bilindustrien

(Dagbladet): I en artikkel publisert i Dagbladet tirsdag morgen går blant andre psykolog Willy-Tore Mørch går hardt ut mot såkalt «hjelpe-tv».

Mørch mener nemlig at programmer som blant annet «Bertrands metode», «Slankekrigen», «Luksusfellen» og «Hellstrøm rydder opp», er «overfladiske konsepter, og at det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og produseres bare for god butikk.»

Disse utsagnene får «Luksusfellen»-ekspert Christian Vennerød til å tenne på alle plugger:

- Å si at Norge ikke trenger hjelpeprogram som «Luksusfellen», er å spytte på dem som får vår hjelp. De ville med tilnærmet hundre prosent sikkerhet ikke fått så god hjelp noe annet sted. Når Mørch sier at dette er «unødvendig», viser det at han ikke har anelse om hvor alvorlige problemer deltagerne har, sier Vennerød til Dagbladet.

- En kvakksalver

Mørch forklarte til Dagbladet «at det er trist hvordan kanalene misbruker folk som burde hatt en eller annen form for bistand – utenfor tv-ruta». Vennerød mener at Mørch ikke forstår nok om problemets dybde, og heller ikke nok om hva som skal til for å løse det.

- Mørch fremstår som en kvakksalver. Særlig hvis han mener at han og hans psykologiske kolleger kunne løst deltagernes økonomisk-juridiske problemer. Mørch uttaler seg rett og slett om noe han ikke har greie på.

Fra 2009 har Vennerød vært medøkonom i TV3-programmet som hjelper ukjente mennesker ut av økonomiske kniper. Han har sett uttallige tunge skjebner som ved hjelp av ekspertene i programmet har fått et positivt utfall.

Derfor er han også sikker i sin sak:  

- At Mørch ikke forstår at «Luksusfellen» gir deltagerne en hjelp som ellers er umulig å få i Norge, viser at hans kritikk mangler rot i virkeligheten. Dette handler om reelle problemer, som ikke lar seg løse noen andre steder. Det finnes selvfølgelig noen få, andre kompetente miljøer som kan hjelpe, men de koster så mye at det er umulig for 95 prosent av nordmenn å bruke dem. For deltagerne i «Luksusfellen» er det helt umulig.

- Enormt bomskudd

Han påpeker også at drivkraften bak «Luksusfellen»-teamet er idealisme og gleden ved å hjelpe mennesker i en tøff situasjon.

- De kan nok være deprimerte, men depresjonen har en økonomisk og juridisk årsak. Når vi løser det økonomiske problemet, løser vi det grunnleggende problemet, sier Vennerød.

I artikkelen får Mørch også støtte av psykologkollega John Petter Fagerhaug, som mener at man «i verste fall kan bli deprimert og få sosial angst», og at «det er en mental risikosport». 

TV3 har understrekt at de legger stor vekt på å gjøre en grundig castingprosess både når det kommer til å velge ut caser og å følge dem opp underveis, blant annet ved at psykologer er involvert i prosessen.  

Hardt ut 

- Det er så uforskammet og feil at jeg ikke har ord. Vårt team jobber i ukesvis for å hjelpe disse personene, og hvis Mørch uforskammet nok later som om vi ikke tar psykologiske hensyn, så er dette et enormt bomskudd. Mange program blir aldri noe av, fordi vi mener at deltagerne ikke vil tåle belastningen det er å stå fram med sine problemer.
  
- Hvis Willy-Tore Mørch ved hjelp av artikkelen får folk til å ikke søke seg til «Luksusfellen», så hindrer ham dem i å finne en reell løsning på problemet, noe som er veldig alvorlig, sier Vennerød og avslutter:

- Jeg kan si at sjansen for at de ville fått et bedre liv av å gå i terapi hos Mørch, i stedet for å få hjelp av «Luksusfellen», er tilnærmet lik null.

- Tar ikke feil

Psykolog Willy-Tore Mørch avvsier de harde utfallene fra Vennerød:

- Psykolog John Petter Fagerhaug og jeg tar ikke feil i vår kritikk, sier han til Dagbladet.

- Vi er spesialister og har kunnskap om risikosituasjoner deltakerne i slike programmer utsettes for. Det samtykket det gir er ikke gyldig – fordi man ikke vet hva som vil skje. Husk, disse menneskene er under press, sier Mørch.

Dagbladet har tirsdag ettermiddag forsøkt å komme i kontakt med John Petter Fagerhaug, men har foreløpig ikke lykkes.

(Dagbladet): Pål Enger sier til Dagbladet i kveld at han ikke har innrømmet at han står bak ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003 under inspillingen av programmet Trygdekontoret.

- Det ranet er ikke foreldet. Så om jeg hadde stått bak det, ville jeg aldri innrømmet det, sier Enger når Dagbladet møter ham i Oslo i kveld.

- Klippet feil

Enger forteller at han har sett noe av programmet som vises på NRK i kveld, og han sier at han opplever at uttalelsene hans har blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst.

- Synes du selv at det virker som du i programmet innrømmer ranet fra 2003?

- Ja, av de fem minuttene jeg har sett, så virker det sånn. NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått, sier Enger.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg ønsker å dementere det.

- Vi har ikke klippet

Innbrudd i 1997

Dagbladet snakket også tidligere i dag med Enger. Også da nektet han for å ha innrømmet ranet i 2003.

- Det er ikke riktig at jeg har tilstått å ha ranet en av butikkene til gullsmed David-Andersen i 2003. Det er det reneste vås. Og jeg har selvfølgelig aldri sagt det, sa Pål Enger, som nå forsøker å livnære seg som kunstmaler.

- Jeg blir spurt om «brekk» hos David-Andersen. Det jeg svarer er at ja, det var jeg den eneste som var i stand til å gjøre på den tiden. Men det jeg svarer på er ikke ranet i 2003, men et innbrudd hos David-Andersen i 1997. Jeg er ikke dømt for det, og det tyveriet er uansett foreldet, sa Enger.

Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at politiet vil se på gullsmedranet fra 2003 på nytt.

(Dagbladet): En russisk domstol har instruert Russlands digitale sensur-byrå Roskomnadzor om å blokkere 136 nettsider som har publisert nett-porno.

Uklart språk i dommen kan imidlertid bety at all nett-porno snart kan bli ulovlig i Russland. Det skriver International Business Times (IBT).

Forbyr «illegal distribusjon»

Domstolen forbød nemlig såkalt illegal distribusjon av nett-porno, men definerte ikke hva lovlig distribusjon er.

Det skal ifølge IBT bety at sensur-byrået Roskomnadzor kan snart ikke ha noe annet valg enn å begynne å blokkere eller ta ned alle russiske nettsider som inneholder pornografi.

Roskomnadzor fikk tre dager på seg til å blokkere eller ta ned de 136 porno-nettsidene i dommen. Tre av dem er ifølge IBT noen av verdens mest besøkte.

Domstolen ga sin kjennelse og instruksjon til Roskomnadzor mandag, men det er ikke klart om de 136 nettsidene er tatt ned eller ikke ennå.

Gjorde tulle-bilder ulovlig

Det er imidlertid ikke første gang at en domstols beslutning kan få store konsekvenser for hva man kan publisere på internettet i Russland.

Senest i forrige uke annonserte sensur-byrået Roskomnadzor at de forbyr publiseringen av bilder av offentlig kjente personer som framstiller vedkommende på en måte som ikke har noe å gjøre med «personens personlighet».

Annonseringen kom som følge av en russisk sangers rettslige klage mot en kultur-nettside som hadde laget og publisert et bilde av ham med grove sangtekster som ikke var hans. Den noe fornærmede sangeren fikk medhold i retten.

Det førte derfor til at såkalte «memes» blant annet, som er bilder av personer med en harselerende eller humoristisk bildetekst på bildet, ble forbudt å publisere.

Det gjenstår å se om denne dommen får like store konsekvenser som «meme»-dommen.

(Dagbladet): Pål Enger sier til Dagbladet i kveld at han ikke har innrømmet at han står bak ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003 under inspillingen av programmet Trygdekontoret.

- Det ranet er ikke foreldet. Så om jeg hadde stått bak det, ville jeg aldri innrømmet det, sier Enger når Dagbladet møter ham i Oslo i kveld.

- Klippet feil

Enger forteller at han har sett noe av programmet som vises på NRK i kveld, og han sier at han opplever at uttalelsene hans har blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst.

- Synes du selv at det virker som du i programmet innrømmer ranet fra 2003?

- Ja, av de fem minuttene jeg har sett, så virker det sånn. NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått, sier Enger.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg ønsker å dementere det.

- Vi har ikke klippet

Innbrudd i 1997

Dagbladet snakket også tidligere i dag med Enger. Også da nektet han for å ha innrømmet ranet i 2003.

- Det er ikke riktig at jeg har tilstått å ha ranet en av butikkene til gullsmed David-Andersen i 2003. Det er det reneste vås. Og jeg har selvfølgelig aldri sagt det, sa Pål Enger, som nå forsøker å livnære seg som kunstmaler.

- Jeg blir spurt om «brekk» hos David-Andersen. Det jeg svarer er at ja, det var jeg den eneste som var i stand til å gjøre på den tiden. Men det jeg svarer på er ikke ranet i 2003, men et innbrudd hos David-Andersen i 1997. Jeg er ikke dømt for det, og det tyveriet er uansett foreldet, sa Enger.

Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at politiet vil se på gullsmedranet fra 2003 på nytt.

(Dagbladet): Pål Enger sier til Dagbladet i kveld at han ikke har innrømmet at han står bak ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003 under inspillingen av programmet Trygdekontoret.

- Det ranet er ikke foreldet. Så om jeg hadde stått bak det, ville jeg aldri innrømmet det, sier Enger når Dagbladet møter ham i Oslo i kveld.

- Klippet feil

Enger forteller at han har sett noe av programmet som vises på NRK i kveld, og han sier at han opplever at uttalelsene hans har blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst.

- Synes du selv at det virker som du i programmet innrømmer ranet fra 2003?

- Ja, av de fem minuttene jeg har sett, så virker det sånn. NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått, sier Enger.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg ønsker å dementere det.

- Vi har ikke klippet

Innbrudd i 1997

Dagbladet snakket også tidligere i dag med Enger. Også da nektet han for å ha innrømmet ranet i 2003.

- Det er ikke riktig at jeg har tilstått å ha ranet en av butikkene til gullsmed David-Andersen i 2003. Det er det reneste vås. Og jeg har selvfølgelig aldri sagt det, sa Pål Enger, som nå forsøker å livnære seg som kunstmaler.

- Jeg blir spurt om «brekk» hos David-Andersen. Det jeg svarer er at ja, det var jeg den eneste som var i stand til å gjøre på den tiden. Men det jeg svarer på er ikke ranet i 2003, men et innbrudd hos David-Andersen i 1997. Jeg er ikke dømt for det, og det tyveriet er uansett foreldet, sa Enger.

Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at politiet vil se på gullsmedranet fra 2003 på nytt.

(Dagbladet): I en artikkel publisert i Dagbladet tirsdag morgen går blant andre psykolog Willy-Tore Mørch går hardt ut mot såkalt «hjelpe-tv».

Mørch mener nemlig at programmer som blant annet «Bertrands metode», «Slankekrigen», «Luksusfellen» og «Hellstrøm rydder opp», er «overfladiske konsepter, og at det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og produseres bare for god butikk.»

Disse utsagnene får «Luksusfellen»-ekspert Christian Vennerød til å tenne på alle plugger:

- Å si at Norge ikke trenger hjelpeprogram som «Luksusfellen», er å spytte på dem som får vår hjelp. De ville med tilnærmet hundre prosent sikkerhet ikke fått så god hjelp noe annet sted. Når Mørch sier at dette er «unødvendig», viser det at han ikke har anelse om hvor alvorlige problemer deltagerne har, sier Vennerød til Dagbladet.

- En kvakksalver

Mørch forklarte til Dagbladet «at det er trist hvordan kanalene misbruker folk som burde hatt en eller annen form for bistand – utenfor tv-ruta». Vennerød mener at Mørch ikke forstår nok om problemets dybde, og heller ikke nok om hva som skal til for å løse det.

- Mørch fremstår som en kvakksalver. Særlig hvis han mener at han og hans psykologiske kolleger kunne løst deltagernes økonomisk-juridiske problemer. Mørch uttaler seg rett og slett om noe han ikke har greie på.

Fra 2009 har Vennerød vært medøkonom i TV3-programmet som hjelper ukjente mennesker ut av økonomiske kniper. Han har sett uttallige tunge skjebner som ved hjelp av ekspertene i programmet har fått et positivt utfall.

Derfor er han også sikker i sin sak:  

- At Mørch ikke forstår at «Luksusfellen» gir deltagerne en hjelp som ellers er umulig å få i Norge, viser at hans kritikk mangler rot i virkeligheten. Dette handler om reelle problemer, som ikke lar seg løse noen andre steder. Det finnes selvfølgelig noen få, andre kompetente miljøer som kan hjelpe, men de koster så mye at det er umulig for 95 prosent av nordmenn å bruke dem. For deltagerne i «Luksusfellen» er det helt umulig.

- Enormt bomskudd

Han påpeker også at drivkraften bak «Luksusfellen»-teamet er idealisme og gleden ved å hjelpe mennesker i en tøff situasjon.

- De kan nok være deprimerte, men depresjonen har en økonomisk og juridisk årsak. Når vi løser det økonomiske problemet, løser vi det grunnleggende problemet, sier Vennerød.

I artikkelen får Mørch også støtte av psykologkollega John Petter Fagerhaug, som mener at man «i verste fall kan bli deprimert og få sosial angst», og at «det er en mental risikosport». 

TV3 har understrekt at de legger stor vekt på å gjøre en grundig castingprosess både når det kommer til å velge ut caser og å følge dem opp underveis, blant annet ved at psykologer er involvert i prosessen.  

Hardt ut 

- Det er så uforskammet og feil at jeg ikke har ord. Vårt team jobber i ukesvis for å hjelpe disse personene, og hvis Mørch uforskammet nok later som om vi ikke tar psykologiske hensyn, så er dette et enormt bomskudd. Mange program blir aldri noe av, fordi vi mener at deltagerne ikke vil tåle belastningen det er å stå fram med sine problemer.
  
- Hvis Willy-Tore Mørch ved hjelp av artikkelen får folk til å ikke søke seg til «Luksusfellen», så hindrer ham dem i å finne en reell løsning på problemet, noe som er veldig alvorlig, sier Vennerød og avslutter:

- Jeg kan si at sjansen for at de ville fått et bedre liv av å gå i terapi hos Mørch, i stedet for å få hjelp av «Luksusfellen», er tilnærmet lik null.

- Tar ikke feil

Psykolog Willy-Tore Mørch avvsier de harde utfallene fra Vennerød:

- Psykolog John Petter Fagerhaug og jeg tar ikke feil i vår kritikk, sier han til Dagbladet.

- Vi er spesialister og har kunnskap om risikosituasjoner deltakerne i slike programmer utsettes for. Det samtykket det gir er ikke gyldig – fordi man ikke vet hva som vil skje. Husk, disse menneskene er under press, sier Mørch.

Dagbladet har tirsdag ettermiddag forsøkt å komme i kontakt med John Petter Fagerhaug, men har foreløpig ikke lykkes.

(Dagbladet): Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at påtalemyndighetene vurderer ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003, som innenfor foreldelsesfristen.

- Det er blitt vurdert i kveld som et grovt ran, der strafferammen er 12 år og foreldelsesfristen er femten år, sier Aas til Dagbladet.

Vurderingen er blitt gjort etter at den tidligere fotballspilleren og mestertyven Pål Enger på NRK Trygdekontoret i kveld ifølge VG innrømte å stå bak ranet.

- Risikerer pågripelse

- Vi har notert oss hva han sa, og påtalemyndighetene har vurdert dette til å være innenfor foreldelsesfristen. Vi tar nå en løpende vurdering av hva vi gjør, sier Aas.

Dagbladet snakket tidligere i kveld med strafferettsprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo, som sier at dersom politiet finner Engers innrømmelse troverdig risikerer han å bli pågrepet allerede i morgen.

- Det er ikke en fjern tankegang det. Det er det ikke, sier Einar Aas ved Oslo politidistrikt.

- Tar fram saken

- Men hva vi foretar oss og når, vil jeg ikke nærmere inn på nå, tilføyer han.

Han forteller at politiet nå vil ta fram ransaken fra 2003 «og se på alle sider av den».

- Vi vil ta opp hansken der man slapp den sist gang, sier han.

(Dagbladet): En av verdens verste terrorgrupper kidnappet i fjor 276 skolejenter. Ett år seinere er 219 av dem fortsatt fanget.

Hvorfor har de ikke blitt reddet?

- Selv om Boko Haram nå er på vikende front, så kan det ta lang tid før en klarer å lokalisere større grupper av disse jentene. Det kan i beste fall ta lang tid før noen av dem blir funnet, sier Bøås til Dagbladet.

Ett år siden

De ble tatt i ly av mørket. 15. april kom islamistene til skolen i Chibok i staten Borno. Internatskolen hadde vært stengt i fire uker på grunn av den dårlige sikkerhetssituasjonen, men jentene var nå kalt tilbake for å ha en avsluttende eksamen i fysikk.

Så ble de tatt. En 18 år gammel jente, Godiya Isaiah, som seinere greide å rømme fra Boko Haram, sier skolejentene trodde det var soldater som kom. Og at de kom for å evakuere dem i sikkerhet.

– Da vi så de væpnede mennene trodde vi at det var soldater. De ba oss alle om å bli med og gå til porten, og vi gjorde som de sa, sier hun til Reuters.

Men, da mennene begynte å ransake skolens lagre og sette fyr på bygninger, forsto jentene at de ble kidnappet.

Nå er det ett år siden den natta jentene ble tatt. Og bare 57 av 276 skolejenter er reddet.

Hadde store områder

Boko Haram ble grunnlagt i 2002 i den samme staten som jentene ble kidnappet, i Borno, en av Nigerias fattigste delstater. Men da var de ikke en terrorgruppe.

De kalte seg «vestlig utdanning er synd» og var en sekt som ville opprette et kalifat med sharialover i Nigeria. Det var etter 2009, da lederen ble drept og myndighetene trodde at sekten var borte, at de ble gjenfødt som en av verdens farligste terrorgrupper.

Siden har de terrorisert befolkningen i Nord-Nigeria og tidvis kontrollert et område på størrelse med Belgia i de nordøstlige statene.

- Fra de 276 jentene ble tatt og fram til noen uker siden, hadde Boko Haram kontroll over ganske store områder. Nå har de mistet mye territoriell kontroll, selv om de fortsatt har noen fjerntliggende skogsområder mot grensa til Kamerun. I en av de siste byene som Boko Haram nå har blitt jaget ut av, så skal jentene ha blitt sett. Øyevitner har fortalt at Boko Haram tok jentene med seg da de forlot byen, sier Bøås til Dagbladet.

Historien om Boko Haram. Slik ble de en av verdens farligste islamistgrupper.

#BringBackOurGirls

Ifølge Amnesty International har terrorgruppa kidnappet minst 2000 kvinner og jenter de siste åra. 276 av dem, jentene fra Chibok, ble verdenskjent under kampanjen #BringBackOurGirls. Kjendiser verden over og Michelle Obama kastet seg på kampanjen, og stilte opp på sosiale medier med skilt med påskriften #BringBackOurGirls.

I Nigeria har personene bak kampanjen fortsatt med demonstrasjoner – hver eneste dag – siden jentene ble kidnappet.

- Nå har de igjen mobilisert for å få oppmerksomhet rundt ettårsdagen. Nigeria har vært litt ute av radaren til verdensmediene i mange år, men dette endret seg blant annet på grunn av disse jentene som ble kidnappet, sier religionshistoriker Gina Lende til Dagbladet.

Har blitt observert

Det er vanskelig å vite hvordan jentene egentlig har det, eller om alle har overlevd. Innimellom kommer det vitnesbyrd fra folk som har vært inne i Boko Harams områder, som mener å ha sett jentene. Nå nylig i en by islamistgruppa ble jaget ut av.

- Det skal ha vært en gruppe med rundt 50 av jentene. Andre av dem har blitt observert andre steder. Så det kan se ut som Boko Haram har delt dem opp i mindre grupper, i tillegg til at mange er giftet bort til islamister. Og da er de jo vanskelige å finne, sier Bøås til Dagbladet.  

Flere rapporter går ut på at jentene er tatt som slaver.

- Det er mye som tyder på at de ikke har tatt dem for å ha dem som sexslaver, men for å oppdra dem til det de mener er korrekt islamsk lære. Det betyr at de ikke nødvendigvis er utsatt for seksualisert vold og den type ting. Men at de skal oppdras til å bli rettroende kvinner som giftes bort til Boko Haram-medlemmer, sier Bøås til Dagbladet.

En ny president

Boko Haram har herjet i Nigeria i over fem år nå, siden de gjenoppsto. Bøås sier de nigerianske politikerne, og også presidenten, har vært for opptatt med å beskytte sine posisjoner og drive med et politisk spill – framfor å bli kvitt Boko Haram. Men nå har de startet en storoffensiv – og byttet president.

Eksdiktator Muhammadu Buhari (72) vant valget 31. mars i år.

- Vi har fått ny president som har gitt uttrykk for at han vil intensivere kampen mot Boko Haram. Det burde jo være mulig å finne disse jentene, ved hjelp av etterretning, sier Kjell Erik Øie, konstituert generalsekretær i Plan Norge til Dagbladet.

Det siste året har ikke den nigerianske regjeringen klart nettopp det.

- Jeg tror det har blitt gjort en hel del for å finne dem, både militære framstøt og forhandlinger. Men ingenting har ført fram og det har vært mye kritikk av regjeringa for hvor lite de har fått til. En sier ofte at det har manglet både på vilje og evne, når det kommer til den nigerianske regjeringen, sier religionshistoriker Lende til Dagbladet.

Les også:

Slik bidrar fredsnasjonen Norge til et ustabilt Vest-Afrika.

Se oversikten over verdens religiøse ekstremistgrupper.

Dagbladets avsløringer om Nigeria-båtene.