bilindustrien

(Dgbladet): Uten humler og bier ville store deler av verden sett ganske annerledes ut. De utgjør nemlig viktige komponenter i økosystemer gjennom sin rolle som bestøvere eller pollinatorer.

De sørger for bestøving av blant annet eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver og soyabønner.

En rapport som ble publisert onsdag denne uka viser at det står svært dårlig til med humlene i Europa nå:

Nesten hver fjerde humle er truet med utryddelse.

- Rapporten, som er utgitt av European Environment Agency, og fått navnet «State of Nature in the EU» viser at 24 prosent av humlene er utrydningstruet. Dette er en svært alvorlig utvikling, sier generalsekretær Christian Steel ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) til Dagbladet.

Rapporten viser også at insektenes kapasitet til å bestøve avlinger har sunket med rundt fem prosent i perioden 2000 til 2010, som følge av at de stadig blir færre.

12 norske er borte

I Norge er det registrert 208 biearter. En tredjedel av disse er oppført som truet i Rødlista, ifølge artsdatabanken.

I tillegg er 12 av artene ikke observert de siste åra

- Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt, sier Steel ved SABIMA.

Han tror mange ikke er klar over hvor dramatisk humle- og/eller biedød kan ha å si for norsk og internasjonal matproduksjon.

- Opp mot 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av å bli pollinert av humler og andre villbier, sier han.

- Og 84 prosent av Europas avlinger er på en eller annen måte avhengig av insektpollinering. Bier og humler er de mest effektive på dette, men også sommerfugler er pollinerende insekter, fortsetter Steel.

Av Norges 208 biearter er 35 humler. Av disse er følgende seks på rødlista:

• Kløverhumle
• Slåttehumle
• Bakkehumle
• Lundgjøkhumle
• Kysthumle
• Gresshumle

Innen landbruket er pollinering på verdensbasis beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner, ifølge en rapport fra 2009.

Mye humler = stor avling

Og nettopp det at størrelsen på avlinga avhenger av hvor mange humler som surrer rundt i åkeren i løpet av en sommer, har kløverbonden Per Oskar Ørmen (60) erfaring med.

- Er det lite humler blir avlinga liten. Er det mange humler blir avlinga stor, sier Ørmen til Dagbladet.

Han har drevet kløverproduksjon på sin gård i Råde i Østfold de siste sju åra, og sier det har overrasket ham hvor stor betydning de små innsektene faktisk har hatt for resultatene.

- Det er humlene som gjør susen. Avlinga er helt avhengig av dem, og om de forsvinner kan ikke jeg drive med kløverproduksjon mer, sier han.

Han tror det er ulike årsaker til at han har opplevd noen år med mye humler og andre år med få, og at været trolig har en del å si.

- At flere arter er i ferd med å bli borte fra oss, er bekymringsfullt, si han.

- Halvparten vil dø ut

Det norske klimaet er godt tilpasset humler, ifølge humleekspert og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

- På verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter. Hele 35 av disse er påvist i Norge, og vi forventer at flere arter vil innta landet de kommende åra, sier Ødegaard som er førsteforfatter av boka «Humler i Norge», som lanseres om to uker.

- Dette er et paradoks, for man frykter at halvparten av alle humlene i Europa vil forsvinne de neste hundre åra, fortsetter han.

Scenariet han refererer til, har han fra en fersk klimarapport fra EU, som han selv har vært med på, der det er listet opp seks ulike framtidsutsikter for humlene i Europa.

- De verste utfallene her er altså at halvparten av humlene vil dø ut. Det at hver fjerde europeiske humle nå er rødlistet, er nok bare en forsmak på de scenariene som vi ser i denne klimarapporten, sier Ødegaard.

- Hva er konsekvensene om humlene forsvinner?

- Det vil ha alvorlige konsekvenser for matproduksjon og pollinering av planter. Nesten alt vi spiser blir pollinert av innsekter – og da i all hovedsak av humler. Uten dem vil vi få et langt fattigere kosthold.

Derfor forsvinner de

Det er en rekke påvirkningsfaktorer som kan virke negativt på humlene, ifølge Ødegaard.

- Det viktigste er arealforandringer, som ødelegger både humlenes boplass og tilgangen til mat. Vi får stadig færre blomsterenger – som i all hovedsak er der biene og humlene finner maten sin, og lager reirgangene og bolene sine, sier han.

- I det siste har forskning også vist at enkelte typer sprøytemidler virker negativt på humlebestanden. De kan gjøre bestandene svakere, noe som igjen gjør de mer utsatt for ulike sykdommer.

- I tillegg kan klimaendringer og det at temperaturene stiger virke negativt på humlene, sier Ødegaard.

Bondens triks

Han forteller at det er små grep den enkelte kan ta for å gjøre livet til humlene litt lysere.

- Man kan for eksempel plante bievennlige planter i hagen, sette ut biehoteller eller humlekasser, og sette av en liten flekk av plenen til en blomstereng. Man kan dessuten unngå å bruke sprøytemidler, sier han.

Kløverbonden Per Oskar Ørmen fra Råde forteller Dagbladet at han bruker alle disse triksene.

Han planter honningurt langs kløveråkeren og han bruker ingen sprøytemidler i sin kløverproduksjon.

- Jeg har dessuten vurdert å sette ut ei humlekasse ved åkeren, sier han.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan biene finner raskeste vei mellom blomstene helt intuitivt. En oppgave superdatamaskiner bruker flere dager på å løse.

En mann i 60-årene er fløyet med helikopter til Oslo universitetssykehus Ullevål etter et utforkjøring under treningskjøring med bil på Rudskogen Motorsenter i Rakkestad  Østfold lørdag, melder politiet på Twitter.

Politiet opplyser også at mannen, som ikke er norsk statsborger, skal ha fått et illebefinnende i tilknytning til utforkjøringen.

• Følg Real Madrid – Getafe i Dagbladets Fotballstudio fra 20.30

MJØNDALEN (Dagbladet): Det er mange som venter i spenning på om Martin Ødegaard endelig skal få sin debut for A-laget til Real Madrid i kveld.

16-åringen ble som kjent tatt ut i troppen til ligaavslutningen mot Getafe på Santiago Bernabeu, for andre gang denne sesongen.

Selv om det ikke ble spilletid sist nordmannen var på benken, er det større grunn til å håpe at han kommer innpå i kveld.

Mjøndalen-spiller Christian Gauseth er imponert over det Ødegaard gjør. Han forteller at det var Ødegaard som lærte ham nye triks på fotballbanen.

- Martin drev med en annen idrett enn det vi driver med, og det merket vi fort. Jeg er 31 år og føler at jeg kan ganske mye om fotball. Men når vi spilte 11 mot 11 med Martin, så var det han som instruerte meg om hvor jeg skulle være på banen, sier Mjøndalen-spiss Christian Gauseth til Dagbladet.
 
- Og det kom altså fra en unggutt som kanskje trente med oss en gang i måneden. Om du står der, sa han, så kommer du til å være alene hver gang. Så gjorde jeg som han sa, og var alene med keeper hver gang. Det bor så ufattelig spilleforståelse i den gutten, utdyper han.
 
- Hvor stort vil det være om Ødegaard får sin debut for Real Madrid?

- Det er den største klubben i verden, så om han i en alder av 16 år spiller der, så blir det ikke større enn det, sier Christian Gauseth.

Det er delte meninger om nordmannen vil få noen minutter på gressmatta i kveld. Marcas Ruben Jiménez mener Ødegaard får spille, mens Alberto Pinero som skriver for Goal.com mener det motsatte.

En 24 år gammel kvinne ble fredag funnet på en lekeplass i La Plata sør for Washington i USA, der hun sto og dyttet på sitt tre år gamle barn i en huske.

Politiet rykket ut etter tips fra øyenvitner, som reagerte fordi kvinnen hadde stått og dyttet på husken usedvanlig lenge, kanskje helt siden dagen før.

Da politiet ankom lekeplassen i Wills Memorial Park, kunne de raskt fastslå at den tre år gamle gutten i husken hadde vært død en tid.

Ifølge en talskvinne for sheriffen, Diane Richardson, hadde den lille gutten ingen tegn til ytre skader, og dødsårsaken er derfor ennå ikke fastslått.

Den unge moren ble kjørt til sykehus for å gjennomgå medisinske undersøkelser og politiet har innledet etterforskning, opplyser Richardson.

(NTB)

Irland venter spent på resultatet fra fredagens historiske folkeavstemning om å tillate likekjønnet ekteskap.

Opptellingen i de 43 valgdistriktene begynner først klokken 9 lørdag morgen, og de første resultatene begynner trolig å tikke inn noen timer senere.

Rundt 3,2 millioner irene kunne avgi stemme i fredagens folkeavstemning, og rapporter fra mange valglokaler tyder på høyt frammøte.

Spår ja-flertall

Meningsmålingene bar på forhånd bud om et klart ja-flertall, og Irland vil i så fall bli det første land i verden der retten til likekjønnet ekteskap lovfestes gjennom en folkeavstemning.

Enkelte har imidlertid advart mot å stole for mye på meningsmålingene og har vist til at nei-siden kan ha flere tilhengere blant eldre og folk på landsbygda enn det målingene har greid å fange opp.

Katolsk motstand

Alle de største politiske partiene i Irland, inkludert de konservative, støtter forslaget om å åpne for likekjønnet ekteskap, men den katolske kirken er sterkt imot.

Kirken står sterkt i Irland, der homoseksualitet var forbudt ved lov helt fram til 1993 og abort fortsatt er forbudt, så sant ikke kvinnens liv er i fare.

Dersom Irland åpner for å legalisere likekjønnet ekteskap, blir landet det 19. i rekken og det 14. i Europa som gjør dette.

Storbritannia har alt åpnet for likekjønnet ekteskap, noe Nord-Irland ikke har gjort.

(NTB)

(Dagbladet): Tre personer døde i en boligbrann i en leilighet i Stockholm sent fredag kveld, melder Expressen.

- Da vi kom fram brant det krafitg i en leilighet. Det var fire personer i brannleiligheten. Tre av dem er døde. Den fjerde personen er fraktet til sykehus med svært alvorlige skader, sier operasjonsleder i Södertörn brannvesenet, Per Hultman, til Expressen.

Politiet opplyser at ytterligere sju personer er fraktet til sykehus med røykskader.

- Blant de røykskadete er det ett barn. I tillegg er det et antall personer som har opplevd hendelsen som ubehagelig og har trengt hjelp.

Politiet etterforsket først brannen som mordbrann, men har seinere endret klassifiseringen av hendelsen til uaktsomt drap.

Etterforskere på stedet jobber nå med å finne den konkrete årsaken til brannen.

(Dagbladet): En lærer ved Hampshire High School i Massachusetts i USA, er blitt suspendert for resten av skoleåret uten lønn, etter at hun lot elevene sine få se filmen «Fifty Shades of Grey», melder Hampshire Review.

Enstemmig avgjørelse

Avgjørelsen falt etter at skolens styre hadde sittet i et nesten to timer langt møte, der saken ble diskutert. Avgjørelsen om å suspendere læreren var enstemmig.

Læreren sier at hun ikke kjente til filmens innhold, da hun gikk med på å vise den forrige onsdag.

 «Fifty Shades of Grey» inneholder flere svært seksualiserte scener.

Mot skolens reglement

En av elevene tok med seg filmen på skolen, men klassen rakk bare å se ti minutter av den før en annen lærer kom inn i klasserommet og skrudde den av.

- Det er et eksempel på fryktelig dårlig dømmekraft. Det er virkelig synd, fordi hun regnes til vanlig som en god lærer, sier rektor Jeff Woofter til Hampshire Review.

Han legger også til at å vise en film som belønning, eller en film som ikke har undervisningsverdi, er i mot skolens reglement. 

En 24 år gammel kvinne ble fredag funnet på en lekeplass i La Plata sør for Washington i USA, der hun sto og dyttet på sitt tre år gamle barn i en huske.

Politiet rykket ut etter tips fra øyenvitner, som reagerte fordi kvinnen hadde stått og dyttet på husken usedvanlig lenge, kanskje helt siden dagen før.

Da politiet ankom lekeplassen i Wills Memorial Park, kunne de raskt fastslå at den tre år gamle gutten i husken hadde vært død en tid.

Ifølge en talskvinne for sheriffen, Diane Richardson, hadde den lille gutten ingen tegn til ytre skader, og dødsårsaken er derfor ennå ikke fastslått.

Den unge moren ble kjørt til sykehus for å gjennomgå medisinske undersøkelser og politiet har innledet etterforskning, opplyser Richardson.

(NTB)

(Dagbladet): 220 elever fra Bjerke videregående skole i Oslo skulle ligge ute i Finnemarka utenfor Drammen natt til fredag neste uke, men arrangøren har avlyst turen som følge av trusler, melder Aftenposten.

Det er politikeren Abid Raja og Den norske turistforening (DNT) som hadde tatt initiativet til turen.

I utgangspunktet skulle også kronprins Haakon vært med på teltturen, men for to uker siden ble det klart at han likevel ikke kom til å delta.

- Beslutning om å avlyse turen ble tatt etter informasjon og råd fra politiet. Det forelå en trussel mot arrangementet, sier kommunikasjonsrådgiver Ingvild Bakke i DNT.

Hun ønsker ikke å gå ut med detaljene i truslene, men opplyser at det var politiet som kontaktet dem.

(Dagbladet): Det finske forsvaret har sendt ut brev til nesten en million reservesoldater hvor de får forklart hva deres rolle er dersom Finland skulle havne i krig. Det skriver den britiske avisa The Telegraph.

Nyheten kommer samtidig som at klimaet stadig blir kjøligere med naboen i øst – Russland.

900 000

Brevet er sendt ut til 900 000 personer som tidligere har tjent i det finske militæret, samt finner som bor i utlandet. De første brevene gikk ut for en måned siden, mens siste del av den enorme ladningen gikk ut denne uka.

I brevet står det: «Vedlagt finner du personlige detaljer i tillegg til hva din rolle vil være i en eventuell krig».

De finske myndighetene nekter for at brevene har noen som helst tilkobling til det kjølige forholdet til Russland eller krisen på Krim-halvøya.

- Brevet er en del av programmet for å utvikle kommunikasjonsmuligheter med alle våre reservesoldater, og har ingenting med den gjeldende sikkerhetssituasjonen å gjøre, sier Mika Kalliomaa, en talsmann for det finske forsvaret.

Press

Den unnskyldningen kjøper derimot ikke ekspertene.

- Dersom Russland hadde vært på vei mot å bli et liberalt demokrati, hadde det neppe vært like stort press på å få gjennomført dette. I det nåværende klimaet gir det mening. Det finske forsvaret vil forsikre seg om at de kan kalle inn 230 000 reservister dersom behovet skulle melde seg, sier Charly Salonius-Pasternak, seniorforsker ved Det finske instituttet for internasjonal politikk.

Han sier samtidig at det er mange som er bekymret over forholdet til Russland.

- Dette er nært tilknyttet den økende ustabiliteten i regionen. Russland har vist at de kan frakte store troppestyrker over store avstander veldig rask. Jeg vært borti at så mange mennesker spør meg om de trenger å være bekymret for sikkerhetssituasjonen, sier han.

Varselbomber

I slutten av april ble situasjonen i området ytterligere tilspisset da den finske marinen besluttet å detonere varselbomber etter flere observasjoner et «mistenkt undervannsmål» som var i bevegelse østover langs kysten av Finland.

Ifølge det finske forsvaret dreide det seg om i alt tre observasjoner i finsk farvann:

Den første observasjonen ble gjort mandag 27. april klokken 23. Så, natt til tirsdag 28. april klokken 01.30 ble det observert undervannsaktivitet lenger øst. Klokken 03 ble en tredje observasjon gjort, og da tok den finske marinen affære. 

Ifølge en pressemelding fra det finske forsvarsdepartementet ble bombene detonert rett etter den siste observasjonen.

- Vi slapp advarselbomber med høy lyd, men de er ufarlige, sa forsvarsminister Carl Haglund om bombingen.