bilindustrien

(Dagbladet): Mange drømmer om et feriehus i utlandet. Nå kan den drømmen om en casa i Italia bli virkelighet for bare åtte kroner.

Tre småbyer i Italia sliter med fraflyttede og forlatte hus, som de helst skulle funnet nye eiere til.

Derfor er husene nå lagt ut på billigsalg, skriver Independent.

Ã…tte kroner

Men med en pris pÃ¥ én euro – Ã¥tte norske kroner – sÃ¥ er det en liten hake ved kjøpet.

De fleste av husene er fra 1800 tallet, og trenger en god dose oppussing. Dermed må man regne med minst 200 000 kroner for å sette bygget man kjøper i stand, skriver avisa.

Hvis man kjøper noen av husene mÃ¥ man ut med et depositum pÃ¥ rundt 40 000 kroner – som blir tilbakebetalt nÃ¥r man har satt eiendommen i stand.

De tre smÃ¥byene er: Gangi pÃ¥ Sicilia, Carrega Ligure som ligger halvannen times kjøretur fra Genova og Lecce nei Marsi – som ligger én time og tre kvarter vest for Roma.

Kan få gratis

Ordførerne på alle tre stedene frykter for at byene kan bli til spøkelsesbyer om de ikke får flere til å kjøpe og renovere hus i deres byer.

I byen Gangi på Scicilia kan man også få kjøpt hus til litt over 800 kroner som er i bedre stand, og enkelte hus gis også bort gratis.

Byen med rundt 7000 innbyggere har forsøkt å få solgt hus til en billig penge i flere år, men har nå fått større oppmerksomhet etter at en svensk megler som bor på Scicilia har hjulpet til med promoteringa.

- Innbyggerne i Gangi ønsker å tiltrekke seg utlendinger, som kan bringe nytt liv til byen, sier svenske Marie Wester til Telegraph.

- Det eneste negative jeg kan komme på er at byen ikke er ved kysten. Men det er en flott by fra middelalderen, som er ren og velholdt, og menneskene her er vennlig, sier Wester om den lille sicilianske byen.

(Dagbladet): En mann i 20-åra er alvorlig skadd og kjørt til Levanger sykehus etter å ha blitt påkjørt på en lokal russeleir i Verdal i Nord-Trøndelag.

Føreren mistenkes å ha kjørt med promille. Hendelsen skjedde tidlig søndag morgen.

Det melder Nord-Trøndelag politidistrikt.

Til Dagbladet forteller politiet at de først fikk melding om slåssing på leiren klokka 04.31.

- Like etter fikk vi melding om at en promillekjører hadde kjørt inn en gjeng med rødruss, og at en person ble liggende på bakken, sier Bård Krogstad, operasjonsleder i Nord-Trøndelag politidistrikt til Dagbladet.

Klokka 06.17 beskrev politiet tilstanden til den skadde mannen i 20-Ã¥ra som alvorlig, men ikke livstruende.

Føreren, også en mann i 20-åra kjørte fra stedet, men stoppet om lag en kilomter unna, ifølge politiet, som forteller at det skal ha vært et sted mellom 20 til 30 russ tilstede da påkjørselen fant sted.

- Sjåføren ventet han på politiet et stykke unna, sier operasjonsleder Krogstad.

Føreren er pågrepet og blir framstilt for en utvidet blodprøve.

Verken den skadde eller føreren er selv russ.

Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): USAs forsvarsminister, Ash Carter, meldte lørdag at amerikanske spesialstyrker skal ha drept IS-lederen Abu Sayyaf etter ordre fra president Barack Obama.

At ordren kom fra presidenten selv, blir sett på som et tegn på at Sayyaf var et svært viktig mål for USA i deres kamp mot IS.

Men ikke lenge etter at nyheten ble kjent, spurte IS-eksperter og journalister seg om hvem denne Abu Sayyaf egentlig var.

- IS-analytikere: Har noen hørt om IS-leder Abu Sayyaf før dagens USA-operasjon?, twitret New York Times-journalisten Rukmini Callimachi – som jobber med ekstremisme for avisen.

Var ikke på leder-lista

Navnet Abu Sayyaf har ikke vært pÃ¥ noen lister over toppledere i IS, og det har ikke vært utlovet noen dusør for Ã¥ fÃ¥ fanget ham død eller levende – i motsetning til ti andre menn som danner ledergruppa i IS, skriver engelske Guardian.

Avisa skriver videre at Sayyafs mangel på profil utad førte til en spekulasjon blant irakiske tjenestemenn og vestlige diplomater om at det egentlig målet med USAs operasjon kan ha vært en mer høytstående IS-leder.

Michael Weiss, forfatteren bak boka «IS: På innsiden av terrorgruppa» sier til CNN at den drepte IS-lederen er svært ukjent for eksperter som følger terrororganisasjonen nøye.

Weiss stusser over at USA var villige til å risikere amerikanske liv for å få tatt mannen som det hevdes skal være hovedmannen bak IS sin olje- og gassvirksomhet.

- Informasjonen viktigere enn mannen

En annen militær-ekspert mener at å drepe mannen Sayyaf ikke var så viktig for amerikanske myndigheter.

- Det viktigste ved aksjonen var ikke å ta Abu Sayyaf, men å få tak i dokumentene hans, sier Derek Harvey, tidligere løytnant i den amerikanske hæren og etterretningsagent som nå er tilknyttet Universitetet i South Florida.

Harvey legger ifølge CNN til at Sayyaf var en av IS’ øverste økonomi-sjefer, og det er nærliggende Ã¥ tro at han hadde dokumentasjon over organisasjonens økonomi.

Kona tatt til fange

Aksjonen mot Sayyaf foregikk i Deir Al-Zor i den østlige delen av Syria. Ifølge uttalelsen fra amerikanske myndigheter skal de amerikanske elitesoldatene ha blitt fløyet inn til området hvor Sayyaf befant seg i Blackhawk-helikoptre.

Da de forsøkte å ta seg inn i bygget hvor Sayyaf var, skal de ha blitt møtt med ild fra IS-krigere. I kampene mellom spesialstyrkene og IS-krigerne ble Sayyaf drept, ifølge amerikanske myndigheter.

IS-krigerne skal ha forsøkt å bruke sivilpersoner som skjold. Amerikanske myndigheter uttaler at spesialstyrkene klarte å skyte IS-krigerne uten å treffe kvinner eller barn, ifølge CNN.

Sayyafs kone skal ha blitt tatt til fange i aksjonen, og utover lørdagen ble det klart at hun holdes fengslet pÃ¥ et hemmelig sted i Irak hvor hun blir avhørt. Hun skal angivelig ha inngÃ¥ende kjennskap til IS’ omfattende gisseltaking, ifølge CNN.

(Dagbladet): Norskpakistanske Aamer Asghar (29) har siden oktober 2013 vært internasjonalt etterlyst for drapet pÃ¥ restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad (52) pÃ¥ Manglerud i Oslo.Â

Nå er han i oslopolitiets varetekt.  

- Han ble pågrepet da han landet på Gardermoen i kveld og vil bli fremstilt for varetektsfengsling på mandag, sier politiadvokat Sturla Henriksbø til Dagbladet.  

Asghar dro til Pakistan etter å ha deltatt i offerets begravelse. Av de tre mennene som i mars i år ble dømt for medvirkning til overfallet, er Asghar utpekt som utøver av den dødelige volden mot 52-åringen, som ble et uskyldig offer etter en misforståelse.  

- Jeg kan bekrefte at dette var avtalt med politiet, som også har tilrettelagt for at han fikk reise, og som ledsaget ham på flyet hit. Han vil bli avhørt av politet til uka, sier Henriksbø.  

Asghar ble pågrepet av pakistansk politi i midten av mars i år, men ble seinere uventet  løslatt til norsk politis store misnøye. Når 29-åringen nå er tilbake på norsk jord vil han etter alt å dømme bli varetektsfengslet og havne på tiltalebenken i en egen rettssak.

Lovet å komme til Norge

25. mars falt dommen mot tre av de fire tiltalte i Manglerud-drapssaken, etter at restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad ble slått i hjel i Oslo mens han var på vei hjem fra jobb september 2013, men Ashgar var da fortsatt på rømmen.

Før de tre andre ble dømt i saken, lovet Ashgar å komme tilbake til Norge og straffesaken mot ham. Ashgar sa via sin forsvarer, advokat Svein Holden til Dagbladet 12. mars i år, at han lover å komme tilbake innen to måneder.

- Hans klare budskap er at han har ingen planer om å unndra seg straffeforfølgning. Han skal komme hjem for å gjennomføre rettssaken og formidle sin versjon av hendelsen. Så regner han med at det vil frikjenne ham for anklagene, sa Holden til Dagbladet.

De tre andre som ble dømt i saken, gjengmedlemene Adil Boujedain, Mohammad Adris Shafi og Asim Sharif, hevdet det var Aamer Asghar som slo offeret i hodet gjentatte ganger med en tung fastnøkkel i metall, mens de selv hevder å ha langt mindre roller og at det forelå en klar avtale i gruppa om å ikke påføre hodeskader.

Egen rettssak

Da de tre andre gjenmedlemmene ble dømt i mars, understreket tingretten at premisset om at Aamer Asghar påførte hodeskadene ikke er noen vurdering av skyldspørsmålet for hans del. Det vil bli avgjort i en egen rettssak.

Aamer Asghar har vært etterlyst internasjonalt siden oktober 2013. Politiet sier de er overbevist om at han flyktet til Pakistan for å unngå straffeforfølgelse i Norge.

Alle de tre dømte regnes som en del av gjengmiljøet Furuset Bad Boys og har lange, alvorlige rulleblad fra før. De var pÃ¥ jakt etter Mohammad Arshads eldste sønn, som de hadde gÃ¥ende en konflikt med, da de fulgte etter familiens bil og angrep feil person – faren.

Asghar, som hele tiden har nektet befatning med drapssaken, er tidligere dømt for blant annet flere brutale ran.

Han er en bekjent av offerets sønn og har familiemedlemmer som var venner av Arshad.

- Feil mann

Flere av de tiltalte har forklart at det var Mohammad Arshads eldste sønn de trodde de forfulgte da de den fatale fredagskvelden begynte Ã¥ følge etter familiebilen – som bÃ¥de far og sønn disponerte. Sønnen hadde i en periode vært i konflikt med nÃ¥ tiltalte Adil Boujedain (29) og hans venner, der det hadde vært flere konfrontasjoner.

Ingenting tilsa imidlertid at konflikten kunne ende med et angrep av det kaliberet faren ble utsatt for.

- At én av de tiltalte skal ha hatt en bagatellmessig konflikt med et famliemedlem av avdøde, forklarer på ingen måte hvorfor flere gjerningspersoner går løs på og dreper en uskyldig familiefar, har bistandsadvokat Vibeke Knapstad tidligere sagt til Dagbladet.

Også politiet har jobbet ut fra at det var sønnen som i utgangspunktet var målet for angrepet, noe enkelte av de tiltalte seinere så ut til å bekrefter. Men hvorfor den nesten 30 år eldre faren likevel ble angrepet da han parkerte bilen og spaserte mot boligen på Manglerud, framstår ennå som uforståelig.

52-åringen var på ingen måte kriminell, var ikke selv del av noen konflikt og framsto som et helt uskyldig offer for den svært brutale volden som endte med drap. Overfor Dagbladet har de pårørende gitt uttrykk for at de tror gjerningsmennene på et tidspunkt i hendelsesforløpet bestemte seg for å angripe faren, for å ramme sønnen indirekte.

Aamer Asghars forsvarer, advokat Svein Holden, var lørdag kveld ikke kjent med detaljene rundt pågripelsen av klienten og kunne derfor ikke kommentere utviklingen i saken.

(Dagbladet): Norskpakistanske Aamer Asghar (29) har siden oktober 2013 vært internasjonalt etterlyst for drapet pÃ¥ restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad (52) pÃ¥ Manglerud i Oslo.Â

Nå er han i oslopolitiets varetekt.  

- Han ble pågrepet da han landet på Gardermoen i kveld og vil bli fremstilt for varetektsfengsling på mandag, sier politiadvokat Sturla Henriksbø til Dagbladet.  

Asghar dro til Pakistan etter å ha deltatt i offerets begravelse. Av de tre mennene som i mars i år ble dømt for medvirkning til overfallet, er Asghar utpekt som utøver av den dødelige volden mot 52-åringen, som ble et uskyldig offer etter en misforståelse.  

- Jeg kan bekrefte at dette var avtalt med politiet, som også har tilrettelagt for at han fikk reise, og som ledsaget ham på flyet hit. Han vil bli avhørt av politet til uka, sier Henriksbø.  

Asghar ble pågrepet av pakistansk politi i midten av mars i år, men ble seinere uventet  løslatt til norsk politis store misnøye. Når 29-åringen nå er tilbake på norsk jord vil han etter alt å dømme bli varetektsfengslet og havne på tiltalebenken i en egen rettssak.

Lovet å komme til Norge

25. mars falt dommen mot tre av de fire tiltalte i Manglerud-drapssaken, etter at restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad ble slått i hjel i Oslo mens han var på vei hjem fra jobb september 2013, men Ashgar var da fortsatt på rømmen.

Før de tre andre ble dømt i saken, lovet Ashgar å komme tilbake til Norge og straffesaken mot ham. Ashgar sa via sin forsvarer, advokat Svein Holden til Dagbladet 12. mars i år, at han lover å komme tilbake innen to måneder.

- Hans klare budskap er at han har ingen planer om å unndra seg straffeforfølgning. Han skal komme hjem for å gjennomføre rettssaken og formidle sin versjon av hendelsen. Så regner han med at det vil frikjenne ham for anklagene, sa Holden til Dagbladet.

De tre andre som ble dømt i saken, gjengmedlemene Adil Boujedain, Mohammad Adris Shafi og Asim Sharif, hevdet det var Aamer Asghar som slo offeret i hodet gjentatte ganger med en tung fastnøkkel i metall, mens de selv hevder å ha langt mindre roller og at det forelå en klar avtale i gruppa om å ikke påføre hodeskader.

Egen rettssak

Da de tre andre gjenmedlemmene ble dømt i mars, understreket tingretten at premisset om at Aamer Asghar påførte hodeskadene ikke er noen vurdering av skyldspørsmålet for hans del. Det vil bli avgjort i en egen rettssak.

Aamer Asghar har vært etterlyst internasjonalt siden oktober 2013. Politiet sier de er overbevist om at han flyktet til Pakistan for å unngå straffeforfølgelse i Norge.

Alle de tre dømte regnes som en del av gjengmiljøet Furuset Bad Boys og har lange, alvorlige rulleblad fra før. De var pÃ¥ jakt etter Mohammad Arshads eldste sønn, som de hadde gÃ¥ende en konflikt med, da de fulgte etter familiens bil og angrep feil person – faren.

Københavns overborgermester Frank Jensen nekter kommunens ansatte å fly med Ryanair i jobbsammenheng. I en såkalt bok-single på forlaget Berlingske beskriver Jensen (Socialdemokratiet) Ryanairs lønns- og arbeidsvilkår som «noe svineri».

– Sosial dumping er noe svineri som vi slÃ¥r hardt ned pÃ¥ her i København. Vi stiller krav til alle som vil levere noe til kommunen om at de tilbyr sine ansatte skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Derfor har vi allerede et forbud mot Ã¥ fly med Ryanair, skriver Jensen.

Ryanair, som er Europas største flyselskap, åpnet i mars base på Kastrup. I Danmark flyr selskapet fra før til og fra Billund og Aarhus på Jylland.

Utspillet fra Jensen kommer etter at flere danske kommuner har innført krav om at det kun kan handles med virksomheter som har dansk tariffavtale.

Til tross for press fra myndigheter og fagbevegelse nekter Ryanair å inngå tariffavtale på danske vilkår.
NTB

Båt- og kvote-flyktninger og asylbarn har preget nyhetsbildet i 2015. Lenge før en liten del av den endeløse strømmen av flyktninger når Norge, er Røde Kors til stede for å hjelpe.

Ikke engang pÃ¥ 17. mai synes Røde Kors’ president Sven Mollekleiv det er tid for Ã¥ vende blikket innover mot oss selv. Tvert imot.

- Jeg mener at nettopp på 17. mai, den dagen da alle skal glede seg over uavhengigheten og selvstendigheten og at vi har fred og frihet og demokrati i Norge, nettopp den dagen må vi tenke på å vise solidaritet, sier Mollekleiv.

- MÃ¥ balanseres

I 30 år har han reist inn og ut av verdens konfliktsoner. Likevel synes han 2015 er spesielt.

- I år har vi flere flyktninger i verden enn vi har hatt siden andre verdenskrig. Akkurat nå opplever vi et omfang av krig og konflikter og vold som vi heller ikke har sett siden andre verdenskrig, når det gjelder antall mennesker som er berørt, sier han.

Selv om krigene på Balkan var voldsomme, sier han at omfanget verden over i dag er større.

- Antall mennesker som er berørt i Syria, Somalia, Den sentralafrikanske republikk og så videre er så stort at det er viktig å greie å balansere mellom å sette pris på freden og friheten og samtidig vise solidaritet, sier Mollekleiv til Dagbladet.

50 døde hjelpearbeidere

OgsÃ¥ hjelpearbeidere i hans egen organisasjon er sterkt berørt: Han forteller at en representant for Røde Kors’ søsterorganisasjon Røde HalvmÃ¥ne i gÃ¥r ble skutt i Syria, og svevet mellom liv og død da han sist ble oppdatert. I april meldte flere nyhetsmedier at 50 representanter for Røde HalvmÃ¥ne pÃ¥ fire Ã¥r har mistet livet mens de hjalp krigsofre i Syria.

Mollekleiv minner om at det ikke er lenge siden vi feiret frigjøringsdagen 8. mai.

- Det er 70 år siden 8. mai 1945. Da er det viktig ikke bare å snakke om den krigen som var, men også om krigen og konfliktene som er, sier Mollekleiv.

Nansens ånd

- Mange føler at den norske identiteten og kulturen er truet av en strøm av flyktninger. Hva vil du si til dem?

- Til dem vil jeg si at den beste måten å føre Nansens ånd om å hjelpe de som har det vanskeligst, den beste måten å huske hvordan en million nordmenn midt på 1800-tallet dro vekk fra fattigdommen og nøden og var med på å bygge opp USA, er å vise at menneskeverd og likeverd er vår praksis. Det betyr å hjelpe i krig og i nabolandene, og at de som kommer hit må få sjansen til å bli ressurser både for familiene sine og for landet, sier Mollekleiv.

- 17. mai for alle

- Er 17. mai for deg først og fremst en dag for å feire og verne om norsk kultur og egenart, eller noe annet?

- 17. mai er utrolig viktig og skal feires, det er utrolig viktig at nasjonaldagen er barnas dag og ikke militærets dag slik som i mange andre samfunn, og at det er en markering av fred og håp, men at vi da viser det i praksis, ved at alle som er hos oss og er en del av oss, får lov å ta del, sier Sven Mollekleiv.

Selv er han tilbake i Norge ved midnatt, og ser fram til en tradisjonell feiring på Kjelsås skole og med familie og venner.

«Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der», synger Prima Vera. Olja tar slutt, men 17. mai er kommet for å bli.

Og under strofen «…og alt det derre der» finner vi blant annet kongehuset.

Gir energi og glede

Mens de aller fleste av oss har fri denne dagen, må de kongelige virkelig trå til. Harald og Sonja, Mette Marit og Haakon og ungene må opp før hanen galer og få i seg en kjapp frokost og deretter på med finstasen.

Så blir det å stå timevis å vinke til oss fra Skaugum og slottsbalkongen.

- Vi har en enestÃ¥ende mÃ¥te Ã¥ feire nasjonaldagen pÃ¥. Og vÃ¥re kongelige gjør dette med glede. De forteller at Ã¥ stÃ¥ i timevis Ã¥ vinke til oss, gir dem energi og glede, sier TV2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland – som driver egen blogg om kongefamilien.

Helt enestående

Selv skal han være på plass, sammen med en rekke journalister fra inn- og utland, først på Skaugum og deretter på slottsplassen. Og Totland gleder seg like mye som barna til den store dagen.

- Vi feirer nasjonaldagen på en enestående måte, sier Totland, og fortsetter:

- Vi gjør det med barnetog. Det gjør ingen andre land. Så har vi de kongelige som møter barnetoget på Skaugum og ved slottet. Vi kommer veldig tett på de kongelige, sier Totland.

SÃ¥ hatten passet

I 2012 var det mange som satt flagget i halsen da de fikk se Mette Marit på selveste balkongen med en badehette. Nei, det var ikke morgentoalettet som gikk litt fort unna. Det var faktisk en hatt.

- Ja, den skapte diskusjon og engasjement, minnes Totland.

Han syns dronningen og kronprinsessen er flinke til å matche hverandre fargemessig, men mener at Sonja er mer forutsigbar enn Mette Marit, som ikke er «så lett å lese».

Sjelden i bunad

- Dronningen kler seg ofte i én eller kanskje i alle tre nasjonalfargene. Men en gang i blant går hun utenom dette. Og nesten aldri bruker de bunader, bortsett fra ved helt spesielle anledninger, sier Totland.

Og den helt spesielle anledningen var i fjor, da vi markerte grunnlovens 200 år.

- Bare tre ganger har Sonja brukt bunad på nasjonaldagen. Formiddagskjoler i er det vanlige med ditto hatter. Kongen og kronprinsen har alltid sjakett og flosshatt, sier Totland.

Barn er barn og russ er russ

- Utenlands presse er veldig interessert i den norske nasjonaldagsfeiringen. De starter tidlig dagen på Skaugum, der vi kommer veldig tett på kongefamilien. Der tar de bilder, gjerne av barna som gjør ablegøyer, som går sin seiersgang i mediene i flere uker etter.

De kongelige går ikke i tog, men det fins et unntak.

- Ja, når de er russ deltar de kongelige i russefeiringen. Og de små får gå litt i tog før det ankommer Skaugum. Så går de ut av toget og må tilbake til Skaugum.

Sitter på barkrakk

Det blir mange timer, i all slags vær, fra slottsbalkongen. Skal vi tro Totland, stÃ¥r de der med glede. Skjønt stÃ¥r og stÃ¥r – de har “barkrakker” de kan benytte seg av.

- De stÃ¥r pÃ¥ en omlag halv meter høy plattform, og bak seg pÃ¥ podiet har de høye “barkrakker” de kan sette seg pÃ¥ ved behov – og som dronningen og kronprinsessen iblant benytter, sier Totland.

Hva de for servert i «baren», er ikke kjent. Men foran seg har de en karm de kan sette fra seg et glass. Og ungene kan løpe inn bak forhenget og forsyne seg med pølser og brus.

CANNES (Dagbladet): Det er bare en dag siden Matthew McConaugheys nyeste film, «The Sea of Trees», ble møtt med buing etter den første visningen under Filmfestivalen i Cannes.

- Folk har like mye rett til å bue som til å juble, sier McConaughey etterpå, og det er alt han har å si om den saken.

Men han snakker gjerne om historien i filmen, der han spiller en enkemann som ikke ønsker Ã¥ leve lenger – helt til han fÃ¥r en opplevelse i en dyp skog i Japan som fÃ¥r ham til Ã¥ se det konfliktfylte ekteskapet sitt pÃ¥ en ny mÃ¥te.

- Noen ganger må det en tragedie til for at mennesker skal finne sammen igjen, sier McConaughey.

- Ekteskapet i filmen fungerer ikke. Jeg kjenner mange par som har gått gjennom noe om det samme. Men de kan finne en ny kjærlighet, en kjærlighet som ikke nødvendigvis er en nyantent versjon av den gamle. Det handler om å finne kjærligheten og om å miste den, og så gå gjennom en skjærsild der du må stå overfor døden for å finne livet, for å bli bevisst. Og hvis du ikke hadde mistet det, ville du gå glipp av opplevelsen av å finne det igjen.

Gode og dårlige forhold

Men McConaughey og motspiller Naomi Watts må gjennom en rekke lange flashbackscener med innbitt krangling og harde anklager før det skjer.

- Jeg tror han jeg spiller er veldig sint, på kona, på verden og på seg selv. Ondskapsfullheten hans gjelder i første rekke ham selv. Og så gjelder den kona. En gang hadde de åpenbart et nydelig forhold. Men nå er det forholdet noe de ser i sidespeilet, det var bra, men det er borte. Og dette er en av grunnene til at folk kan bli sinte. Og så lar de det gå utover den andre personen, og så lar de det gå utover seg selv.

Skogen filmen for det meste foregår i, er en virkelig skog i Japan, som folk oppsøker for å ta sitt eget liv. McConaughey hørte historier fra folk som hadde vært der inne, ombestemt seg, og kommet seg ut igjen.

- Men de forklarte at å bli degradert på jobben for mange kunne være en grunn til å ville ta livet sitt, sier han.
- De mister stillingen sin, og så slutter folk å snakke med dem, slutter å anerkjenne at de er til stede. Det er klart det kan skape depressive reaksjoner.

Om gudstroen

Rollefiguren hans i filmen er en forsker og naturvitenskapsmann som stiller seg avvisende til religion og åndelighet.

- Selv er jeg fan av både det rasjonalistiske og det åndelige perspektivet, sier McConaughey.
- Jeg elsker logikk og jeg elsker vitenskap. Og så tror jeg at vi er i verden som åndelige vesener. Vi har hendene på rattet, vi er arkitektene bak vårt eget liv. Men så vet jeg at jeg er omgitt av ting som er utenfor vår kontroll. Det er ingenting lineært over det, og det er bare vakkert. For meg er det Gud.

For hans egen del gjorde filmen ham mer livsbejaende.

- Det var en vekker. Jeg tenkte på hvor viktig det er ikke å vente til tolvte time, ikke vente til tragedien er et fakum, før jeg tilgir andre og meg selv. Det er en avgrenset periode vi er her.