bilindustrien

(Dagbladet): Etter overgangen til Real Madrid i vinter, har Martin Ødegaard fått kamper for B-laget, Castilla. Men etter landslagspausen har 16-årigen blitt benket av trener Zinedine Zidane, og Castilla tok i helgen sin andre strake seier uten Ødegaard på banen.

Nå applauderer Alfredo Relano, kommentator i sportsavisen AS, Zidane for å tørre å vrake det 16-årige stortalentet. I en kommentar som i hovedsak dreier seg om Carlo Ancelotti og Real Madrids formasjon, kommer han inn på Ødegaard.

- Iblant spør jeg meg selv hva som ville skjedd hvis Ancelotti turte å sette en eller to på sidelinja. Plutselig overrasket Zidane oss ved å utelate Ødegaard, skriver Relano.

90 minutter på benken

Ødegaard trener som kjent med det stjernespekkede A-laget, mens han spiller kamper for Castilla.

- Ødegaard trener med seniorene og spiller med Castilla hver helg, sÃ¥ det er vanskelig Ã¥ se ham passe inn. Med ham i startoppstillingen, har resultatene blitt verre – og laget røk pÃ¥ fire strake tap. Da han ble tatt ut pÃ¥ landslaget, begynte Castilla Ã¥ vinne igjen, skriver spanjolen.

Nordmannen var på benken igjen i helgas seier mot Conquense, men fikk ikke et innhopp.

- Jeg vet ikke hva som vil skje videre, men jeg applauderer Zidane som tør å gjøre det. Fotball handler ikke bare om markedsføring, men også rasjonalitet. Og trenerne har et ansvar de må følge opp, avslutter Relano.

- Søppeljournalistikk

AS har tidligere i vår hatt et stort oppslag på det norske vidunderet, der de mente Ødegaard hadde en negativ effekt på Castilla.

C More-ekspert Petter Veland kalte det hele for søppeljournalistikk, og mente vi måtte begynne å sette ting i perspektiv.

- Martin Ødegaard har bare vært to måneder i Spania. Det virker bare så mye lenger. Ingen i kretsen rundt ham hadde ventet noe annet enn at dette ville ta tid. Selvfølgelig ville det vært det beste om Martin hadde briljert fra første stund og fortsatt med det. Og at presset på ham ville blitt mindre. Men slik er ikke hverdagen blitt, sa Petter Veland til Dagbladet.

Veland og Dagbladets kommentator er enige: Martin Ødegaard må enten rykke opp sammen med Castilla, eller leies ut.

(Dagbladet): Tønsberg kommune har godtatt en bot pÃ¥ 1,5 millioner kroner, etter at de over flere mÃ¥neder i 2013 gravde opp og ødela uerstattelige omrÃ¥der i et av landets aller mest historiske kulturomrÃ¥der.Â

- Jeg vet at kommunen ikke er stolte over det de har gjort. Bare det Ã¥ grave i et slikt omrÃ¥de – et omrÃ¥det det er søkt om verdensarvstatus for – som de har skrevet under at de vil ivareta – det er flaut.

Det sier politiadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim til Dagbladet. 

Uten tillatelse

I vedtaket, som er skrevet av statsadvokatene hos Økokrim, står det at Vestfold-kommunen fra 2. januar til 23. mai 2013 iverksatte omfattende gravearbeid på flere steder, deriblant ved Oseberghaugene, der historiske skatter fra Vikingtida ligger under jorda.

Det hadde de ikke søkt om tillatelse til å gjøre.

Da graverne på arbeid fra kommunen satte seg inn sine gravemaskiner og begynte å grave i jorda der det ligger skjeletter fra vikingtida, skulle de legge nytt avløpsnett.

I stedet kom de borti uerstattelige kulturminner. 

- De ødela blant annet en kullgrop man har datert tilbake til før Kristus’ tid. NÃ¥r man graver pÃ¥ den mÃ¥ten – i et omrÃ¥de det ikke skulle vært gravd – sÃ¥ vet man ikke hva man skader, sier Økokrims Svae-Grotli.

Stoppet ikke

Omstendighetene i saken er skjerpet, bÃ¥de pÃ¥ grunn av kulturminnene i jorda de gravde i, og fordi de ikke stoppet da Fylkeskommunen ba dem om det.Â

- Det medførte uopprettelig skade, sier Svae-Grotli i Økokrim. 

- Boten er høy. Det er snakk om et av de viktigste kulturminnene vi har, sier han. 

Boten var opprinnelig enda høyere – pÃ¥ to millioner kroner. Men siden saken rullet opp i november i fjor er den nedjustert til 1,5 millioner kroner. Dette pÃ¥ grunn av Tønsberg kommunes dÃ¥rlige rÃ¥d. 

- Vi hadde kunnskap om at kommunen i noen år har slitt økonomisk, og fikk tilleggsopplysninger som gjorde at vi valgte å sette boten noe ned. Men den er fortsatt høy, den skal gjenspeile virkningen. En rik kommune ville fått en noe høyere bot slik at det skulle ha noe for seg, sier han.

Tønsberg kommune legger seg flat, sier rådmannen til Dagbladet.

- Vi må bare erkjenne at gravingen ikke skulle skjedd. Vi hadde en avtale med fylkeskommunen om at vi skulle få klarsignal fra dem før vi satte i gang. I dette tilfellet tok det lang tid før vi hørte noe, og dessverre ble gravinga satt i gang uten klarsignalet, sier rådmann Geir Viksand.

- Boten er for høy

- SÃ¥ det var noen andres feil?

- Jeg sier ikke at det skjedde fordi det tok lang tid, men det tok lang tid før vi fikk svar. Men vi er fullt klar over at det er på det rene at det ikke skulle vært gravd der, sier han.

Rådmannen synes boten er for høy.

- Vi synes den er for høy i forhold til andre bøter som er gitt i lignende tilfeller i henhold til kulturminneloven, sier han.

- Det kan være fordi det knapt finnes større kulturminner i Norge?

- Jeg kan ikke si noe om det. Vi beklager det som skjedde, sier Viksand.

- Kommunene må tenke seg om

Han sier saken har skapt uro blant lokale jordbrukere i området.

- Reaksjonene går på hvordan man skal forholde seg til vernereglene. Vi må samles for å gå opp rutinene i forhold til hvordan man kan grave i området. Det er snakk om et stort landbruksområde. Jeg vet ikke hvordan innbyggerne generelt har reagert.

Økokrim håper millionboten vil stå som en advarsel til andre kommuner med kulturskatter.

- Vi håper de ser at de må ha en god plan for kulturminnene sine, og tenker seg om før de setter igang andre tiltak som kan skade disse. For oss er det viktig å reagere med en bot som er av betydning, sier politiadvokat Inge Svae-Grotli.

- Noen ganger er det vanskelig Ã¥ se ting som er rett foran seg – mens det for folk lenger unna er tydelig ut at man ikke skulle gravd der. Tønsberg har mange kulturminner, det er kanskje én forklaring – men pÃ¥ ingen mÃ¥te noe som setter saken i noe annet lys, sier han.

- Det blir flaut når kommunen på en side søker om å stå på verdensarvlista, mens den andre siden iverksetter gravearbeid i samme område. Det har kommunen innsett at ikke skulle vært gjort.

(Dagbladet): En norsk-tyrkisk mann skal ha drept sin kone og sin egen far og deretter tatt sitt eget liv i en familietragedie i Tyrkia.

Det melder tyrkisk presse tirsdag kveld.

Mannen i 40-åra skal ha skutt både kona og faren i parets bolig. Mannen ble senere funnet i nærheten av huset av tyrkisk politi.

- Vi kjenner bare til saken gjennom tyrkisk presse. Vi undersøker saken videre, sier pressevakt i UD, Veslemøy Lothe Salvesen til Dagbladet.

Salvesen forteller at ambassaden i Ankara undersøker saken videre.

Kripos opplyser til Dagbladet at de ikke kjenner til saken.

Tyrkisk presse refererer til mannen som norsk-tyrkisk og drepene skal ha funnet sted mandag.

(Dagbladet): Ronny Deila (39) har fått sving på sitt Celtic-lag og har stø kurs mot ligagullet. Men den tidligere Strømsgodset-treneren innrømmer at det har vært en tøff sesong.

Fiasko i Champions League-kvalifiseringen og en trÃ¥ start pÃ¥ sesongen gjorde inntrykk – og ifølge skotsk presse vurderte han framtida.

- Det var en periode jeg tvilte på at jeg ville dette. Det føltes litt urettferdig. Jeg har alltid sagt at jeg vil bygge og skape ting. Når du kommer inn og alt handler om resultater, resultater og resultater var det vanskelig å se for seg hvordan jeg skulle takle det, sier Deila ifølge Scottish Express.

Støtte

Assistenttrener John Collins, trenerne John Kennedy og Stevie Woods var blant de som hjalp Deila å fjerne tvilen rundt framtida. Også klubbeier Peter Lawwell skal ha bidratt med lovord for å få Deila til å bli.

- Det er ikke noe morsomt hvis alt handler om resultater. Hvis jeg må tenke: «I dag kan jeg ikke gjøre noen feil», så er det ikke noen utvikling. Mentalt er jeg på et veldig bra sted akkurat nå og derfor nyter jeg øyeblikket. Vi har lagt fundamentet og den morsomme delen kan starte ved å bygge relasjoner og få systemet til å fungere enda bedre, sier Deila.

Celtic leder nå serien med sju poeng ned til toer Aberdeen.

I form

Celtic møter Partick i den skotske serien onsdag kveld.  I forrige uke vant laget 2-0 mot St. Mirren.

- Det var en tøff kamp. St. Mirren var veldig godt organisert og forsvarte seg svært dypt i banen. De kjempet veldig hardt, så det var vanskelig å slå hull på dem. Vi måtte være tålmodige, sa Deila etter kampen.

Høsten i fjor bar preg av Champions League-fiaskoen der Celtic først røk ut mot Legia Warszawa i kvalifiseringen, men fikk en ny sjanse grunnet papir-rot hos polakkene.

Men selv med en ny sjanse ble Maribor for sterke og vant 2-1-sammenlagt.

I mars sikret Celtic ligacup-trofeet. Men sesongen kan ende med tre titler. Også seriegull og den skotske cupen venter i sesonginnspurten.

En hvit politimann i South Carolina er siktet for drap etter at en svart mann ble skutt og drept, tilsynelatende i ryggen mens han løp.

Drapet skjedde i North Charleston og ble fanget opp av en forbipasserendes mobilkamera.

Den 33 år gamle politimannen avfyrer åtte skudd mot offeret, 50 år gamle Walter L. Scott, som løper bort fra ham, viser videoen som blant andre The New York Times har publisert.

Etter at videoen dukket opp tirsdag, kunngjorde ordføreren i North Charleston at politimannen Michael T. Slager siktes for drap. Samtidig har både FBI og det amerikanske justisdepartementet åpnet separate etterforskninger av hendelsen.

Slager har hevdet at han fryktet for sitt eget liv. Politimannen fortalte at Scott tok fra ham elektrosjokkvåpenet under et basketak som oppsto etter at Slager stanset bilen hans på grunn av en ødelagt baklykt. Ifølge videoen var hendelsesløpet annerledes, og Scott ser ut til å være ubevæpnet når han blir skutt.

(NTB)

Russiske hackere har den siste tiden brutt seg inn i deler av Det hvite hus’ datasystem, ifølge CNNs kilder.

Det hvite hus’ nasjonale visesikkerhetsrÃ¥dgiver Ben Rhodes ville under en opptreden pÃ¥ TV-kanalen tirsdag ikke kommentere spesifikke datasikkerhetshendelser.

Det hvite hus tror ikke at dets hemmelige systemer har vært i fare, sier han.

CNNs opplysninger om russisk datainnbrudd «henviser ikke til en ny hendelse», men dreier seg om spekulasjoner om hvem som sto bak det Rhodes kaller bekymringsfull aktivitet avdekket i fjor.

CNNs kilder er ikke navngitte tjenestemenn som er blitt orientert om saken, ifølge NTB.

Dagbladet utvider saken.

(Dagbladet): «Gunhild Melhus: Beviser at du kan viske bort årevis av rynker uten Botox eller kirurgi», står det skrevet over en Facebook-annonse.

På annonsen står det skrevet «Hennes Dramatisk Makeover», ved to bilder av Gunhild Stordalen: Ett fra før hun ble alvorlig syk, og ett fra hennes opptreden på talkshowet «Skavlan», hvor hun for første gang fortalte om sin sykdomsperiode.

Før Gunhild Stordalen giftet seg med hotellkongen Petter Stordalen, het hun Gunhild Melhus.

Ikke godkjent av Stordalen

Beate Nossum, kommunikasjonssjef i Eat, som ledes av Gunhild Stordalen, sier til Dagbladet at Stordalen ikke har hatt noe med denne reklamen å gjøre.

Hun vil ikke kommentere saken ytterligere.

Dagbladet har også vært i kontakt med Glamorable.com, som står oppført på annonsen. I en mail til Dagbladet skriver nettstedet at de ikke har noe med annonsen å gjøre.

- Takk for at dere gjør oss oppmerksom på det. Eieren av denne siden har ingen forbindelse til vår nettside, og reklamen er ikke godkjent av meg, skriver nettstedet.

Går man inn på nettstedet linken viser til, kommer man til en lang artikkel om hvordan «Gunhild Stordalen visker ut rynker uten botox og kirurgi». Det er også flere bilder av Gunhild Stordalen, i tillegg til en rekke bilder av andre Hollywood-stjerner.

Skjulte avsendere

Det er ikke første gang at kjente ansikter blir brukt til falsk markedsføring pÃ¥ internett og i sosiale medier. Solveig Kloppen, Dorthe Skappel, Mia Gundersen, kronprinsesse Mette-Marit – lista er lang over kjendiskvinner som har dukket opp i reklamer de ikke selv har gitt tillatelse til.

Det er heller ikke første gang at slike annonser låner troverdighet fra andre medier. Se og Hør, Det Nye, Elle, KK og NRK er blant mediene som også har blitt brukt mot sin vilje i slike annonser. Elle er også nevnt i annonsen med Gunhild Stordalen.

Det er ofte vanskelig å finne hvem som står bak slike annonser. Det er det også i dette tilfellet. 

- Ikke noe nytt

Forbrukerombud Gry Nergård forklarer til Dagbladet at slike annonser går utenfor markedsføringsloven, og det faller derfor utenfor Forbrukerombudets ansvarsområde.

- Hvis personene som blir brukt reagerer på annonsene, må de gå til søksmål mot avsenderen. Det har blitt brukt bilder av kjente personer til annonser i alle år, det er ikke noe nytt, men det får en mye større utbredelse med en gang det kommer på sosiale medier, sier hun.

Hun sier at Forbrukerombudet ikke kan gjøre noe med slike tilfeller.

- Hvem som helst kan finne bilder på internett og bruke dem i annonser. Hvis personene som blir misbrukt går til søksmål så finner man oftest ut av hvem det er som står bak, sier hun.

(Dagbladet): 18 000 personer, blant dem 3500 barn, skal fortsatt være innesperret i den palestinske flyktningleiren Yarmouk i Syria.

Flyktningleiren ble opprettet i 1957, og er i praksis en egen bydel i Damaskus, og har vært beleiret og beskutt av syriske regimestyrker i to år. 1. april ble vondt verre, da IS-krigere inntok leiren.

- Ni av ti har flyktet fra leiren. De siste ti prosenten bor i ruiner, uten helsetilbud, mat eller håp, og i kryssilden mellom IS og Assads styrker. Jeg tror ikke det er noe verre sted på jorden nå. Det er ikke noe sted det er mer håpløst, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til Dagbladet.

- Ikke noe sted å dra

IS kontrollerer nå opp mot 90 prosent av leiren, ifølge Reuters, og det er kamper mellom IS-terrorister og palestinske og syriske opprørere inne i leiren. Samtidig bombarderer syriske regjeringsstyrker leiren fra utsiden. Deler av flyktningleiren er blitt ødelagt av gatekamper, luftangrep og raketter.

- Yarmouk er blitt et symbol på hvor ille det er blitt i Syria. Og de har egentlig ikke noe sted å dra, sier Egeland.

Innbyggerne i leiren er palestinske flyktninger, barna og barnebarna deres, og de i en særstilling, sier den tidligere FN-toppen.

- Alternativet deres til å fortsette å sulte og å bli beskutt i Yarmouk, er en desperat flukt til en verden som ikke vil ha dem. Nå er det ingen åpne grenser for palestinerne. De kan ikke dra til Libanon, Jordan eller Tyrkia, sier Egeland.

- Leiren er hjemmet vårt

Ifølge den syrisk organisasjon SNHR har 13 sivile blitt drept i kampene i leiren. Et antall IS-krigere skal også være drept.

En kvinne som har flyktet fra leiren sier til BBC at de følte seg fanget i hjemmene sine.

- Vi hadde valget mellom å dø der eller å forlate leiren. Vi klarte å flykte i siste øyeblikk, sier hun.

Kvinnen sier hun regner de andre som har bodd i leiren som sin egen familie.

- For oss er leiren hjemmet vårt, ikke Palestina eller Syria. Jeg vet ikke hva vi har gjort for å fortjene dette.

- For liten norsk kvote

Jan Egeland mener Yarmouk-situasjonen viser hvorfor den norske avgjørelsen om å ikke ta i mot flere syriske flyktninger er feil. Norge ga i fjor asyl til 320 syrere på fjorårets flyktningkvote.

- Kvoten er for liten, og feil sammensatt. Palestinerne i Syria er blant de som har et spesielt beskyttelsesbehov. I stedet for å hjelpe dem, prioriterer vi flyktninger som det er lett å integrere. Mitt retoriske spørsmål er om det er syrerne og palestinerne som har problemer eller vi? sier Egeland.

Han mener Norge, og verdenssamfunnet, må gi mer til det humanitære arbeidet.

- Vi mÃ¥ fÃ¥ større ressurser til hjelpearbeid. Alle giverne – ogsÃ¥ Norge – gir for lite. Vi er ikke de som gir minst, men vi gir ikke mer over skatteseddelen enn 27 øre per nordmann per dag. Vi, og verdenssamfunnet, er ikke villig til Ã¥ investere i hÃ¥p, skole og framtid, sier han.

Egeland sier FN og verdenssamfunnet også må få avtaler med partene om å få komme fram med humanitær hjelp.

- Før var det Assad som var hovedproblemet for å få komme fram, nå er det IS, sier Egeland.

Ønske: Å overleve

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har ansvaret for nødhjelpen til leiren.

- Det de sivile i Yarmouk er mest opptatt av akkurat nå, er ganske enkelt å overleve. Det er så enkelt og direkte som det, sa UNRWA-sjef Pierre Krähenbühl via videolink til FN-sjef Ban Ki-moon og Sikkerhetsrådet mandag kveld ifølge NTB.

Utenriksminister Børge Brende (H) sier tirsdag kveld at det haster med humanitær hjelp.

- Situasjonen i Yarmouk er alvorlig, og jeg er svært bekymret for sikkerheten til syrere og palestinere i leiren, sier Brende ifølge NTB.

Norge gir 10 millioner kroner til UNRWAs arbeid i Syria.

- Sikkerhetsrådet handlingslammet

FNs sikkerhetsråd ba i en uttalelse etter et møte mandag om at innbyggerne i leiren får tilgang til nødhjelp, og at sivile blir evakuert. Den tidligere FN-toppen Egeland er svært kritisk til FNs sikkerhetsråds arbeid for å hjelpe sivile i Syria.

- Jeg har ikke sett en slik handlingslammelse siden opptakten til Irak-invasjonen i 2003. Det er meget kostbart. Her lager vi oss problemer for mange tiår framover. Millioner av mennesker i hjertet av Midtøsten fratas alt håp om en framtid. Vi får større humanitære problemer og sikkerhetsproblemer enn noe annet vi står overfor. Det er en handlingslammelse i det politiske og diplomatiske arbeidet. Vi skaper en generasjon av uro og usikkerhet som også vil ramme Europa, så enkelt er det, sier han.

Flyktingehjelpen og 20 andre hjelpeorganisasjoner har uttalt seg svært kritisk til sikkerhetsrådets manglende evne og vilje til å beskytte de sivile i Syria.