bilindustrien

(Dagbladet): I starten av mars sa irakiske myndigheter at terrororganisasjonen IS hadde angrepet den historiske byen Nimrud, og ødelagt den med tunge kjøretøy, eksplosiver og slegger.

Nå har IS publisert en video som bekrefter og viser ødeleggelsene, melder BBC.

Nimrud ble grunnlagt på 1200-tallet f.Kr. og var en stor og viktig by ved bredden av Tigris i oldtidens Assyria. Den ligger 30 kilometer sør for Iraks nest største by Mosul, der IS har sitt hovedkvarter i Irak. Nimrud ble beskrevet som et av de viktigste arkeologiske funnene i det 20. århundre da en stor samling smykker ble funnet i 1988.

Det meste av det som ble funnet i Nimrud er for lengst flyttet til museer, i Mosul, Bagdad, Paris, London og andre steder. Men store lamassu-statuer – okser med vinger og menneskehoder – og reliefer var fortsatt på plass før IS slo til.

IS har også ødelagt antikke kunst- og kulturskatter på museet i Mosul. Motivet bak ødeleggelsene skal være å «utslette den irakiske arven, ett sted av gangen». I jihadistenes ekstreme tolkning av islam må statuer og helgenskrin ødelegges fordi de er idoler som konkurrerer med Gud, skriver NTB.

Også den historiske byen Khorsabad er angrepet og vandalisert.

Khorsabad ble grunnlagt under navnet Du-Sharrukkin for over 2700 år siden. Turistminister Adel Shirshab frykter nå at deler av den historiske byen vil bli ødelagt for alltid.

FN-sjef Ban Ki-moon har bedt det internasjonale samfunnet stanse IS-opprørernes ødelegger av arkeologiske kulturminner i Irak, og kalt det en krigsforbrytelse.

ÅLESUND (Dagbladet): AaFK slo godt fra seg da de sikret ett poeng i sluttminuttene mot LSK. Nå mener imidlertid flere at Michael Barrantes slo i overkant godt fra seg.

Før 31-åringen ble byttet ut til fordel for Peter Orry Larsen, som scoret AaFKs mål, rakk han å gjøre litt ugagn.

Og denne gang var ikke ugagnen en metafor for å gjøre det vanskelig for motstanderen med sine sportslige kvaliteter; denne gang var det ugagn med negativt fortegn.

Det mente i hvert fall flere av Lillestrøm-spillerne etter kampen. Det samme uttrykte tidligere Tippeliga-dommer Per Ivar Staberg.

- Barrantes burde hatt rødt kort, sa Staberg i TV 2s studiosending.

AaFKs største stjerne hadde en dårlig dag både sportslig og ikke minst hva angår kroppspråket.

- Verdens snilleste gutt

Stjernespilleren slo til stadighet ut med armene i ren frustrasjon, og i det 29. minutt kastet han armen etter LSKs Arni Vilhjalmsson.

Islendingen holdt igjen Barrantes på vei frem i banen. Da slang Barrantes rundt armen og traff Vilhjalmsson i bakhodet.

- Det er totalt uakseptabelt hvis Michael slo, men jeg så ikke situasjonen. Jeg tviler litt, for han er verden snilleste gutt. Man vet aldri i kampens hete, men Michael gjør ikke sånt, sier AaFK-trener Harald Aabrekk til Dagbladet.

- Det er vanskelig for meg å si noe, så lenge jeg ikke så hva som skjedde, legger Aabrekk til.

Heller ikke hoveddommer Espen Berntsen så hva som faktisk skjedde. Men linjedommeren grep inn og informerte Berntsen om hendelsen.

Dermed fikk Barrantes gult kort.

- Hvis det var slag, skal det jo være rødt kort. Så lenge han kun fikk gult kort, må jo dommerens konklusjon ha vært at det ikke var slag, mener Aabrekk.

- Ikke så viktig å bli Tippeligaens raskeste

I Lillestrøm-leiren ønsket de ikke å fokusere på hendelsen utad, men målscorer Erling Knudtzon hintet vagt om at det burde vært rødt kort.

- Jeg ønsker ikke å kritisere noen nå. Vi burde vunnet denne kampen, men dessverre roter vi det til mot slutten. Det er skuffende, sier hurtigtoget til Dagbladet.

Han løp fra alt og alle da han sendte kanarifuglene i ledelsen like etter pause.

- Hurtigheten er en av mine sterke sider. Den må jeg utnytte, og det klarte jeg i dag, forteller Knudtzon til Dagbladet.

I 2007 løp han 40 meter på 4,62. Overfor Dagbladet innrømmer han at han gjerne kunne tenke seg å sette ny Tippeliga-rekord.

- Det er klart det hadde vært kult å være Tippeligaens raskeste, men det er ikke så veldig viktig. Det er mange raske spillere, så det er vanskelig å si hvem som er raskst, sier spissen.

- Først og fremst må jeg jobbe med effektiviteten foran mål. Det er det som er mitt hovedfokus, sier han.

Manchester United-Manchester City 4-2 (2-1)

(Dagbladet): Mario Balotelli har aldri vært redd for å si hva han mener på sosiale medier.

Tidligere denne uka beviste han på Instagram at han var febersyk etter at TV-ekspert Robbie Savage ikke trodde noe på at det var grunnen til at han sto over FA-cupkvartfinalen mot Blackburn.

Etter Sergio Agüeros ledermål borte mot Manchester United, tok Liverpool-spilleren til Twitter.

- Ja, City og Agüero!!! Old Trafford… Stå opp og hold kjeft, var hans tydelige melding. 

Det ga umiddelbart en haug kommentarer fra andre Twitter-brukere. Majoriteten synes Balotellis utspill er morsomt, men det var også de som ikke tok kommentaren humoristisk.

- Du er innbytter for et lag som er dårligere enn United? Man kan ikke sette nummer på drakta din en gang.

- Hvor mange seriemål har du scoret? spør en annen.

- Dette skriver den største floppen i Premier Leagues historie, beskrives Balotellis tweet med.

Utallige andre reaksjoner finner du her. Flere støtter også superstjerna og beskriver sin kjærlighet for angriperen.

- Jeg elsker deg! utbrøt flere Liverpool-supportere som logisk nok synes Balotellis siste påfunn er svært morsomt.

Balotelli har hatt en utfordrende tid i Liverpool, og han har slitt med å bidra med scoringer. I mars gikk han ut mot de som har laget negative overskrifter rundt hans person i en video hvor han kritiserte kritikerne.

Manchester United slo raskt tilbake etter Agüeros ledermål.

Ashley Young utlignet drøyt fem minutter etter ledermålet, og Marouane Fellaini snudde kampen da han headet inn ledermålet etter 27 minutter.

Det ble en festaften for de rødkledde da Mata og Smalling gjorde henholdsvis 3-1 og 4-1. Da hjalp det de lyseblå svært lite at Agüero ble tomålsscorer. Kampen endte 4-2.

KILIS (Dagbladet): To vaktsomme øyne, innrammet av svart langt hår og skjegg, titter en ekstra gang ut over plassen utenfor busstasjonen i Kilis. Så setter den tsjetsjensk-utseende unge mannen seg inn i taxien. Sin ene bag har ha plassert i bagasjerommet.

Han har på hettegenser og svarte marsjstøvler. Han er klar for krigen.

Kjører mot Syria

Smuglertaxien forlater busstasjonen ikke lenge etter. Bilen setter kursen mot Syria, vi følger etter så lenge det er bebyggelse. Idet vi nærmer oss noen industribygninger og det bare er grønne sletter foran oss, sier vår lokale fikser stopp.

- Ser de oss blir vi revet ut av bilen og skutt, sier han. Vi snur og kjører tilbake til Kilis.

Etter omkring et kvarters kjøring skal den gule taxien overlate passasjerene til en annen menneskesmugler som skal ta dem det siste stykket. Så gjelder det å løpe det de kan over grensa. Utenom de offisielle grensepostene og andre sporadiske sperrer er det fritt fram å ta seg over grensa om du tør, og tåler å bli møkkete på beina.

Og det gjør du, om målet ditt er å bli terrorkriger for Den islamske stat (IS).

Helt åpenlyst

I utgangspunktet ville det kanskje vært naturlig å tro at smugling av krigere fra et NATO-land inn til verdens farligste terrornettverk ville være noe som foregår i det skjulte – eller ikke foregår i det hele tatt. Men i grensebyen Kilis, ti-femten minutter fra Syria, har smuglerne sin egen reserverte plass på busstasjonen. For bare noen dollar står de klare til å frakte deg til Den islamske stat.

Står du i inngangen til bussterminalen og ser ut, er det den drosja som står rett til høyre. Går du nærme, vil du høre at sjåføren hvisker: «Til gjerdet. Til gjerdet.»

Det er kodeordet du skal høre etter hvis du vil bli fraktet illegalt over grensa til Syria. På busstasjonen administreres trafikken av to menn som røykende går hvileløst rundt på parkeringsplassen. De følger nøye med på hver eneste bil som kjører inn på parkeringsplassen. At en politibil passerer innom nå og da påvirker dem ikke i det hele tatt. Både fikseren og sjåføren som kjører Dagbladet rundt er svært engstelige for hva som vil skje om smuglerne ser kameraet som ligger gjemt under passasjersetet i bilen vår.

Svett og blid

- Det gikk bra!

Nødhjelpsarbeideren Abdul Kader er svett og blid, og gjørmete på beina, idet han ramler ned i baksetet i bilen vår som står parkert i det borteste hjørnet på bussterminalen i Kilis. Han har nettopp lyktes med å ta seg illegalt inn i Tyrkia. Til fots, løpende over grensa – før menneskesmuglere kjørte ham det siste stykket. Til sammen har han betalt et par hundrelapper for turen. Abdul Kader jobber for en nødhjelpsorganisasjon, og i dokumentmappa si har han viktige papirer han har forberedt til et budsjettmøte i Tyrkia.

- Jeg fikk skyss med FN inn i Syria, men de kunne ikke kjøre meg ut igjen. Så da måtte jeg gjøre det sånn, sier han.

- Spør menneskesmuglerne hva du skal? Om du skal drive nødhjelp, besøke familier eller kjempe for Den islamske stat?

- De stiller ingen spørsmål. Hvem som helst kan reise sånn. De fleste er syrere, men det er forskjellige andre folk også.

- Fremmedkrigere?

- Jeg så ingen – på denne turen.

Et følge på ni briter, hvorav flere barn, ble noen dager seinere stoppet av tyrkiske myndigheter lengre sør langs Syria-grensa.

- Dette er det enkleste stedet å passere, sier Abdul Kader.

Med kone og barn

Smuglerne i Kilis har flere tiårs erfaring med å unngå tyrkiske grensevakter. Kilis ligger midt langs den såkalte Silkeveien – smuglerruta som i hundrevis av år har bragt forbudte varer fra Østen til brukere i vest og sør. Lenge var byen et sentrum for narkosmugling. Dopet kom fra Aleppo og nordover – den samme ruta som terroristene nå bruker.

I løpet av tre timers observasjon er fire åpenbare fremmedkrigere innom bussterminalen. Samtlige har sekk på ryggen, militærstøvler, langt hår og skjegg. Ingen av dem har tyrkisk eller syrisk utseende.

En av dem er to ganger innom bussterminalen. Først forlater han området med sekken sin. En times tid seinere er han tilbake – denne gangen for å hente kone og to små barn, som har ventet inne på busstasjonen. Sammen tar de seg oppover i Kilis sentrum. Hele tiden titter de seg rundt, både far og mor, åpenbart på vakt for etterretningsfolk eller sikkerhetspoliti.

Med god grunn, skal det vise seg.

Dagbladet får fra flere kilder bekreftet at tre hoteller i Kilis sentrum er populære blant fremmedkrigere som skal slutte seg til Den islamske stat. Et av dem heter Hotel Istanbul.

Sikkerhetspolitiet kommer

Og det er etter at vi har vært innom Hotel Istanbul at vi havner i trøbbel. Fem sivile tjenestemenn fra det tyrkiske sikkerhetspolitiet omringer oss. De anholder oss og stiller spørsmål om hvem vi er og hva vi gjør. De kom hver fra sin kant. Noen av dem har allværsjakke, en har nystrøken blå dress – alle fem har politiradio på innerlomma.

Dagbladets lokale fikser står heldigvis noen meter unna oss – han stilles en lang rekke spørsmål, og trues med fengsel hvis han har noe med de utenlandske journalistene å gjøre. Han klarer å lure politifolkene til å tro at han ikke har noen forbindelse til oss, og at han bare var ute for å søke jobb hos en dansk nødhjelpsorganisasjon som tilfeldigvis har kontor like ved.

Fikseren forlater stedet mens politifolkene ser igjennom passene og pressekortene våre. De ringer til kolleger i Istanbul og sjekker vår identitet og om visumet vårt er gyldig. Imens søker fikseren tilflukt i en moské.

«Flørtete turist»

Dette var ikke den siste gangen vi ble stoppet av tyrkisk sikkerhetspoliti eller etterretning i løpet av uka vi jobbet på grensa. To dager seinere, i hotellobbyen i Gaziantep, oppsøker en kvinne fotografen mens han venter på at vi skal reise. Vi la merke til henne da hun satt tre bord nedenfor oss ved frokosten og leste avisa. Nå presenterer seg som «turist i eget land», og avisa er byttet ut med et kart.

- Du har et pent smil, sier hun – og fyrer løs, alt i et smigrende tonefall:

- Hvor er du fra? Hva skal du her? Hva jobber du med, er du fotograf? Kan jeg få se på bildene dine? Hvor skal du hen i dag? Hvem er du sammen med? Og når er du tilbake på hotellet i dag?

Kvinnen virker brydd og ser ned da Dagbladets journalist og fikser ankommer. Så vender hun tilbake til entusiastisk å lese kartet over sitt eget land.

Lastebilsjåføren

Men noen timer seinere er en – mulig – kollega av henne på ferde. Vi er på en fjelltopp, noen hundre meter fra grensa til Syria, og filmer. Rundt oss er det gjetere, saueflokker og bønder som ikke vier oss et eneste blikk. Så, gående opp fjellsiden, kommer en elegant mann med lysebrun skinnjakke. Med sitt nybarberte ansikt, lyse olabukse og flate sko skiller han seg markant ut fra lokalbefolkningen.

- Hva driver dere med, spør mannen med skinnjakke.

- Er dere fra Norge? Jeg har vært i Norge. Jeg har kjørt langtransport, sier han og ler.

- Til Drammen, Sarpsborg, Bergen og Oslo.

Vi ler med og lar ham inspisere kameraet vårt. Pressekort eller annen dokumentasjon er han ikke interessert i. Mannen blir stående og titte på oss i flere minutter, før han til slutt sier farvel og tar seg ned fjellsiden igjen.

Paranoia?

Kanskje var den elegante mannen i skinnjakke virkelig en trailersjåfør som likte å spasere i åsene ved grensa til Syria.

Og kanskje var kvinnen på hotellet en ensom turist med stor interesse for fotografi.

Kanskje er det stemningen i Kilis, siste stopp før Den islamske stat, som spiller oss et puss. Og at de tre konfrontasjonene, på like mange dager, bare var tilfeldigheter.

Det får vi aldri vite.

Skadd terrorleder

Via sykehuskilder i Tyrkia og kontakter i IS’ viktigste by, Raqqa i Syria, får Dagbladet opplyst en mulig årsak til den aggressive oppførselen til sikkerhetspolitiet på gata i Kilis, den første gangen vi ble stoppet:

Abu Zaid al Jazrawi er skadd – og får i all hemmelighet behandling på et sykehus i Tyrkia. Al Jazrawi er en viktig person i al-Nusra, al-Qaidas fløy i Syria, og er blitt skadd under kamper i Idlib-provinsen i Syria, der den USA-ledede koalisjonen har intensivert kampen mot al-Qaida. Tyrkisk sikkerhetspoliti konfronterer alle som skiller seg ut i gatebildet, får Dagbladet opplyst.

Det viser seg at det er i Hatay, drøyt to timer sør for Kilis, at Abu Zaid al-Jazrawi får behandling.

Håpløst

Al-Qaida-toppen er ikke den eneste terrorkrigeren som har fått sykehushjelp i NATO-landet Tyrkia.

IS’ grusomheter i Syria og Irak har ført til at Vesten nå vil føre dialog med Syrias president Bashar Assad – en mann som har gasset og bombet ihjel sitt eget folk i årevis. IS står bak terrorangrep i flere vestlige land, i Midtøsten og i Nord-Afrika.

IS har et propagandamaskineri som sørger for rekruttering av krigere fra hele verden. Totalt er antallet fremmedkrigere i IS sine rekker godt over 20 000. Blant dem er omkring 150 nordmenn.

Og i Kilis, i NATO-landet Tyrkia, kan fremmedkrigerne uten problem ta seg inn til verdens farligste terrorister.

(Dagbladet): Man trenger flaks for å vinne monumentet Paris-Roubaix.

Det kom svært godt til syne da deler av hovedfeltet ble tvunget til å stoppe på grunn av at en togbom gikk ned da feltet passerte.

Flere av rytterne i hovedfeltet, deriblant Alexander Kristoff, snek seg under og forbi bommene mens de var på vei ned.

Følg rittet direkte her!

Det vil først etter rittet bli tatt en avgjørelse på om de blir disket eller ei.

- Problemet med jernbaneovergangen er at lederbilen burde ha stanset. Det blinker lenge før bommen går ned. Dette er en arrangørtabbe.

- I feltet følger rytterne rytteren foran seg, de er nødt til å konsentrere seg om å følge med for å unngå å velte. Jeg tviler på at det var mange i feltet som oppfattet situasjonen før de var på overgangen, og da var det for sent å stanse, skriver Kristoffs trener Stein Ørn på fanklubbens Facebook-side.

Etter at samtlige ryttere hadde passert togovergangen, bremset den fremste delen av hovedfeltet slik at rytterne som mistet kontakten grunnet togbommen kunne komme opp igjen i hovedfeltet.

- Der trosset Alexander Kristoff bommen. Det kan hende at han blir diskvalifisert, kommenterte Christian Paasche for TV 2.

Grunnen til at det kan føre til diskvalifikasjon, er at togovergangen er en naturlig hindring og en rytterne må følge.

- Det var livsfarlig å kjøre over der da toget kom i 150 kilometer i timen! utbrøt Johan Kaggestad.

En lignende situasjon oppsto tilbake i 2006 da en trio med Leif Hoste, Vladimir Gusev og Peter Van Petegem krysset en jernbaneovergang på rødt lys. De tre ble alle disket.

Fabian Cancellara vant rittet, men Tom Boonen ble nummer to som en følge av diskvalifiseringene. I etterkant sa Boonen at det var en andreplass han ikke var stolt av.

Målgang er forventet cirka 16:30. Du følger dramatikken her.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Se for deg at du går rundt i Mexico City, i det som er starten på en to måneder lang reise til 13 forskjellige land. Best av alt: Du har ikke betalt en eneste krone.

Slik har amerikanske Scott Keyes det akkurat nå, der han vandrer gatelangs rundt i den mexikanske hovedstaden. Historien om 28-åringen går nå sin seiersgang i internasjonal presse.

Blant annet Business Insider, skriver om 28-åringen som «lurte» flybransjen slik at han aldri må betale for en flytur igjen.

Da Scott Keyes intervjues av den amerikanske nettavisa, er han på en titimers mellomlanding i Dallas der kredittkortet hans blant annet sørger for at medlemmene får gratis mat og drikke, høyhastighets Wifi og gratis spa.

Kredittkort-fordeler

Nettopp kredittkortene er en viktig brikke i Keyes gratis-velde. Med en enorm mengde kredittkort, så mange som 25, samler han bonuspoeng, gratis kilometer i lufta, og en rekke andre medlemsfordeler til enhver tid.

Til slutt legger han sammen alle frynsegodene, og drar av sted.

- Kredittkort er den raskeste og letteste måten å få samlet opp flybonus, som du igjen kan bruke på å fly gratis, skriver Scott Keyes i en e-post til Dagbladet.

Han bruker ikke ett kort til å betale regningen på det neste, som en evig kredittkort-spiral, slik flere har foreslått på sosiale medier.

- Jeg bestiller bare kredittkort som har høy bonus ved innmelding, og som har relativt lave terskler for å få utløst denne bonusen, forklarer han.

Keys forteller om et kredittkort han nettopp har anskaffet som ga 50 000 bonuspoeng hvis han brukte 1000 dollar over tre måneder:

- Jeg bare sørger for å dekke alle utgifter i hverdagen med kredittkort sånn at jeg får utløst alle bonusene kortene gir.

Lar aldri renta løpe

På spørsmål om hvordan han har klart å få tak i så mange kort, svarer han:

- Jeg har fått ett kort ad gangen. Jeg har holdt på denne hobbyen i over fem år, og er veldig nøye med å følge med på poengene jeg opparbeider. Det fungerer fantastisk, i stor grad på grunn av antall kredittkort jeg har åpnet, skriver han.

Scott lar aldri rentene løpe, og betaler alltid ned kortene ved forfall så kreditten til enhver tid er full. Han har et detaljert oppsett så han ikke misbruker kredittkortene, og for å ha full oversikt over hvor mange goder han har tjent opp.

Ifølge Keyes har faktisk kredittverdigheten økt etter han begynte å hamstre kort.

- Alle kan

Den kommende ferien vil Keyes tilbakelegge 32 000 kilometer rundt i verden, med til sammen 21 flyturer. Bortsett fra flyplasskattene er utgiftene for Keyes null kroner, inkludert hotellopphold. Han har samlet bonuspoeng på hotell også.

Keyes har nemlig flere triks på lager enn et stort antall kredittkort:

Han kjenner for eksempel godt rettighetene han har hvis det er problemer med flyturen, og er ikke redd for å ikke få komme om bord dersom flyet er fullbooket.

Han har RSS-feeden og Twitter fulle av diverse blogger og nettsteder, som www.airfarewatchdog.com and www.theflightdeal.com, så han hele tiden har full oversikt over tilgjengelig billige reiser.

- Jeg har blitt en ekspert ved å reise selv. Jeg leser hele tiden andre reiseeksperters blogger, og ser etter billige billettpriser et cetera. Alle kan gjøre dette, og det er derfor jeg har skrevet bøkene «Hvordan finne billige flyreiser» og «Hvordan fly gratis», forteller han til Dagbladet.

Gratis 14 ganger rundt jorda

På den to måneder lange turen skal han besøke Mexico, Nicaragua, Trinidad, St. Lucia, Grenada, Tyskland, Tsjekkia, Ukraina, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Litauen og Finland.

Han brukte rundt 15 timer på å planlegge ruta slik at han fikk de billigste billettene og full effekt av de oppsparte godene.

Så langt har Keyes vært i 30 land etter han startet sine økonomisk gunstige flyturer. Når neste reise er tilbakelagt har han 43 land på lista.

Da har han ifølge Business Insider til sammen flydd 563 000 kilometer, noe som tilsvarer drøyt 14 ganger rundt jorda.

Billig norgesferie

Heller ikke et av verdens dyreste ferieland klarte å tømme lommeboka til Scott Keyes:

- Jeg var Norge i mars 2011, og hadde et fantastisk opphold. Jeg besøkte Oslo, Bergen og Tromsø, og var vel i landet i ti dager til sammen, skriver han til Dagbladet.

- De norske prisene var klart litt dyrere andre steder, men jeg hadde hotellpoeng som ga meg gratis netter under store deler av oppholdet. Jeg brukte vel til sammen 400 dollar i løpet av de ti dagene, pluss 350 dollar for flybilletten fra USA – Brüssel -  Oslo – Tromsø, og tilbake til USA.

Med dagens kurs er det drøye 6000 kroner.

Vil du følge Scott Keyes på ferden, oppdaterer han stadig Instagram-kontoen med nye bilder. Du kan også følge ham på Twitter.

• Få med deg Dagbladet Magasinets nettspesial «Barna som ble igjen»

(Dagbladet): Barnevernet har plassert 41 av de 118 barna hos fosterfamilie eller på institusjon. 26 andre barn ble tatt hånd om av den gjenlevende biologiske forelderen i saker der en steforelder begikk drapet, viser Dagbladet Magasinets kartlegging.

40 barn ble plassert hos offerets familie etter drapet, mens 11 ble plassert med gjerningspersonens familie.

Magasinets kartlegging av de 118 barna etterlatt etter partnerdrap fra 2000 til 2013 (krever innlogging), viser at 80 er barn av både offer og gjerningsperson. I de øvrige sakene er det en steforelder som dreper.

Besteforeldrene overtok

I nettspesialen «Barna som ble igjen» kan du se og lese hele historien til Frode og Grethe som for fem år siden overtok ansvaret for barnebarnet Sofie da datteren deres Marit ble drept av barnefaren.

Datterens forhold til gjerningsmannen var preget av vold og trusler før det endte på verst tenkelige måte. Besteforeldrene var aldri i tvil om at de skulle overta omsorgen for barnebarnet etter at datteren deres ble drept.

- Vi klarte ikke å beskytte Marit, men vi skal beskytte datteren hennes, sier morfar Frode.

Trygghet og åpenhet

- Disse barna opplever sjokk på sjokk, og tap på tap, sier psykologspesialist Renate Grønvold Bugge. Hun er tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen, og har snakket med mange barn i kriser.

I 2008 ga hun ut boken «Når krisen rammer barn og unge».

- De første dagene etter drapet, vil barna ofte oppleve oppbrudd. Dette kan skape sorg. De kan bli fortvilet over at de må flytte vekk fra hjemmet sitt, og kanskje til nye og ukjente mennesker, sier Bugge.

Hun understreker hvor viktig det er at de nye omsorgspersonene gir barna trygghet i sine nye omgivelser.

- For å klare det, må de være ærlig med barna om det de har sett og opplevd. De vil trenge informasjon om det som har skjedd, og om offer og voldsutøver. Åpenheten bør skje på barnas premisser, sier Bugge.

Noe av det verste som kan skje i denne fasen, mener Bugge, er at barnet som først har mistet foreldrene sine, dernest mister kontakten med alt det andre som er trygt.

- Barn som fjernes geografisk fra stedet de er oppvokst, kan lett miste kontakten med venner, klassekamerater, klasseforstander og andre som har vært viktige for dem i hverdagen.

- Det er viktig at de får beholde denne kontakten med det gamle miljøet, slik at ikke alt det trygge og velkjente forsvinner på en gang, sier Bugge.

Mangler retningslinjer 

I et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stockholm har professor Sven Åge Christianson og hans medarbeidere kartlagt hva som preger barns hukommelse og minner når de har vært vitne til dødelig vold. Christianson er opptatt av at hendelsen ikke skal få etablere seg som en hemmelighet.

- For å kunne bearbeide en opplevelse, må du først sette ord på det du har sett eller hørt. Hvis vi ikke spør barnet om hva det har opplevd, sender vi samtidig et signal om at temaet bør skyves unna og unngåes, sier Christianson.

Han er bekymret for at det verken i Norge eller Sverige finnes tydelige retningslinjer for hvordan barn som har opplevd partnerdrap bør ivaretas.