bilindustrien

Forkommen, med hornet brutalt hogd
av mens hun var bedøvet av ei giftpil, fant vilvokterne det fire år gamle neshornet som nå har fått navnet Hope.

Hun overlevde krypskytternes mishandling, og i forrige uke ble hun operert, skriver AP.

Nå håper gruppen Saving the Survivors («Redd de overlevende») at hun kan bidra til overlevelsen av den truede arten.

- Statussymbol

- Hvis vi kan redde Hope og hun kan vende tilbake og få etterkommere, vil hun i sin levetid ha bidratt til at overlever, sier dr. Gerhard Steenkamp, veterinær ved Universitetet i Pretoria, til AP.

Ifølge nyhetsbyrået ble i fjor 1200 sørafrikanske neshorn ofre for den ulovlige jakten som skyldes at hornene i deler av Asia er et statussymbol og antas å ha en legende virkning.

Såret i Hopes ansikt dekket 50 ganger 28 centimeter, og er det største av ti liknende tilfeller som gruppen har behandlet de siste tre årene.

Steenkamp legger ikke skjul på at det var en meget vanskelig operasjon.

Tragedier

- Noen ganger står du overfor ting som du bare er nødt til å gjøre. Du vet ikke hvor du skal begynne, sier han til CNN, som også har omtalt saken. Foreløpig ser alt ut til å ha gått bra.

-Alt ser bra ut, sier Steenkamp, men legger til at det selvsagt vil ta lang tid før et så stort sår har grodd.

Han og de andre idealistene i Saving the Survivors har åpenbart en stor jobb foran seg, både med Hope og med den utbredte krypskytingen i sørafrikanske natur-reservater.

I følge organisasjonens hjemmeside har krypskytternes jakt pÃ¥ neshorn ført til flere dyretragedier de siste tre ukene: Den 30. april ble to hvite neshorn, en voksen ku og kalven hennes, skutt og drept i viltreservatet Lombardini i den østlige Kapp-provinsen – samme sted hvor Hope ble angrepet.

(Dagbladet): De siste ukene har en rekke Facebook-grupper blitt opprettet under parolen «Verdigheten min ligger ikke i skjørtets lengde». Dette for å støtte opp rundt en kvinnelig algerisk student som ble bortvist fra eksamenslokalene fordi skjørtet hennes var for kort.

En sikkerhetsvakt nektet henne inngang da skjørtet hennes bare gikk til kneet. Fakultetslederen ved det juridiske fakultetet ved University of Algiers, Mohamed Tahar Hadjar, sier ifølge tsa-algerie at vaktens avgjørelse var korrekt.

- Det å ha et kort skjørt på universitetets område er forbudt. Dette er en triviell sak, og vakten gjorde bare jobben sin da både gutter og jenter må ha gå med et sømmelig antrekk.

Det er derimot langt fra alle som er enige med Hadjars oppfatning av situasjonen, og etter at Facebook-gruppene begynte å se dagens lys har kvinner fra hele verden sendt inn bilder av beina sine i solidaritet med den anonyme jusstudenten fra Algerie. Det skriver Morocco World News.

Sophia Jama er en av de som har laget en støttegruppe, og hun har lagret en rekke av bildene som har kommet inn i albumet «Angry Legs».

Hun sier til France24 at dette er en viktig kamp.

- En kvinnes kropp har blitt et slagfelt i Algerie. Forblir vi tause vil kvinner miste mye av friheten til å gjøre og gå kledd som de vil i offentligheten, sier Jama.

(Dagbladet): En undersøkelse Dagbladet har utført blant norske stortingsrepresentanter viser at halvparten av dem som svarte har opplevd personforfølgelse, populært kalt stalking. I dag skal justiskomiteen ha ferdigbehandlet en forslag om å få på plass en ny anti-stalking lov.

- Som offentlig person er dette medaljens bakside. Jeg hadde bare én person, men det er andre som har grovere og alvorlige saker å vise til. Jeg er opptatt av at den nye loven skal komme snart, sier Lene Vågslid (Ap) til Dagbladet.

Som ung stortingspolitiker måtte Lene Vågslid ta kontakt med Stortingets sikkerhetstjeneste da en person sendte meldinger og ringte igjen og igjen i tre uker i strekk. Med ganske ekkelt innhold.

- Jeg er ikke bare opptatt av dette «fordi jeg har opplev det», men fordi tusen andre har. Folk som ikke er politikere og har et stort sikkerhetssystem rundt seg må også bli tatt på alvor. Og derfor trenger vi et klart lovverk, sier Vågslid.

- Mer utsatt

En undersøkelse fra i fjor viser at 16 prosent av nordmenn har blitt stalket. Men for offentlige personer er tallet høyere. Dagbladets undersøkelse med 44 av de 175 stortingsrepresentantene viste at halvparten hadde blitt stalket. Og at de i snitt hadde hatt tre stalkere hver.

- Det er folk der ute som har en betydelig redusert livskvalitet på grunn av folk som plager dem og ødelegger livet deres. Omfanget er mye større enn vi faktisk tror. Med Internett og sosiale medier har terskelen for å kontakte folk og gjøre livet deres surt blitt vesentlig lavere, sier Vågslid.

Dagbladet spurte stortingsrepresentantene om de hadde opplevd stalking. 50 prosent svarte ja. Da forsker Kjersti Narud utførte en undersøkelse i fjor, spurte hun om stortingsrepresentanter har opplevd ulike former for stalking, som for eksempel uønskede mailer, telefoner, sms-er eller trusler. Hele 71 prosent hadde opplevd en form for personforfølgelse.

- Det har vist seg å være et mye mer alvorlig problem enn det politikerne tidligere har visst om. Det er dessverre et problem som har gått under radaren til lovgivere og beslutningstakere i lang tid, sier Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet til Dagbladet.

- Et ønske om hevn

Politikere drar ofte på seg hatstalkeren, som for eksempel kan være uenig i politikken og ønsker å ta hevn eller skremme.

- Stalking rammer ofte kjente personer og folk som opptrer mye i mediene. Politikere er derfor mer utsatt for stalking, sier psykologspesialist Pål Grøndahl til Dagbladet.  

Han har vurdert utallige personer, blant dem terrordømte Anders Behring Breivik under 22. juli-rettssaken. Han sier det i noen tilfeller handler om at stalkeren ønsker å bli kjent med politikeren.

- Eller forfølgeren kan være forbanna på politikeren, for eksempel. «De lovet det i partiprogrammet, nå skal jeg ta dem siden de ikke holder det de lover», sier Grøndahl til Dagbladet.

Var hjemme hos henne

I Dagbladets helgeavis fortalte seks offentlige personer sine stalking-historier. Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold kastet de første aggressive brevene hun fikk, men de sluttet aldri å komme. På den tida var hun statsråd, Høyre-politiker og mye i media. Og så kom den første stalkeren.

- Da jeg fant ut at han ikke bare sendte brev i posten, men ogs̴ leverte dem hjemme hos meg i postkassa min, der barna mine er og kommer hjem fra skolen Рda ble jeg rasende, sier Krohn Devold til Dagbladet.

Da stalkeren hadde vært hjemme hos henne, kontaktet hun politiet umiddelbart. De gjorde en håndskriftsanalyse av brevene og fant ut at mannen også hadde forfulgt andre norske kvinner. Men hvem var han? Hvor nære var han? Hvordan så han ut? De aggressive  brevene kom i flere måneder.

- Politiet bekreftet at det var en person som ogsÃ¥ hadde truet en annen offentlig kvinne. Hun var ikke politiker, men hadde blitt sykmeldt eller sluttet i jobben som konsekvens. Dette var en typisk “mann som hater kvinner”. Politiet hadde en hypotese om at det var en mann som mislikte kvinnelige ledere i mannsdominerte yrker, sier Devold til Dagbladet.

I Dagbladets undersøkelse svarte 78 prosent av de kvinnelige stortingsrepresentantene at de hadde blitt stalket, mot 28 prosent av mennene. Devold begynte å snakke høyt og åpent om «hvor nære politiet var» ved å ta hennes stalker. Overalt. Ikke i mediene, men når hun var rundt omkring. Da stoppet brevene.

- At det stoppet så brått tok jeg som et helt klart signal på at han fulgte meg bredt. For jeg snakket ikke om det media, men overalt hvor jeg var. Sa at han holdt på å bli tatt av politiet. Da stoppet det, sier Devold til  Dagbladet.

Vrangforestillinger

Ã…tte av 44 stortingsrepresentanter oppgir at de har blitt oppsøkt personlig av sin stalker. I tillegg til hatstalkeren, har vi ogsÃ¥ den intimsøkende stalkeren, som kan lide av vrangforestillinger om at han er i et forhold med politikeren. Programleder Kathrine Sørland er bare én av norske kjendiser som har opplevd dette.Â

- En kjent stalking-sak var John W. Hinckley Jr., som mente at Jodie Foster og han var skapt for hverandre, men at hun ikke skjønte det. Han måtte skyte noen kjente for å få Fosters oppmerksomhet, så da skjøt han Ronald Reagan. Han stalket presidenten for å skyte ham, og Jodie Foster for å bli sammen med henne, sier Grøndahl til Dagbladet.

Regjeringen skal i løpet av høsten legge fram et forslag om en ny lov mot stalking. Justiskomiteen skal i løpet av dagen ha ferdigbehandlet et forslag om å blant annet evaluere ordningen med besøksforbud.

- Det er behov for å få en straffebestemmelse som fanger opp hele alvoret i denne handlinga og de handlingene som stalking utgjør, sier Brein-Karlsen til Dagbladet.

Under arbeidet med sakene om stalking har flere av de profilerte politikerne Dagbladet vært i kontakt med sagt at de verken kan eller vil snakke om stalking. For da blir det bare verre.

For det viktigste rådet for folk som blir utsatt for stalking, kjente eller ei, er det samme: Ikke svar.

Sverige har fremdeles champagnebobler i blodet etter at Måns Zelmerlöw vant den europeiske MGP-finalen lørdag.

Statsminister Stefan Löfven var blant de fremste gratulantene.

-Velkommen, hele Europa

«Grattis Måns! En fantastisk framføring. Nå er du hele Sveriges helt. Neste år ønsker vi hele Europe velkommen hjem til oss. Fest skikkelig nå, så ringer jeg og gratulerer ordentlig på mandag.»

Dette skrev Löfven på sin Facebookside.

Men ikke alle synes at statsministerens lykkeønskninger og det at Sverige skal invitere hele Europa hjem til den store europeiske finalen neste år faller i god jord.

«Hele Europa utenfor Coop»

Facebookinnleget fikk en haug reaksjoner, del voldsomme, skriver Expressen. Statsministerens hyllet ble snudd til hatske og fremmedfientlige ytringer.

- Vi har allerede ønsket hele Europa velkommen. De sitter utenfor Coop, skriver en person.

En annen skriver: – Hela Europa ogsÃ¥? Holder det ikke med dem vi allerede har invitert fra hele Midtøsten og halve Afrika

Om situasjonen i Sverige

Nok en annen skriver: – Jeg synes du skal ringe til Romania i stedet og be dem hente hjem sine egne statsborgere

Den svenske medieforskeren Marie Grusell ved Göteborgs universitet forklarer at kommentarer og meninger ofte polariseres.

- Det er vanskelig Ã¥ bli hørt om man ikke sier noe mer ekstremt. Man tar i litt mer fÃ¥r Ã¥ bli hørt. Facebook er et tidsdokument – det handler om situasjonen Sverige i dag, om asylpolitikk og flyktninger, sier Grusell.

(Dagbladet): Venstre stuper under sperregrensa i Dagbladets ferske partibarometer, som gjennomføres hver måned av Ipsos MMI. Med en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng siden april, er de nå nede i en oppslutning på 3,6 prosent.

Sist partiet lå så lavt på Dagbladets måling viste kallenderen juni 2013. Skal vi finne dårligere oppslutning må vi tilbake til september 2012.

- Basert på Dagbladets siste målinger, ser det ikke ut til at verken Venstre eller Krf får mye uttelling for å støtte regjeringen. Regjeringssamarbeidet er ingen stemmemagnet for noen av partiene, sier valgforsker Tord Willumsen ved Universitetet i Tromsø.

Ujevnt

Han påpeker at Venstres oppslutning er ujevn på de siste målingene, og at endringen fra forrige måned er innenfor feilmarginen.

- Men hvis vi ser lenger tilbake i tid, har de ikke ligget så lavt på veldig lenge, sier Willumsen.

Hvis Dagbladets måling hadde vært resultatet ved et stortingsvalg, ville Venstre bare fått to mandater på Stortinget, ettersom de går glipp av utjevningsmandater ved å havne under sperregrensa.

Ved valget for to år siden, kapret de 5,2 prosent av stemmene til det norske folk, og sikret seg dermed ni stortingsmandater.

Hvis målinger på dette nivået blir en vane for Venstre tror valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning at samarbeidet med regjeringen vil bli satt på en prøve.

- Regjeringssamarbeidet har ikke vært smertefritt. I praksis betyr det et mer anstrengt forhold og tøffere forhandlinger mellom Venstre og regjeringspartiene, sier Bergh.

Han understreker at den aller viktigste målingen på samarbeidet vil bli lokalvalget i høst.

- Ja dette valget vil også ha symbolverdi som en rikspolitisk tilbakemelding, sier han.

Lekker alle veier

Bakgrunnstallene indikerer at Venstre lekker flest velgere til Arbeiderpartiet og Høyre, samt noe til Miljøpartiet de Grønne (MdG).

- Venstres store problem er at de lekker i begge ender. Den lekkasjen blir tøff å tette for partiledelsen, og det blir vanskelig å trekke fram noen saker som kan forklare nedgangen, sier Willumsen.

Han sier at både KrF og Venstre slites mellom høyre- og venstresiden i partiene.

- Det som begeistrer den ene fløyen i partiet er til irritasjon for den andre. Derfor er det en veldig vanskelig øvelse å være støtteparti. I tillegg må regjeringspartiene vise at de ikke er i lomma på samarbeidspartiene, og samarbeidspartiene må vise at de får gjennomslag. Det er veldig vanskelig å kommunisere, sier han.

- MÃ¥ jobbe hardere

I følge bakgrunnstallene har også Venstre de minst engasjerte velgerne. Hele 30 prosent av dem sier det er usikkert om de i det hele tatt hadde stemt om det var stortingsvalg. Valgforskeren påpeker også Venstres alarmerende lave velgerlojalitet, den laveste av alle partiene.

- Dette gjør at vi nå må jobbe enda hardere, så valgresultatet ikke ender på dette nivået, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

- Vi må klare å vise bedre fram både resultatene vi har oppnådd og målene våre framover, sier han.

Elvestuen mener det er for tidlig å si hvorvidt samarbeidet med regjeringspartiene har hatt en negativ påvirkning på oppslutningen.

- Men vi er klar over at det å være i maktposisjon krever hardt arbeid, sier han.

Rekord for MdG

Når Venstres velgere går til Arbeiderpartiet og Høyre, indikerer dette at det ikke er velgernes misnøye med miljøpolitikken som er årsaken til nedgangen.

Men samtidig går Miljøpartiet de Grønne kraftig fram på Dagbladets måling, til en oppslutning på 4,9 prosent. Et valgresultat på dette nivået ville gitt ni mandater på Stortinget.

- Dette er en klar trend. Samtidig er flere av disse velgerne usikre, så det er fortsatt et stort spørsmål om denne oppslutningen kommer til å holde framover, sier Tord Willumsen.

Partileder Rasmus Hansson omtaler målingen som «en ny, hyggelig oppmuntring til alle som står på for å gjøre Miljøpartiet de Grønne til et stort, effektivt parti».

- De første som tør

MdG stjeler særlig velgere fra SV, i tillegg til Venstre, viser Dagbladets måling. Partiets egne tall, indikerer imidlertid at de tar velgere fra mange ulike partier.

- Jeg tror velgere i Norge har ventet veldig lenge på at et parti skal ta den reelle konsekvensen av den informasjonen vi har om klimaendringene. Miljøpartiet de Grønne er det første partiet som tør å si at de setter miljø foran all annen politikk, og gjør miljø til rammen for annen politikk, sier Hansson.

Arbeiderpartiet holder seg relativt stabilt sammenliknet med forrige måned, med en oppslutning på 38,6 prosent. Høyre går opp 0,9 prosentpoeng til 23,2 prosent, mens Frp får en oppslutning på 12,8 prosent, ned 0,2 prosentpoeng.

Også SV havner under sperregrensa med skarve 3,2 prosent av stemmene, mens KrF ligger på 4,9 prosent. Senterpartiet går fram 1,1 prosentpoeng, til 6,2 prosent.

(Dagbladet): Westboro baptistkirke i Kansas er kjent for sine svært kontroversielle uttalelser rettet mot grupper eller personer de er motstandere av.

Denne gang har de aksjonert mot Irland, som i helga legaliserte likekjønnede ekteskap ved folkeavstemning.

Men å lære seg fargene til det irske flagget har åpenbart ikke vært like enkelt for kristenfanatikerne. Et bilde delt på twitterkontoen til Westboro Baptist Church viser en kvinne som holder opp to plakater i protest.

Den ene med påskriften «Gud hater homoekteskap». Den andre med påskriften «homoflagg», med et tegnet flagg som åpenbart skal være det irske flagget.

Problemet er at rekkefølgen på fargene er byttet om. Mens fargerekkefølgen på det irske flagget er grønt, hvitt og oransje, er flagget på plakaten oransje, hvitt og grønt. Aksjonisten ender derfor opp med å rette sitt hat mot Elfenbenskysten i stedet.

Westboro Baptist Church har tidligere vært til stede under begravelsen til flere amerikanske soldater som mistet livet i Irak. De aksjonerte fordi de mente amerikanerne hadde «terget på seg» Gud.

De ønsket også å være til stede under begravelsene etter terroren på Utøya og i Oslo fordi de mente Norge selv hadde skyld i angrepet, og begrunnet dette med at Norge avskaffet lovforbudet mot homofili i 1972 og «måtte betale for sine synder».

I en pressemelding skrev de blant annet at Gud hadde sendt Breivik for å straffe Norge.

En kompis kommer med innrømmelsen en kveld vi sitter og utveksler tv-serietips over chatten:

- Jeg har nettopp fråtsa to sesonger av «The 100». Hata det de første episodene, men etter det var alt sammen WOW!

Og jeg blir litt satt ut, fordi jeg trodde jeg kunne stole på ham når det gjaldt serietips.

«The 100»? Serien (som her til lands vises på FEM) om hundre modellpene ungdommer som sendes fra en romstasjon ned til jorda etter tredje verdenskrig for å finne ut om planeten igjen er beboelig? 

Jeg så pilotepisoden, det som tradisjonelt skal være tidspunktet hvor en serie setter penfoten fremst og viser hva den kan være, hvilket potensial som bor i den.

Det så ut som «Fluenes herre» møter «Gossip Girl».

Med trykk på «Gossip Girl».

Full av døgnflueromanser, kunstige cliffhangere og stereotypiske rollefigurer.

Hun mørkhåra er opprørsk! Hun blonde er snill! Viktigste dilemma i den livsfarlige postapokalyptiske tilværelsen deres:

Vil de velge seg en slem gutt eller en snill gutt? 

- Hvordan?

Greit. Jeg ser et par episoder. Og svarer:

- Tuller du? Hvordan kan den serien bli bra?

- Ikke gi opp, det blir bedre! Og da mener jeg bedre-bedre.

Og samtidig finner jeg en sak hos sci-fi-nettstedet io9 med overskriften «Hvordan «The 100» ble et fantastisk show mens du ikke så på», hvor skribent Lauren Davis kaller rakleverket jeg ser på «en nyansert fortelling om postapokalyptisk overlevelse».

- Sist uke fikk andre sesong sin avslutning, og seere kaller det ungdomsutgaven av «Battlestar Galactica», skriver hun.

Og de får rett. Jo mer jeg ser, jo bedre blir det.

Røttene i lettbent tenåringsunderholdning slipper aldri helt taket, men de viser seg å være av den subversive sorten.

Rollefigurene får lov til å utvikle seg på interessante og uventede måter. 

Sympatiske helter blir torturister og krigsforbrytere. Skurker viser seg å ha en god grunn til å handle som de gjør og ender opp som hjelpere.

Militær kustus krasjer med myke sivile verdier og skaper den typen dilemmaer man heller ville forventet av en «Battlestar Galactica»-episode.

Slik går det slag i slag, til det knapt finnes noen igjen som ikke befinner seg i en moralsk gråsone. Det er sjelden dypt og underspilt, og definitivt ikke fôr for feinschmeckere. Men helheten er god. 

Snur skuta

Det er faktisk litt oppsiktsvekkende.

En dårlig serie som snur skuta og blir bra er nemlig sjelden sort.

Sist jeg opplevde noe sånt var med «Terminator: The Sarah Connor Chronicles», som gikk fra å være middelmådig ukas-monster-show i første sesong til å få digre nettkampanjer i ryggen da den ble truet med kansellering i andre sesong.

Det finnes en bakside med denne typen serier:

Tidsbruken.

Skal man virkelig prioritere noe som dette over noe som treffer øyeblikkelig og holder seg bra?

Å sitte gjennom så mange timer fjernsyn før en serie blir virkelig bra er litt som å pille en kilo reker fordi man vil ha rekesmørbrød til middag.

Du skal være veldig tålmodig, og veldig glad i rekesmørbrød, før du orker så mye mekk.