bilindustrien

(Dagbladet): Endelig er det 17. mai, folkefest og årets store mulighet til å vise seg fram i bunad.

I Norge finnes det flere hundre varianter av nasjonaldrakta, og mange velger gjerne en bunad knyttet opp mot der man har sine røtter.

Dagbladet har snakket med et lite knippe norske kjendiser om  deres forhold til bunaden sin.

- Norges vakreste bunad

Bergensartisten Christine Guldbrandsen (30), har valgte Ã¥ gÃ¥ bort fra det som kanskje ville vært det mest vanlige valget – nemlig Bergensbunaden.Â

- I første omgang valgte jeg Hardangerbunaden fordi jeg mener det er Norges vakreste bunad. Jeg valgte den også på bakgrunn av at jeg hadde en mormor og tante som eide hver sin, sier Christine Guldbrandsen til Dagbladet.

Artisten mener at bunaden er svært nasjonalistisk, og ettersom hun bruker den svært sjeldent, blir det også ekstra stas når den først kommer på. 

- På sin tid var jo Hardangerbunaden ansett som Norges nasjonaldrakt. Selv har jeg slekt og relasjoner som strekker seg langt bakover fra Hardanger, så jeg synes jeg hadde en legitim grunn til å gå for den, sier hun lattermildt.  

Fikk bunad i voksen alder

Musiker Åse Kleveland (66) forteller at den eneste gangen hun går i kort skjørt, er når hun går med bunad.

- Jeg går stort sett i lange skjørt, men bunaden min har kort stakk. Man føler litt at man går i rockeskjørt, så for meg er det litt nostalgisk, sier hun.

Hun fikk sin Setesdalsbunad av sin far og kjæreste Oddvar Bull Tuhus en stund etter OL på Lillehammer.

- Jeg har ikke vært en person som har brukt bunad som barn og store deler av livet. Etter OL ble bunadene veldig mye mer synlige, og så plutselig kunne jeg ikke tenke meg noe finere festplagg en bunad, sier hun.

Klevelands far er fra Setesdalen.

- Den gynger så fint når man går med den. Det fine med den er også at det egentlig er to stakker utenpå hverandre. Det er en hvit stakk først, som er hverdagsstakken, og så er det en svart utenpå der igjen. Det er derfor den vipper så fint, sier hun.

- Føler meg feminin

I tillegg til å bruke den på 17. mai, har hun den også ofte på seg ved høytidelige anledninger, så vel som hagefester og jubileum.

- Ofte bruker jeg bare den hvite stakken, når det ikke skal være så høytidelig, sier hun, og legger til:

- Bunad er veldig praktisk, og så føler jeg meg veldig fin og feminin i den.

Hun er ikke så opptatt av at man skal ha det rette tilbehøret, og syns det er fint at det går an å eksperimentere litt med den.

- Heldigvis har man i dag et litt friere forhold til alle disse strenge reglene. Det syns jeg er fint, sier hun.

Siden hun er aktiv i Human Etisk Forbund, har hun allerede hatt på seg bunaden flere ganger i år i forbindelse med konfirmasjoner. Årets 17. mai-feiring foregår i Wien, hvor hun skal holde et foredrag i forbindelse med Eurovision.

- Jeg tror ikke jeg skal gå rundt i bunad i Wien, det tror jeg kan bli litt sterk kos. Så i år blir det 17. mai uten bunad, sier hun.

Har bestemoras bunad

TV 2-værmelder Isabella Martinsen (35) har Nordlandsbunad, bunaden Dagbladets lesere har kåret til Norges fineste.

- Det var bestemora mi som sydde den til seg selv før hun skulle konfirmeres i 1949. Siden har den gÃ¥tt i arv – jeg fikk den selv da jeg ble konfirmert, sier hun til Dagbladet, og legger til:

- Jeg regner med at datteren min overtar den når hun konfirmeres om fem år.

- Hva skal du gå i på 17. mai da?

- Jeg må vel begynne å spare da? spør hun, og fortsetter:

- Nei vi får se, det blir vel mest nærliggende å ta en Tromsbunad. Men jeg har bodd i Bergen i mange år, og nå i Oslo. Egentlig bør jeg kombinere litt og lage en slags fantasibunad.

Hun syns det er ekstra stas med bunad siden den en gang tilhørte hennes bestemor.

- Det er veldig stas. Denne har også en veldig fin og dyp grønnfarge som ikke er så vanlig på Nordlandsbunadene, sier hun.

Likevel har Martinsen av og til droppet bunaden på nasjonaldagen. Hun syns det er vanskelig å plukke ut en favorittbunad.

- Beltestakken er veldig flott, og selvfølgelig liker jeg min egen godt. Men det er jo så mange fine. Jeg klarer ikke plukke ut en favoritt, sier hun.

- Kaller det for tvangstrøya

TV-personlighet og tidligere Frøken Norge-deltaker Kathrine Sørland (35) er veldig glad i sin Rogalands-bunad.

- Jeg er fra Stavanger, og da er det rett og slett obligatorisk å ha den. Og så syns jeg den er veldig fin, sier hun.

Hun har arvet bunad fra sin mormor, som sydde den til seg selv da hun var ung.

- Jeg fikk den til konfirmasjonen min. Den er steingammel, så den er laget av et veldig tjukt ullstoff. Det er av den gamle sorten, så den klør veldig, sier hun, og legger til:

- Jeg kaller den for tvangstrøya. Det er ikke det mest behagelige å ha på, og det tror jeg ikke jeg er den eneste som mener. Så jeg syns det er greit at jeg bare bruker den en gang i året.

Hun er glad i å feire 17. mai.

- Jeg syns bunad er veldig, veldig fint, og det er flott å se hele Norge bunadskledd på 17.mai, sier hun.

Dagen feires på Nesøya i Asker, hvor hun, eiendomsmegler-kjæresten Andreas Holck og deres sønn Leon bor.

- Leon gleder seg alltid veldig til 17. mai. Det er en veldig koselig dag, sier hun.

Har brukt bunaden på TV

TV 2-værmelder Elin Tvedt (41) er fra Ølen i Sunnhordaland, og har derfor Sunnhordalandsbunad.

- Jeg fikk den til konfirmasjonen av min farmor og farfar. Jeg bærer den med stolthet, siden det er her jeg kommer fra, sier hun.

Hun vurderte å velge Hardangerbunad, siden moren hennes er fra Hardanger, men kom fram til at hun måtte velge bunaden fra sitt hjemfylke.

- Jeg er veldig glad i den. Det er veldig greit å ha et sånt festplagg, for da vet jeg hva jeg skal ha på meg på 17. mai, i dåper og i konfirmasjoner. Jeg har også brukt den i flere bryllup, og så bytta til en kjole på festen etterpå, sier hun, og legger til:

- Jeg har faktisk hatt den på på TV også noen ganger, på julaften og nyttårsaften.

Tvedts 17. mai pleier vanligvis å feires i Ølen, sammen med familie og venner.

- Vi går i tog klokka ti med barnehager og skoler, og så er det litt taler og synging før vi drar til kulturhuset hvor det er fest og moro. På kvelden pleier vi å samle en gjeng venner til grilling, sier hun.

- Har du på bunaden hele dagen?

- Jeg pleier å ta den av før vennefesten, når det blir litt mer uformelt. Det er kjekt å ha bunad, men det er jo litt trangt også. Jeg tror veldig mange har litt stramme bunader, for man vil jo helst ikke sy den ut, sier hun.

- Har du en favorittbunad?

- For meg er det selvfølgelig den jeg har. Men mamma har Hardangerbunad, og den syns jeg også er veldig fin, sier hun.

(Dagbladet): Terrorgruppa Den islamske stat (IS) har de siste dagene rykket stadig nærmere oltidsbyen Palmyra i Syria.

Det har vært fryktet at IS også skulle beleire Palmyra og ødelegge oldtidsruinene, som står oppført på UNESCOs liste over verdensarv.

Nå hevder syriske militærkilder at de har beseiret terroristene.

- Syriske tropper har gjeninntatt kontroll over hele byen. Det har vært et titalls luftangrep mot IS-krigerne, som nå har flyktet inn i ørkenen, sier en syrisk militærkilde til den amerikanske kanalen CBS.

Ifølge nyhetsbyrået AFP, er så mange som 300 mennesker døde i kampene om oltidsbyen.

Aktivistgruppa Syrian Observatory for Human Rights sa tidligere i dag at minst  47 syriske soldater og 29 IS-opprørere ble drept i kamper byen i dag.

IS heiste i går sitt svarte flagg over byen Ramadi i Irak. Irak har lover å gjeninnta byen.

Saken oppdateres

CANNES (Dagbladet): Skuespiller Cate Blanchett en gift overklassekvinne som sklir inn i en intens kjærlighetsaffære med en yngre jente i «Carol», som vises i hovedkonkurransen under Filmfestivalen i Cannes. Men når hun får spørsmål om hvor mye som har forandret seg siden den gang, vokter hun seg for å male situasjonen rosenrød.

- I sytti land i verden er homoseksualitet fremdeles ulovlig, sier Blanchett.
- Det er fremdeles en stor sak. Seksualitet en privatsak, men hvis du er homofil i dag må du snakke om det ustanselig, før du får snakke om arbeidet ditt. Vi lever i svært konservative tider. Hvis vi tror noe annet, er vi tåpelige. 

Avkreftet at hun var bifil

Imidlertid avkreftet hun at hun er bifil, en overskrift som har gått verden rundt siden hun i et intervju sa hun hadde hatt «forhold til kvinner».

- Jeg har naturligvis hatt forhold til kvinner, men hvis spørsmålet er om jeg har hatt seksuelle forhold til andre kvinner, er svaret nei, sier Blanchett, som er gift og har fire barn.

- Men poenget er uansett at i 2015 burde svaret være: Hvem bryr seg? Kall meg gammeldags, men jeg gleden ved å være skuespiller består ikke av å dytte på andre mitt eget klaustrofobiske perspektiv. Det handler om å styrke den empatiske forbindelsen til andre mennesker. Livet mitt angår ikke noen andre enn meg selv.

Som forarbeid til «Carol», som er baset på en roman av Patricia Highsmith, leste hun seg opp på lesbiske historier fra femtitallet.

- Og Highsmiths roman var den første som hadde en lykkelig slutt. Jeg leste mange som ikke hadde det. Det er viktig å huske på at på den tiden var det ofte ikke tilfelle. Det var en lesbisk verden der, men det var ikke et sted der min rollefigur, Carol, fantes. De merkelappene, de gruppene, den trøsten fantes ikke for mange mennesker. De var så isolerte, og det var viktig for meg å få frem.

Ellers gledet hun seg over at historien rommet så mye taushet.

- Noe av utfordringen ved å spille en Patricia Highsmith-skikkelse, er at de er mystiske og tvetydige.

Filmens egentlige hovedperson er den butikkansatte Therese, spilt av Rooney Mara, som drømmer om å bli fotograf, og som blir betatt av den sofistikerte kunden.

- Carol er nesten et produkt av Thereses fantasi, sier Blanchett.
- Alt sees gjennom filteret av Thereses indre tumulter. Jeg syntes det var en gave å jobbe med.

Sexscener og «kvinnens år»

De to deler en avkledd og intim sexscene i filmen.

- Jeg var ikke mer nervøs enn om det hadde vært en sexscene med en mann, sier Cate Blanchett.
- Egentlig var det mest morsomt. Jeg synes det er flott når slike scener ikke går inn for å være pirrende. Det er alltid med et visst forbehold jeg går inn i noe sånt, men det var ikke fordi det handlet om to kvinner.

Med et stort antall kvinnelig jurymedlemmer, mange kvinnelige hovedpersoner i konkurransefilmene og Ingrid Bergman på plakaten er 2015 allerede døpt «kvinnens år» i Cannes.

- De sier så, men jeg håper virkelig ikke det er en mote i øyeblikket, sier Blanchett, som også ironiserer over at Hollywood i stor grad henvender seg til tenåringsgutter.
- Jeg tenker at jo rikere og mer mangfoldige historier vi har, jo bedre er det. Og diskusjonen om dette må fortsette, for det har gått mye tapt de siste årene.