bilindustrien

(Dagbladet): Det går ikke en dag uten at det skrives om Petter Northugs langrennsfremtid i norsk presse for tiden. Neste fredag offentliggjør Norges Skiforbund troppen for neste sesong. Før det må kongen av Falun-VM ha bestemt seg for om han vil gå verdenscuprenn for Norge eller ikke.

I utgangspunktet er kravet fra Skiforbundet at Northug må si opp millionavtalen med privatsponsor Coop for å få lov til å ikle seg den norske landslagstrikoten neste sesong. Hovedgrunnen er at Coop er en direkte konkurrent til Norges hovedsponsor, matvarekjeden Spar.

Ifølge svenske Expressen er det derimot litt andre premisser som ligger til grunn for de pågående forhandlingene.

«Skulle Northug velge å representere landslaget må han skrive under på en etteråsavtale med Coop. Om han ikke gjør det, kan han ikke representere Norge i verdenscupen, Tour de Ski og Tour de Canada», skriver Expressen og fortsetter:

«Allerede siden Northug skrev en representasjonsavtale med FIS (Det internasjonale skiforbundet), som er en konkurrent til Coop, har hans fremtid vært uviss.»

Uvisst er det også hvor svenskene har sin informasjon fra. Faktum er at det fremdeles er ingen som vet hva Northug vil bestemme seg for.

Dette er de tre aktuelle alternativene:

1. Northug bryter med Coop og takker ja til landslagsplass.
2. Northug får ikke landslagsplass, men skriver i stedet under en representasjonsavtale med Skiforbundet. Da kan han gå både langløp som Coop-løper og representere Norge i enkelte verdenscuprenn.
3. Northug fortsetter samarbeidet med Coop og satser for fullt på langløp.

(Dagbladet): Zbigniew Huminski (38) heter den polske mannen som onsdag denne uka ble pågrepet og siktet for det brutale drapet på den ni år gamle franske jenta Chloè.

Ni-åringen ble kidnappet fra den lokale lekeplassen i Calais i Nord-Frankrike med sin egen mor som vitne. Knappe to timer seinere ble hun funnet død i et skogholt like ved.

Ifølge fransk politi var hun blitt voldtatt og kvalt.

Stoppet for å drikke øl

Den siktede 38-åringen har erkjent både seksuelt overgrep og drap på jenta, ifølge franske påtalemyndigheter.

Han har et langt kriminelt rulleblad, og ble nylig løslatt fra fengsel etter å ha sonet en seks år lang dom.

Ifølge påtaleansvarlig Jean-Pierre Valensi har siktede Huminski fortalt at han stoppet bilen sin ved lekeplassen for å drikke øl, og at han kom i kontakt med Chloè etter at hun sprutet vann på ham med en vannpistol.

- Han tok da tak i den lille jenta, tvang henne inn i bilen, kjørte mot skogen og misbrukte henne seksuelt. Deretter drepte han henne, sier påtaleansvarlig Valensi.

PÃ¥grepet til fots

Fra kidnappingen fant sted klokka 15.30 til den lille jenta ble funnet død i skogen, gikk det bare 90 minutter.

Huminski ble pågrepet kort tid etter dette. Han befant seg da ikke langt fra åstedet og beveget seg til fots, opplyser Valensi.

Vitner som så 38-åringen denne dagen har beskrevet ham som skallet og iført solbriller.

Den franske avisa Le Parisien har snakket med Chloés mamma, Isabelle, som også så mannen som tok og drepte dattera.

- Jeg gikk rundt plassen og ropte på henne, også oppdaget jeg henne ligge på bakken, skjult bak en søppelkasse. Deretter så jeg ryggen til en mann. Han slo henne, løftet henne opp og tok henne inn i en bil, sier Isabelle.

Skulle til England

Og alt skjedde veldig fort, fortsetter hun.

- Jeg var bare noen meter unna, men kunne ikke gjøre noe. Jeg var helt paralysert.

Huminski var flyttet til Frankrike tidlig på 2000-tallet, skriver Telegraph. Han ble deretter utvist fra landet etter en hendelse i 2010. Han hadde da seksuelt truet to kvinner og en jente, ifølge avisa.

Ifølge avisa var 38-åringe på vei til sin søster i England da han onsdag denne uka stoppet ved lekeplassen der Chloè befant seg.

(Dagbladet): Eksperter Dagbladet har snakket med sier regjeringas planer for nytt Regjeringskvartal kan skape en ghetto midt i Norges største by.Â

Oslo sentrum vil få flere døde områder dersom nåværende planer blir stående, ble det hevdet. 

Får støtte fra Willoch

KÃ¥re Willoch gikk tidligere i uka ut mot de nye planene, og var spesielt kritisk til flytting av Utenriksdepartementet.

Det står han fast ved, og støtter arkitektenes bekymring om en ghetto og døde byområder.

- Jeg er redd for at det er noe i det. Jeg ser for så vidt mange argumenter her, men håper og tror at resultatet vil bli at ikke alle departementene samles. Det er tydelig at det ikke er plass. For meg har det hele tida vært viktig at UD forblir der det har vært aller meste av tiden siden 1905. Det er et historisk minnesmerke som må tas vare på. Jeg er veldig mot at det skal bli altfor høy og altfor tett bebyggelse som man nå risikerer å få.

Den tidligere statsministeren tror heller ikke på at sikkerheten blir bedre med tett regjeringsadministrasjon. Snarere tvert imot. 

- Det er merkelig at man i Europas romsligste land skal gjøre det så trangt og utrivelig. Det har veldig mye å si for arbeidsplassen også. De ansatte har rimelig krav på lys og luft. I tillegg har sikkerhet også mye å si her. Jeg tror ikke høybygg og det å ha det så tett er gunstig for sikkerheten. Derfor er jeg glad for at arkitekten har trukket samme konklusjon. 

Skeptisk Stang

Willoch fÃ¥r bare delvis støtte fra partifelle Fabian Stang. Men Oslo-ordføreren innrømmer at han ogsÃ¥ er skeptisk til for høye hus.Â

- Når man først har lagt inn som premiss at alle departementene skal være samla, synes jeg at flere av forslagene på en god måte har ivaretatt det vi er opptatt av: åpne byrom med park og mulighet for kollektivtrafikk gjennom området. Det vil bety mye for byen, og dette ligger jo tross alt midt i sentrum. Men for å få til dette kan jeg ikke legge skjul på at prisen har vært at det har blitt foreslått veldig høye hus. Jeg er nok mer kritisk til det, men usikker på hvor mye. Det er uvant med høye bygninger i Oslo, men byen vokser. Det var også uvant på Manhattan i sin tid, men vi elsker å reise dit, sier han. 

Stang stiller seg likevel negativ til eventuell ekspropriasjon for å skape et romsligere Regjeringskvartal, slik Dagbladets eksperter tok til orde for.

- Som god høyremann er jeg lite glad i ekspropriasjon. Men det er utrolig hva man kan få til av avtaler om man tilbyr riktig pris. Det viktigste er at vi får effektive og trygge kontorlokaler for alle dem som skal ta vare på oss i regjeringsapparatet, sier Oslo-ordføreren. 

Riksantikvaren, Hanna Geiran, avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen:
Riksantikvaren skal skrive en egen og mer utfyllende uttalelse til disse prosjektene, som skal leveres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg innen 8. mai. 

Generalsekretær i Oslo byes vel, Ole Rikard Høisæther, sa til Dagbladet at det nye Regjeringskvartalet kan bli et fort som stenger folk ute fra beslutningstakerne. 

Riksantikvar Hanna Geiran er enig i at regjeringa må være bevisst på hvordan statsadministrasjonen framstår. 

- Generelt vil jeg si at hvordan statsadministrasjonen og regjeringen synliggjør seg i bybildet er en viktig debatt alle bør delta i. Det handler om hvordan apparatet skal manifesteres i byen og hvordan byen skal være og fremstå. Akersryggen er veldig markant i bybildet. Regjeringskvartalet har en fremtredende posisjon, og man skal være bevisst på hva man gjør i området. Det skjer noe med Oslos profil og uttrykk når man legger så store og tunge volumer akkurat her, sier hun.

(Dagbladet): Fem tenåringer er pågrepet for terrorplaner i den australske byen Melbourne. Det melder blant annet The Australian i natt.

Ifølge politiet hadde de fem planer om å angripe polititjenestemenn.

Politiet opplyser at de aksjonerte mot flere adresser i Melbourne.

Én av de fem er 19 år gammel, mens de andre fire er 18 år gamle. Alle ble pågrepet i en politiaksjon tidlig lørdag morgen lokal tid, skriver NTB. Én av 18-åringene er pågrepet for brudd på våpenloven.

Australia har nylig sendt flere hundre soldater til Irak for å drive med opplæring av irakiske styrker, som kjemper mot ekstremistgruppen Den islamske staten (IS).

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Zbigniew Huminski (38) heter den polske mannen som onsdag denne uka ble pågrepet og siktet for det brutale drapet på den ni år gamle franske jenta Chloè.

Ni-åringen ble kidnappet fra den lokale lekeplassen i Calais i Nord-Frankrike med sin egen mor som vitne. Knappe to timer seinere ble hun funnet død i et skogholt like ved.

Ifølge fransk politi var hun blitt voldtatt og kvalt.

Stoppet for å drikke øl

Den siktede 38-åringen har erkjent både seksuelt overgrep og drap på jenta, ifølge franske påtalemyndigheter.

Han har et langt kriminelt rulleblad, og ble nylig løslatt fra fengsel etter å ha sonet en seks år lang dom.

Ifølge påtaleansvarlig Jean-Pierre Valensi har siktede Huminski fortalt at han stoppet bilen sin ved lekeplassen for å drikke øl, og at han kom i kontakt med Chloè etter at hun sprutet vann på ham med en vannpistol.

- Han tok da tak i den lille jenta, tvang henne inn i bilen, kjørte mot skogen og misbrukte henne seksuelt. Deretter drepte han henne, sier påtaleansvarlig Valensi.

PÃ¥grepet til fots

Fra kidnappingen fant sted klokka 15.30 til den lille jenta ble funnet død i skogen, gikk det bare 90 minutter.

Huminski ble pågrepet kort tid etter dette. Han befant seg da ikke langt fra åstedet og beveget seg til fots, opplyser Valensi.

Vitner som så 38-åringen denne dagen har beskrevet ham som skallet og iført solbriller.

Den franske avisa Le Parisien har snakket med Chloés mamma, Isabelle, som også så mannen som tok og drepte dattera.

- Jeg gikk rundt plassen og ropte på henne, også oppdaget jeg henne ligge på bakken, skjult bak en søppelkasse. Deretter så jeg ryggen til en mann. Han slo henne, løftet henne opp og tok henne inn i en bil, sier Isabelle.

Skulle til England

Og alt skjedde veldig fort, fortsetter hun.

- Jeg var bare noen meter unna, men kunne ikke gjøre noe. Jeg var helt paralysert.

Huminski var flyttet til Frankrike tidlig på 2000-tallet, skriver Telegraph. Han ble deretter utvist fra landet etter en hendelse i 2010. Han hadde da seksuelt truet to kvinner og en jente, ifølge avisa.

Ifølge avisa var 38-åringe på vei til sin søster i England da han onsdag denne uka stoppet ved lekeplassen der Chloè befant seg.

GAZIANTEP (Dagbladet): – Al-Nusra skader ikke vanlige folk, sier Khaled (38) til Dagbladet.

Han har flere Ã¥rs erfaring fra Bashar Assads hær – men jobber nÃ¥ som sjÃ¥før pÃ¥ begge sider av den syrisk-tyrkiske grensa. Han var siste gang i Syria for to uker siden – et Syria der al-Nusra, al-Qaidas front i Syria, den siste tida har gjort store framskritt.

- Al-Nusra er en del av al-Qaida, samme terrornettverk som har drept folk 11. september, i Madrid, London og seinest i Paris?

- De vanæret profeten. De fortjente det. Her ser vi ikke på al-Nusra som terrorister.

Den forhatte despoten

For sju år siden var Khaled soldat i Bashar Assads hær. Nå har han ingen sterkere ønsker enn at Syrias despot skal styrtes. Assads «straff» for årevis med systematisk bombing og gassing av sitt eget folk er en åpning for dialog med USA gjennom utenriksminister John Kerry. I mellomtiden har Syria de siste fire årene sklidd ut i den totale borgerkrig, der et virvar av forskjellige opprørsgrupper kjemper mot Assads fryktede hær.

To av opprørsgruppene har markert seg spesielt: terrorgruppene Den islamske stat (IS) og al-Nusra. IS er verdens mest fryktede terrororganisasjon. Al-Nusra er al-Qaidas front i Syria. Begge tiltrekker seg fremmedkrigere fra hele verden, også fra Norge. Begge knyttes til terrorhandlinger i en rekke land.

Men der IS’ ekstreme brutalitet fortsatt vekker avsky blant vanlige folk i grenseomrÃ¥dene mellom Tyrkia og Syria, har al-Nusra en bred appell. Mange Dagbladet snakker med hyller gruppas evne til Ã¥ slÃ¥ tilbake mot Assad, og bagatelliserer gruppas gjentatte selvmordsangrep, terrorangrep flere steder i Vesten, rekruttering av fremmedkrigere og brutalitet pÃ¥ grensa til barbari.

Sjåføren og ekssoldaten Khaled er en som tør å stå åpent fram med sine sympatier. Han forteller om et folk som er blitt herdet til det ekstreme av årevis med krig.

Bombene

- Jeg husker et tønnebombeangrep, sier han.

- Det var et bombeangrep mot en moské. Det kom løpende folk til for å hjelpe, fra alle kafeene i området. Først løp folk til for å hjelpe, gi førstehjelp og rydde de døde kroppene ut av kaoset. Så gikk de tilbake til kafeene og fortsatte å dampe på vannpipa si.

Han trekker på skuldrene.

- Folk er blitt vant til bombingen og angrepene fra Assad. Folk prøver bare å leve sitt vanlige liv, mens de håper at han en gang skal miste makta.

- Tør folk å snakke åpent om hva de mener om Bashar Assad?

- De tør, hvis de ikke bor i regimekontrollerte områder. De som bor der er veldig redde for spioner. Og noen mener at det er tryggere der, siden Assad ikke bomber sine egne områder.

Et alternativ

Noe at det som har gjort borgerkrigen i Syria ekstremt krevende å løse, er mylderet av aktører i krigen: IS, al-Nusra, Den frie syriske armé, Ahrar ash-Sham, Islamsk front og en rekke andre opprørsgrupper, både islamistiske og regimevennlige, i tillegg til kurdiske styrker, den vestligledede koalisjonen.

- Alle gruppene forsøker å skape tillit hos befolkningen, sier Khaled.

- De vil lære av feilene IS gjør. IS behandler vanlige folk dÃ¥rlig, de andre gruppene vil ikke begÃ¥ de samme feilene. Og propagandaen fungerer – i hvert fall til et viss punkt, sier han.

Han bruker Den frie syriske armé (FSA) som eksempel – den moderate opprørsgruppa som mange først hÃ¥pet ville klare Ã¥ styrte Assad.

Slo tilbake

- I Idlib-provinsen [vest i Syria, journ. anm] prøvde FSA å stoppe Assad i fire år, uten å lykkes. Men etter at FSA-kommandanten i området ble drept, og al-Nusra kom inn, fikk de påført Assad mer skade på 24 timer, enn FSA klarte på fire år. Det er slike seire som gjør at al-Nusra er populære. De klarer å slå tilbake mot regimet, sier han.

- Det kan være at al-Nusra har et dårlig rykte i Vesten, men det har de ikke i Syria. Folk støtter de som klarer å stå imot Assad. 

- Vil folk akseptere hva som helst, bare det ikke er Assad? Vil de også akseptere IS?

- IS og Assad er dårlige alternativer begge to. Folk er veldig redd for IS. IS ser på alle som vantro med mindre de erklærer troskap til kalifatet. Vi er mulige mål for IS siden vi møter dere, som er fra Vesten.

Dagen etter vårt møte med Khaled, og intervjuer med andre anonyme Nusra-tilhengere, er det klart at Assad-styrkene er drevet vekk fra nettopp den viktige Idlib-provinsen. Nusra har tatt en stor, potensielt svært stor, militær seier. Og analytikere som anerkjente Rita Katz spådde et mulig al-Qaida-emirat i provinsen.

Fremmedkrigerne

BÃ¥de al-Nusra og IS tiltrekker seg fremmedkrigere fra hele verden – ogsÃ¥ fra Europa og fra Norge. Flesteparten av nordmennene som kjemper i Syria er i IS’ rekker, men Dagbladet er ogsÃ¥ kjent med at en rekke nordmenn har sluttet seg til al-Nusra.

- Det er bra at folk fra hele verden kommer og deltar i krigen, sÃ¥ fremt de gjør det av de rette Ã¥rsakene og kan litt om landet. Det er generelt mer skepsis til at fremmedkrigerne rykker oppover i systemet. Da er det mange som blir redd for at de er spioner fra vestlige makter, sier Khaled – som har jobbet for sjÃ¥før ogsÃ¥ for en rekke vestlige bedrifter i Syria.

Han er åpen om sin støtte til al-Nusra, en av gruppene som tiltrekker seg flest fremmedkrigere i Syria. En nylig kartlegging fra etterretningsbyrået Flashpoint oppgir at IS tiltrekker seg 27 prosent av fremmedkrigerne i Syria, mens tallet for al-Nusra er 20,9 prosent.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Nyervervelsen Deshorn Brown (24) ble den store helten da Vålerenga slo Haugesund 2-0 på Ullevaal stadion i kveld.

Jamaicaneren scoret to mål på 80 sekunder i første omgang, og ser ut til at han kan bli den spissen alle med hjertet på Oslo øst ønsker seg.

Og etter kveldens kamp var det mange som ville ha en bit av 24-Ã¥ringen, som kom fra Colorado Rapids for bare tre uker siden.

Ble hyllet

Etter å ha blitt hyllet sammen med lagkompisene på banen av Klanen rett etter kampslutt, gikk turen for Brown videre til et sponsorarrangement i første etasje på Ullevaal stadion noen minutter seinere.

Der fikk han et enormt jubelbrøl, før han gikk videre til pressen. Og blant journalistene var det ikke tvil om hvem som var mest ettertraktet:

Brown.

Selvfølgelig.

- Føltes godt

Selv sier han:

- Det føltes godt å få scoringene. Å se ballen fly inn var utrolig. På det første målet begynte jeg å feire scoringen før ballen traff nettmaskene. Så stor var lettelsen. Samtidig motiverer det meg til å fortsette å jobbe hardt, sier spissen til Dagbladet.

24-åringen brukte tåspissen til å tuppe Vålerenga i ledelsen etter 35 minutter i kveld, og 80 sekunder seinere styrte han inn 2—0-målet via Haugesund-keeper Per Morten Kristiansen, etter et herlig gjennomspill med hælen fra Daniel Fredheim Holm.

- Siden jeg kom har de kjørt masse avslutningstrening med meg, og det har vært fint. Jeg gleder meg hver dag til å gjøre det. Å bli en bedre avslutter er en viktig del av spillet mitt, og jeg synes det har gått bra så langt, sier Brown til Dagbladet.

Har ikke scoringsmål

Vålerengas nye helt ble tatt av banen til enorm applaus etter 72 minutters spill på Ullevaal stadion. Brown sier til Dagbladet at han ikke har satt seg noe mål om hvor mange mål han skal score denne sesongen.

- Nei, jeg liker ikke å tallfeste hvor mye jeg skal score. Jeg har alltid trua på mål, og denne kampen ga meg to av dem. Etterhvert vil det kanskje bli tre og fire mål, og kanskje flere. Vi får se, sier han.

Brown understreker at han ikke ser seg selv som noen direkte erstatter for Vidar Örn Kjartansson, som pøste inn mål for Vålerenga i fjor.

- Treneren har sagt at jeg ikke skal føle press, så da tenker jeg ikke noe på det, sier han.

TÃ¥lmodig Rekdal

Kjetil Rekdal poengterer at det er viktig å være tålmodig med 24-åringen.

- Jeg har sagt at han kommer til å score 12-15 mål, men jeg har tålmodighet med ham. Han har ikke vært her så mange uker ennå. Han hadde trent to ganger sammen med Ghayas Zahid da han spilte den første kampen for oss, sier Rekdal.

Christian Grindheim tror Brown kan skape mer trøbbel for forsvarerne i Tippeligaen i ukene framover.

- Brown blir bedre for hver dag. Han er på vei inn i en ny gjeng og en ny klubb, og i dag får han to mål og selvtillit. Da kommer målene på rekke og rad, tenker jeg, sier han.

(Finansavisen): – Vi trenger en unormal lav rente for Ã¥ holde økonomien pÃ¥ et normalt nivÃ¥. Det er et svakhetstegn for økonomien og et tankekors, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til Finansavisen.

I dag er det få som sliter med renteutgiftene til tross for det høye gjeldsnivået. Rentenivået er svært lavt, og akkurat nå bruker husholdningene i gjennomsnitt 5,4 prosent av inntektene etter skatt til å betjene renteutgifter — et helt greit nivå historisk sett.

5,4 prosent er altså gjennomsnitt for befolkningen, der variasjonene store. En enslig førstegangsetablerer bruker for eksempel i dag over 20 prosent av inntekten på renteutgifter, mens et ungt par bruker rundt 15 prosent.

Normalrenter gir krisenivåer

Med hjelp av Swedbank har Finansavisen beregnet rentebelastningen blant norske husholdninger hvis rentenivået brått hadde steget til historiske normalnivåer.

Tallene viser at en renteøkning fra dagens 3,6 prosent til 6,0 prosent, ville gitt en rentebelastning på hele 8,9 prosent, høyere enn i 2008 og det høyeste nivået siden 1992. I 1992 var rentene på 10,3 prosent og husholdningenes rentebelastning på 9,5 prosent. Da er det tatt hensyn til skattefradrag på renter, samt endringen i skattefradraget i 1992.

Hva så?, tenker du kanskje. Rentene er ventet å falle videre, og forbli lave i mange år fremover.

- Men det er uansett interessant å se på hva en mer normal rente ville gjøre med rentebelastningen til folk. Hvis rentene en vakker dag skulle stige, så ville vi hatt en unormal høy gjeldsbelastning. På den annen side stiger ikke rentene uten at økonomien er sterk, sier Andreassen til Finansavisen.

Men rentene kan stige selv med en svak økonomi. I et scenario med stagflasjon, der inflasjonen kom ut av kontroll, ville Norges Bank bli presset til å heve rentene. Andreassen har dog ingen tro på et slikt scenario fremover.

Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets mener de med høy gjeld burde binde renten:

- De som er mest utsatt bør sikre seg nå, selv om risikoen for en styringsrente på over 5 prosent virker lav. Vi har en annen pengepolitikk nå. Hvis rentene øker mye, vil boligmarkedet og norsk økonomi rammes, sier han til Finansavisen.

Flere nyheter

Pensjonskassen øker renten – kundene flykter
- At norsk økonomi trenger rentekutt har ene og alene med denne frykten å gjøre
Venter rentekutt i mai