bilindustrien

• St. Mirren – Celtic 0-2 (0-0)

(Dagbladet): Celtic har allerede vunnet den skotske ligacupen. I kveld tok Ronny Deilas menn et langt steg mot sesongens andre store triumf, da titteljakten fortsatte med 2-0-seier over tabelljumbo St. Mirren i serien.

Det var lenge målløst på St. Mirren Park, men scoringer av James Forrest og Stefan Johansen i løpet av kampens 26 siste minutter sikret laget de tre poengene de var kommet for.

- Vi holder nullen og vinner 2-0. Det er en god prestasjon, sier Deila fornøyd.

Tøff match

Hjemmelaget gjorde det lenge vanskelig for Celtic. Etter 64 minutter var stillingen fremdeles 0-0. På det tidspunktet følte Deila at han måtte foreta seg noe – laget var i ferd med å avgi to viktige poeng i opprykkskampen mot Aberdeen på 2. plass.

På sidelinjen sto både Efe Ambrose og Nir Bitton klare til å komme inn, men før de kom så langt rullet Celtic opp et nydelig angrep.

Etter flere hurtige kombinasjoner endte ballen til slutt hos en ellers anonym Forrest. Fra rundt 12 meter brukte 23-åringen ett touch på å lime ballen inn i nettmaskene ved stolperoten.

-  Det var motsatte bevegelser og spillerne skapte gode vinkler. Det var et veldig bra mål. Det åpnet opp kampen, sier Deila og legger til at St. Mirren ikke hadde en eneste ordentlig målsjanse i løpet av oppgjøret.

Scoringen førte samtidig til herlige jubelscener i Celtic-leiren. Deila var blant dem som knyttet nevene og brølte i ren gledesrus.

- Det var en tøff kamp. St. Mirren var velorganiserte og lå veldig dypt. De kjempet hardt, så det var vanskelig å bryte dem ned, forklarer en lettet Deila etterpå.

Iskald Johansen

Det var ikke rart, for med den forløsende scoringen endret premissene for kampen seg totalt.

Celtic trengte ikke lenger jage scoring, det var i stedet St. Mirren som måtte framover på banen. Gary Teales bunnplasserte mannskap maktet imidlertid ikke å skape stort.

I stedet var det Celtic som opprettholdt trykket mot St. Mirren-forsvaret. 11 minutter før full tid resulterte det i en hands innenfor 16-meteren, noe som ga Johansen muligheten til å avgjøre kampen fra straffemerket.

Den norske landslagsspilleren fikk muligheten i den faste eksekutøren Kris Commons’ fravær og løste oppgaven mesterlig. Med ro og presisjon sendte Johansen keeper til det ene hjørnet og ballen i det andre.

- Broony (kaptein Scott Brown, journ. anm.) spurte om jeg ville ta straffen. Det var jeg glad for å gjøre, forteller Johansen.

Kan klare trippel

Det betyr at Celtic leder har minst en hånd på seriemesterskapspokalen. Med ni kamper igjen leder laget med åtte poeng.

Det gjør mulighetene store for at Deila kan klare noe bare to managere har lyktes med før ham:

Å vinne tre titler med Celtic i en og samme sesong. For at det skal skje må de også vinne FA Cupen. Der er Celtic kvalifisert for semifinale mot Iverness 19. april.

- Vi har stor selvtillit i laget. Vi begynner å se bedre trent ut, vi har ballen mye mer og vi har et høyere tempo i spillet vårt, sier Johansen.

- Det er ni kamper igjen av serien. Dette var viktig for oss. Nå må vi bare opprettholde konsentrasjonen for hver kamp de neste ukene, fortsetter den norske 24-åringen.

(Dagbladet): Siden skiføret ikke er det aller beste alle steder i Nordmarka i påsken, kan det være fristende å stave seg over et bare delvis islagt tjern, framfor å ta beina fatt – slik som mannen på bildet gjorde på Sognsvann i Oslo før i dag.

Men det er slettes ingen god idé. Det mener beredskapsansvarlig André Sørlie ved Norske Redningshunders avdeling for Oslo, Asker og Bærum.

- Å gå på isen nå er noe vi vil advare mot, sier Sørlie til Dagbladet.

- Veldig forsiktig

- Isen kan virke trygg ett sted man tester den, men er det kanskje ikke overalt. I tillegg smelter isen når det er plussgrader og varmt, som nå. Jeg ville generelt vært veldig forsiktig med å bevege meg på is nå, fortsetter han.

- Er det noen steder i Oslo-marka det er trygt å gå på islagte vann nå?

- Det kjenner ikke jeg til, sier Sørlie.

Isen smelter

Operasjonsleder Tor Gulbrandsen ved Oslo politidistrikt sier det får være opp til den enkelte om vedkommende vil gå på ski eller beina på islagte vann.

- Men vi går inn i ei årstid nå der isen smelter, påpeker han.

Så vidt ham bekjent har det ikke vært noen ulykker i distriktet i år der personer har gått gjennom isen.

- Men jeg ser ikke bort ifra at det vil komme noen slike meldinger i de kommende ukene, sier operasjonslederen.

Ta kontakt

Om man ser noen som beveger seg ute på usikker is, kan man gjerne ta kontakt med vedkommende, ifølge Gulbrandsen.

- Er man bekymra, er det ikke noe i veien for å ta kontakt og spørre vedkommende om han eller hun er klar over hva de gjør. Om man er vitne til at noen går gjennom isen må man kontakte politi, brann- eller helsepersonell. Deretter bør man forsøke å hjelpe personen i vannet, sier han.

- Man kan gjerne bruke et tau eller en pinne og forsøke å komme langt ut med disse. Man bør ikke gå ut på isen selv, for når noen allerede har gått gjennom, vet man jo at den er usikker, tilføyer Sørlie i Norske Redningshunder.

(Dagbladet): På mandag sparkes årets fotballsesong for alvor i gang her hjemme med kamper både i Tippeligaen og Obosligaen.

Men selv om den første tippeligarunden byr på både Vålerenga-Strømsgodset og Molde-Odd, har mange øynene rettet mot en helt annen kamp, nemlig obosligaoppgjøret mellom Fredrikstad og Brann i Østfold.

FFK vil rett opp

Rikard Norling og Brann har et massivt press på seg allerede før seriestart. I Bergen er nemlig forventningene ikke til å ta feil av:

Rykk opp til Tippeligaen på første forsøk etter nedrykket, og gjør det aller helst med stil.

I Fredrikstad er imidlertid også forventningene store. Østfold-laget endte på sjetteplass i fjor, og røk ut av kvaliken til Tippeligaen mot Mjøndalen – som senere sendte nettopp Brann ned.

Denne sesongen har FFK og trener Håkon Wibe-Lund satt seg en langt høyere målsetting: I likhet med Brann har de tenkt til å gå rett opp.

- Vi hadde en nedadgående kurve i fjor. Vi avsluttet med å bli slått ut av Mjøndalen i første kvalikkamp, men mye har skjedd siden det. Vi har fått satt spillet på en helt annen måte og vi har hatt en god oppkjøring. Det er grunn til optimisme, sier trener Wibe-Lund til Dagbladet.

- Skal være voldsomme

Den 34-årige sjefen forteller at laget hans kommer til å framstå som langt mer «på» enn det et tidvis usikkert Fredrikstad maktet i fjor.

- I år kommer vi til å framstå som mer energiske, entusiastiske og voldsomme. Det er en ambisjon. Vi har fått det til i flere av treningskampene, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal få det til i seriekampene også, sier Wibe-Lund.

Østfoldingene har i tillegg gjort ganske store endringer i spillerstallen i vinter. Erfarne tippeligaspillere som Lars Grorud, Bjørnar Holmvik og Vidar Martinsen har forlatt klubben.

Samtidig har spennende yngre spillere som Amin Nazari, Johan Hammar (begge på lån fra Malmö), Henrik Kjelsrud Johansen (lån fra Odd), den canadiske landslagsspilleren Adam Straith og franske Loic Abenzoar kommet inn.

- Dette er spillere som har framtida foran seg. Jeg synes vi har truffet godt med dem, sier Wibe-Lund.

- Drømmestart

Fredrikstad-treneren ser på Brann hjemme i åpningskampen som helt perfekt.

- Det er definitivt en drømmestart for vår del. Vi er strålende fornøyde med å møte Brann. Det er i tillegg en kjempereklame for ligaen. Begge lagene er storheter i norsk fotball, sier FFK-sjefen.

- Hva tenker du om presset kollegaen din i Brann, Rikard Norling, har på seg?

- Jeg kjenner meg faktisk veldig igjen i det. Brann er en flott fotballby, og akkurat som her i Fredrikstad er det høye forventninger. Det er noe man bare må leve med. Jeg har pratet litt med Norling om presset. Jeg synes han har stått i det på en utrolig bra måte.

- Kommer dere til å være ekstra voldsomme i åpningskampen fordi det er Brann som kommer på besøk?

- Vi har som ambisjon å skape en skikkelig fest. Vi har i hvert fall ikke tenkt til å stå med lua i handa, vi må være litt tøffe i trynet. Vi får se hvor god kvalitet de holder. Vi har lyst til å gi dem en smak på nivået vi holder.

- Flere kan rykke opp

- Er Brann klar opprykksfavoritt i dine øyne?

- Det er et kobbel av lag som har ambisjonen og muligheten til å rykke opp. Ut fra stallen deres så vil jeg si at de er en av favorittene. Men det er vi, Sogndal og Sandnes Ulf også.

Fotballkommentator og konsulent for FFK, Dag Solheim, er minst like offensiv som trener Wibe-Lund før seriestart.

Han tolker det at det har vært stille rundt FFK de siste par årene som et godt tegn.

- Vi ligger godt an før seriestart. Stillheten de siste par årene har bare vært en positiv ting. Etter at vi tok sølvet i Tippeligaen i 2008, har det stort sett vært negativ støy rundt klubben. Men siden klubben ble medlemsstyrt i fjor har ting gått langt bedre, sier han til Dagbladet.

Godt billettsalg

Solheim er i likhet med Wibe-Lund klar på at første serierunde er et godt tidspunkt å møte Brann på.

- Sett i forkant er dette det beste tidspunktet å møte den på, spesielt på hjemmebane. Vi har solgt rundt 5000 billetter allerede, noe som tyder på at det blir 7000-8000 tilskuere på plass på mandag. Vi håper selvfølgelig at Branns avslutning på fjorårssesongen sitter i hodet på dem, sier Dag Solheim.

FFK-patrioten tror ikke nødvendigvis Brann vil rykke direkte opp til Tippeligaen.

- Jeg blir veldig overrasket om det går ordentlig dårlig for dem, men de kan fort havne utenfor direkte opprykk. Obosligaen er ingen lett liga å spille i. Hvis Brann får en skjev start, blir det leit å hente seg inn, sier Solheim og fortsetter:

- Husk at Brann nærmest får en cupfinale hver eneste kamp. Fredrikstad opplevde det samme da klubben rykket ned på 1980-tallet, men Brann får det enda verre. Det blir en drøm for alle lagene som kommer til Bergen. For spillere på lag som Strømmen, Follo, Bærum, Levanger, Åsane og Nest-Sotra blir det å spille på Brann stadion kanskje det største de opplever i fotballkarrieren sin.

• Fredrikstad-Brann spilles på mandag klokka 15.00, og sendes på TV 2 Zebra.

(Dagbladet): Britiske Hayley Okines viet livet sitt til å gjøre kampen mot en av verdens mest sjeldne sykdommer kjent. Hun ble fortalt at hun ikke ville leve til å se sin 13-årsdag. I går sovnet hun inn som 17-åring.

- Hele progeria-familien sørger nå sammen, mens vi sier farvel til Hayley Okines, vår smarte, vakre og engasjerte engelske rose, skriver en den amerikanske forskergruppa for progeria på sin Facebook-side.

Sjelden sykdom

Hayley led av den ekstremt sjeldne sykdommen Hutchinson-Gilford Progeria Syndrom, som gjør at kroppen eldes opptil åtte ganger så raskt som normalt. Barn på ti år har aldringssymptomer som svarer til en gjennomsnittlig 70-åring.

Da hun døde, hadde Hayley kroppen til en 126-åring. Foreldrene fant ut om genfeilen da hun var 13 måneder gammel.

- Vi sjekket den på internett og ble sjokkerte. Vi fant bilder av barn som så ut som små, eldre mennesker, sier mor Kelly til engelske The Mirror.
 

Internasjonal kamp

Hayleys kamp mot sykdommen har vært tema for flere dokumentarer og 17-åringen ga også ut ei bok i desember. Tittelen var «Ung til sinns». Hun har også arrangert samlinger for alle de europeiske familiene som er rammet av sykdommen.

- Selv om hun ser så bra ut nå, er den første tanken når jeg våkner om morgenen alltid: Vil dette bli vår siste dag med Hayley? Og om natta: Var dette hennes siste dag?, fortalte Hayleys mor til avisa i 2007.

Fordi aldringsprosessen akselereres så voldsomt, dør de fleste av hjerteinfarkt eller slag rundt 13-årsalderen. Og bare 50 personer har denne sykdommen til den dag i dag.

- Det er hardt å leve med progeria fordi folk behandler deg som et barn, skrev Hayley på familiens hjemmeside etter hun hadde nådd 13 år.

Hayley døde etter en lungebetennelse, etter aldringsprosessen hadde påvirket åndedrettsorgangene, hjerte og blodkar, muskler og ledd.

Dagbladet Magasinet lagde i 2011 en reportasje om den sjeldne sykdommen.

Skattejegeren som satte arkeologene på sporet av Midnight Terror Cave kunne fort ha endt sine dager blant beina til dem som for over tusen år siden led en uhyggelig skjebne i denne grotta i Belize.

De ville skrikene hans fikk en sen desemberkveld i 2006 en bonde fra kirkesamfunnet menonittene, som befolker området omkring grotta, til å rykke ut til unnsetning. Bonden ble firt ned de 20 stupbratte meterne fra inngangen, og fant skattejegeren liggende forslått blant tusenvis av eldgamle beinrester.

9000 bein

Ifølge Collectors Weekly var det bonden som døpte grotta «Midnight Terror Cave» – et enda mer treffende navn enn det han kunne vite.

Året etter fortalte daværende direktør ved Institutt for arkeologi i Belize, Dr. Jaime Awe, antropologiprofessoren James Brady om den «nye» grotta.

Brady er en av verdens fremste eksperter på den klassiske perioden av maya-kulturen i Mellom-Amerika (250-900 e. Kr.), og behøvde ikke lang tid på å takke ja til invitasjonen om å utforske grotta. Han og hans studenter ved California State University satte i gang et tre år langt utgravningssprosjekt.

- Det vi fant var en stor samling av menneskelig skjelettmateriale, rundt 9000 bein, sier Brady til Washington Post.

Regnguden Chaak

Professoren tror det er den største beinsamlingen som har blitt funnet i ei maya-grotte.

En av studentene som har forsket på materialet, Crystal L. Kieffer, skriver ifølge Daily Mail at mange av beina har kuttmerker og skader fra stump vold, og blå fargepigmenter. Ifølge svenske Illustrerad vetenskap ble personer som ble ofret til regnguden Chaak ofte malt med blått.

Det at en stor del av beina i grotta kommer fra barn, kan ifølge Brady ha sammenheng med at det ofte var barn som ble ofret til regnguden. Det skal ha vært en serie lange tørkeperioder mot slutten av den klassiske Maya-kulturen.

- Hjerter skåret ut

Ifølge Collectors Weekly viser avanserte analyser av strontium-isotoper at beinfunnene fra barn ikke kommer fra området omkring grotta, men fra opptil 30 mil unna. For drøyt tusen år siden var det en betydelig distanse.

«De unge ofrene ser ut til å ha blitt brakt til dette stedet fra så langt unna som 200 miles, (..) før de ble tatt dypt inn i jorda for å få sine bankende hjerter skåret ut fra brystene sine for å blidgjøre et ukjent antall sinte guder», skriver ukemagasinet.

Det er likevel ikke denne horrible menneskeofringen i seg selv som nå får internasjonale medier som Washington Post og Daily Mail til å ta opp tråden fra Collectors Weekly og skrive om Midnight Terror Cave, men et annet, grusomt fenomen.

- Menneskehandel med barn?

Det at barna kom fra så langt unna som 30 mil, analyserer en av professor Bradys studenter, Samantha Lorenz, på denne måten:

- Ingen av dem er fra Belize, så det betyr at vi har denne befolkningen av barn som ble brakt dit fra mange miles unna med ofring som formål. Ble de tatt? Ble de solgt? Ble de frivillig gitt opp? Var de foreldreløse? Det er mange ulike ting vi må se på. Og fordi så mange av dem kom fra samme region, må vi se på om der fantes et handelsnettverk, i sin essens et nettverk for menneskehandel med barn, sier hun til Collectors Weekly.

- Annen kontekst

Andre forskere, blant dem James Doyle ved Metropolitan Kunstmuseums avdeling for kunst fra Afrika, Oceania og Amerika, er skeptiske.

- Jeg vil nøle med å bruke moderne begreper, slik som «menneskehandel», om disse gamle ritualene, sier han til Collectors Weekly.

Doyle sier at konteksten er fullstendig annerledes og at vi bare kan gjette om hva som var motivet for at folk den gangen flyttet på seg.

(Dagbladet): Bournemouth: 183 000 innbyggere, fint plassert noen mil vest for Southampton langs Den engelske kanal, deilig klima, mest kjent i Norge som språkreisedestinasjon.

For fotballkjennere også kjent for fotballaget AFC Bournemouth, med kallenavnet «The Cherries», som Harry Redknapp ledet på 1980-tallet.

Om en måneds tid kan imidlertid det nevnte fotballaget sparke lille Bournemouth inn i langt fleres bevissthet. Laget med de røde og svarte stripene er nemlig på god vei mot selveste Premier League.

Voldsom endring

For ganske nøyaktig seks år siden kjempet den lille klubben mot nedrykk fra League Two (fjerde nivå), og enda verre: Den sto i fare for å blitt satt under økonomisk administrasjon.

Hva i all verden har skjedd?

Det første som skjedde var at et konsortium av nye eiere tok over klubben i juni 2009. De sprøytet ikke inn voldsomme summer slik andre overivrige eiere har gjort, men de sørget for det viktigste: Økonomisk stabilitet.

Det andre nøkkelgrepet som ble gjort var at Eddie Howe, som da bare var 31 år, fikk managerjobben på permanent basis.

Siden har pilene pekt bare én vei for «The Cherries»: Rett opp.

Ingen store navn

Eddie Howe forlot klubben i en periode for å prøve seg som manager for Burnley, men returnerte som Bournemouth-sjef høsten 2012. Siden det er 37-åringen blitt en av det mest ettertraktede unge managerne på balløya.

Flere opprykk, kombinert med kontuinitet og stabilitet har tatt klubben til toppen av Championship-tabellen når bare sju runder av årets sesong gjenstår.

Og det med et ganske så umerittert mannskap.

- Det første som er interessant er at de ikke har spesielt mange spillere man umiddelbart drar navnemessig kjensel på. Det andre er at stammen i laget nærmest ikke har kostet noe som helst. Nøkkelspillere som Harry Arter og  Matt Ritchie kom billig. I tillegg ble begge midtstopperne kjøpt for 200 000 pund. I dagens fotball er det en slikk og ingenting, sier TV 2-ekspert Jørn Sundby til Dagbladet.

Offensiv fotball

Sundby skal kommentere dagens kamp mellom Ipswich og nettopp Bournemouth for samme kanal. Han sier:

- Manager Eddie Howe må ta mye av æren for den utrolige framgangen. Laget har en veldig tydelig måte å spille på. De har ballen mye, de spiller langs bakken og er opptatte av å bruke kantene og komme rundt med offensive backer. Bournemouth kan beskrives som et veldig spillende lag. De har ikke kjøpt seg til suksessen, men de har hentet spillere fra lavere divisjoner og gjort dem bedre.

Framgangen har altså kommet med en gjeng spillere bare den mest ivrige fotballkjenner har særlig kunnskap om.

I 3-0-seieren over opprykksrival Middlesbrough før påske startet laget med disse elleve hjemme på Dean Court:

Artur Boruc; Simon Francis, Tommy Elphick, Steve Cook, Charlie Daniels; Matt Ritchie, Harry Arter, Andrew Surman, Marc Pugh; Yann Kermorgant, Callum Wilson.

Den polske keeperen Boruc, som kanskje er det mest kjente navnet, er på lån fra kanalnabo Southampton.

- De har stilt med nesten det samme laget omtrent i hver eneste kamp denne sesongen. Midtstopperne har startet alle de 39 seriekampene så langt, mens de fire midtbanespillerne alle har vært på banen i mellom 34 og 39 kamper. Selv om Championship-sesongen er lang og tøff har de unngått skader på nøkkelspillere. Det er de samme 11-12 som spiller hele tiden, sier Jørn Sundby.

- Noe av nøkkelen er at de ikke har gått i samme felle som foreksempel Leeds, og hentet mange utlendinger. De har en stamme med britiske spillere og en manager som virkelig har fått det til, fortsetter TV 2-eksperten.

På veien mot toppen av tabellen har de rødsvarte scoret hele 82 ganger, og står dermed med en helt suveren målforskjell.

Rekordjevnt

Men Eddie Howes gutter har ikke råd til et eneste feilskjær i sesonginnspurten. I årets rekordjevne Championship er det bare sju poeng ned til Brentford på 7. plass.

Watford og Middlesbrough, på henholdsvis andre- og tredjeplass er bare poenget bak «The Cherries».

- Det er superjevnt i toppen, men etter kampen mot Ipswich i kveld, har Bournemouth gjort unna alle de andre opprykkslagene. I de siste seks kampene har de bare antatt svakere lag igjen, og har sånn sett det greieste programmet av topplagene. Vi får se om de takler presset, sier Sundby.

- Ser du for deg at Bournemouth blir en publikumsfavoritt neste sesong dersom de rykker opp til Premier League?

- Ja, det gjør jeg. Husk Blackpool for noen år siden. De hadde også med en stamme fra Championship inn i Premier League, og der viste de null respekt. Jeg tror Bournemouth kan gjøre det samme. De vil spille sin fotball uansett, og de kan overraske. De kommer til å produsere mange sjanser og bite fra seg. En fordel for dem er at flere av nøkkelspillerne bare er 23-25 år, sier Jørn Sundby.

Overraskende forsterkning

TV 2-eksperten er spent på om laget fra Sør-England faller for fristelsen og henter en rekke forsterkninger hvis de rykker opp.

Han innrømmer at han ble overrasket da Eddie Howe hentet tidligere Solskjær-elev Kenwyne Jones fra Cardiff på lån for en ukes tid siden.

- Det var litt overraskende. Men de er gode til å komme rundt på kantene, så han vil kunne utrette en del i boksen. Først og fremst er nok Jones en backup til Callum Wilson, sier Sundby.

• Ipswich-Bournemouth sendes på TV 2 Sport Premium klokka 18.15 i kveld. Det er tvilsomt om Jonathan Parr, som sliter med en hamstring-skade, spiller for Ipswich.

FORNEBU (Dagbladet): Da Magne Furholmen var mentor i 2012, tok han sitt mentoransvar på dypeste alvor og fortsatte arbeidet med flere av sine «The Voice»-artister.

- For min egen del var valget enkelt: å forsøke å holde det jeg hadde lovet «mine» etter første sesong, sier Furuholmen til Dagbladet.

- Jeg har holdt ord

Furholmen har produsert plate med vinneren Martin Halla og Tini Flaat, samt produsert en ep med Marius Beck og hjulpet Monika Blomeid til en platekontrakt med Universal – samt skrevet låter til/med Halla. Magne Furuholmen lot også a-ha-manager Harald Wiik overta det manageransvaret for Halla etter ham selv.

- Med unntak av Hallas plate er alt gjort for egne midler. Da begynner jeg etterhvert å føle at jeg har holdt ord overfor disse talentfulle menneskene, sier Furuholmen.

«The Voice» er ikke bare en kamp for ukjente talenter som vil opp og fram – med hjelp fra erfarne artister og et stort tv-team i ryggen.

Kampen står også mellom fire mentorer, som slåss og å få de beste talentene.

Tør å vise temperament

- Vi er tryggere på hverandre nå og tør å vise temperament når vi kjemper om å få artister til å velge oss. Derfor blir vi også forbannet på hverandre og viser følelser når det glipper, sier The Voice-mentorene til Dagbladet.

Vi møter årets mentore Sondre Lerche, Espen Lind, Yosef Wolde-Mariam og Hanne Sørvaag i den tredje utgaven av «The Voice».

- Vi er jo proffe popartister. Vi har jo egoer, slynger de nærmest unisont ut – før Yosef legger til:

- Dere undervurderte meg

- Og dere er noen drittsekker. Dere undervurderte meg, sier han og henviser til en artistkamp som vi får se på skjermen i talentkonkurransen, som nå har gått på skjermen flere fredager.

Sondre Lerche er den eneste mentoren som har vært med alle tre rundene, siden starten i 2012.

- Det handler om en annen verden veldig fremmed for meg. Jeg var skeptisk til å være med, men synes det er veldig spennede å kunne være med på å inspirere og profesjonalisere unge artister, sier Lerche.

- En brutal konkurranse

Han klarer ikke å fokusere på alle, men legger til at de som går ut, har fått verdifull erfaring til seinere bruk.

- Det er en brutal konkurranse. Noen skal ut – og vi må ta noen valg, sier Lerche.

- Jeg har kontakt med flere av dem jeg har blitt kjent med gjennom The Voice, men føler ingen forpliktelse til det når programmet er over, sier Lerche.

Som en pop-skole

- «The Voice» er som en skole som skal forberede elever på arbeidslivet. Når tv-serien er over, starter arbeidet for alvor. Man blir ikke artist av å være på tv, sier Lerche.

Alle mentorene har holdt kontakt med flere av sine «disipler».

Det dreier seg om alt fra å samarbeide på en plate, skrive låter til å ta en øl eller bare være en samtalepartner og rådgiver.

En kamp om gunst

- Jeg skal ha med meg minst en «The Voice»-deltaker på min neste plate, et duettalbum som kommer til høsten, sier Hanne Sørvaag.

Hun liker konseptet, ikke minst fordi mentorene må kjempe om å få de artistene de helt ønsker – og det kan være en tøff kamp.

- Jeg liker det at vi må be på våre knær for at en artist skal velge oss. Det er kabal som skal legges, må spare de beste til finalen, sier Sørvaag.

Også Espen Lind var skeptisk til å være mentor. Men etter å ha sett første sesong, ble han overbevist.

Har ikke hevd-

«The Voice» har en forsonende kvalitet. Alle som er med har allerede nått et visst nivå, og alle blir tatt på alvor – i motsetning til andre tv-konkurranser, sier Lind.

Espen Lind forteller at han har god kontakt med tre av sine artister fra forrige runde.

- Jeg har ingen kontrakt med dem eller hevd på dem. Men jeg gir dem råd og vink. En av dem er Kristian Kristensen, som nylig vant «Urørt»-finalen. Han er en fantastisk artist, sier Lind.

Den ene halvdelen i Madcon, Yosef Wolde-Mariam, er tilbake etter pause i fjor.

Ingen forpliktelser

- Jeg hadde ikke tid i 2012, men du vet, jeg ble med og jobbet nesten livet av meg. Derfor takket jeg nei i fjor, men nå har jeg satt av plass. Jeg liker konseptet, at jeg kan dele mine erfaringer med ferske artister, sier Madcon-Yosef.

- Når programserien er over, opphører vår forpliktelse. Men det forhindrer oss ikke å ha kontakt med talenter vi blir kjent med, sier Wolde-Mariam.

Også Madcon-Yosef har kontakt med noen av dem han var mentor for i 2012.

- Tar det som en bonus

Dagbladet har snakket med noen av årest «The Voice»-artister. Ingen av dem forventer at mentorene skal fortsette å hjelpe dem etter at programmet og konkurransen er over.

- Det står ingenting i kontrakten at mentorene skal ha ansvar for oss når det hele er over, sier Marie Braathen Sælen.

Hun har valgt Yosef Wolde-Mariam. Ola Strand Rønning har havnet under vingene til Espen Lind, og han håper på råd og vink også etter det hele er over, men forventer det ikke.

- Mentorene ender opp med ti artister. Og de som har vært mentorer før, har knyttet kontakt til enda flere. Man kan ikke forvente å bli fulgt opp når det hele er over. Men dersom det skjer, tar jeg det som en bonus sier Espen Haugland Mosdøl, som har Sodre Lerche som mentor.

«The Voice» sendes på TV 2 fredager. Denne uka har det pause på grunn av påsken.