bilindustrien

Sist partiet lå så lavt på Dagbladets måling viste kallenderen juni 2013. Skal vi finne dårligere oppslutning må vi tilbake til september 2012.

- Basert på Dagbladets siste målinger, ser det ikke ut til at verken Venstre eller Krf får mye uttelling for å støtte regjeringen. Regjeringssamarbeidet er ingen stemmemagnet for noen av partiene, sier valgforsker Tord Willumsen ved Universitetet i Tromsø.

Ujevnt

Han påpeker at Venstres oppslutning er ujevn på de siste målingene, og at endringen fra forrige måned er innenfor feilmarginen.

- Men hvis vi ser lenger tilbake i tid, har de ikke ligget så lavt på veldig lenge, sier Willumsen.

Hvis Dagbladets måling hadde vært resultatet ved et stortingsvalg, ville Venstre bare fått to mandater på Stortinget, ettersom de går glipp av utjevningsmandater ved å havne under sperregrensa.

Ved valget for to år siden, kapret de 5,2 prosent av stemmene til det norske folk, og sikret seg dermed ni stortingsmandater.

Hvis målinger på dette nivået blir en vane for Venstre tror valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning at samarbeidet med regjeringen vil bli satt på en prøve.

- Regjeringssamarbeidet har ikke vært smertefritt. I praksis betyr det et mer anstrengt forhold og tøffere forhandlinger mellom Venstre og regjeringspartiene, sier Bergh.

Han understreker at den aller viktigste målingen på samarbeidet vil bli lokalvalget i høst.

- Ja dette valget vil også ha symbolverdi som en rikspolitisk tilbakemelding, sier han.

Lekker alle veier

Bakgrunnstallene indikerer at Venstre lekker flest velgere til Arbeiderpartiet og Høyre, samt noe til Miljøpartiet de Grønne (MdG).

- Venstres store problem er at de lekker i begge ender. Den lekkasjen blir tøff å tette for partiledelsen, og det blir vanskelig å trekke fram noen saker som kan forklare nedgangen, sier Willumsen.

Han sier at både KrF og Venstre slites mellom høyre- og venstresiden i partiene.

- Det som begeistrer den ene fløyen i partiet er til irritasjon for den andre. Derfor er det en veldig vanskelig øvelse å være støtteparti. I tillegg må regjeringspartiene vise at de ikke er i lomma på samarbeidspartiene, og samarbeidspartiene må vise at de får gjennomslag. Det er veldig vanskelig å kommunisere, sier han.

- Må jobbe hardere

I følge bakgrunnstallene har også Venstre de minst engasjerte velgerne. Hele 30 prosent av dem sier det er usikkert om de i det hele tatt hadde stemt om det var stortingsvalg. Valgforskeren påpeker også Venstres alarmerende lave velgerlojalitet, den laveste av alle partiene.

- Dette gjør at vi nå må jobbe enda hardere, så valgresultatet ikke ender på dette nivået, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

- Vi må klare å vise bedre fram både resultatene vi har oppnådd og målene våre framover, sier han.

Elvestuen mener det er for tidlig å si hvorvidt samarbeidet med regjeringspartiene har hatt en negativ påvirkning på oppslutningen.

- Men vi er klar over at det å være i maktposisjon krever hardt arbeid, sier han.

Rekord for MdG

Når Venstres velgere går til Arbeiderpartiet og Høyre, indikerer dette at det ikke er velgernes misnøye med miljøpolitikken som er årsaken til nedgangen.

Men samtidig går Miljøpartiet de Grønne kraftig fram på Dagbladets måling, til en oppslutning på 4,9 prosent. Et valgresultat på dette nivået ville gitt ni mandater på Stortinget.

- Dette er en klar trend. Samtidig er flere av disse velgerne usikre, så det er fortsatt et stort spørsmål om denne oppslutningen kommer til å holde framover, sier Tord Willumsen.

Partileder Rasmus Hansson omtaler målingen som «en ny, hyggelig oppmuntring til alle som står på for å gjøre Miljøpartiet de Grønne til et stort, effektivt parti».

- De første som tør

MdG stjeler særlig velgere fra SV, i tillegg til Venstre, viser Dagbladets måling. Partiets egne tall, indikerer imidlertid at de tar velgere fra mange ulike partier.

- Jeg tror velgere i Norge har ventet veldig lenge på at et parti skal ta den reelle konsekvensen av den informasjonen vi har om klimaendringene. Miljøpartiet de Grønne er det første partiet som tør å si at de setter miljø foran all annen politikk, og gjør miljø til rammen for annen politikk, sier Hansson.

Arbeiderpartiet holder seg relativt stabilt sammenliknet med forrige måned, med en oppslutning på 38,6 prosent. Høyre går opp 0,9 prosentpoeng til 23,2 prosent, mens Frp får en oppslutning på 12,8 prosent, ned 0,2 prosentpoeng.

Også SV havner under sperregrensa med skarve 3,2 prosent av stemmene, mens KrF ligger på 4,9 prosent. Senterpartiet går fram 1,1 prosentpoeng, til 6,2 prosent.

Denne gang har de aksjonert mot Irland, som i helga legaliserte likekjønnede ekteskap ved folkeavstemning.

Men å lære seg fargene til det irske flagget har åpenbart ikke vært like enkelt for kristenfanatikerne. Et bilde delt på twitterkontoen til Westboro Baptist Church viser en kvinne som holder opp to plakater i protest.

Den ene med påskriften «Gud hater homoekteskap». Den andre med påskriften «homoflagg», med et tegnet flagg som åpenbart skal være det irske flagget.

Problemet er at rekkefølgen på fargene er byttet om. Mens fargerekkefølgen på det irske flagget er grønt, hvitt og oransje, er flagget på plakaten oransje, hvitt og grønt. Aksjonisten ender derfor opp med å rette sitt hat mot Elfenbenskysten i stedet.

Westboro Baptist Church har tidligere vært til stede under begravelsen til flere amerikanske soldater som mistet livet i Irak. De aksjonerte fordi de mente amerikanerne hadde «terget på seg» Gud.

De ønsket også å være til stede under begravelsene etter terroren på Utøya og i Oslo fordi de mente Norge selv hadde skyld i angrepet, og begrunnet dette med at Norge avskaffet lovforbudet mot homofili i 1972 og «måtte betale for sine synder».

I en pressemelding skrev de blant annet at Gud hadde sendt Breivik for å straffe Norge.

- Jeg har nettopp fråtsa to sesonger av «The 100». Hata det de første episodene, men etter det var alt sammen WOW!

Og jeg blir litt satt ut, fordi jeg trodde jeg kunne stole på ham når det gjaldt serietips.

«The 100»? Serien (som her til lands vises på FEM) om hundre modellpene ungdommer som sendes fra en romstasjon ned til jorda etter tredje verdenskrig for å finne ut om planeten igjen er beboelig? 

Jeg så pilotepisoden, det som tradisjonelt skal være tidspunktet hvor en serie setter penfoten fremst og viser hva den kan være, hvilket potensial som bor i den.

Det så ut som «Fluenes herre» møter «Gossip Girl».

Med trykk på «Gossip Girl».

Full av døgnflueromanser, kunstige cliffhangere og stereotypiske rollefigurer.

Hun mørkhåra er opprørsk! Hun blonde er snill! Viktigste dilemma i den livsfarlige postapokalyptiske tilværelsen deres:

Vil de velge seg en slem gutt eller en snill gutt? 

- Hvordan?

Greit. Jeg ser et par episoder. Og svarer:

- Tuller du? Hvordan kan den serien bli bra?

- Ikke gi opp, det blir bedre! Og da mener jeg bedre-bedre.

Og samtidig finner jeg en sak hos sci-fi-nettstedet io9 med overskriften «Hvordan «The 100» ble et fantastisk show mens du ikke så på», hvor skribent Lauren Davis kaller rakleverket jeg ser på «en nyansert fortelling om postapokalyptisk overlevelse».

- Sist uke fikk andre sesong sin avslutning, og seere kaller det ungdomsutgaven av «Battlestar Galactica», skriver hun.

Og de får rett. Jo mer jeg ser, jo bedre blir det.

Røttene i lettbent tenåringsunderholdning slipper aldri helt taket, men de viser seg å være av den subversive sorten.

Rollefigurene får lov til å utvikle seg på interessante og uventede måter. 

Sympatiske helter blir torturister og krigsforbrytere. Skurker viser seg å ha en god grunn til å handle som de gjør og ender opp som hjelpere.

Militær kustus krasjer med myke sivile verdier og skaper den typen dilemmaer man heller ville forventet av en «Battlestar Galactica»-episode.

Slik går det slag i slag, til det knapt finnes noen igjen som ikke befinner seg i en moralsk gråsone. Det er sjelden dypt og underspilt, og definitivt ikke fôr for feinschmeckere. Men helheten er god. 

Snur skuta

Det er faktisk litt oppsiktsvekkende.

En dårlig serie som snur skuta og blir bra er nemlig sjelden sort.

Sist jeg opplevde noe sånt var med «Terminator: The Sarah Connor Chronicles», som gikk fra å være middelmådig ukas-monster-show i første sesong til å få digre nettkampanjer i ryggen da den ble truet med kansellering i andre sesong.

Det finnes en bakside med denne typen serier:

Tidsbruken.

Skal man virkelig prioritere noe som dette over noe som treffer øyeblikkelig og holder seg bra?

Å sitte gjennom så mange timer fjernsyn før en serie blir virkelig bra er litt som å pille en kilo reker fordi man vil ha rekesmørbrød til middag.

Du skal være veldig tålmodig, og veldig glad i rekesmørbrød, før du orker så mye mekk.

Men hvem er personene som stalker?