bilindustrien

(Dagbladet): Drapet på Walter Scott (50) ryster USA og onsdag kveld var det ulike demonstrasjoner mot politidrapet i South Carolina.

Men hvem var egentlig Walter Scott?

- Han var sosial og likt av alle. Familien og barna elsket ham, sier broren Anthony Scott til CNN.

Walter Scott var en firebarnsfar som lørdag ble skutt og drept i North Charleston i South Carolina. I går ble det kjent at en amatørvideo fanget opp at Scott var ubevæpnet og løp fra politiet da han ble drept.

- Ville ikke i fengsel

Scotts foreldre mener sønnen løp fordi han skyldte barnebidrag.

- Jeg tror han ikke ville tilbake i fengsel. Derfor løp han, sier faren Walter Scott Sr. til NBC.

Amerikanske medier spekulerer også i at han løp fordi han hadde mindre brudd på trafikkloven på rullebladet.

Ifølge avisa «South Carolina’s Post and Courier» er Scott tidligere blitt arrestert rundt ti ganger, hovedsakelig fordi han ikke har møtt i retten grunnet mangel på betaling av barnebidrag.

Han ble angivelig arrestert første gang i 1987.

- Grusom

Walter Scott jobbet ifølge CNN i Kystvakten. En venn av den avdøde – Michelle Murray – beskriver sin tidligere skolekamerat som en populær mann.

- Han var alltid humoristisk og møtte alltid opp på skolen, sier Murray til NBC News.

En video som ble publisert i amerikanske medier tirsdag kveld viser at Scott løper fra politiet før han blir skutt av politimannen Michael T. Slager.

- Videoen er grusom og det skulle aldri skjedd, sier Murray.

Slager ble varetektsfengslet og siktet for drap etter at etterforskerne hadde fått se en video der han avfyrer åtte skudd. Ifølge nyhetsbyrået AP har politimannen nå fått sparken. Samtidig har både FBI og det amerikanske justisdepartementet åpnet separate etterforskninger av hendelsen.

Kim Andreas Kristiansen (24) angrer på at han drepte og parterte stefaren Bjarte Hansen i fjor høst. Torsdag vil han forsøke å forklare Sør-Gudbrandsdal tingrett hvorfor han gjorde det.

Kim Andreas Kristiansen har tilstått at han drepte og parterte stefaren Bjarte Hansen i august i fjor. Når rettssaken starter torsdag, vil det først og fremst bli belyst hvorfor han på så bestialske vis parterte den døde og forsøkte å brenne delene i skogen.

– Dette vil i stor grad bli en rettssak som vil dreie seg om straffeutmåling, uttalte Kristiansen forsvarer, advokat Odd Ivar Grøn, til NTB da tiltalen ble offentlig.

Angrer

Han sier klienten nå gjerne skulle sett drapet og alt knyttet til det, ugjort.

– Han angrer på det han gjorde, sier Grøn.

Helt siden 23-åringen meldte seg for nederlandsk politi og frivillig vendte tilbake til Norge i august i fjor, har han erkjent drapet på den 58 år gamle stefaren. Da tiltalen ble tatt ut fredag før påske, ble det også kjent at 24-åringen vil erkjenne straffskyld når rettssaken starter i Sør-Gudbrandsdal tingrett torsdag.

Tiltalen beskriver at Kristiansen etter å ha drept stefaren med flere knivstikk, delte liket i flere stykker som ble pakket inn i plast og tekstiler. Han skal videre ha truet en venn med bil til å frakte kroppsdelene til området ved Hafjell hvor det ble gjort forsøk på å grave i bakken.

- Blir vondt

Nina Braathen Hjortdal er bistandsadvokat for de etterlatte etter 58-åringen: hans tre barn og hans mor. To av de tre barna er tiltaltes halvsøsken, og det tredje hans stesøster.

Hjortdal sier til NTB at klientene er forberedt på en vanskelig sak.

– Det blir vondt, men de håper å få svar på hva som er skjedd. Det er uansett bra at saken kommer opp, sier bistandsadvokaten.

(NTB)

I 2014 ble det solgt 58 214 730 bokser posesnus i Norge. Det tilsvarer omtrent 1,4 milliarder snuspriller.

Inntil nå har brukerne kunnet plassere den brukte snusen i et rom på toppen av snusboksen. Det vil Helse- og omsorgsdepartementet ha slutt på.

I «høringsnotat om forslag til standardiserte tobakkspaknigner og gjennomføring av Tobakkskonvensjonen artikkel 5.3», som ble sendt ut før påske, tar helseminister Bernt Høie (H) til orde for flere tiltak som skal redusere bruken av røyk og snus i Norge.

Et av forslagene er at de vil fjerne topplokket på snusboksene, det lille rommet der man legger brukt snus.

- Departementet foreslår at snusboksene standardiseres når det gjelder form og materiale. En rekke snusprodukter med utradisjonell design har kommet på markedet de siste årene, noe som har bidratt til produktets økte appell overfor ungdom. Departementet anser derfor at det er spesielt viktig å standardisere disse produktene, står det i notatet.

- Departementet har foreslått at snusboksene skal ha et enhetlig flatt lokk. Dette innebærer at det ikke lenger vil være tillatt med et lokk oppe på lokket av snusboksen eller andre designelementer som kan øke attraktiviteten overfor unge.

Rette kanter

Departementet vurderer i tillegg om det skal bli slutt på forskjellige størrelser og typer, som slim, long, mini, max og pre-baked.

- Vi ber også om innspill på om det er behov for å regulere boksenes form ytterligere, herunder om de bør pålegges å ha rette kanter.

Blant de andre forslagene i høringsnotatet fra depratementet, er påbud om standardiserte tobakkspakninger, der alle skal ha fargen Pantone 448 C (se bildet).

Krav til åpningsmekanisme

Andre detaljer departementet ønsker å regulere er: «flater, foring, innpakningsmateriale, innlegg og forsegling, strekkode og kalibreringsmerke og pakningselementer»

- Det foreslås videre visse krav til materialbruk, størrelse, form og åpningsmekanismer for enkelte tobakkspakninger, og regler om tillatt utforming av merkenavn og variantnavn og merking av informasjon om produsent, og regulering av merking av innhold og vekt i tobakkspakninger, og at enkelte av tobakksproduktene til en viss grad standardiseres når det gjelder papir, farge og merking av merke- og variantnavn, står det i notatet.

Alle forslagene innbefatter også produkter i tax-free-butikker og spesialforretninger for tobakk.

Kan få negativ bieffekt

Forsker Karl Erik Lund i Sirus tror standardisering av snusbokser kan ha noe for seg, men legger til at trekket også kan få en negativ effekt. Lund tror at den frie utformingen av innpakningene tidligere har bidratt til å trekke folk over fra røyking til snusing.

- Ved å ta vekk den fordelen snusmerkene har gjennom utformingen av boksene kan standardiseringen virke etter målsettingen. Dette må politikerne veie opp mot den negative bieffekten der snusere heller velger røyk, sier Lund.

Når det gjelder å forby visse typer snus, tror Lund at myndighetene vil møte en hard kamp mot bransjen.
- Dette er et langt mer alvorlig inngrep sett fra fra bransjens sitt synspunkt. Dette vil de trolig motsette seg, sier Karl Erik Lund.

(Dagbladet:) Foran NHL-draftene blir det sluppet en liste over de 120 største hockeytalentene utenfor Nord-Amerika av NHLs egne speidere.

På lista er det spillere som kan draftes til NHL som er vurdert og tatt med, og i år har to nordmenn fått plass på lista; Petter Grønstad (18) og Andreas Røykås Marthinsen (17).

Til daglig spiller Grønstad for Lørenskog, og fikk 33 kamper for klubben denne sesongen. Han var også svært delaktig da U18-laget til Lørenskog vant NM denne sesongen.

Lørenskog-kamerat

Andreas Røykås Marthinsen har også spilt i Lørenskog, men spiller i dag for Djurgårdens juniorlag. I år har han spilt 18 kamper for U18-laget, og 24 kamper for U20-laget.

Marthinsen havnet på 119. plass på lista, mens Grønstad kom på 98. plass.

26. og 27. juni går NHL-draften av stabelen i Florida, og da får vi se om Norge får to nye spillere i en av verdens beste hockeyligaer.

Saken ble først omtalt på Icing.no.

Et siste punkt i den nye samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene er at det skal slås hardere ned på flyktninger som reiser til hjemlandet på ferie.

«Justis- og beredskapsdepartementet lager en instruks om at det skal reises tilbakekallelsessak i saker der flyktninger har dratt på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.», heter det i avtalen som ble presentert i Nydalen i kveld.

I praksis vil dette bety at flyktninger som har fått opphold i Norge i opptil fem år forhindres i å reise tilbake til landet de flyktet fra.

Fem år er det nye kravet til botid før det gis permanent oppholdstillatelse i Norge.

Bekymring fra asylmottak

Justisminister Anders Anundsen sier til Dagbladet at han ikke vet hvor stort problemet med flyktninger som reiser på ferie til landet de flyktet fra, er.

Klassekampen skrev i februar i fjor at asylmottaket i Bodø hadde sendt bekymringsbrev til regjeringen om at asylanter med beskyttelsesbehov drar på ferie til hjemlandet etter å ha fått innvilget opphold.

«Hvor farlig er det egentlig i hjemlandet som gjør at man kvalifiserer for opphold når man bare etter noen måneder kan returnere dit på ferie?», skrev returrådgiver Beate Klette ved Bodø Mottakssenter i et bekymringsbrev til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Regelverket for å trekke tilbake oppholdstillatelse og asylstatus var allerede på plass, men instruksen går nå på at det skal reises tilbakekallelsessak i alle slike saker.

UDI sa om saken den gang at de kjenner lite til omfanget av problemet, i og med at det ikke er utreisekontroll i Norge.

- Vi vet også at en del reiser til naboland og tar seg inn i hjemlandet derfra, men dette er ting vi ikke har mulighet til å kontrollere, sa assisterende direktør Tone Loger Tveter i UDIs asylavdeling den gang.

Dispensasjon

Etter det Dagbladet forstår vil det gis dispensasjon for hjemreiseforbudet om man har sykdom eller dødsfall i nær familiei hjemlandet. Partileder i Frp, Siv Jensen, mener ikke dette blir vanskelig å ettergå.

- Dette er lett å ettergå. Her får vi til en innstramming for alle som omgår regelverket og skaper inntrykk av et beskyttelsesbehov som ikke er reelt, sier Jensen til Dagbladet.

Heller ikke hun har noen formening om problemets omfang.

- Men det blir i alle fall mindre når vi får på plass denne instruksen, sier hun.

Frp-nestleder Per Sandberg sier en ny asylmulighet for maksimalt 100 barn er «en grei pris» for å få gjennomslag for partiets gamle innstrammingsforslag

Per Sandberg sier til Adresseavisen at han erkjenner at bråket om asylbarna ble en omkamp om asylavtalen fra Sundvollen.

– Jeg er overrasket over hvor langt KrF og Venstre var villig til å gå for asylbarna, sier Sandberg, som i flere uker har stått knallhard på at Venstre og KrF ikke skulle få asylgjennomslag gratis.

– Det er klart at hadde forskriften kommet på plass tidligere, hadde alt dette bråket vært unngått. Når det ikke skjedde, mener jeg det er legitimt å ta en omkamp på det vi kom til kort på i Nydalen og på Sundvollen. I dag har Frp fått strammet til asyl- og flyktningpolitikken med forslag vi har jobbet med siden 1997, sier han.

Sandberg mener konkrete kriterier for å sortere kvoteflyktninger, sterkere tilknytningskrav, strammere underholdningsbidrag, fem års prøving av beskyttelsesbehov og bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet er en «betydelig innstramming».

Han sier han tror partiet vil slå seg til ro med dette.

– Når et antall på 100 gis mulighet til å begjære ny vurdering, er det jo også slik at det til sjuende og sist kommer til å bli et langt lavere antall barn det dreier seg om. Men vår politikkendring vil stå fast, sier Frp-nestlederen.

(NTB)

(Dagbladet): Justisminister Anders Anundsen og de fire lederne for regjeringspartiene og samarbeidspartiene la kl. 20.45 fram asylbarnavtalen, som partene nå har kommet fram til.

Barna som ble sendt ut etter 1. juli i fjor og fram til 18. mars i år som har en oppholdstid på fire år i Norge, vil få sakene sine vurdert på nytt etter den nye forskriften som ble innført i desember i fjor. Ved å sette grensen til fire år er det seksti barn som kan få sakene gjenopptatt.

- Det har vært en krevende prosess, sier statsminister Erna Solberg (H).

- Alle partiene har måttet gi og ta, for at vi skulle komme fram til en løsning som alle partiene kunne akseptere. Krf og Venstre har fått gjennomslag for liberalisering for lengeværende asylbarn, Frp har fått gjennomslag for visse innstramminger, sier Solberg.

Vil forhindre bigami

Justisminister Anders Andundsen (Frp) sier de legger opp til innstramminger for familiegjenforeninger, noe han er godt fornøyd med.

- Vi ønsker å forhindre bigami, rett og slett, ved å gjøre det vanskelig med gjentatte familiegjenforeninger, sier Anundsen.

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hennes og Krfs hovedanliggende har vært barna.

- Vi har satt en fireårsregel, sier Grande.

- Men vi tror ikke alle i gruppa vil få opphold, sier Venstre-lederen.

Hun sier de også har fått inn at barnevernet skal kobles inn etter 24 timer hvis barn interneres på Trandum.

- Aksepterer helheten

Krf-leder Knut Arild Hareide han er glad for at de har fått en løsning.

- Det er deler av avtalen som vi er veldig glad for. Og det er noe vi aksepterer ut fra en helhet, sier Hareide.

Han sier de har kommet lenger enn det som ble oppfattet som et ultimatium; at alle som hadde vært i mer enn fire og et halvt år. Det endte altså med fire år.

- Vi stiller oss også bak innstrammingen. Med ordningen vi nå får for asylbarna blir det en reell vurdering etter den nye forskriften for barna som ble sendt ut, sier Hareide.

Etter tidsfrister, krav og krangel var alle partene i kveld enige om at de skulle samarbeide bedre i asylpolitikken i tida som kommer.

- Dette er et område hvor det er avstand mellom partiene, og vi skal ha en annen samarbeidsform med tettere kontakt framover, sier Anundsen.

Grande takker statsminister Erna Solberg fortjener en takk for at partene til slutt kunne enes.

Boston (NTB-Reuters): Dzjokhar Tsarnajev (21) er kjent skyldig for bruk av masseødeleggelsesvåpen under bombeangrepene mot Boston maraton i 2013.

Tsjarnajev skal ha gjennomført bombingen, som tok livet av tre mennesker og skadet 264, sammen med broren, Tamerlan Tsarnajev. Sistnevnte ble drept i etterkant av aksjonen.