bilindustrien

(Dagbladet): Cruiseskipet «Norwegian Dawn» har kjørt på grunn ved Bermuda.

Ingen av de 2 675 personene ombord er skadd, melder CNN.

Den Boston-baserte nyhetsstasjonen WCVB opplyser at skipet har et mannskap på 1 062 og at det ikke er meldt om skader på noen av disse.

Ifølge Kystvakten skal ikke skipet ta inn vann.  Dykkere og hjelpemannskaper var likevel på plass for å bistå i arbeidet.

ABC News forteller at cruiseskipet kjørte på grunn etter at det gikk tomt for strøm, men at den nå fortsetter ferden videre som normalt.

Skipet tilhører Norwegian Cruise Line som opplyser at skipet mistet motorkraft kort tid etter at det la ut fra Royal Naval Dockyard, den største cruisehavnen på Bermuda.

Mannskapet undersøker nå om hendelsen resulterte i skader på det 292 meter lange skipet, som ble sjøsatt i 2002.

Norwegian Cruise Line ble grunnlagt som Norwegian Caribbean Lines i 1966 av norske Knut Utstein Kloster og israelske Ted Arison. Selskapet ble solgt til Star Cruises i Malaysia i februar 2000, ifølge NTB.

(Dagbladet): – På oss virker det som norske politikere ikke har forstått alvoret, sier sjef for Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes til Dagbladet. BNL har 14 bransjeforeninger med neste 4200 medlemsbedrifter som til sammen har 70 000 ansatte.

- Vi er skremt over utviklingen. Våre medlemmer melder at det blir stadig vanskeligere å operere i en næring hvor kriminelle stadig får mer og mer innpass, sier Sandnes.

Politimesterens uttalelse kommer etter at Kripos, i et intervju med Dagbladet mandag, for første gang brukte ordet «mafia» for å beskrive de organiserte kriminelle som inntar Norge.

Eivind Borge, leder for taktisk etterforskning i Kripos, sier at Kripos «nå ser konturen av at mafialiknende strukturer får innpass i det norske samfunnet», og at norsk politi ikke er godt nok rustet for å bekjempe de organiserte kriminelle.

Kripos og Borge får støtte fra Byggenæringens Landsforening.

- Skremt

Sandnes fra Byggenæringens Landsforening tror vi foreløpig bare har sett toppen av isfjellet.

- Det er viktig at vi får gjort noe før det er for seint. Vi ser at enkelte bransjer blir utkonkurrert av kriminelle og useriøse aktører, og at milliardverdier forsvinner inn i den svarte økonomien, sier Sandnes.

BNL-sjefen håper nå regjeringen intensiverer kampen mot de organiserte kriminelle nettverkene.

- Regjeringen har tatt en rekke gode initiativ når det gjelder økte kontroller og tiltak mot den useriøse delen av næringen, samtidig som blir det litt puslete når vi ser på utfordringene. Dette handler om hvordan samfunnet vi ønsker å ha, sier Sandnes.

Milliardverdier

Spesielt er BNL bekymret for den manglende kontrollen med privatmarkedet.

Ifølge prognoser fra BNL har det private oppussingsmarkedet økt med nærmere ti milliarder kroner på ti år. Mens vi i 2009 pusset opp for 54,7 milliarder i året, regner BNL med at man i 2015 vil pusse opp for 65,4 milliarder. Likevel har ikke den seriøse delen av næringen opplevd langt fra en tilsvarende økning, ifølge BNL.

- I dag ser vi at disse pengene går rett inn i den svarte økonomien, i stedet for at det bidrar til verdiskapningen i samfunnet, sier Sandnes.

13. januar 2054 la den blåblå regjeringen fram en 22. punkts strategi mot arbeidslivskriminalitet.

BNL mener nå at altfor lite har skjedd siden regjeringen la fram den nye strategien. 

- Strategien må fylles med konkret innhold. Det holder ikke med utredninger. Hvis man ikke intensiverer arbeidet mot dette, frykter vi at det vil bli for seint, sier Sandnes.

Sandnes trekker blant annet fram et av tiltakene som var å forbedre ID-kort-ordningen i bygg og renhold.

- Mangler virkemidler

- Da ID-kortet kom ut på høring forventet vi at det skulle være flere endringer enn en navneendring til HMS-kort. Vi har ikke noe imot navneendringen, på grunn misbruk av ID-kortene, har bedriftene et stort behov for å gis adgang til å sjekke id-kortenes gyldighet i sanntid. Regjeringen har brukt ni måneder på å finne nytt navn på kortet, mens sanntidssjekk er forbeholdt tilsynsetatene, sier Sandnes.

Videre er BNL svært bekymret over at regjeringen ikke har vedtatt noen virkemidler som er målrettet mot å rydde opp i markedet for oppussing av hytter og hus, som BNL kaller for «ROT – markedet».

BNL har foreslått flere tiltak – både ROT-fradrag og at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for alle arbeider på en eiendom med verdi over en halv G. (grunnbeløpet ved inngangen til 2014 var 88.370 kroner red.anm.).

- Registreringsordningen vil kunne gi en bedre oversikt om hva som gjøres på norske eiendommer som eksempelvis vil kunne tas direkte inn i boligsalgsrapporten. For forbrukeren vil det være lettere å bestille arbeidskraft med de rette kvalifikasjoner. I tillegg vil forbrukeren få økt verdi på sin eiendom ved at ordningen sikrer dokumentert utført arbeid på eiendommen, sier Sandnes.

Etterlyser Erna

I stedet har den blåblå regjeringen fritatt bygg opp til 50 kvadratmeter for søknadsplikt.

- Det er i utgangspunktet bra med forenklinger, men hvis man ikke samtidig øker kvalifikasjonskravene så gjør man det lettere for de useriøse å få innpass i markedet, sier Sandnes.

BNL etterlyser også en bedre koordinering fra Statsministerens kontor (SMK) og statsminister Erna Solberg når det gjelder arbeidet.

- Dette fordi mange av tiltakene berører mange departementer og man trenger noen til å holde i alle  trådene, sier Sandnes.

CANNES (Dagbladet): Det er på tide å ta med seg en norsk råvare ut i den store verden. Regissør Morten Tyldum og kona Janne sitter på en glødende takrestaurant i Cannes og snakker i munnen på hverandre. Temaet er det nye, norske prosjektet Tyldum skal gi seg i kast med, etter Oscar-nominasjonene for «The Imitation Game». Nå skal han lage en internasjonal tv-serie basert på Lars Myttings roman «Svøm med dem som drukner».

Forelsket

- Det er en sånn historie du bare blir forelsket i, sier Tyldum.

Han skal selv regissere tv-serien, og er i samtale med blant andre produsentene som stod bak «True Detective» om et samarbeid.

Tanken er en norsk-amerikansk tv-serie med forankringer i begge land, men som skal spilles inn i Norge.
 
«Svøm med dem som drunker» begynner med historien om Edvard, som bor i en liten bygd i Gudbrandsdalen sammen med bestefaren sin, men nøster opp en historie som tar handlingen til Frankrike og Shetland, til første og annen verdenskrig.

- Blant annet er det snakk om et tilbakeblikk til det største slaget i krigshistorien, sier Tyldum.
- Det er en enorm reise som handler både om nåtiden og fortiden.

Romanen er ikke oversatt til engelsk, så Tyldum forteller at han «sprutoversetter» den nå for å la samarbeidspartnerne få innblikk i det som begeistret ham så voldsomt.

- Og så er det et så vakkert budskap der. Det handler om hvordan de mest skadde noen ganger kan få en indre skjønnhet, om de symbolske i å gå gjennom noe tungt og ekstremt.

Det er ekteparets eget norsk-amerikanske produksjonsselskap, Norse Code, som skal produsere serien. Med produksjonsselskapet ønsker de to å bringe skandinaviske fortellinger ut til et større publikum.

Begeistret Mytting

Hjemme i Norge forteller forfatter Lars Mytting (47) begeistret om samarbeidet med Tyldum.

- Han er en fantastisk visjonær fyr og en stor historieforteller, sier Mytting.

I fjor vant han Bokhandlerprisen for «Svøm med dem som drukner», som er hans fjerde roman. Forfatteren var aldri i tvil om hva han skulle svare da Tyldums produksjonsselskap tok kontakt.

- Morten har en helt spesiell posisjon, kunstnerisk og med de forbindelsene han har. Han er en internasjonal kvalitetsregissør med bred appell. Jeg synes det er storartet at han velger en norsk historie og presenterer den for et stort filmmiljø, sier han.

Mytting forteller at han vil trekke seg tilbake under selve produksjonen. Men siden det er snakk om en tv-serie, kan det kanskje bli plass til hans eget overskuddsmateriale som ikke fikk plass i romanen.

- Boka er som en stor tønne med masse kraner. Det er mange måter å fortelle den på, og jeg vil ikke stå i veien for Mortens kreative frihet, sier Mytting.

- Det må og skal være forskjeller når en roman gjenfortelles i filmspråk.

Bevare det nordiske

Det er ekteparet Tyldums eget produksjonsselskap, Norse Code, som skal produsere serien. Med produksjonsselskapet ønsker de to å bringe skandinaviske fortellinger ut til et større publikum.

- Det er ikke blitt mindre interesse for det skandinaviske, sier Janne Tyldum, som er produsent i Norse Code.
- Det ser vi jo ikke minst med interessen for Joachim Trier og «Louder Than Bombs» i Cannes. I norsk litteratur finnes det så mange fine karakterer, som er komplekse og uperfekte, slik vi alle er. Det er om å gjøre å beholde dette skandinaviske blikket.

Morten Tyldum er fascinert av hvordan synet på tv-serier har forandret seg fullstendig.

Et forandret liv

- Så mange av de store regissørene lager tv-serier nå. De gir unike muligheter til å fortelle lange historier, og med store ressurser. Det er mulig nå å lage et slag der en million soldater dør, i en tv-episode. Man kan lage noe stort og episk innenfor serierammene.

Mye har endret seg siden Tyldum sist besøkte Cannes, i 2011, for å skape blest rundt Aksel Hennie og «Hodejegerne». Oscar-nominasjonene til «The Imitation Game» har gjort at han blir lagt merke til på en annen måte.

- Vi skulle på en premiere i begynnelsen av festivalen, og ble hentet i sort bil. Da vi kom dit, ble vi tatt imot av festivalledelsen. I kinosalen stod navnene våre på setene.

Tyldum ler og rister på hodet.

- Alt er så annerledes. Egentlig tror jeg det sunneste er ikke å ta det for gitt.