbenes sak med maks volum mot de Tippeliga-konkurrentene som har betraktelig mer penger.

Eller som Fagermo kontant sa det i samme intervju på spørsmål om han kunne gjort det bedre enn RBK med 100 millioner kroner mer i budsjett:

- Helt klart. Ingen tvil. Det hadde holdt med 10 millioner. Såpass selvsikker er jeg.

DET skal heldigvis mer til enn et 1 – 2 nederlag mot RBK hjemme i Skien, for å rokke på den selvtilliten. Fagermo og Odd sin suksess de siste årene baserer seg på trygghet både på det å bygge toppklubb og det å sikre en effektiv spillestil.

For et provinslag som fikk sin første medalje i Tippeligaen så seint som i fjor, går det greit å tape en enkelt hjemmekamp mot Norges ledende fotballklubb. Det utfordrende er å holde fast på en fornuftig filosofi både i gode og  trøblete fotballdager. Da hjelper det å jobbe mot et Barcelona-nivå i det å beholde ball.

FOR Dag-Eilev Fagermo har aldri sagt at Odd spiller sin angrepsfotball som Barcelona. Da hadde han muligens ikke vært fullt så godt bevart, og garantert ikke så suksessrik:

•• Fagermos lille Odd har aldri hatt råd til å samle de offensive spillere som i kraft av sitt nivå på ett sekund eller to kan endre ballbesittelse til målsjanse.

Det er derfor laget hans i stedet er så strengt strukturert. Det kan gjerne holde ball i lange perioder som i går mot RBK (66/34 i favør Odd) eller la begge indreløperne (Jone Samuelsen/Fredrik Nordkvelle) utfordre med ball inn mot boksen, men masterplanen er hele tida å søke en dobling på kantene med innlegg i retning hodesterk spiss.

ANGREPSPLANEN må være så stram i en klubb som ensidig har trent seg til framgangen. Seinest i den startoppstillingen som valset over RBK i den første halvtimen var det seks regionale spillere.

Det er denne forutsigbarheten som har gjort gamle Frode Johnsen så effektiv etter hjemkomsten fra Japan, og som har hjulpet Oliver Occean til et sterkt come back i Tippeligaen. Begge er typen utpreget hodesterke spisser du ikke har sett så mange av i Barcelona de siste sesongene. Der var det jo tidvis ikke engang en tradisjonell spiss under Pep Guardiolas aller beste dager i klubben.

SLIK er angrepsfotballen til Barcelona og Odd vidt forskjellig. Der den store spanske har trent inn ballhold for å gi stjernene maksimale muligheter til å bruke ferdighetene sine, har den lille norske ballhold med et klart definerte mål. Sånn må det bli når ferdighetene spiller for spiller er begrenset selv sett i forhold til norsk elitenivå.

Samtidig er det ok om Fagermos mer eller mindre medfødte kjekkaseri ikke tar vekk oppmerksomheten fra hans åpenbare trenerkvaliteter. Nettopp det at Odd-skolen fra A-lagstrener og nedover produserer regionale spillere med evne og forståelse til å holde ball i laget, gjør at klubben i stand til å angripe som den vil også mot ressurssterke RBK.

Det er en fotballbragd det hverken går an å snakke vekk eller misforstå.

PS) Odd er en av Norges eldste fotballklubber og har historisk sett bra med både seriemedaljer (4)  og cuptriumfer (12). Først da fotballen ble en pengesport fra midt på 1980-tallet, slet Skiens-laget med å følge de beste. Det skjedde altså ikke i seriefotballen før med bronsemedaljen i fjor.