Archive for May, 2015

Tre fiske­turister funnet omkommet etter at båten gikk rundt


Tre fisketurister er funnet omkommet etter at båten deres gikk rundt i området ved Gjesværstappan i Nordkapp kommune, melder Hovedredningssentralen Nord-Norge.

- Vi fikk melding klokken 19.52 om at en båt med tre fisketurister hadde gått ned ved øya Gjesværstappan helt nord i Nordkapp kommune, sier redningsleder ved hovedredningssentralen i Nord-Norge, Frode Iversen til Dagbladet.

- Meldingen gikk på at det var tre tyske fisketurister, men det er ikke bekreftet. Men vi kan slå fast at de ikke var norske statsborgere, sier Iversen.

Et Sea King redningshelikopter og en redningsskøyte ble sendt til ulykkestedet. I tillegg kom KV «Harstad» og en fiskebåt til.

- På stedet ble en død person funnet i havet, og båten lå med baugen opp, sier Iversen.

De to andre ble funnet døde etter kort tid, og er plukket opp av Sea King redningshelikopter.

Fisketuristene hadde leid båten ved en fiskecamp i Gjesvær.

Saken oppdateres.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

- Norge fortjener ikke å stå på pallen


(Dagbladet): I kveld er både Norge og Sverige blant de landene som kjemper om seier under finalen av Eurovision Song Contest i Wien.

I forkant av torsdagens semifinale hadde MGP-eksperter fra Sverige liten tro på norsk triumf i den store finalen.

Grand Prix-ekspert Anders Nunstedt i den svenske avisa Expressen omtalte blant annet den norske låta som «jättetråkig», og mente Norges vinnersjanser var «tilnærmet null prosent».

Som fortjent

Etter å ha fulgt torsdagens semifinale, har ikke Nunstedt endret mening om Norges sjanser i kveld.

- De hadde en god tilstedeværelse, trygg vokal og en mektig avslutning på torsdag. Debrah og Mørland fikk virkelig maks ut av sitt nummer. Men de har ingen sjanse til å vinne dette. Null prosent. Sorry, sier Nunstedt til Dagbladet.

Debrah Scarlett og Kjetil Mørland fikk stående applaus, og hyllester fra inn- og utland i sosiale medier, etter å ha framført låta «A Monster Like Me».

- Fortjener ikke pallplass

Selv om Nunstedt tror på seier for favoritten Sverige, mener han hyllesten til Norge var fortjent.

- Absolutt. Jeg liker låta bedre og bedre, selv om jeg fortsatt synes oppbyggingen tar for lang tid. For at dette skulle vært en fullstendig låt burde den hatt en lengde på minst fire minutter, sier han.

- Fortjener Norge en plass på pallen i kveld?

- Nei. Men Norge fortjener all respekt for at dere ikke sendte den forferdelige pizzalåten videre. 

- Hvem tror du har størst sjanse til å vinne i finalen?

- Jeg tipper at det blir veldig jevnt mellom Italia, Sverige og Russland. Oddsen taler for Sverige, mens den seneste publikumsundersøkelsen peker mot Italia som vinnere. Jeg har selv tippet på Måns Zelmerlöw, men jeg kunne like gjerne kastet terning. Man vet aldri i denne konkurransen, sier han.

I Norge er det verre å finne kritiske stemmer mot den svenske deltakeren Måns Zelmerlöws «Heroes».

- Sverige har en av årets beste låter. Jeg personlig er svak for den estiske – men jeg har større tro på Russland og Sverige. Svenskene har en tøff poplåt – dette kan de, mener Dagbladets Grand Prix-anmelder Anders Grønneberg.

Disse skal opptre

Kveldens finale sendes direkte på NRK fra klokka 21.00.

Da er det totalt 27 land som skal opptre.

I kronologisk rekkefølge: Slovenia, Frankrike, Israel, Estland, Storbritannia, Armenia, Litauen, Serbia, Norge, Sverige, Kypros, Australia, Belgia, Østerrike, Hellas, Montenegro, Tyskland, Polen, Latvia, Romania, Spania, Ungarn, Georgia, Aserbajdsjan, Russland, Albania og Italia. 

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Mistenkelig­gjøringen av Hadia Tajik er velkjent

«Hadia Tajik har falt fra islam, eller (…) hennes ektemann Stefan Hegglund har blitt muslim,» skrev Hege Storhaug i april. For henne var det bare to muligheter. Ingen av dem var den åpenbare sannheten: To forelskede stortingsrepresentanter har giftet seg av kjærlighet i et sekulært samfunn, uten at noen dem har benektet sin tro eller konvertert.

Tajik kan utvilsomt forsvare seg selv. Problemet er at konspirasjonen rundt hennes er vante takter fra Storhaug og den offentlig finansierte tenketanken Human Rights Service (HRS): Mistenkeliggjøring av meningsmotstandere og selektiv omgang med fakta.

Utgangspunktet er prisverdig: Hege Storhaug har lenge kjempet kompromissløst for å sette søkelys på tvangsekteskap og omskjæring. Hennes engasjement har satt slike saker på dagsorden og sikret hjelpetiltak.

Dessverre har det samme engasjementet utviklet seg til noe som likner fanatisme etter Churchills definisjon: «En fanatiker er en som ikke kan skifte mening og som ikke vil skifte tema.» Storhaug har viet sitt liv til kamp mot «fascismen i islam», og bruker all sin tid på å uttrykke hvor undertrykkende religionen er.

Ofte blir de nevnte kulturelle skikkene begrunnet religiøst av overgriperne. Storhaug går i samme felle som dem når hun bruker eksemplene til stadige frontalangrep på islam. Det er tross alt lettere å reformere en verdensreligionen, enn å utrydde den.

Reell endring oppnås ikke uten langsiktig arbeid innad i de aktuelle miljøene. For å forebygge tvangsekteskap må man opplyse foreldrene, ikke bare om lov og straff, men også om skadevirkninger og andre muligheter. Som Merethe Much skrev på kronikkplass i går er også koordinert innsats mellom de ulike kommunale hjelpetjenestene og politiet avgjørende for tidlig å fange opp signalene om at noe er galt. Når man skal jobbe mot omskjæring av jenter, må man snakke med både helsevesenet og med mødrene – slik damer som Safia Abdi Haase og Asha Barre har gjort i en årrekke.

Og når man skal vise unge at det å være muslim ikke nødvendigvis innebærer bokstavtro tolkninger som forbyr kjærlighet med ikke-muslimer, bør progressive teologer og gode forbilder som nevnte Barre, Nazneen Khan-Østrem og Hadia Tajik løftes fram. De viser i kraft av egne valg med stor styrke at disse er mulig.

Storhaug velger konsekvent å mistenkeliggjøre dem. Denne gangen var det Hadia Tajik det gikk utover. Og da norske muslimer som Bushra Ishaq, Lena Larsen, Amal Aden og Muniba Ahmad forsvarte henne, stemplet Storhaug dem som «lite troverdige». I fjor var målet Faten Mahdi Al-Husseini, som sto i spissen for den store demonstrasjonen mot IS i Oslo. Storhaug gikk hardt ut mot tenåringsjentas bruk av hijab og sa at hun «framstår med verdivalg i strid med vårt verdigrunnlag». Før det mente Storhaug at nevnte Khan-Østrem «svermer for svarte burkaer i Teherans gater, med tilhørende gevær».

På samme måte har hun gjennom åra en rekke ganger påstått at Statistisk sentralbyrå (SSB) bevisst underrapporterer sin framskriving av innvandrerbefolkningen av politiske årsaker. SSB har selvsagt imøtegått kritikken like mange ganger, men Storhaug fortsetter å tolke tallene slik SSB sier at de ikke kan brukes. Nylig presterte hun også en grov feilframstilling av at «de fleste» båtflyktningene i Middelhavet kommer fra «ferieparadiset» og «turistlandet Gambia». At tallene ble plukket fra hverandre av bloggeren Doremus, førte ikke til noen innrømmelser fra Storhaug.

Paradoksalt nok virker denne strategien motsatt av intensjonen. Hver gang Storhaug proklamerer at «Norge og Europa er erklært krig» nører hun oppunder Eurabia-teorien om at alle muslimer er del av en konspirasjon for å ta over Europa. Fremmedfrykten slike tanker fører med seg fører til stigmatisering. Når grupper føler seg ekskludert, dannes nettopp grobunn for hat og radikalisering.

Hege Storhaug overser fullstendig at de fleste muslimer praktiserer islam i den private sfære på samme måte som mange norske kristne. Kun et lite mindretall ønsker noen form for sharia-lovgivning. I HRS’ framstilling er det ingen plass til progressive teologer, moderne kvinner eller tilpasning av muslimsk praksis til et sekulært samfunn. Selv om det er disse vi bør heie fram for å få til faktiske endringer.

Heldigvis er Hadia Tajik og andre kjente muslimer fullt i stand til selv å tolke og formulere sin tro. Etter flere innlegg, åpent brev og tilspisset debatt besvarte Tajik selv kritikken best: «Jeg er født med et hode, og liker å bruke det.»

Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen. Eller som Trond-Viggo Torgersen sier det: «Du må tenke sjæl.»

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Lille Makedonia har halvparten av Norges befolkning, men får likevel Putin til å skjelve


(Dagbladet): Vladimir Putin er under hardt press fra både Vest-Europa og USA, som har pålagt en rekke sanksjoner mot Russland.

Putin kritiseres sterkt internasjonalt både for hans økonomiske styring innenlands og for hans aggressive utenrikspolitikk, blant annet krigføring i Ukraina.

Alt dette ser ut til å prelle av på Putin, men har «lille» Makedonia – med litt over to millioner innbyggere – ut til å ha gjort presidenten og hans menn nervøse, skriver både Business Insider og Bloomberg.

I løpet av mai er Makedonia blitt rystet av protester mot den sittende regjeringen, og mot-protester fra regjeringens støttespillere.

Bakgrunnen for protestene var en lekkasje av lydopptak som angivelig avslørte at regjeringen planla valgjuks og forsøkte å dekke over et drap.

Nøkkelposisjon

De makedonske urolighetene kommer på et svært dårlig tidspunkt for Putin, som har gjort landet til en sentral del av sin strategi for å trenge seg inn på det sentraleuropeiske markedet.

Makedonia er nemlig ett av fire land Russland er avhengig av for å bygge en gassledning til Europa, og på den måten hente inn sårt tiltrengte inntekter.

- For å hjelpe Gazprom å nå det sentraleuropeiske markedet, har Russland jobbet for å legge en gassledning som går fra Hellas til Makedonia, Serbia og Ungarn. Disse fire landene er avgjørende for Russlands diplomatiske offensiv, har en ekspert uttalt til Bloomberg.

Makedonias statsminister Nikola Gruevski er en åpen Putin-støttespiller, og har kritisert vestens sanksjoner mot Russland. Ikke overraskende har Gruevski også vært positiv til Putins planer om å legge en gasslinje gjennom Makedonia.

Skylder på Vesten

Nå er Putin nervøs for hva urolighetene kan få av konsekvenser for hans strategi, og peker ikke uventet fingeren mot vesten.

Onsdag hevdet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at urolighetene må ha blitt startet av krefter på utsiden av Makedonia, og anklaget Vesten for å forsøke og bidra til et kupp.

- De siste hendelsene i Makedonia kontrolleres åpenbart fra utsiden, sa Lavrov ifølge det statskontrollerte nyhetsbyrået TASS.

Uttalelser fra Russlands ambassadør til EU, Vladimir Chizhov, underbygger inntrykket av at Russland frykter hva som kan skje hvis situasjonen i Makedonia spinner ut av kontroll. Og at de skylder på vestlige krefter.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

To personer funnet døde etter hyttebrann


Politiet opplyste klokka 15.38 lørdag at brannmannskapene hadde kontroll på stedet, om lag tre kvarter etter at meldingen om brannen kom. Kort tid etter ble det bekreftet at to personer var funnet døde i hytta.

Operasjonsleder Kjartan Waage i Hedmark politidistrikt forteller til NRK at hytta sto i full fyr da slokkingen begynte.

Politiet kjenner ikke identiteten på de to døde, men vet hvem som eier hytta.

Brannen startet på dagtid, og en annen hytteeier i nærheten varslet brannvesenet.

Propangassflasker som sto inni hytta, eksploderte i varmen fra brannen, ifølge NRK.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Her er ikke en eneste munnfull kjedelig


• Flere matsaker på db.no/mat

- Ingen vanskelige valg her,sa Robinson og lukket menyen.

- Men vi tar vel et glass champagne mens vi tenker likevel?

På Restaurant Fauna var kvelden ung, og kokkene mange. Robinson og Fredag hadde fått et av flere bord i det som vanligvis er et chambre séparée, og var skjønt enige om valget for kvelden: den faste femretters menyen (795 kroner) og tilhørende vinmeny (695 kroner).

I tillegg klarte ikke Fredag å stå imot fristelsen, og supplerte med en ekstrarett bestående av hummer og selleri.

Men først kom små appetittvekkere i form av løvtynne kjeks med kyllingskinn og västerbottenost.

- Vær så god. Og det er bare å spise med hendene, sa servitøren blidt.

- Sympatisk, kommenterte Robinson.

Ærlig og uformelt

- Det er en av grunnene til at jeg er så glad i Fauna. De kombinerer lave skuldrer og en ærlig og uformell atmosfære med noen av landets beste smakskombinasjoner.

Entusiasmen skulle vare hele kvelden, mens kjøkkenet sendte ut stadig nye høydepunkter.

Først litt ferskost med morkler og tørket eggeplomme, så rognkjeks med endivesalat og svinesvor, før Fredags hummer dukket opp – sammen med selleri, grønne einerbær og en herlig, syrlig saus av fermentert selleri.

Oransjevin

Sistnevnte var perfekt matchet med en oransjevin fra Nord-Italia.

- Spennende valg, mente Fredag.

- Oransjevin er jo knapt en egen kategori, men omtales ofte som «den fjerde fargen». Det var sånn de laget vin før man begynte å lage vanlig hvitvin, så produsentene har egentlig tatt opp en flere tusen år gammel tradisjon.

- Denne er jo laget av Sauvignon Blanc. Så hvor er fargen fra? lurte Robinson.

- Det er fordi drueskallet og steinene får gjære sammen med vinen, på samme måte som rødvin, forklarte Fredag ivrig.

Brokkolikompott

Fra kjøkkenet fulgte perfekt stekte kamskjell med brokkolikompott og alger, og pannestekt skate med nykål, fennikel og smørsaus, godt matchet med henholdsvis Alsace-vin og italiensk Manzoni-vin.

- For en maktdemonstrasjon! Det er imponerende hvordan hver eneste munnfull har så mye kontraster – både i form av smak og konsistens, mente Robinson, og forsøkte å få de siste sauserestene opp på gaffelen.

- Hver gang jeg har spist opp, har jeg bare lyst til å be om mer av det samme.

- Vinene er også imponerende, synes jeg. Alle er gode alene, men de heves flere hakk når man kombinerer dem med maten. Her er det ingen tilfeldigheter, supplerte Fredag.

Asparges og and

Hovedretten var and fra Holte gård, tysk asparges og puffet bokhvete.

- Det er ingen tvil om at det smaker godt, men kombinasjonen er ikke like spennende som mye av det andre, mente Robinson.

Til dessert kom det sjokolade rullet i tørkede solbær, med hasselnøttis og flak av tørket melkepuré, og kjøkkensjef Bjørn Svensson dukket selv opp for å høre om det smakte.

Etter drøyt fire timer og snaut 3500 kroner for et par glass champagne, fem og seks retter med tilhørende vinpakke, sto Robinson og Fredag igjen på fortauet.

- Det er mye penger, men her på Fauna vil jeg si at det er verdt det, konkluderte Fredag fornøyd.

- Det er en helt annen opplevelse enn mange av restaurantene som er et hakk billigere, og kan måle seg med dem som er langt dyrere. Og da har man jo råd til å spise ute en gang til også, mente Robinson.

- Ja, sa Fredag. – Skal vi ikke bare bestille bord nå med en gang?

robinson&fredag@dagbladet.no

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Raser mot behandlingen av Nadal: Det er respektløst


(Dagbladet): Rafael Nadal har slitt med å finne tennisformen det siste året, og innrømmet i mars at han sliter med selvtilliten.

Nylig ble han også slått på grus av Andy Murray, noe som er uvant kost for den spanske gruskongen.

Snart starter starter Roland Garros-turneringen. Nadal har herjet på grusen i Paris de siste årene og vunnet hele ni ganger på de ti siste utgavene, men nå frykter mange at det vil bli en stopp.

Nadal kommer inn i turneringen rangert som nummer sju i verden, hans laveste rangering i løpet av de siste ti årene. 28-åringen har heller ikke vunnet på clay court i løpet av denne tidsperioden, noe som har fått folk til å avskrive ham.

Nadal er seedet som nummer seks i turneringen han har vært helt suveren i. Mange mener det er helt feil av arrangøren.

Nå får han støtte fra sin kvinnelige tenniskollega Maria Sharapova.

- Alle forventer så mye av Rafa på denne tiden av året. Han taper noen få kamper, men å stille så mange spørsmål, jeg syns det er respektløst, sier Sharapova ifølge Sky Sports.

- Han er en utrolig mester og har ingen grunn til å være her å gjøre det samme igjen. Viljen og motivasjonen til å fortsette og bevise for seg selv hva han kan gjøre er bemerkelsesverdig, sier Sharapova.

Den kvinnelige tennisstjernen mener behandlingen av Nadal er «trist».

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

- Dette er økonomisk kriminalitet i pasientdrakt

– Muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet vel 70 milliarder kroner årlig i behandlingsutgifter, sykepenger og trygdeutgifter, sier ryggspesialist Håkon Lie til Finansavisen.

Som spesialist mottar Lie pasienter med rygg- og nakkeproblemer som er henvist fra fastlegen etter flere uker med sykemelding. De aller fleste har reelle smerter, men flere ganger i uken får han pasienter som han mener spiller skuespill.

5 prosent lyver?
– Det gjelder rundt to til fire pasienter i uken. Jeg vil anslå at omtrent 5 prosent av ryggpasientene rett og slett lyver, sier han.

– Hvordan kan du vite at pasientene ikke har reelle smerter?

– Fordi dette lar seg enkelt undersøke ved hjelp av kliniske undersøkelser og kontrollspørsmål. En pasient som simulerer isjas-smerter på grunn av ryggplager sier for eksempel gjerne at han har vondt i hele beinet. Alle som har hatt isjas vet at dette ikke stemmer, sier Lie til Finansavisen.

– Dersom 5 prosent simulerer, vil det si at de aller fleste som kommer til deg har reelle plager?

– Ja. Men de fem prosentene stjeler fra fellesskapet, og de stilles ikke til ansvar for det. Dette er økonomisk kriminalitet i pasientdrakt, sier han til Finansavisen.

For snille leger?
Lie mener også at det kan herske en snillisme hos fastlegene, som frykter at de vil miste pasienter dersom de ikke etterkommer ønsker, hvor sykemelding, eller forlengelse av sykemeldinger som ikke burde vært skrevet ut, kan være ett av disse.

– Alle leger ønsker det beste for sine pasienter. Å gi uttrykk for å mistro pasienten er det få som ønsker, sier han og forklarer at når man mister en pasient som fastlege, mister man samtidig et årlig tilskudd på vel 400 kroner, samtidig som det er et nederlag rent faglig, sier Lie til avisen.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Tolv biearter har forsvunnet fra Norge: Dette er en svært alvorlig


(Dgbladet): Uten humler og bier ville store deler av verden sett ganske annerledes ut. De utgjør nemlig viktige komponenter i økosystemer gjennom sin rolle som bestøvere eller pollinatorer.

De sørger for bestøving av blant annet eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver og soyabønner.

En rapport som ble publisert onsdag denne uka viser at det står svært dårlig til med humlene i Europa nå:

Nesten hver fjerde humle er truet med utryddelse.

- Rapporten, som er utgitt av European Environment Agency, og fått navnet «State of Nature in the EU» viser at 24 prosent av humlene er utrydningstruet. Dette er en svært alvorlig utvikling, sier generalsekretær Christian Steel ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) til Dagbladet.

Rapporten viser også at insektenes kapasitet til å bestøve avlinger har sunket med rundt fem prosent i perioden 2000 til 2010, som følge av at de stadig blir færre.

12 norske er borte

I Norge er det registrert 208 biearter. En tredjedel av disse er oppført som truet i Rødlista, ifølge artsdatabanken.

I tillegg er 12 av artene ikke observert de siste åra

- Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt, sier Steel ved SABIMA.

Han tror mange ikke er klar over hvor dramatisk humle- og/eller biedød kan ha å si for norsk og internasjonal matproduksjon.

- Opp mot 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av å bli pollinert av humler og andre villbier, sier han.

- Og 84 prosent av Europas avlinger er på en eller annen måte avhengig av insektpollinering. Bier og humler er de mest effektive på dette, men også sommerfugler er pollinerende insekter, fortsetter Steel.

Av Norges 208 biearter er 35 humler. Av disse er følgende seks på rødlista:

• Kløverhumle
• Slåttehumle
• Bakkehumle
• Lundgjøkhumle
• Kysthumle
• Gresshumle

Innen landbruket er pollinering på verdensbasis beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner, ifølge en rapport fra 2009.

Mye humler = stor avling

Og nettopp det at størrelsen på avlinga avhenger av hvor mange humler som surrer rundt i åkeren i løpet av en sommer, har kløverbonden Per Oskar Ørmen (60) erfaring med.

- Er det lite humler blir avlinga liten. Er det mange humler blir avlinga stor, sier Ørmen til Dagbladet.

Han har drevet kløverproduksjon på sin gård i Råde i Østfold de siste sju åra, og sier det har overrasket ham hvor stor betydning de små innsektene faktisk har hatt for resultatene.

- Det er humlene som gjør susen. Avlinga er helt avhengig av dem, og om de forsvinner kan ikke jeg drive med kløverproduksjon mer, sier han.

Han tror det er ulike årsaker til at han har opplevd noen år med mye humler og andre år med få, og at været trolig har en del å si.

- At flere arter er i ferd med å bli borte fra oss, er bekymringsfullt, si han.

- Halvparten vil dø ut

Det norske klimaet er godt tilpasset humler, ifølge humleekspert og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

- På verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter. Hele 35 av disse er påvist i Norge, og vi forventer at flere arter vil innta landet de kommende åra, sier Ødegaard som er førsteforfatter av boka «Humler i Norge», som lanseres om to uker.

- Dette er et paradoks, for man frykter at halvparten av alle humlene i Europa vil forsvinne de neste hundre åra, fortsetter han.

Scenariet han refererer til, har han fra en fersk klimarapport fra EU, som han selv har vært med på, der det er listet opp seks ulike framtidsutsikter for humlene i Europa.

- De verste utfallene her er altså at halvparten av humlene vil dø ut. Det at hver fjerde europeiske humle nå er rødlistet, er nok bare en forsmak på de scenariene som vi ser i denne klimarapporten, sier Ødegaard.

- Hva er konsekvensene om humlene forsvinner?

- Det vil ha alvorlige konsekvenser for matproduksjon og pollinering av planter. Nesten alt vi spiser blir pollinert av innsekter – og da i all hovedsak av humler. Uten dem vil vi få et langt fattigere kosthold.

Derfor forsvinner de

Det er en rekke påvirkningsfaktorer som kan virke negativt på humlene, ifølge Ødegaard.

- Det viktigste er arealforandringer, som ødelegger både humlenes boplass og tilgangen til mat. Vi får stadig færre blomsterenger – som i all hovedsak er der biene og humlene finner maten sin, og lager reirgangene og bolene sine, sier han.

- I det siste har forskning også vist at enkelte typer sprøytemidler virker negativt på humlebestanden. De kan gjøre bestandene svakere, noe som igjen gjør de mer utsatt for ulike sykdommer.

- I tillegg kan klimaendringer og det at temperaturene stiger virke negativt på humlene, sier Ødegaard.

Bondens triks

Han forteller at det er små grep den enkelte kan ta for å gjøre livet til humlene litt lysere.

- Man kan for eksempel plante bievennlige planter i hagen, sette ut biehoteller eller humlekasser, og sette av en liten flekk av plenen til en blomstereng. Man kan dessuten unngå å bruke sprøytemidler, sier han.

Kløverbonden Per Oskar Ørmen fra Råde forteller Dagbladet at han bruker alle disse triksene.

Han planter honningurt langs kløveråkeren og han bruker ingen sprøytemidler i sin kløverproduksjon.

- Jeg har dessuten vurdert å sette ut ei humlekasse ved åkeren, sier han.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan biene finner raskeste vei mellom blomstene helt intuitivt. En oppgave superdatamaskiner bruker flere dager på å løse.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments

Livstruende skadd etter utforkjøring ved Rudskogen


En mann i 60-årene er fløyet med helikopter til Oslo universitetssykehus Ullevål etter et utforkjøring under treningskjøring med bil på Rudskogen Motorsenter i Rakkestad  Østfold lørdag, melder politiet på Twitter.

Politiet opplyser også at mannen, som ikke er norsk statsborger, skal ha fått et illebefinnende i tilknytning til utforkjøringen.

Saturday, May 23rd, 2015 Bil No Comments
 

Recent Comments