bilindustrien

At folk klager på og krangler om vei, tog og bane er ikke noe nytt.

Men kranglefanten denne gangen er ingen hvem som helst:

Osmund Ueland (67) er tidligere konsernsjef for NSB og tisdligere administrerende direktør for Gardemobanen.

Nå mener Ueland at vi er i ferd med å gjøre en generaltabbe med togutbyggingen på østfoldbanen, en tabbe som kan få konsekvenser for hele østlandsområdet i generasjoner framover.

Dobbeltsporene som bygges igjennom Østfold tar nemlig de reisende med på en sløyfe, fra Halden til Sarpsborg, og så sørover igjen til Fredrikstad, før toget fortsetter nordover mot Moss og Oslo.

Det forlenger reisetiden inn til Oslo med 15 minutter, hevder Ueland.

- Dette er helt tullete, og i strid med regionens og landets interesser. Det er et klassisk eksempel på at lokalstyre trumfer nasjonale hensyn. Det er stadig viktigere å avlaste Oslo ved å bygge regioner med god infrastruktur inn mot Oslo. Dette sporer av med den gammeldagse løsningen i Østfold, mener Ueland.

Vil ha rett linje

Han mener den rasjonelle løsningen er å legge det nye dobbeltsporet i en rett linje mellom Råde og Halden, og at det bygges et nytt sentralt knutepunkt på Rolvsøy midt imellom Fredrikstad og Sarpsborg. Og at det etableres en robust bybaneløsning på de eksisterende jernbanesporene mellom sentrum i Fredrikstad og sentrum i Sarpsborg, til og fra den nye sentralstasjonen.

- Sarpsborg har ikke noe sentrum i dag, og det er klart at det vil være sårt for Fredrikstad å ikke får dobbeltsporet inn igjennom byen. Lokalpolitikerne tenker på sin egen kommune, men av og til må lokale hensyn vike. Vi må bort fra den gamle tenkningen der toget skal innom hvert gårdstun, sier Ueland.

- For reisende til og fra Fredrikstad og Sarpsborg er det vel en fordel at toget stopper midt i byen?

- I Sarpsborg og Fredrikstad er det bare 15 prosent av togpassasjerene som har gangavstand til toget. De må reise i flere etapper uansett, sier Ueland.

Godstrafikk og befolkningsvekst

I en pressemelding han offentliggjør i dag, lister han opp det han mener vil være fordelene med en mer linjær løsning

• En rett linje gir 15 min kortere reisetid til Oslo fra Halden eller den nye sentralstasjonen, og det blir mulig å kunne kjøre Oslo – Gøteborg på ca 2 timer.
• En rett linje blir så mye billigere enn dobbeltspor gjennom byene, at bybaneløsning mellom bysentrene finansieres innenfor samme ramme.
• En rett linje legger langt bedre til rette for økt og effektiv godstransport på jernbanen til og fra Europa.
• En rett linje kan bygges imens nåværende jernbanetilbud er i drift.
• En rett linje gjør at en unngår stort antall gods- og persontog gjennom sentrum av Fredrikstad og Sarpsborg.
• En rett linje i kombinasjon med bybane mellom bysentrene legger best til rette for at Østfold regionen kan ta imot 100.000 nye innbyggere av den vekst som ellers vil komme i Oslo.

- De aller fleste, også i Fredrikstad, er enige i at en rett linje er klart beste løsning. De politiske vedtakene i Østfold for 5 år siden om dobbeltspor gjennom byene ble gjort mot faglige råd, sier Ueland.

Roper på staten

Han mener den foreslåtte traseen i Østfold er symptom på en tenkning man for lengst har forlatt i veibyggingen.

- For 50 år siden bygget det offentlige veier slyngende gjennom gårdstun og bysentra. Med økt trafikk, har staten og regionene rundt i landet innsett at motorveier må gå i rett linje, med gode tilkoblingsmuligheter. Det samme må nå selvsagt og gjelde jernbanen, ellers blir ikke jernbanen den regionutvikler den en gang var, og kan bli i fremtiden, sier Ueland.

Han mener staten må inn og sørge for at de nasjonale hensynene trumfer de lokale.

- Staten var inne og styrte når Gardemobanen ble bygget. Målet om 19 minutters reisetid lå fast. Dermed kunne man ikke stanse på hvert eneste gårdstun, sier Ueland.

Han tror ikke det er særlig populært at han nå tar opp spørsmålet om jernbanetrasé igjen.

- Det er nok ikke populært. Men man må innse at hvis man er i ferd med å gjøre noe galt, er det bedre å bruke et par år ekstra hvis det kan bidra til en bedre framtidig løsning. Å justere planene er en dråpe i havet sier Ueland.

DET viktigste ved det norske finaletap i Champions League i går er ikke at kvinnehåndball er blitt en rå kampidrett, men at Larvik var der:

•• Bare noen uker etter at klubben ble reddet fra konkurs, presterte norsk jentehåndball fortsatt på høyt nivå.

Sånn går det an å få litt juling i duellene. Selve det fysiske i sporten er det mulig å justere på når skrammene er plastet og sårene over tapet har grodd. Trendene i håndballdømmingen vil uansett variere. Det avgjørende er å holde posisjonen som den ledende nasjonen i internasjonal kvinnehåndball.

DA blir den skrantende økonomien i Larvik mer enn en lokal sak. Norge har ikke hatt en ledende internasjonal klubb gjennom hele det mer enn 25 år gamle landslagseventyret, men Vestfold-klubbens Champion League framganger fra 2002 har sementert den norske dominansen i sporten.

Det gjør det til et nasjonalt anliggende å sikre sammenhengen mellom sterke hjemlige klubbmiljøer og et vinnende landslag.

INTERNASJONAL kvinnehåndball har tradisjon for å samkjøre klubb -og landslag. Det har vært naturlig i en sport med begrensete ressurser i de fleste land. Slik ville en direkte nasjonal satsing på en så suveren klubb som Larvik Håndballklubb, vært fristende. Det rimer imidlertid dårlig med vår måte å organisere toppidrett. Dermed må mer nasjonal satsing på klubbene omfatte flere lag.

Allerede i dag har kvinnelandslaget i håndball et såkalt A-stipend fra Olympiatoppen som sikrer laget og utøverne best mulig støtte innenfor de eksisterende rammene. Utfordringen for idretten nasjonalt blir dermed å prioritere kvinnehåndball høyere.

EN slik prioritering er vrien for idrettsfellesskapet, men nødvendig om det skal være en sammenheng mellom idrettens egne resultatmål og pengebruken. Når den omfattende rapporten om norsk toppidrett etter den litt magre innsatsen i London-OL 2012 peker på svake resultater i sommerlekene som en av de store utfordringene, er svaret langt på vei gitt:

•• For kvinnehåndball er den eneste lagidretten der Norge naturlig hører hjemme i verdenstoppen.

Da er det nærliggende å utvikle den posisjonen framfor å spre midlene til nye idretter.

DETTE kan gjøres gjennom bruk av stipender utbetalt til klubbene som har spillere på de ulike kvinnelandslagene. I dag bruker Håndballforbundet selv 16 millioner direkte på disse landslagene. Ekstrasatsingen på klubblønninger må komme i tillegg.

Som stipendene fra Olympiatoppen blir vurdert fra år til år, kan en årlig uttatt landslagstropp være grunnlaget for størrelsen på den direkte utbetalingen til den enkelte klubb.

I praksis vil det gi klubbspillere på statsstipend, og bidra til en forbedret økonomi ute i toppklubbene der de beste spillerne videreutvikles. At ordningen samtidig styrker Larviks dominanse fordi klubben har klart flest landslagsspillere, er nok til å leve med for konkurrentene. Det er sånn det norske håndballivet har vært i 15 av 16 år siden Larvik festet grepet på sporten med seriegullet i 2 000.

EN direkte nasjonal satsing på kvinnehåndball, vil kreve en politisk diskusjon om hvilken toppidrett vi ønsker oss. Her er det avgjørende argumentet sammenhengen mellom bredde -og elite:

•• Sammen med storesøster fotball skiller håndballen seg ut som de to klart viktigste jenteidrettene med henholdsvis 111 000 og 79 000 aktive.

Det gjør både håndball -og fotballjentene til gode sosiale verktøy. Begge landslag har gull fra sommer-OL, og er i historisk posisjon til fortsatt å være med i toppen. Men der fotballjentene blir utfordret fra en eksplosjonsartet nivåheving i sin idrett, er veksten i internasjonal kvinnehåndball begrenset.

Det gjør det lettere å tro på ny seire gjennom ny nasjonal satsing også dagen etter Norge gikk på en smell i Champions League.

PS) Muligens er ikke dels nasjonalt betalte klubblønninger nok til å få Gro Hammerseng og Anja Edin til å gjøre comeback på landslaget, men et sikrere lønnsgrunnlag vil uansett hjelpe landslagsstjernene til å forlenge den dobbelte satsingen sin.

56 mennesker døde da hovedtribunen på Valley Parade brant for 30 år siden.

11. mai 1985 skulle være en dag for feiring i Bradford. 11.000 mennesker hadde møtt opp for å hylle laget sitt for seieren i 3. divisjon da Lincoln City kom på besøk.

I stedet ble det en tragisk dag. En sigarett skal ha startet brannen hvor 56 mennesker omkom og mer enn 250 ble skadd.

Mandag markeres tragedien i Bradford. Nåværende og tidligere spillere, samt supportere og representanter fra lokale myndigheter skal være til stede når det avholdes ett minutts stillhet i byens sentrum.

Kaos

Overlevende, spillere og TV-kommentatorer har alle forferdelige historier å fortelle fra den tragiske ettermiddagen.

– Vi hadde allerede vunnet ligaen. Den tøffe jobben var gjort. Vi kom hit og skulle vinne den siste kampen foran vårt eget publikum. Da vi gikk ut på banen så vi bare lykkelige ansikter, forteller daværende spiller John Hendrie til BBC.

Like før pause ble spillerne vinket inn i garderoben av dommeren.

– Vi hadde bare vært i spillertunnelen noen sekunder da noen ropte: «Kom dere ut, det brenner!». Vi kunne ikke løpe tilbake, så vi løp opp trappene, gjennom kontorene og ut på gaten. Da vi kom ut var det kaos, forferdelse og ødeleggelse, fortsetter han.

Grotesk

TV-kommentator John Helm utdyper:

– Det vi så ble stadig mer grusomt og grotesk, og jeg måtte beskrive ting du ikke vil tro i din villeste fantasi, sier han.

Den da 17 år gamle supporteren Matthew Wildman, som gikk på krykker på grunn av leddproblemer, opplevde det hele fra innsiden.

- Da jeg kom til en av de siste veggene var det et tre meter fall på den andre siden. Hjernen sier at man ikke skal hoppe. Da kikket jeg først opp og så flammene, deretter ned og så hendene mine smelte. Så jeg kastet meg over veggen, og heldigvis var det noen som tok imot meg, sier Wildman.

Rundt 3000 mennesker var på hovedtribunen da brannen oppsto. De flyktet over vegger, ut på banen og gjennom de tradisjonelle nødutgangene. Etterforskningen konkluderte med at «brannen spredde seg raskere enn en mann kunne løpe».

(NTB)

(Dagbladet): De ansatte ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har fått beskjed om at helseminister Bent Høie (H) trolig gjøre dem til en del av Folkehelseinstituttet (FHI). Endringen vil trolig bli offentligjort i forbindelse med offentliggjøringen av revidert nasjonalbudsjett tirsdag i neste uke.

- I Regjeringsplattformen slår regjeringen fast at offentlig sektor skal effektiviseres. Med bakgrunn i dette har Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgått organiseringen av den sentrale helseforvaltningen med sikte på forenkling og effektivisering. Målet er bedre utnyttelse av ressursene.  Det vil komme et forslag til endringer i organisering i Revidert nasjonalbudsjett neste uke, sier departementsråd Bjørn-Inge Larsen til Dagbladet.

Sirus-forskerne er bekymret.

Snus-dissident

- Det er ingen god idé, sier Sirus-forskerne Hilde Pape og Ellen Amundsen til Dagbladet.

- I Sirus har vi full frihet til å uttale oss som forskere i media, basert på det vi kan. Det frykter vi at vi ikke vil få som en del av FHI. Jeg har jobbet der tidligere, sier Amundsen.

- Ved FHI har det vært en internjustis om at de må tale med én stemme godkjent av ledelsen for å ikke miste troverdighet. Riktignok har dagens direktør sagt at forskere ved FHI skal få større yttringsfrihet, men det kan være vanskelig å kombinere med FHIs oppgaver

Sirus-forskere har uttalt seg stikk i strid med de gjeldende rådene fra FHI flere ganger de siste årene. Blant annet har tobakksforsker Karl Erik Lund flere ganger uttalt at snusbruk er en effektiv metode for å slutte å røyke og at det vil ha en positiv effekt på folkehelsa hvis folk bytter ut røyk med snus. Han har også uttalt seg positivt om e-sigaretter, som enn så lenge er ulovlig i Norge.

- Jeg frykter at rusforskningen vil bli en del av politikernes forlengede arm hvis vi blir en del av FHI. Vi som forskere kan ikke ha en lojalitet til politikken, vi må ha lojalitet til dataene våre, sier Lund til Dagbladet.

Sirus-forskerne frykter at de vil bli vingeklippet som del av FHI.

Moralske elementer

- FHI skal gi råd. I det ligger det også moralske elementer, og det er langt fra forskningens vesen. Det gjelder for eksempel myndighetenes råd om at gravide overhodet ikke skal røre alkohol. Det er mer moralsk enn forskningsbasert, da det ikke er dokumentert noen skadevirkning ved virkelig moderat konsum, sier Sirus-forsker Hilde Pape til Dagbladet.

- Vi risikerer å miste frihet, ytringsfrihet og troverdighet. Som forskere må vi kunne ha mulighet til å så tvil om etablerte «sannheter».

Rusmiddelforskerne ved Sirus frykter også for hva som vil skje med den samfunnsvitenskaplige rusforskningen hvis de blir del av FHI.

- FHI har et tungt medisinsk fagmiljø. Vi er et lite samfunnsvitenskaplig miljø, sier Pape.

Folkehelseinstituttets ledelse har ikke hatt anledning til å kommentere saken overfor Dagbladet.

-Alvorlig og feil

I et debattinnlegg i Vårt Land tidligere i vår skrev FHI-direktør Camilla Stoltenberg at FHI vil styrke rusforskningen og fortsette å bidra til åpen debatt om rus.

- Beskrivelsen de gir av Folkehelseinstituttets håndtering av åpenhet og debatt er alvorlig, og jeg mener de tar feil. Det er ingen grunn til at rusforskningen skal svekkes hvis Sirus blir en del av Folkehelseinstituttet. Tvert imot. For å gjøre det helt klart: Folkehelseinstituttet vil styrke rusforskningen og fortsette å bidra til åpen debatt om rus, uansett hvordan Sirus organiseres i fremtiden.

Til NRK har hun sagt:

- Vi har en rekke faglige uenigheter internt i Folkehelseinstituttet. Noe annet ville vært underlig i en organisasjon der hovedoppgaven er å komme fram til ny kunnskap.

Hun sa da at mer samarbeid om rusforskningen i Norge kan gi store muligheter.

- Dette er et felt som bør styrkes. Mens vi i Folkehelseinstituttet har hatt mest biologisk orientert rusforskning, har Sirus en samfunnsvitenskapelig kompetanse som vi savner, sa Stoltenberg.

Sirus-innlemmingen i FHI er ikke den eneste endringen som trolig vil bli offentligjort tirsdag. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til det de kaller forenkling og avbyråkratisering, og etter det Dagbladet forstår vil flere andre etater og institutter legges inn under henholdsvis FHI og Helsetilsynet.

Togtrafikken fra Sverige mot Oslo har stanset opp etter at en lastebil kjørte inn i en stolpe og rev ned en kontaktledning.

Uhellet skjedde i den svenske kommunen Eda, som ligger like ved grensen. Åtte passasjertog på strekningen Charlottenberg-Oslo er inntil videre innstilt.

Det svenske Trafikverket regner med at reparasjonene vil være ferdige i 08-tiden mandag morgen.

(NTB)

• Capitals – Rangers 3-4

(Dagbladet): New York Rangers vant 4-3 mot Washington Capitals uten en skadd Mats Zuccarello natt til mandag.

Dermed har Rangers slått voldsomt tilbake med to strake seire og kommet tilbake fra 1-3 til 3-3 i kamper i best av sju-serien.

Kampens mest spesielle situasjon sto Rangers’ Chris Kreider for. Rangers vant en dropp i Capitals-sonen med bare sekunder igjen av 1. periode, og på nesten utrolig vis – via skøyta til en motspiller og mellom beina til målvakten – havnet pucken til slutt hos Kreider som skjøt mot mål.

Pausesignalet runget i hallen akkurat idet pucken gikk i mål – og dommerne måtte ha videohjelp for å ta rett avgjørelse.

Men Rangers kunne juble, og tv-bildene viste at pucken var i mål med 0,3 sekunder igjen på klokka.

Nå skal alt avgjøres i en siste kamp mellom gigantene.

I semifinalen i Stanley Cup-sluttspillet venter enten Montreal Canadiens eller Tampa Bay Lightning.

Drømmestart

Chris Kreider sendte Rangers i ledelsen bare 40 sekunder ut i 1. periode.

Og Kreider skulle igjen gjøre seg bemerket.

I sluttsekundene pirket han inn 2-0-målet som dommerne trengte videohjelp for å bedømme om var i mål før pausesignalet.

Washington reduserte til 2-1 bare 28 sekunder ut i 2. periode ved Jason Chimera og det sto 2-1 før den siste peridoen.

I 3. periode viste Rangers at de mener alvor i årets NHL-sesong.

Yppet seg

54 sekunder ut i perioden satte Rich Nash inn 3-1, før Dan Boyle fikset 4-1 bare fire minutter seinere.

Da trodde de fleste Rangers-seieren var i boks, men Capitals nektet å gi sev.

Washington og Evgeny Kuznetsov reduserte til 4-2 etter 07:40 i perioden, og bare minutter seinere fikset Joel Ward 4-3.

De siste ni minuttene av kampen ble et nervedrama der Washington presset på for utligningen.

Men laget fra New York rodde i land seieren og kan se fram til «finale» i kamp sju.

(Dagbladet): En båt med rundt 400 migranter skal være reddet i Indonesia. Det melder nyhetsbyrået AFP grytidlig mandag morgen.

Personen er trolig fra Myanmar og Bangladesh.

- Vi frykter det er flere båter der ute og vi er forberedt på det, sier redningssjef Budiawan til AFP.

Dette skjer under et døgn etter flere lignende hendelser utenfor kysten av den nordlige provinsen Aceh i Indonesia.

Overfylt

I går ble nær 600 migranter som antas å være rohingyaer på flukt, reddet fra to trebåter som strandet utenfor kysten. De overfylte båtene, som hadde med seg rundt 100 kvinner og titalls barn, ble tauet i land av fiskere etter å ha gått tom for drivstoff, meldte NTB søndag kveld.

- Ifølge informasjonen vi har så langt, var folkene om bord fra Myanmar. De er muslimer som er fra rohingya-samfunnet, sier talsmann for søk- og redningsbyrået i Aceh, Mohammed Arif Mutaqin.

Dårlig helse

I alt 573 personer var om bord i de to båtene da de ble reddet. 424 av dem er menn, 98 er kvinner og resten er barn.

Rundt 50 av dem som ble reddet, har blitt brakt til sykehus på grunn av dårlig helse, sier politisjef Achamdi.

- Generelt led de av sult, og mange var veldig tynne, sier politisjefen. Rundt 25.000 rohingyaer og bangladeshere har gått om bord på menneskesmugleres båter i årets første tre måneder, dobbelt så mange som i samme periode i fjor, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

(Dagbladet): Egypt vil gjenoppbygge «Fyrtårnet på Faros ved Alexandria», som var kjent som ett av verdens sju underverker. Det melder blant annet Telegraph.

En byggeplan er sendt til guvernøren i Alexandria til godkjenning.

Det orginale fyrtårnet ble bygget i tidsrommet 299 til 279 før Kristus, men ble ødelagt av et jordskjelv i 1303. Sammen med Keopspyramiden er fyrtårnet det av de sju underverker som klarte seg lengst.

Det var den greske arkitekten Sostratos som sto bak byggingen av tårnet – men ingen vet nøyaktig hvordan det opprinnelig så ut. Hundrevis av malerier og tegninger er blitt laget av bygget og funn av rester er blitt gjort i havet i ettertid.

Tårnet skal ha vært rundt 134 til 137 meter høyt og antas å være et av de høyeste bygningene i verden på denne tida.

Landskapet i området er flatt og det manglet landemerker som ble benyttet for navigering. Derfor ble fyrtårnet bygget og det lå på en liten øy rett utenfor havnen av Alexandria i Egypt med en kunstig forbindelse av solid granitt, ifølge Wikipedia.

Rester i 1994

Etter at tårnet var ødelagt ble mye av steinen bruk til å bygge fortet Qaitbay, som ligger omtrent på samme sted der det orginale fyrtårnet sto. Franske arkeologer oppdaget i 1994 deler av ruinenen etter fyrtårnet.

- Det var sfinkser, statuer og enorme blokker av granitt, sa arkeologen Jean-Yves Empereur.

Dr. Mostafa Amin er medlem av en kommisjon som har ansvaret for planleggingen av byggingen. Han mener det nye tårnet skal bli så likt som mulig orginalen.

Til tross for store planer om å gjenoppbygge gammel storhet, har Egypt slitt på mange fronter de siste åra. Ikke minst har landet vært plaget av konflikt og opprør. Egyptiske myndigheter har også fått kritikk for måten de bevarer sin kulturelle arv.

Ny storby?

Og egypterne har flere store prosjekter. Tidligere i år ble det kjent at Egypts regjering planlegger å bygge en ny storby mellom Kairo og Suez.

Byen skal være landets administrasjons- og finanshovedstad.

Planene ble presentert for potensielle investorer på en konferanse i Sharm el-Sheikh ved Rødehavet, ifølge NTB. Regjeringen ser for seg en by på 700 kvadratkilometer med opp til fem millioner innbyggere i 25 bydeler.

- Tanken er å bygge den nye byen oppsto ut fra vår erkjennelse av at Kairos befolkning kommer til å doble seg de neste 40 årene, sa landets boligminister Mustafa Kamel Madbuli til internasjonale ledere og diplomater.

Myndighetene i Kairo anslår selv at befolkningen i dagens hovedstad kommer til å øke fra 18 millioner i dag til 40 millioner i 2050.

Madbuli ser for seg at både nasjonalforsamlingen, presidentpalassene, regjeringsbygninger og utenlandske ambassader skal flytte til det han i fremtiden ser for seg blir en millionby øst for Kairo.