bilindustrien

(Dagbladet): Den lille restauranten P.B. Jams i Oklahoma City i USA har kommet med en skriftlig invitasjon til en gjest de færreste restauranter nok hadde sluppet inn.

Ashley Jiron, restaurantens eier, sier til kfor.com at hun la merke til hvordan noen hadde rotet gjennom søpla på jakt etter noen matrester. Hun sier også hvordan dette gjorde henne ubeskrivelig trist.

- Da jeg gikk ut med søpla i forrige uke, la jeg merke til at noen av søppelposene var revet opp og at noe av maten var tatt ut. Det gjør meg virkelig vondt at noen må synke så lavt, sier hun.

«Til deg …»

Dermed var ikke Jiron sen med å komme med en skriftlig invitasjon til hun eller han som hadde vært på et nattlig tokt i søppelsekkene. I vinduet på restuarantens bakdør som står like ved søppelkassene hang hun opp en lapp som lød som følger:

«Til deg som roter rundt i søpla på jakt etter ditt neste måltid. Du er et menneske, og du er verdt så mye mer enn et måltid fra en søppelkasse. Vær så snill og kom innom i åpningstidene våre så skal du få et smørbrød, friske grønnsaker og et glass vann. Helt gratis og vi stiller ingen spørsmål.

- Din venn, eieren.»

Nekter å ta den ned

Jiron forteller videre at hun er klar over at stolthet kan være nok til å holde vedkommende borte fra restauranten, men at hun likevel håper han eller hun dukker opp.

- Jeg tror alle har vært i en situasjon der de trenger noens hjelp. I en situasjon hvor vi trenger at noen rekker oss en hånd. Om jeg kan være den personen som hjelper et annet menneske, er det så opplagt noe jeg vil gjøre, sier hun.

- Jeg tar ikke ned det skiltet før han eller hun kommer innom.

Lappen vises også fram på restaurantens Facebook-konto.

(Dagbladet): Dronning Margrethe (74) har i alle år oppfordret sitt folk til å ta godt imot innvandrere og flyktninger.

Regenten benytter imidlertid et nytt intervju med Berlingske til å nyansere budskapet.

- Ja, vi skal ta dem imot, men vi skal også fortelle dem hva vi forventer. Det er vårt samfunn de kommer til. Vi skal gi dem plass, men de må forstå hvor de er kommet hen i verden. Det ene stedet på kloden er ikke det samme som det andre, sier det danske statsoverhodet.

På bakgrunn av terrorangrepet i København i februar, der to ble skutt og drept og en rekke politifolk skadet da 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein åpnet ild mot et kulturhus og en synagoge, understreker dronninga at danskenes nye landsmenn må overholde spillereglene i det danske samfunnet.

Gråsone

Gjerningsmannen, som ble skutt og drept av politiet, var født i Danmark, men hadde bakgrunn fra en kriminell innvandrergruppering.

- De kan ikke forvente at deres gamle samfunnsmodell uten videre kan videreføres her i landet. De skal kunne gÃ¥ i moske nÃ¥r de vil – det skulle bare mangle – men nÃ¥r de begynner Ã¥ gjøre ting som ikke stemmer overens med det store mønsteret i det danske samfunnet mÃ¥ de innse at det ikke gÃ¥r, sier Margrethe, som berømmer sindigigheten danskene reagerte pÃ¥ udÃ¥den med.

Med uttalelsene beveger dronninga seg i beste fall inn i en gråsone for hva de kongelige bør uttrykke offentlig, mener Carl Erik Grimstad, som er førsteamanuensis ved Norske Kreative Høyskole og har forsket på monarkiets politiske rolle.

- Det Dronning Margrethe gir uttrykk for her, er kanskje et aggregat av dansk opinion og noe det er vanskelig å være uenig i. Men det er en tiltakende trend i både Norge, Danmark og ikke minst Storbritannia at de kongelige presser seg inn på arenaer der de ikke har noe å gjøre, og det er grunn til å være skeptisk til at medlemmer av kongehusene går dypt inn i politiske verdivalg, sier Grimstad.

- Problemet med slike uttalelser er at de kan brukes politisk – enten det er den ene eller den andre veien, sier han.

Redd for å framstå som imbesile

Han mener både det norske og det danske samfunnet mangler et godt skille mellom faktisk politikk og den kongelige symbolpolitikken.

- De kongelige skal være forbilder, men har et dilemma fordi det vikrer dumt dersom de er fullstendig tannløse. I dagens meningssamfunn oppfattes de uten meninger som nærmest imbesile. Derfor er det lett å forstå at de kongelige har et behov for å ytre seg om verdivalg, men faren for å gå for langt er åpenbart tilstede, sier Carl Erik Grimstad.

(Dagbladet): Med kraftigere og bedre elektroniske verktøy, blir juksemakere et stadig større problem i sjakk.

I dag har for eksempel en mobiltelefon få problemer med å analysere et parti og angi beste trekk, selv på toppnivå.

Det har ført til at juks i store turneringer hyppigere blir avslørt, blant annet gikk saken om en bulgarer ingen klarte å bevise hvordan jukset, men som alle var sikre på at jukset som en farsott i internasjonale medier.

I den pågående Dubai Open, som er omtrent på nivå med turneringa på Fagernes Jon Ludvig Hammer vant i påsken, ble stormester Gaioz Nigalidze avslørt.

Georgieren gikk svært ofte til toalettet hvor han hadde en mobiltelefon og ørepropper. På mobiltelefonen ble hans eget parti analysert, skriver turneringens hjemmeside.

Det var den internasjonale dommeren Mahdi Abdul Rahim som avslørte Nigalidze etter at hans motspiller tidligere hadde fremmet sine mistanker overfor turneringsdommeren.

- Han gjorde trekkene med en gang han var ved bordet, før han nærmest løp av gårde til toalettet. To ganger gjorde jeg mitt trekk like etter ham slik at han ikke kunne forlate brettet, og begge gangene gjorde han feil. Jeg ba dommeren sjekke ham, men de fant ingenting, forklarer Tiger Petrosian, som Nigalidze spilte mot i partiet han ble avslørt, til russiske Chess News.

Dommerne fant ikke ulovlig utstyr på Nigalidze, men da de sjekket toalettet han gikk til etter nærmest hvert trekk, fant de en mobiltelefon og ørepropper.

Galidzes kom med en kort kommentar til nettstedet:

- Ikke alt Petrosian sier er sant, var alt georgieren ville si.

Nå risikerer Galidze 15 års utestengelse, ifølge turneringsdommer Rahim, som vil sende en rapport om hendelsen til Verdenssjakkforbundet (FIDE).

Han forklarer at Galidze vil få tre års utestengelse fra alle turneringer om FIDE finner ham skyldig. Om det viser seg at han også har jukset tidligere, kan han bli utestengt i 15 år.

Og hans motstander Petrosian mistenker at georgieren har jukset også tidligere.

- Jeg hadde mine mistanker etter ei turnering i Al Ain i desember. Galidze vant den, og han gikk på do veldig ofte i partiet der vi møttes.  Men i Al Ain hadde jeg ingen beviser, jeg kunne bare gjette. Nå viser det seg at mine mistanker er bekreftet, sier Petrosian til russiske Chess News.

Det er foreløpig uvisst når FIDE vil behandle saken.

- Vi har kommet i kontakt med guttene som gikk på en buss like etter at drapet skjedde. En av dem har tatt kontakt og vi har gjort avtaler for å gjennomføre intervjuer, sier hun.

- Noen, om ikke alle, intervjuene vil nok bli gjort allerede i dag. De har gitt noen hint om hva de kan fortelle, men det kan jeg ikke gå inn på.

Sort Asaklitt-sekk

Metlid forteller også at videokameraene i området er en viktig del av etterforskningen. Ikke bare på selve åstedet, men også i området rundt.

- Der kan man plutselig få en døråpner i en sak, sier hun.

I går gikk politiet ut og etterlyste eieren av en ryggsekk som var funnet i nærheten av åstedet. Sekken er sort med hvit dekor, av merket Asaklitt.

Metlid ville da ikke si noe om hva sekken inneholdt, men opprettholder at den er veldig interessant for den videre etterforskningen.

- Det er ingenting i den sekken som gir oss en god forklaring på at det skal være en skolesekk som er gjenglemt for å si det slik. Det er derfor vi har fokus på den. Det kan hende at noen har glemt den, men ingen har meldt seg.

Fant våpen

Morgenen etter drapet ble det funnet et våpen kort vei fra selve åstedet. Ifølge NTB var det snakk om en halvautomatisk pistol, en Intratec 22, med påmontert lyddemper og høykapasitetsmagasin.

Metlid vil ikke si noe konkret om dette er drapsvåpenet, men slår fast at politiet har nok informasjon til å knytte det til drapet.

- Konklusjoner rundt det vil nok komme etterhvert. Det er omstendelige undersøkelser, men vi har såpass indikasjoner at vi i alle fall knytter det til saken og drapet, men vi kan ikke slå fast om det er selve drapsvåpenet.

To av tre

Mannen som i helga ble funnet drept pÃ¥ Lindeberg i Oslo, er selv dømt for drapsforsøk.Â

Han ble i 1997 dømt til åtte års fengsel for tre drapsforsøk utført i løpet av tre og en halv time i Oslo i 1996. Den gang ble han etterlyst og omtalt som «Oslo-desperadoen». 

Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff var mannens forsvarer i rettssaken i 1996.

- Jeg har ikke hatt kontakt med han siden da, sier Staff til Dagbladet mandag.
 
Mannen er ikke blitt dømt igjen etter at han slapp ut fra soning den gang. Han har stiftet familie, fått tre barn og begynte å jobbe som t-banefører.

Politiet har vært i kontakt med to av de tre som ble utsatt for disse drapsforsøkene, uten at Metlid kan fortelle hva som ble sagt i disse avhørene. Hun forteller at det er helt naturlig å ta kontakt med disse gitt historikken.

Politiet har ennå ikke vært i kontakt med den tredje personen, som nå er i utlandet.

Hva hvis det fantes en idiotsikker måte å lage emulsjonssaus på?

Uten frykt, uten kompliserende prosesser. Det gjør det. Enkelt som A-B-C. Smaken er nydelig. Resultatet blir bra hver eneste gang. Men helt idiotsikker er den ikke: Man må fortsatt passe seg for idiotene.

Det er to vanskelige ting med med bearnés og andre varme emulsjonssauser (det samme gjelder hollandés). Det første, og vanskeligste, er av språklig art.

Innestengt raseri

Hver gang jeg publiserer en oppskrift på nettopp disse sausene får jeg en stor mengde henvendelser fra velmenende mennesker med stor tiltro til egen dannelse, og en ikke ubetydelig mengde innestengt raseri.

«Jeg ser med forskrekkelse at du skriver den verdensberømte sausen ganske galt i Magasinet til V.G.», lød en av de mer moderate meldingene som i faste ordelag og med særegen syntaks ba meg være presis og språkbevisst.

Andre raste over at «du er ingen ordtelig (sic!) kokk hvis du ikke en gang vet hvordan du staver en bearnaise».

Så til første problem vil jeg si: Dette skal vi klare å overvinne, for det er slett ikke så vanskelig.

Egennavn

Noen behandler sausen som et egennavn, de insisterer på dens uforanderlighet, og på å bruke det opprinnelig navnet Sauce béarnaise, slik de utvilsomt også gjør når de spiser kabab eller reiser på sommerferie til Hrvatska.

Det er greit for meg, selv om jeg innbiller meg at slik kultursensitivitet og prinsippfasthet kan være sosialt utfordrende i lengden.

 (Og dessuten litt uhistorisk. Det var tross alt vikingene som erobret og plyndret Beneharnum – dagens Béarn – i 840. Har all futten og selvtilliten gÃ¥tt ut av oss siden den tid?)

For meg er det i hvert fall enklest å bruke norsk bokmål slik definert av Bokmålsordboka, og ifølge denne autoritative oppskriftssamlingen for normert språk, heter det bearnés. (Og hollandés, og, merkelig nok, majones uten aksent.)

Det andre – og for de fleste minst presserende – problemet med bearnés, er oppskriften. En klassisk bearnés er en klassisk øvelse i konsentrasjon, tÃ¥lmodighet og nøyaktighet.

Ikke akkurat øvelser som moderne hjemmekokker er mest komfortable med.

Hvis man gjør noe feil, skiller sausen seg. Hvis man gjør noe annet feil, samler den seg aldri i første omgang. Hvis man varmer for mye, skiller sausen seg.

Selv hvis man gjør alt riktig, og fÃ¥r en helt perfekt saus – tjukk og deilig – kan den finne pÃ¥ Ã¥ skille seg i løpet av de fÃ¥ minuttene som gÃ¥r før den kommer pÃ¥ bordet.

Bare på trass.

Grunnen til dette er at bearn̩s er en emulsjonssaus. Og en emulsjonssaus er egentlig en umulighet, en m̴te ̴ f̴ vann og fett til ̴ bli til ett, uten ̴ skille seg. Denne tilstanden oppn̴s ved ̴ bruke et stoff i eggeplommen som heter lecitin som hjelper med ̴ f̴ fett og vann til ̴ henge sammen. Og n̴r man i tillegg har en varm emulsjonssaus, s̴ handler det om ̴ f̴ til alt dette mens man varmer opp sausen Рganske mye, men ikke for mye.

Alkymi

Grunnen til dette er ekstra krevende fordi de, i tillegg til emulsjonens alkymi, krever at du også skal lage en reduksjon av vin og løk, og at du skal piske og varme sausen på en viss måte.

Det er uproblematisk for profesjonelle kokker, og for hjemmekokker som i hvert fall ikke har lyst til å småsnakke og drikke vin med kjæreste eller venner før maten står på bordet. Men litt upraktisk ellers.

Det er forbilledlig å lage sausen helt etter boka, akkurat slik franske kokker skrev oppskriften for hundre år siden.

Men hvis det finnes en enklere måte, litt mer tilpasset vår egen tids kjøkkenortografi, så må jo det være en god ting for de fleste?

Jeg vet om en ukomplisert, nærmest idiotsikker vei til et resultat som er nesten, om ikke fullt så godt. Lag sausen i en blender.

Dropp alt du har lært eller ikke lært om reduksjoner, klaring av smør og langsom visping på lav temperatur eller over vannbad.

Ha eggeplommer og eddik i en blender. Smelt smør i ei gryte. Sett på blenderen og hell i smøret. Det blir en tjukk og fin saus hver gang.

Etter tretti sekunder med konsentrasjon, kan du røre inn litt estragon, og servere sausen.

Og så kan alle vende tilbake til å bruke tid og energi på det som virkelig betyr noe: Språkdebatt.•

andreas@andreasviestad.com

Episoden i går under Paris-Robaux, der et tog splittet feltet. Og der flere ryttere krøp under en bom, får konsekvenser.

Det franske jernbaneselskapet SNCF politianmelder hendelsen.

Alexander Kristoff var en av rytterne som krøp under bommen og trosset sikkerhetsreglene.

- Jeg gadd ikke å vente i tre minutter, sa blant annet Kristoff til procycling.no.

Det statlige jernbaneselskapet skriver i en pressemelding at flere syklister krysset en bom med vilje mot alle sikkerhetsregler.

Det står videre i pressemeldingen at et passerende TGV-tog kom like etter. Og at det kunne endt med en alvorlig ulykke.

De har nå klaget til franske påtalemyndigheter og håper at politiet vil se nærmere på saken, melder NTB..

Hendelsen fant sted på Wallers-overgangen i Nord-Frankrike med knapt 100 kilometer igjen av løpet.

FÃ¥ sekunder

Høyhastighetstoget passerte få sekunder etter at den siste rytteren hadde kommet seg under bommen.

Kristoff var blant de siste som kom seg over skinnene.

 — Det var litt på kanten. Jeg var litt langt bak, så jeg krøp under bommen. Jeg sjekket at det var klart, og toget var fortsatt et godt stykke unna, sa Kristoff til TV 2 etter rittet.

Jurypresident Guy Dobbalaere forsvarte rytterne etter løpet.

 — Det var ikke mulig for rytterne i front å stoppe på en trygg måte. Hovedfeltet var ti meter unna da bommen begynte å bli senket. I teorien skal de som passerer bommen bli kastet ut av løpet, men denne gangen ville det vært urettferdig, sa Dobbalaere.

- Kaotisk

Mads Kaggestad kritiserte arrangørene.

Han karakteriserte det som kaotisk og så dårlig håndtering, at det var vanskelig å se for seg at de kunne straffet dem så mye mer.

Kaggestad mener at rytterne ikke kan kritiseres for hendelsen.

- Rytterne kan ikke ta det ansvaret selv, de er så desperat og utslitt at de slutter å tenke rasjonelt. Derfor er jeg ikke overrasket over at det ikke fikk noen store konsekvenser, de måtte i så fall ha disket nesten alle sammen, sier han.

Han fortsetter:

- Det burde være klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike situasjoner. I et ritt som Paris-Roubaix burde det kanskje være snakket om på forhånd. Direktøren burde si klart ifra om at der det er rødt lys så er det stopp. Neste gang bør de ha en dommer stående der, som kan ta ansvar og stoppe rittet, sa Kaggestad til procycling.no.

(Dagbladet): Leishmaniasis er navnet på infeksjonen forårsaket av en liten encellet parasitt som nå angivelig hjemsøker hovedsetet til den ekstreme islamistgruppen IS. Den smitter fra dyr til mennesker og etterlater seg store åpne sår på hudoverflaten, den verste varianten dreper.

Det var aktivistgruppen «Raqqa is being slaughtered silently» som opererer fra innsiden av Raqqa – IS’ hovedsete i Syria – som først meldte om ytterligere spredning av sykdommen som har vært i omrÃ¥det i lang tid.

- Dramatisk utvikling

Infekjsonen finnes i flere varianter og oppstår ofte som følge av miljømessige endringer som avskoging, bygging av demninger, vanningsordninger og urbanisering.

- Det er sant at Leishmaniasis er den vanligste smittsomme sykdommen i det nordlige Syria for tiden, og den har utvidet seg dramatisk de siste årene, forteller Richard Allan, direktør i The Mentor Initiative til Dagbladet.

Han sier økningen skyldes ødeleggelse av byer og tettsteder, noe som igjen har skapt nye hekkeplasser for sandfluen, som overfører sykdommen fra dyr når den stikker. Organisasjonen hans har jobbet og jobber fortsatt med nettopp denne sykdommen gjennom sitt humanitære arbeid i Syria.

Det er anslagsvis 1,5 millioner nye tilfeller årlig på verdensbasis.

Nest dødeligst i verden

Flere medier har den siste tiden spekulert i om IS vil blir utslettet av nettopp denne infeskjonen og pÃ¥ sosiale medier godter folk seg over det de anser som en straff fra Gud. Sjansene for dette er nok likevel minimale. Sykdommen kommer i flere varianter. Den mest alvorlige er visceral leishmaniasis – ogsÃ¥ bedre kjent som svartfeber. Infeksjonen angriper innvollene og tar mellom 20 til 30 000 liv Ã¥rlig.Â

Sykdommen har nesten alltid et dødlig utfall dersom den ikke behandles og er den nest mest dødelige parasittsykdommen i verden, kun forbigått av malaria, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den andre, som er mer utbredt, kalles kutan leishmaniasis og etterlater åpne sår og blemmer på hudoverflaten. Inkubasjonstiden er alt fra én uke til flere måneder, og selv om parasitten i all hovedsak ikke smitter fra menneske til menneske, kan den i enkelte tilfeller smitte via væske fra sårene den etterlater eller gjennom bruk av urene sprøyter.

- Nesten alle tilfellene er kutan leishmaniasis. Det har vært bare en håndfull av viscerale tilfeller så langt, forteller Allan om sykdomsforløpet i Syria.

For to år siden ble det rapportert om 200.00 tilfeller bare nord i Syria.

Tilstede i Syria

The Mentor Initiativ sier de har fÃ¥tt gjennom bÃ¥de medisiner og forebyggende kampanjer til Raqqa til tross for at IS holder byen nærmest hermetisk lukket. Raqqa er stedet hvor terrorgruppa har kommet lengst i sitt sÃ¥kalte statsprosjekt. De har opprettet domstoler som hÃ¥ndhever en streng form for sharia, egne politistyrker som hÃ¥ndhever lovene, folk mÃ¥ betale skatt og IS hevder Ã¥ ha startet egne sosiale programmer. Â

- Medikamentene blir levert til helsefasilitetene der slik at alle tilfeller som henvender seg kan bli behandlet, sier direktøren.

Han kan derimot ikke si noe mer om sin egen organisasjons direkte involvering i området.

- Vi er fortsatt forpliktet til å støtte forsøkene på å få kontroll på leishmaniasis i Midtøsten, denne sykdommen rammer også Iran, Irak og Libanon, men jeg kan ikke gi informasjon om våre aktiviteter og konkrete steder på grunn av sikkerhetsreglene våre, forteller Allan.

Utbredt på verdensbasis

Ifølge Folkehelseinstituttet forekommer visceral leishmaniasis i 90 prosent av tilfellene i seks land: Bangladesh, Brasil, Etiopia, India, Sudan og Sør-Sudan. Kutal leishmaniasis oppstår i to tredjedeler av tilfellene i landene Afghanistan, Algerie, Brasil, Colombia, Iran og Syria.

En tredje og mindre utbredt variant er Mukokutan leishmaniasis, som fører til delvis eller total ødeleggelse av slimhinner i nese, munn og svelg. Nesten 90 prosent av tilfellene oppstår i Bolivia, Brasil og Peru.

I 2005 ble flere soldater, inkludert norske, i den afghanske ISAF-styrken smittet av kutan leishmaniasis.