bilindustrien

(Dagbladet): Stiger havnivået raskere eller saktere enn før?

Det er et spørsmål forskere har stilt seg i lang tid. Satellittdata som har fulgt utviklingen siden 1993, har nemlig tydet på at tempoet havet stiger med har gått ned det siste tiåret sammenliknet med foregående år.

Nå viser en fersk forskningsrapport publisert i «Nature Climate Change» at tempoet ikke går ned, det akselerer.

- Dette er et spørsmål som er blitt diskutert i lang tid. Det er ikke mulig med sikkerhet å konkludere at stigningen eskalerer, men mer og mer tyder på det, og denne studien underbygger dette, sier Helge Drange, professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Sammenliknet data

For å forstå det som så ut til å være en avtagende økning av det globale havnivået, undersøkte en gruppe forskere ved Universitetet i Tasmania andre faktorer som kan påvirke måling av havnivået. Deriblant høyden på jordoverflaten. Forskerne sammenliknet data fra både tidevannsmålere, radar og GPS, for å ta høyde for påvirkning fra blant annet påvirkning fra jordskjelv.

Resultatet var entydig:

• Mellom 1993 og 1999 steg havet saktere enn vi har trodd fram til nå. I denne perioden steg havet med mellom 2.6 og 2.9 millimeter, ikke 3.2 mm som først antatt.

• Denne feilmålingen gjorde at vi først trodde at havet stiger saktere nå enn før. Faktum er at havets stigning akselerer med en rate på mellom 0.041 mm og 0.058 mm.

- Meget alvorlig

- Vi ser en akselerasjon, havnivÃ¥et stiger raskere og raskere. For alle som bor i kyststrøk, sÃ¥ er dette bekymringsfullt, sier Christopher Watson som ledet forskningsstudien til The Guardian.Â

Selv om tallene er små, kan dette få dramatiske konsekvenser sier professor Drange ved Universitet i Bergen.

- De siste 20 årene så har globalt havnivå steget med litt over 3 mm per år. Det utgjør 30 cm i løpet av 100 år. Men dersom stigningen akselerer, så snakker vi ikke lenger om 30 cm, da snakker vi om kanskje en halvmeter eller 70-80 cm. Det er meget alvorlig dersom det skjer.

Drange beskriver følgende konkrete konsekvenser:

* Det vil være katastrofalt for mange øystater, spesielt i Stillehavet

* Det vil være meget alvorlig for deltaområder, deriblant Bangladesh-deltaet og Nilen-deltaet

* Det vil også få store konsekvenser for land i nordvestlige Europa, deriblant Nederland, Tyskland, Danmark og sørlige deler av England.

- Når havet stiger så fører det til erosjon. Deretter kommer saltvannet inn og ødelegger ferskvannstilførselen, sier Drange.

Summerer opp alt

Professoren mener det er hevet over enhver tvil at dette er menneskeskapt, og forklarer at det er en rekke faktorer som sammen forårsaker det som vil bli en større og større utfordring på jorda.

- Vi overforbruker ferskvann, og dermed synker grunnen rundt store byer. I tillegg blir verdenshavene varmere, noe som gjør at vannet utvider seg. Så vet vi at de fleste breene på jorda smelter, noe også iskantene på Grønland og Antarktis gjør, sier Drange, og legger til:

- Dersom globalt klima er i endring, så er kanskje havnivået den mest beskrivende størrelse å måle, fordi det summerer opp alt dette.

LILLESTRØM (Dagbladet:) For mindre enn seks måneder siden avsluttet Molde et eventyr av en sesong med å vinne både serien og cupen. Tor Ole Skulleruds debutår endte i klubbhistoriens første The Double.

Av 37 kamper i cup og serie i 2014, tapte de blå bare tre. I 2015 har de tre ligatap på de åtte første serierundene. Det siste kom mot Lillestrøm på Åråsen onsdag kveld.

- Hva er forskjellen på det Molde-laget som valset over alt og alle i fjor høst, og det vi ser nå?

- Først og fremst at vi slipper motstanderen til veldig mange sjanser i et par bortekamper, svarer Tor Ole Skullerud.

- Bortsett fra det synes jeg vi er gjenkjennelige i de prestasjonene vi har gjort hjemme. Det har vært mye bra så langt, men det er to bortekamper jeg ikke forstår, sier Skullerud til Dagbladet.

Skulleruds hodekløe

Han tenker på tapene mot Viking (1-2 i Stavanger 4. mai) og Lillestrøm (1-2 på Åråsen i går).

- Jeg forstår ikke hvorfor vi ser sånn ut i de to kampene. Jeg klør meg mye i hodet på grunn av det, fortsetter treneren.

Martin Linnes sliter også med å sette ord på hvorfor laget ser mer sårbart ut enn i fjor høst:

- Tja, si det. Et vanskelig spørsmål, egentlig. Vi får det ikke helt til å sitte på bortebane. Hjemme har vi vært solide, og vi har hatt to sterke seirer der nylig. Men borte sliter vi med å tette igjen, og så får vi mål imot på ugunstige tidspunkt. Vi tar ofte ledelsen, men roter det bort. Det er vi ikke fornøyd med i det hele tatt, svarer landslagets og Moldes høyreback.

- Skuffende og merkelig

Forsvarssjef Vegard Forren mener treningsinnsatsen ikke tyder på at laget burde være dårligere enn i fjor.

- Nei, det er det som er litt vanskelig. Det er godt humør på feltet, det er god kvalitet, og du merker at det er en gjeng som hver dag vil bli bedre. Treningsukene våre er veldig bra, så det er skuffende og merkelig at vi er så svake som vi har vært i de to siste bortekampene. Vi har mye mer inne, vi har mye mer å by på. Det handler om å få det ut, sier Forren.

- Det må begynne med 110 prosent innsats og trykk, og så må vi vinne dueller. For vi er mer enn god nok til å hamle opp med alle hvis vi har innsatsen som trengs.

Kjemper for lite

Han klarer ikke peke pÃ¥ noen konkret grunn til at Molde – som de aller fleste omtalte som seriefavoritt og lokomotiv for en drøy mÃ¥ned siden – nÃ¥ er nummer fem i Tippeligaen.

- Kapasiteten er den samme som den var i fjor høst. Det er mye marginer i fotballen, og vi jobber på samme måte, men per dags dato er vi ikke så gode som vi ønsker å være. Om det er fordi at hver og en må gå i seg selv og yte mer, det vet jeg ikke. Men kapasiteten og ferdighetene er der, så det handler om å få tilbake det som fungerte veldig bra i fjor. På bortebane var vi kanskje mer kyniske, sier Forren, og utdyper:

- De siste to bortekampene har vi ikke vunnet nok dueller, og vi har ikke løpt mer enn motstanderlaget. Da taper vi fotballkamper, uansett hvor gode vi er med ball.

Får Stabæk hevnen?

16. mai kommer Stabæk til Molde. Før den festen gir Forren følgende garanti:

- Jeg kan garantere at vi kommer sterkt tilbake. Jeg tror ikke vi har tapt to kamper på rad på år og dag. Det motiverer oss når vi vet vi har mer å by på, og når Stabæk kommer til Molde, skal forhåpentlig de få svi. Det skal bli tøft for dem, sier Forren til Dagbladet.

- Stabæk blir kjempeviktig. De må vi slå. De ligger seks poeng foran oss allerede, og på hjemmebane må vi ta dem, sier Martin Linnes.

(Dagbladet): Denne uka hadde science fiction-filmen «Mad Max: Fury Road» premiere verden over.

Den sørafrikanske skuespillerinna Charlize Theron spiller en av hovedkarakterene i filmen, og innrømmer at det var en helt spesiell årsak til at hun ønsket å gjøre et dypdykk i science fiction-sjangeren som hærføreren Furiosa.

Fornøyd

Theron forteller i et intervju i talkshowet «Live! With Kelly and Michael» at hun er svært fornøyd med hvordan de kvinnelige rollefigurene i filmen er representert.

- Jeg synes kvinner har blitt veldig misforstått i science fiction-filmer. Hvorfor må vi se sjangeren hver gang en kvinne står i bakgrunnen med en push up-bh? Hvorfor er det ikke en kvinne som står på lik linje med gutta? spør hun i intervjuet ifølge Contactmusic.com.

Nettopp derfor virker hun også å være særdeles fornøyd med sin karakter i filmen, som er den tøffe, skallede og enarmede Furiosa.

- Hun er en kvinne som er en kvinne, men samtidig er hun en tøff kriger som Max – selv med én arm, sier Theron.

Dagbladets anmelder mente at på tross av at Max (Tom Hardy) har vært midtpunktet i filmens markedsføring, er han både ordknapp og anonym, og i realiteten er det Furiosa som er filmens hovedperson.

Full pott

«Mad Max: Fury Road» er den fjerde filmen om ørkenkrigeren Max Rockatansky. Den første filmen kom imidlertid allerede i 1979, og to oppfølgere i henholdsvis 1981 og 1985.

Ifølge Dagbladets anmelder blekner den opprinnelige trilogien i forhold til «Fury Road».

- Det er en avantgardistisk actionfilm som minner mer om en postapokalyptisk sirkusforestilling enn en tradisjonell filmfortelling, og som er såpass mesterlig orkestrert at selv 3D-effektene fremstår som kunstnerisk motiverte, skrev Dagbladets anmelder, og ga filmen en sekser på terningen.

Minst 15 gruvearbeidere er innesperret etter at en gullgruve i Colombia har rast sammen, opplyser myndighetene i landet.

- En gruvegang kollapset, trolig etter oversvømmelse som følge av de mange hullene som er boret inn i fjellveggen for å hente ut gullet. Minst 15 arbeidere er innesperret, sier en talsmann for redningsmannskapene.

Tilstanden til gruvearbeiderne, om noen er skadd eller omkommet, er ikke kjent. De befinner seg mellom 17 og ti meter under bakken.

Gullgruven, som ligger vest i landet, har ifølge myndighetene ikke lisens og drives dermed ulovlig.

(NTB)

(Dagbladet): Politiet etterforsker et voldtektsforsøk i forbindelse med en uorganisert russefest ved Tallodden badeplass i Østre Toten.

- Forholdet skjedde rundt midnatt. Det var en russejente som ble overfalt av en rødrussgutt, og det beskrives som et forsøk på overfallsvoldtekt. Hun gjorde kraftig motstand og klarte å rive seg løs og løpe fra stedet, sier operasjonsleder Kristian Bjaanes i Vestoppland politidistrikt til Dagbladet.

Jenta gikk alene på en grusvei mellom badeplassen og en parkeringsplass da hun ble overfalt.

- Hun har gitt en forklaring på det som har skjedd. Etter forholdene går det bra med henne og hun blir ivaretatt av sine nærmeste.

Politiet ønsker å komme i kontakt med vitner.

- Forholdet ble meldt til oss to timer etter at det skal ha skjedd. Da vi ankom stedet hadde en del russ reist. Vi ønsker å komme i kontakt med noen som kan ha sett og hørt noe, sier Bjaanes.