Archive for May, 2015

Kysset på direkten: Det var veldig deilig

Fikk kyss av Conchita på direkten.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Sverige går for MGP-gull. Og Sexy-Måns drar lasset


Tirsdagens europeiske MGP-show fra Wien var en direktesendt togavsporing. Med gårsdagens andre delfinale kan vi friskmelde galskapen og gjøre oss klare til den store festen lørdag. Oppkjøringen fram til den er egentlig bare tidtrøyte.

Mens den første delfinalen innholdsmessig virket som et selvmordsangrep på hele fesjået fra arrangøren selv, EBU – de europeiske tv-selskapene, var torsdagens andre delfinale langt mer oppløftende.  Om vi skal friskmelde MGP, er vel å gå for langt.

Hva var det som gjorde den andre semifinalen mer severdig? Jo, innholdet, ikke glitter og glamour, men låtene og artistene. Torsdagens turnering var langt mer interessant og spennende musikalsk, om man kan bruke slike betegnelser på dette showet.

Norge og Mørland & Debrah Scarlett, kanskje lite patriotisk av undertegnede bare å gi dem terningkast 3 og omtale duoen og bidraget som blodfattig. Melodien er fin den, men den manglet nå – i likhet som i den norske finalen – kraft og framdrift.

Men vi fikk de nødvendige poengene. Veldig kjedelig, slik vi opplevde med Stella Mwangi i 2011, ikke å gå videre. Da går lufta ut av ballongen, og vil kan gjøre helt andre ting lørdagen. For hva er ikke tristere enn å se en europeisk MGO-finale uten Norge?

Vi gratulerer likevel, selvfølgelig. Vi heier jo på oss selv, akkurat på samme måte som når vi sender fotballandslaget ut i verden – i mesterskap der vi ikke alltid har så mye å gjøre. Men i MGP 2015 framstår Kjetil Mørlands og Debrah Scarletts «ufarlige monster» som et bidrag som absolutt fortjener en plass blant de 27 finalistene lørdag.

Det åpnet bra med to fine sanger og deilige artister, Litauiske Monika Linkyt og irske Molly Sterling. Så flatet det ut. Først mot slutten, da Sverige entret scenen, fikk vi et løft.

Det er vel ingen grunn til å klage eller stusse over deltakerlandene som gikk videre. I den grad man kan kreve elle forvente rettferdighet, ble kveldens resultat mer eller mindre som forventet. Bare synd at Irland ikke nådde målstreken.

Personlig har jeg problemer med denne veslevoksne israelske guttungen, gullgutten – «The Golden Boy». At Sverige og Sexy-Måns gikk videre, var forventet. Alt annet ville vært en skuffelse. Egentlig skulle vi vel ikke heiet fram og begå en slik nedrig handling som å like en svensk MGP-låt, og langt mindre erkjenne det. Svenske MGP-forståsegpåere slakter vårt bidrag, sannsynligvis mer av gammel vane og smålighet.

Lørdag er det grande finale. Hvem vinner? Det blir ikke Norge, og det skal NRK være glad for. Sammen med Estland og Russland er Sverige favoritter. Månsemann gjennomførte et solid show, godt hjulpet av tv-animasjon. Stockholm, here we come.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

- Norges vinner­sjanser er noe sånt som null


OSLO/WIEN (Dagbladet): Etter at både Danmark og Finland røyk ut av årets Eurovision Song Contest tirsdag, skal Sverige og Norge i dag i semifinale-dyst.

Begge landene troner øverst på det internasjonale pressekorpsets tippeliste over hvem som avanserer – riktignok med Sverige en hårsbredd over Norge.

Det er de ti beste av de 17 deltakende landene som avanserer til finalen lørdag. Ingen tror verken Norge eller Sveriges finalesjanser er truet, men i sistnevnte nasjon finnes det liten tro på norsk triumf i den store finalen.

«Jättetråkig»

Den norske låta er rett og slett «jättetråkig», mener Grand Prix-ekspert Anders Nunstedt i den svenske avisa Expressen.

- De er flinke sangere, men showet er stillestående og det skjer ingen ting når man hører låten. Duoen har heller ingen utstråling på scenen, sier han.

- Norges vinnersjanser er noe sånt som null prosent. Låta er for kjedelig. Men konkurransen er svak, så «A Monster Like Me» går naturligvis videre til finalen og kan komme på topp ti, dersom den ikke blir klemt inne blant alle midtempolåter og ballader, sier Nunstedt.

Heller ikke lederen i den svenske Grand Prix-fanklubben, Bengt-Urban Fransson, holder Kjetil Mørland og Debrah Scarlett som noen personlig favoritt.

- Låta er for seig og saktegående for min smak. Det er kanskje en bra radiolåt, men på scenen blir det for stillestående, sier Fransson.

Ingen kritiske stemmer mot Sverige

Han mener «A Monster Like Me» kunne trengt en tempoveksling.

- Problemet er at den er veldig lik fra start til slutt. Den har ingen stigning i løpet av de tre minuttene den varer, og hadde blitt mer spennende med et kraftfullt refreng mot slutten, mener Fransson.

I Norge er det verre å finne kritiske stemmer mot den svenske deltakeren Måns Zelmerlöws «Heroes».

- Sverige har en av årets beste låter. Jeg personlig er svak for den estiske – men jeg har større tro på Russland og Sverige. Svenskene har en tøff poplåt – dette kan de, mener Dagbladets Grand Prix-anmelder Anders Grønneberg.

Den norske fanklubbpresidenten Morten Thomassen, som er til stede i Wien og har fulgt prøvene, har også sterk tro på Zelmerlöw.

- Det jeg har sett av hans prøver er veldig proft og gjennomført – nesten på grensen til kalkulert. Men dette kommer til å falle i smak i Europa, det er jeg ganske sikker på, sier Thomassen.

- Den er kul på fest

Han mener det må skje et jordskjelv for at det skal bli svenskeløs finale lørdag.

- Jeg tror både Norge og Sverige kan glede seg til lørdagen. Island, derimot, har grunn til å bite negler. De vaker i grenseland til å kvalifisere seg, mener Thomassen.

Kjetil Mørland og Debrah Scarlett synes det svenske bidraget først og fremst er en bra poplåt, men at «Heroes» kanskje ikke er helt innenfor deres smak når det kommer til sjanger.

- Jeg tror den har en god sjanse til å vinne, hvis publikum er klar for en up beat-låt, sier Mørland.

- Men det er ikke helt etter deres smak?

- Den er kanskje kul på fest, sier Mørland.

- Jeg synes det er en kul låt, men det er ikke slik jeg skriver musikk, sier Scarlett.

- Tar ikke noe for gitt

Sveriges MGP-håp, Måns Zelmerlöw, forklarer overfor Dagbladet hva han tenker om favorittstempelet.

- Det er selvsagt utrolig smigrende, men jeg vil understreke at jeg ikke tar noe for gitt. For øvrig liker jeg den norske låta veldig godt, og synes Debrah og Kjetil har en fin kjemi, som man ikke alltid ser i slike duetter, sier han.

Den svenske storavisa Aftonbladet har ladet opp til semifinalen med å publisere en lang artikkel om «derfor mislykkes våre naboland i Melodi Grand Prix», komplett med en dyptpløyende analyse av Norge og Finlands jumboplasseringer i konkurransen – fra Finn Kalviks «Aldri i livet» (1981) til Toojis «Stay» (2012).

Sverige har bare kommet på sisteplass i den internasjonale finalen to ganger, i tillegg til å ha unngått avansement fra semifinalen en gang, og har bare fått null poeng en gang.

Til sammenlikning har Norge kommet på sisteplass hele 11 ganger – flere enn noe annet land – og fått null poeng fire ganger.

- Søsken har en tendens til å krangle

Den svenske fanklubblederen, Fransson, mener imidlertid Norges dårlige statistikk handler om uflaks og timing.

- Norge har ofte vært modige og valgt låter som ikke har ligget i midt i det som har vært trendy der og da. Bidragene Norge har kommet sist med, har ikke vært dårlige – de har enten vært før eller etter sin tid, mener han.

Nunstedt i Expressen understreker også at rivaliseringen mellom landene ikke må oppfattes som ondsinnet.

- Vi liker hverandre. Språket, kulturen, musikken, historien, politikken, musikken.

- Vi er hverandres speilbilder, tross alle ulikheter. Søsken har jo en tendens til å krangle og skule på hverandre, legger Nunstedt til.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Kritisk til utformingen av barnehagen: – Det er enklere å lure seg bort og begå overgrep hvis ingen kan se det


TROMSØ (Dagbladet): Den erfarne arkiktekten Rose Marie Steinsvik, som har tegnet flere barnehager i Tromsø, mener barnehagen der den overgrepssiktetde 30-åringen jobbet i var uheldig utformet.

- Det ser ut til å kunne være et gammelt, ombygd bygg, hvor stellerommene ligger uten innsyn og borte fra lekerommene. Det har ikke vært en god utforming, sier Steinsvik til Dagbladet.

- Det er enklere å lure seg bort og begå overgrep hvis ingen kan se det.

- Mer oversikt

Mannen er foreløpig siktet for seks tilfeller av seksuell omgang etter straffeloven § 195, annet ledd, bokstav c og fem tilfeller av seksuelt krenkende atferd etter straffeloven § 201, bokstav c. Overgrepene skal ha skjedd i barnehagen.

Han ble arrestert den 6. mai og dagen etter ble det klart hva arrestasjonen dreide seg om.

Arkitekt Steinsvik uttalte seg i går til avisa Nordlys, hvor hun understreket at det er viktig at det er innsyn til stellerom og alle lekerom. Da hadde hun ikke sett plantegningen av bygget, som avisa også publiserte i dag.

Arkitekten sier Tromsø kommune selv har vært oppmerksomme på dette i utformingen av nye barnehager.

- Siden årtusenskiftet har jeg opplevd at det har vært oppmerksomhet på dette, sier Steinsvik.

- I barnehagene vi har tegnet har vi blant annet lagt inn i del glass i veggene. Det gjør også at de ansatte har mer oversikt over det som skjer. Å sikre innsyn har derfor en dobbelt funksjon.

Tungdrevet

Steinsvik mener også plantegningen fra barnehagen mannen jobber viser at det er en tungdrevet barnehage.

- Det er vanskelig å holde oversikten i et slikt bygg, sier Steinsvik.

Hun mener det må på plass sentrale retningslinjer for dette.

Kommenterer ikke

Dagbladet har vært i kontakt med Jørn-Tommy Schjelderup som er leder for kriseteamet til BPL i denne saken. Han gjør det klart at den aktuelle barnehagen ikke ønsker å kommentere disse opplysningene ytterligere.

- Barnehagen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt. Barnehagen har forståelse for medienes interesse for saken, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere av hensyn til politiets pågående etterforskning samt foreldrerepresentantenes og ansattes ønske om tid og ro til å bearbeide denne utfordrende krisen. Barnehagen ber om forståelse for dette, sier han.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

De voksne kranglet så sju­åringene gråt. Nå må treneren gi seg


(Dagbladet): Det var en kamp mellom HamKam og Ottestads 2008-lag tidligere denne uken, som ble avbrutt etter at voksne startet å krangle.

Kampen ble avbrutt etter snaut 20 minutter. Da tok Ottestads foreldre med seg flere gråtende barn hjem, etter en konflikt mellom HamKams trener og spesielt en av Ottestads foreldre hadde eskalert, skriver Hamar Arbeiderblad.

Lokalavisa som har snakket med en rekke personer som var tilstede, skriver videre at Ottestad-leiren reagerte på HamKam-trenerens oppførsel på sidelinja, mens HamKam-treneren på sin side reagerte på at en av Ottestads foreldre gikk ut på banen i retning der han stod.

Det skal ha oppstått knuffing, og flere av barna ga uttrykk for at de ønsket å dra hjem. Foreldrene til Otttestads sjuåringer valgte å ta med seg barna hjem.

Må gi seg

HamKam har i ettertid bestemt at den aktuelle treneren ikke får fortsette.

- Treneren er løst fra sine arbeidsoppgaver i HamKam. Den behandles som en personsak sier klubbens daglig leder Anders Langset til Dagbladet.

- Jeg synes det er synd for klubben og ungene, siden de mister en trener med internasjonal erfaring. Og så synes jeg det er illojalt av klubben ikke å støtte en av sine egne, men heller er mest opptatt av å pleie forholdet til Ottestad, sier treneren til Hamar Arbeiderblad.

Begge klubbene er klare på de må lærdom av det som skjedde.

- Det var uønsket og usportslig atferd fra begge lags voksne. Vi må ta lærdom av det som skjedde, sier Ottestads lagleder Hans Bjørnstad til HA.

Sammen med Ottestads styreleder kom de med denne felles uttalelsen etter kampen:

«Tirsdag var det fotballkamp på Briskeby mellom HamKam og Ottestad sine gutter født i 2008. Dette var dessverre en kamp hvor de voksnes oppførsel etter hvert kom i større fokus enn barnas fotballglede.

Begge klubber ønsker å ta et oppgjør med denne uønskede atferden og den usportslige oppførselen – dette er ikke akseptabelt! Klubbene har tiltro til hverandre og at nødvendige tiltak vil bli iverksatt fra begge sider.

HamKam og Ottestad Fotball har et tett og godt samarbeid og ønsker selvfølgelig at dette skal fortsette og ytterligere forsterkes i fremtiden.

Vi er enige om å ha et felles sosialt tiltak for barna som deltok på kampen. Begge klubber beklager hendelsen og håper flere kan ta lærdom. Fotball skal være gøy!»

Saken er innrapportert til Indre Østland fotballkrets.

Foreldrefri sone

I dag ble det også kjent at Norges Fotballforbund innfører nye retningslinjer for foreldre i barnefotballen, skriver NRK.

For å unngå at foreldre blander seg for mye inn, skal de oppholde seg på motsatt side av der trenere og innbyttere befinner seg. Dersom det ikke lar seg gjør, bør det settes opp kjegler som markerer foreldrefri sone, skriver NRK.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Anita Hegerland i sjokk etter å ha mistet stesønnen

Anita Hegerland mistet stesønnen.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Skandale­film i Cannes: Penisen hans blir sammen­liknet med en stum­film­stige

CANNES (Dagbladet): «So, are you ready for love?», spurte min sidemann i kinosalen tørt, like før det ble mørkt. Det var ikke et spørsmål om å være klar for kjærligheten, men om jeg var tilstrekkelig forberedt på regissør Gaspar Noés «Love», som var spådd å være Cannes-festivalens mest seksuelt eksplisitte film siden Noés egen «Irréversible», som deltok i hovedkonkurransen her i 2002 og som fikk publikum til å flykte fra visningene på grunn av sin detaljerte og langvarige voldtektsscene.

Spådommen viste seg å slå til. «Love», som naturligvis er dagens samtaletema i rivierabyen, er historien om forholdet mellom Murphy og Electra, fortalt mellom Murphys angrende tilbakeblikk. I dem er det mer sex enn samtale. Også samtalene foregår som regel uten klær. Etter den lange åpningsscenen, der publikum får se de to masturbere hverandre i mange minutter og kamera sørger for at kjønnsorganene er det som er aller mest synlig, følger en rekke av seksuelle møter, trekanter, gruppesex, og alt for sikkerhets skyld i 3D. Litt over halvveis kommer et bilde som ser ut som om det er filmet fra innsiden av en kvinne og nedover, mens hun, du skjønner.

Et annet viser en ejakulering filmet rett forfra, slik at det som kommer ut, synes å flomme ut over publikum. Hovedrolleinnehaver Karl Glusmans kjønnsorgan har allerede blitt sammenlignet med en stige i stumfilmene av én kritiker, en sånn som veiver frem og tilbake og du stadig føler du må dukke for.

En film som «Love» kan ikke lages eller vises uten å bli beskyldt for å være spekulativ. Og Noé provoserer så klart helt bevisst ved å være så insisterende og eksplisitt, ved å skru opp lyden på de slafsende kyssene. Han er ute etter å få en reaksjon. Samtidig er det ingen tvil om at interessen hans for sex er dyp og genuin. Det virker som om han er helt på linje med sin egen hovedperson når han lar regissørspiren Murphy klage over at filmer i dag ikke viser virkelig, detaljert sex mellom to mennesker som faktisk er forelsket i hverandre.

Det er et poeng: Det seksuelt lokkende er til stede i nesten alle filmer, det være seg gjennom dvelende tagninger av veldreide kvinnekropper i trange kjoler eller samkvem i smigrende belysning som holder blikket festet over brystpartiet. Men så godt som alle stanser på terskelen før det virkelig direkte og klissete, dét overlates til pornografien, og Noés ektefølte irritasjon over dette er merkbar gjennom hele «Love». Han får den som ser på, til å spørre seg hvor grensene egentlig går og hvorfor.

Det er også interessant at han ikke viker unna forbindelsene mellom sex og vold: Murphy er besatt av Electra, i den grad at han blir truende overfor alle andre som synes å ville ha henne og på et tidspunkt går til angrep.

Samtidig er ikke «Love» egentlig så interessant som annet enn et eksperiment. Som med alt annet, et stevnemøte, et legebesøk, en familiemiddag, er sex i en historie noe som kan føles generelt og allment, eller noe som virker som om det ikke angår andre enn de som deltar. En halvtime ut i filmen skottet min sidemann med de lakonikse replikken ned på klokken, Nærmere slutten kvalte miin andre sidemann et sukk i det Murphy og Electra gjøv løs på hverandre på ny.

Noé har et poeng med «Love». Men hele filmen føles også mer som et poeng enn som en kjærlighetshistorie. Når det er så lite mellom samleiene, så lite dvale og så lite spenning, mister de mye av dét som ikke er sjokkeffekt. Det er seksuelt, men det er ikke nødvendigvis erotisk.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Det er problematisk å delta i et fotball-EM i Israel

Det norske laget for jenter under 19 år -J19- har kvalifisert seg til sluttspill i Israel mellom 15-27 juli i år.

Norge ble beste toer i kvalifiseringen, og laget skal konkurrere med seks gruppevinnere og arrangørlandet, Israel, i mesterskapet. Vi gratulerer med innsatsen.

Å delta i et EM i Israel er ikke uten problemer for de som kjenner til Israels behandling av palestinske fotballspillere og Det israelske fotballforbundets (IFA) passivitet. Istedenfor å støtte sine naboer, snur de ryggen til.

Den beste israelske klubben, Beitar Jerusalem, nekter å ha palestinske spillere i stallen. Sikkerhetstyrkene fengsler palestinske fotballspillere uten lov og dom, hindrer Gazaspillere å trene og å kvalifisere seg sammen med landslaget til viktige konkurranser.

Når disse styrkene til og med dreper og skyter uskyldige palestinske fotballspillere uten at IFA reagerer, bryter IFA FIFAs konsept om Fair Play.

Fotball blir politikk når land er i krig og i krise. Det så vi i Norge i 1936, da det borgerlige idrettsforbundet (Norges Landsforbund for Idrett) dro til Nazi-OL i Berlin, mens spillerne i Arbeidernes Idrettsforbund satte kursen mot Barcelona til Arbeider-OL. Israel okkuperer Gaza og Øst-Jerusalem, samtidig som de har full kontroll på Vestbredden.

Det er kamp om navnet, flagget og logoen, Palestina. Internasjonal fotball, der palestinerne deltar, symboliserer nasjonal identitet.

Derfor får ikke det palestinske landslaget trene og reise som andre.

Spørsmål om eksklusjon av IFA er igjen aktuelt. Uansett resultat, får det ingen konsekvenser for jentene i sluttspillet i Israel i år.

Det er altså presidenten i Det palestinske fotballforbundet (PFA), Jibril Rajoub, som vil å ta opp spørsmålet om å ekskludere Israels IFA fra organisasjonen på FIFAs kongress i Zürich, 29.05 i år. Han ber om at de 209 medlemslandene støtter ham. For å unngå eksklusjon må IFA oppfylle fem forhold:

1. Fotballfolk og fotballutstyr kan bevege seg fritt inn, ut av og inne i Palestina.

2. Fotballstadioner og bygninger kan utvikles i Palestina uten hindring.

3. Fotballklubber, som er opprettet i de ulovlige bosetningene på Vestbredden er avskåret fra å konkurrere i IFAs regi.

4. IFA eliminerer rasistiske aksjoner og brudd på menneskerettigheter mot palestinere og innbyggere i Israel med suksess.

5. IFA godkjenner PFA som en selvstendig organisasjon.

Det israelske fotballforbundet møtte FIFAs president, Sepp Blatter, i Zürich 6. mai for å prøve og stoppe Rajoubs plan. De bad om et møte med palestineren, men han skal ha avist forslaget med disse ordene: «- Denne gangen går jeg ikke for et kompromiss. Det blir ingen privat avtale» Det er et internasjonalt nettverk, `Red Card Israel Racism, som støtter palestinsk fotball. Norske palestinavenner er også en del av dette nettverket. Kan FIFAs Blatter hindre en eksklusjon av Israel? Det blir sakens kjerne.

Da den tidligere Gazaspilleren, Mahmoud Sarsak, besøkte Norge etter at han ble satt fri fra ulovlig fengsling og tortur i Israel i 3 år, lovte Hallén at vi skulle få snakke med det norske landslaget før de dro til U21-EM i Israel i 2012. Vi fikk løfte om at vi skulle gi dem informasjon om Israels behandling av palestinske fotballspillere. Det løfte brøt du dessverre, Hallén. Nå har jeg to spørsmål til deg:

1. Ordner du med et møte med landslaget i J19 før de reiser, slik at vi kan informere dem om palestinsk fotball?

2. Vil NFFs styre støtte Rajoubs 5 punkter til kongressen i mai?

Vi håper på svar før møtet i Zürich.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Derfor er NRK-profilen så åpen om tarmsykdommen: Jeg kunne ikke legge noe imellom

(Dagbladet): – Jeg har fått veldig mange positive reaksjoner. Så er det selvfølgelig dem som sier «æsj», sier Carina Olset (33).

- Men jeg håper folk skjønner at det ikke akkurat er morsomt å snakke om det som av noen kan oppfatte som en bæsjesykdom. Det er snakk om en alvorlig lidelse, og jeg forteller ikke at jeg har gjort meg ut for å få oppmerksomhet.

Det sier NRK-programlederen etter at hun tirsdag stilte opp for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer og fortalte om sitt eget liv med ulcerøs kolitt.

Hyllet

I foredraget, som foreningen har publisert på nett og Olset har gitt Dagbladet tillatelse til å videreformidle, forteller NRK-profilen om hvordan hun går med nødpose i veska, har avbrutt tv-innspillinger for å løpe på do, og til og med brukt bleie og gjort i buksa mens hun har vært på lufta med direktesendinger på tv.

Hennes åpenhet blir hyllet både på sosiale medier og av foreningens generalsekretær Arne Schatten.

- Inntil Carina Olset gikk på podiet har dette vært så tabubelagt at jeg i mine 16 år i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer ikke noen gang har hørt en så åpen pasienthistorie, sa han til Dagbladet i går.

«Ikke bare er du blant de flinkeste i klassen, Olset. Du er blant de tøffeste og», twitret fotballekspert og trener Lars Tjernås i går. «Hurra for denne tøffe og modige dama», twitret tidligere programleder og kommunikassjonnsjef Jens Bruun Pedersen.

Ville ikke pakke inn

Olset selv mener det var viktig å ikke pakke inn sannheten når hun først skulle snakke om sykdommen som har rammet henne.

- Når jeg først skulle gjøre det, kunne jeg ikke legge noe imellom. Sier jeg bare at sykdommen min gjør at jeg må på do hele tida, tenker folk «jaja, du kan vel bare bare tisse her?». Men problemet er ikke at jeg tisser på meg, det er mye verre enn det. Og folk flest vet ikke hva ulcerøs kolitt er for noe, sier hun.

- Jeg vil at folk skal vite at dersom jeg ser kjempealvorlig ut i ansiktet, betyr det ikke nødvendigvis at jeg er sur eller forbanna. Det kan like gjerne hende at jeg er desperat, og må finne et toalett veldig kjapt, sier hun.

Blir forstått

Olset hyller både legene og sykepleierne på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo og ikke minst sine mange gode kolleger i NRK for uvurderlig støtte.

- Når jeg forteller hva det verste som kan skje er, kan du svare «ja, hva så?». Det hjelper meg å ufarliggjøre sykdommen. Jeg kan jo jobbe, jeg er i stand til det, det er bare at i enkelte perioder må jeg mye på do, og jeg kan ikke styre når det kommer, sier hun.

- Jeg har aldri opplevd at noen kolleger har støtt meg ut eller noe sånt. Og de forstår at jeg må ta hensyn til sykdommen. Hvis jeg ikke kan være oppe etter en sending er det fordi jeg trenger mye søvn og å få ned stressnivået, for å unngå å havne i en dårlig periode, sier Olset.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments

Barnehageovergrepssiktet var fotballtrener: Saken skaper uro og usikkerhet


TROMSØ (Dagbladet): Den 30 år gamle barnehageansatte mannen som er siktet for å ha begått overgrep mot 11 barnehagebarn i Tromsø, var trener for et fotballag i Troms.

- Han har hatt ulike roller, blant annet assistenttrener, for ulike lag fra 2009 til 2013, sier Jo Are Vik i Troms fotballkrets.

30-åringen har vært trener i yngre klasse.

- Det er en kjedelig sak. Klubben har gjort det som står i retningslinjene fra idrettsforbundet. Men det er ingen garanti for å unngå slikt som dette, sier Vik.

Mannen har kun vært tilknyttet én klubb. Han er ikke tidligere straffedømt.

- Han hadde ren politiattest.

Sylvi Ofstad, organisasjonssjef i Troms idrettskrets, sier det ikke er avdekket overgrep i fotballklubben.

- Men saken skaper uro og usikkerhet, sier Ofstad.

- Det er en vanskelig sak å håndtere for idrettslaget, sier Ofstad.

De informerte på en pressekonferanse kl. 14 om hvordan de har håndtert saken etter at de fikk beskjed 8. mai om at mannen ble pågrepet og siktet.

30-åringen har erkjent straffskyld for deler av siktelsen. Han ble i dag varetektsfengslet i fire nye uker. 30-åringen samtykket til videre fengsling.

Thursday, May 21st, 2015 Bil No Comments
 

Recent Comments