bilindustrien

Om få uker blir den nye politireformen vedtatt i Stortinget. Etter hva Dagbladet erfarer vil de nye politidistriktene bli nesten identisk med det kartet regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ble enig om med støttepartiet Venstre.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård skal innstille hvem han vil ha med seg, men Dagbladet får bekreftet at det ikke er Humlegård, men justisminister Anders Anundsen, som kommer til å bestemme hvem som får de 12 ettertraktede stillingene.

Alt tydere på at det blir en mindre geografisk justering.

Forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiet førte til at det som i dag heter Asker og Bærum politidistrikt skulle bli en del av det nye distriktet Sørøst. Etter det Dagbladet får opplyst er det mye som tyder på at Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt, og ikke en del av Telemark, Vestfold og Buskerud.

Fra 54 til 12

Fram til 2002 var Norge delt i 54 politidistrikt, styrt av egne politimestere. Fra 2002 og fram til i dag har Norge vært delt i 27 politidistrikt. Men etter at den nye politireformen er behandlet og vedtatt i Stortinget vil Politi-Norge se veldig annerledes ut. Politiet skal styres fra Politidirektoratet i Oslo, og landet blir delt i 12 politidistrikt.

Fra flere uavhengige kilder får Dagbladet forklart at mye allerede er klart – blant annet hvem som kommer til å få de ettertraktede stillingene som politimestre.

12 nye mestere

Politidirektør Odd Reidar Humlegård, som har hatt et «kvinneproblem», vil etter det Dagbladet erfarer få et politimesterlag bestående av fem kvinner og sju menn.

Slik det ser ut nå kommer de 12 nye politimesterne til å være:

Østfinnmark (tidligere Østfinnmark politidistrikt):
Ellen Katrine Hætta (44) – i dag politimester i Øst-Finnmark.  

Nord (tidligere Troms og Vestfinnmark politidistrikt:
Ole Bredrup Sæverud (43) – i dag politimester i Troms.  

Nordland (tidligere Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland politidistrikt):
Heidi Kløkstad (45) – i dag leder for retts- og påtale og politimesterens faste stedfortreder i Bodø.  

Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikt):
Nils Kristian Moe (51) – i dag politimester i Sør-Trøndelag.  

Møre og Romsdal (tidligere Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal politidistrikt):
Uklart – trolig en kvinne utenfor politietaten.  

Vest (Hordaland og Sogn og Fjordane politidistrikt):
Kaare Kjølberg Songstad (48) – i dag avdelingsdirektør i Politidirektoratet.  

Rogaland (Rogaland og Haugland og Sunnhordland politidistrikt samt Sirdal kommune):
Hans Vik (52) – i dag politimester i Rogaland.  

Agder (Agder politidistrikt):
Kirsten Lindeberg (61) – i dag politimester i Agder.  

Sør-Øst (Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud politidistrikt):
Christine Fossen (52) – i dag konstituert politimester i Vestfold.  

Oslo (Oslo og Asker og Bærum politidistrikt):
Hans Sverre Sjøvold (57) – i dag politimester i Oslo.  

Øst: (Follo, Romerike og Østfold politidistrikt):
Arne Jørgen Olafsen (55) – i dag politimester i Follo.

Innlandet (Vestoppland, Gudbrandsdal og Hedmark politidistrikt):
Arne Hammersmark (50) – i dag politimester i Gudbrandsdal politidistrikt.

Etter at politireformen er vedtatt i Stortinget, skal politidirektør Odd Reidar Humlegård innstille hvem som skal ansettes som nye politimestere. Deretter skal justisminister Anders Anundsen vurdere og eventuelt endre på innstillingen, før politimesterne blir utnevnt av Kongen i statsråd.

18 får ikke fortsette

Noen av dagens politimestere går snart av med pensjon. Andre skal ha oppfattet signaler på at de ikke er aktuelle for de nye jobbene.

Slik det nå ser ut vil disse 18 politimesterne ikke ha sitt eget distrikt, etter den omfattende omorganiseringen:

Terje Nybøe (51), konstituert politimester i Asker og Bærum politidistrikt.
Steinar Langholm (52), konstituert politimester i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.
Tormod Andreas Bakke (64), politimester Hedmark politidistrikt.
Håvard Fjærli (53), konstituert politimester Helgeland politidistrikt.
Geir Gudmundsen (58), politimester i Hordaland politidistrikt.
Hugo Henstein (45), konstituert politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt.
Trond Prytz (69), politimester i Nord-Trøndelag politidistrikt.
Arnstein Nilssen (65), politimester i Nordmøre og Romsdal politidistrikt.
Sissel Hammer (55), politimester i  Nordre Buskerud politidistrikt.
Bjørn Eirik Vandvik (48), konstituert politimester i Romerike politidistrikt.
Geir Ove Heir (56), politimester i Salten politidistrikt.
Ronny Iden (56), konstituert politimester i Sogn og Fjordane.
Ingar Bøen (55), konstituert politimester i Sunnmøre politidistrikt.
Johan Brekke (55) konstituert politimester i Søndre Buskerud politidistrikt.
Rita Kilvær (42),  politimester i Telemark politidistrikt.
Morten Daae (51), konstituert politimester Vest-Finnmark politidistrikt.
Johan Martin Welhaven (51) politimester i Vestoppland politidistrikt.
Jon Steven Hasseldal (44) konstituert politimester i Østfold politidistrikt.

• SISTE: Den siktede kvinnen i 30-åra er nå fengslet i fire uker. Hun er underlagt brev- og besøkskontroll samt medieforbud, opplyser Nedre Telemark tingrett.

(Dagbladet): Tirsdag formiddag fortalte Telemark-politiet at de har siktet en kvinne for drap og en mann for medvirkning til legemsbeskadigelse, i saken der 56 år gamle Kari Grønnestad har vært savnet siden 2012. Hun ble ifølge politiet drept.

I dag har politiet søkt i ei elv i Skien etter avdøde, samtidig som de to siktede ble framstilt for vareteksfengsling.

Nedre Telemark tingrett beslutter at den siktede mannen skal slippes fri. Politiet anket imidlertid avgjørelsen, og mannen i 30-åra må derfor sitte bak lås og slå til lagmannsretten har vurdert saken.

- Jeg forventer at lagmannsretten kommer til samme resultat, og at han slippes løs, sier mannens advokat Tollef Skobba til Dagbladet.

Mannen erkjenner ikke straffskyld.

- Han mottok budskapet om løslatelse med glede og lettelse, sier Skobba.

Kom aldri til bussen

Den antatt drepte kvinnen, Kari Grønnestad (56), hadde vært på et besøk da hun ifølge tidligere opplysninger skulle gå til bussen for å dra hjem til sitt hjem i Skien. Dit kom hun aldri. I sommeren 2012 ble det søkt etter kvinnen, men hun er fortsatt sporløst forsvunnet.

Søndag fikk Telemark-politiet nye opplysninger i saken.

- Politiet har arbeidet med saken og ulike teorier, men vi har ikke tidligere hatt informasjon til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det endret seg med opplysningene vi fikk på søndag, sa politiadvokat Guro Siljan til Dagbladet i morges.

Den drapssiktede kvinnen i 30-åra nekter straffskyld, ifølge advokat Bjørn Nærum.

• LES OGSÅ: Grønnestad var med i NRK-serie i 2009. Nå tror politiet hun er drept.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Tirsdag morgen ble det kjent at Anders Jacobsen (30) legger opp som skihopper. Det samme gjorde en annen veteran – Anders Bardal (33) – for noen uker siden. Dermed forsvinner Norges to mest rutinerte hoppere ut av sirkuset.

- Det er jo vemodig å innse at du er utdatert. Du henger ikke med lenger. Jeg elsker å hoppe på ski. Men jeg kan ikke holde på med dette og bli nummer 15, 20 eller 25, sier Jacobsen til Dagbladet.

Vi befinner oss i lokalene til Norges Skiforbund på Ullevaal stadion i Oslo.

Det har gått noen timer siden han var toppoppslag på nettavisene i morges. Helsa ble den avgjørende faktoren til at Jacobsen nå takker for seg.

I mars 2013 falt han og ødela korsbåndet i Planica i Slovenia. Det er en kjent sak.

Det som ikke er like kjent – og som Jacobsen har holdt kjeft om i hele vinter – er det som skjedde i forbindelse med det første verdenscupenrennet i tyske Klingenthal i november. Nå tar han bladet fra munnen.

Svikter

- Det handler ikke bare om det opererte kneet, sier Jacobsen og forsetter:

- Også det andre kneet har begynt å svikte. Det startet i Klingenthal.

- Hva skjedde?

- Vi spilte volleyball, og jeg pådro meg en strekk i ytre leddbånd. Egentlig er det sånn at du skal gå seks uker med skinne for å få det til å bli bra igjen. Men det hadde jeg ikke tid til. Det ble ikke noe bedre i vinter. Og det er ikke blitt noe bedre nå.

- Dette er ikke akkurat noe du har snakket høyt om?

- Nei, selvfølgelig ikke. Årsaken er at du har lyst til å henge med. Du trenger å henge med – både på grunn av psyken, økonomien og det meste.

- Har trener Alexander Stöckl visst om dette?

- Ja, han visste om det. Skaden har ligget der og ulmet.

Avgjørelse i påsken

Med andre ord: To knær har sviktet Jacobsen. Han kjenner det hver dag. Og dette ble helt sentralt når han skulle ta en beslutning etter sesongen: Skal jeg fortsette eller ikke?

- Jeg har lyst til å ha en kropp som fungerer om 15 år. Ikke som toppidrettsutøver, men som mosjonist, påpeker han.

- Jeg tok avgjørelsen helt på slutten av påsken. Da var jeg ferdig med min evaluering. Og så har fruen (Birgitte) fått lov til å være med i etterkant.

- Hvor befant du deg da avgjørelsen ble tatt?

- Jeg var sammen med familien på hytta i Valdres. Jeg hadde tenkt mye. Jeg hadde absolutt ikke bestemt meg når sesongen var ferdig. Jeg har brukt god tid.

Jacobsen fortsetter:

- Jeg fant ut at jeg ikke hadde gutsen til å gå på en ny runde. Da jeg tok korsbåndet i 2013, sa jeg at jeg skulle bli best igjen. Det fikk jeg til i vinter, da jeg vant Nyttårshopprennet. Det var nesten så jeg plantet skiene i enden av sletta etterpå. Det var i alle fall veldig nære.

- Hva forhindret deg fra å legge opp der og da?

- At det kom et VM i Falun. Laggullet var noe jeg hadde utrolig lyst på. Vi har alltid vært en underdog bak Østerrike og Tyskland, påpeker han.

Og laggull ble det …

Opp- og nedtur

- Hva er det største høydepunktet i karrieren?

- Den første seieren i verdenscupen. Det er den som ligger tettest til hjertet fortsatt.

- Og den største nedturen?

- Den desiderte bunnen var storbakke-VM i 2011 (i Holmenkollen). Jeg lå på andreplass etter første omgang. Det var vill jubel. Men da jeg landet etter andre hopp bare døde bakken. Jeg husker ikke engang hvilken plass jeg kom på.

Han fortsetter:

- Hoppdressen har aldri vært trangere. Den strupet seg, og hjertet holdt på å slutte å slå. Jeg mistet fokuset. Jeg mistet også tilliten til meg selv. Det var tungt. Livet mitt ramlet sammen.

Etterpå tok han ett års pause. Blant annet var han med i TV-programmet «Skal vi danse?»

I tenkeboksen

- Hva gjør du nå?

- Jeg vet ikke. Jeg er veldig i tenkeboksen, og åpen for forslag og muligheter. Jeg er veldig glad i utfordringer. Jeg er glad i å ha frimodige mål. Jeg elsker å jobbe med mennesker. Jeg har vært med på lagspill i mange år, og tror jeg har ganske mye å by på sånn sett.

- Er det aktuelt med en rolle rundt hopplandslaget?

- Ja, det kan det være. Om ikke med en gang, så kanskje om noen år. Jeg tror det er viktig å få dette litt på avstand, og få en mer normal setting i livet. Og så må jeg gå noen runder. Jeg trenger å finne meg selv. Vil jeg klare å fungere i hverdagen som en normal arbeidstaker? Det er spennende dager i vente.

- Ser du for deg en ni-til-fire-jobb?

- Absolutt ikke. Det er fordi jeg er en utpreget rasløs person. Jeg trenger utfordringer. Jeg trenger å forflytte meg. Jeg trenger nok en kreativ arbeidshverdag. Jeg er åpen for muligheter. Jeg er åpen for forslag. Så hvis noen har noe, så skal jeg ta telefonen, jeg, sier Jacobsen.

Dels på fleip, dels på alvor.

Glad familie

Tre personer som i alle fall blir glade for å ha ham mer hjemme er kona Birgitte og barna Isac og Sophia.

- Som tobarnsfar krever hoppsporten enda mer for meg enn for en 20-åring som bor hjemme og har all verdens av tid til trening og reising.

- Har det vært mange tårer i prosessen?

- Nei, egentlig ikke. Men det er litt rart. Samtidig ser jeg at det er et sunt og riktig valg, sier Jacobsen, som ikke har tenkt å ta et glass vin i kveld – selv om katta har kommet ut av sekken.

- Jeg feirer ikke at jeg er ferdig med skihopping, slår han fast.

(Dagbladet): Etter å ha vært ute på et besøk, skulle 56 år gamle Kari Grønnestad ta bussen hjem til leiligheten sin i Skien i juni 2012. Der dukket hun aldri opp.

Siden har hun vært sporløst forsvunnet. Politiet sier de aldri tidligere har hatt opplysninger om at hun var utsatt for noe kriminelt.

Det endret seg da de fikk nye opplysninger i saken i helga. Nå er to personer siktet for drap og medvirkning til legemsbeskadigelse, og for å ha hindret etterforskningen i saken.

- Snill og grei

Klokka 12 og 14.30 framstilles en mann og en kvinne, begge i 30-åra, for varetektsfengsling i Nedre Telemark tingrett.

Dagbladet har vært i kontakt med flere av de som kjente Grønnestad. Hun blir beskrevet som omsorgsfull.

- Hun var snill og grei, og tok seg av barna og barnebarna sine. Hun var flink til å synge og spille gitar, sier Grønnestads ekssvigerinne til Dagbladet.

Grønnestad bodde tidligere i Hommersåk utenfor Stavanger, før hun flyttet til Skien på 80-tallet.

- Ny info endret saken

Den siktede kvinnen har selv aktivt deltatt i søket etter kvinnen, skriver Telemarks-avisa.

Politiadvokat Guro Siljan vil ikke kommentere relasjonen mellom hverken de to siktede eller deres relasjon til den savnende kvinnen.

- Alle de tre er fra Skien. Hun har vært savnet siden 2012. Politiet har arbeidet med saken og ulike teorier, men vi har ikke tidligere hatt informasjon til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det endret seg med opplysningene vi fikk på søndag, sa hun til Dagbladet tidligere i dag.

Kripos er koblet inn i saken, og i dag iverksettes det søk etter 56-åringen.

Har du tips i saken? Skriv til oss på 2400@dagbladet.no, send SMS/MMS til 2400 eller ring oss på 24 00 00 00.

(Dagbladet): Tennisstjernen Stanislas Wawrinka skal skilles fra sin kone Ilham. Det bekrefter sveitseren selv på sin egen Facebook-side. Paret har en datter sammen.

30-åringen forklarer på en diplomatisk måte at han og kona hadde det veldig fint så lenge forholdet varte, og at det nå dessverre er over.

«Vi har hatt ti fine år, med oppturer og nedturer som alle par opplever, men noen ganger er livet mer utfordrende enn man skulle ønske», skriver han i pressemeldingen.

Så kommer Wawrinka med en av hovedgrunnene til at det ble slutt -  tenniskarrieren.

«Vi har alltid forsøkt å leve våre liv som et lag og som en familie, til tross for utfordringene vi har møtt i forbindelse med min krevende karriere. Til min fortvilelse er dette ikke lenger mulig», skriver han.

Reagerer

Dette avsnittet fikk kona til å reagere. Og ikke lenge etter at Stanislas hadde annonsert bruddet, fikk han konas versjon av saken – servert gjennom media.

«Nei, Stan taper ikke kamper på grunn av vår separasjon, som blir sagt å være smertefull, fordi det har allerede gått fem måneder siden triumfen hans i Davis Cup», skriver hun ifølge sveitsiske Le Matin.

Paret går fra hverandre for andre gang. Det skjedde første gang i 2010, før de fant tilbake til hverandre.

Kritiseres

Hun reagerer på at han bruker tennis som unnskyldning for bruddet.

«Nei, turer og turneringer er ikke årsaken til vår separasjon. Dessuten klarer spillere som er høyere enn ham på rankingen å kombinere jobb og familie. Det er hans ustabilitet og ønske om å gjenvinne sin frihet – på alle områder – som er årsaken. Og jeg må innrømme at gjentatte løgner og emosjonelle svik til slutt ødela all tillit jeg hadde til ham.»

Stanislas Wawrinka er forøvrig rangert som nummer ti i verden. Han har vært blant de ti beste i tennissirkuset siden 2010.

Kona kritisere han også for timingen av annonseringen, som skjedde kort tid etter at Wawrinka røk ut tidlig i et par turneringer. Hun mener det er en unnskyldning for at han har spilt dårlig.

(Dagbladet): I Magasinet i helga kunne du lese om drapsdømte «Martin» og hans møte med sønnen sin i fengselet, «Håkon» som drepte mammaen til den vesle dattera si og «Marius» som fremdeles har kontakt med sin far, drapsmannen.

Ekspertisen enes ikke om hvorvidt barn bør ha kontakt med en far som har drept mora.

- Dette er et etisk dilemma, der folks rettsfølelse står i klem dersom det blir klart at en drapsmann får ha samvær med barna til kvinnen han har tatt livet av. Likevel, det viktigste kriteriet for alle avgjørelser angående barn, er at de er til barnets beste eller i barnets interesse. Det er helt sentralt om barnet selv ønsker det eller ikke. Et barn som ikke ønsker å treffe faren etter at moren er drept, bør
definitivt ikke presses til å gjennomføre samvær, sier Thea W. Totland og påpeker at en vurdering av hva som er barnets beste henger sammen med barnets rett til å uttale seg.

Thea W. Totland er advokat, spesialist i barns rettigheter og daglig leder i stiftelsen «Barnas». Hun er forfatter av boka «Barneadvokaten – Regler og rettigheter som er viktige for barn».

- Ikke i god posisjon

- At far har drept mor og sitter i fengsel, stiller ham ikke i en god posisjon når det gjelder å få samvær med barnet sitt. Samtidig vil det å bråstoppe kontakt uten å gi en forklaring, være både oppskakende og skadelig. Hvis barnevernet mener kontakt og samvær er skadelig, bør de i hvert fall velge en skånsom metode og for eksempel fase ut samværet. Å frata et barn retten til å treffe sin far, kan oppleves som dobbel straff for et barn i denne situasjonen: Først tapet av mor, og – selv om det er fars skyld – tapet av retten til å treffe far, sier Totland.

Totland sier at forbrytelsen i seg selv ikke automatisk fratar foreldre en juridisk rett til samvær.

- Det å drepe sitt barns andre forelder kan kanskje sammenliknes med andre svært alvorlige overgrep, og det finnes mange eksempler på at selv foreldre som har utsatt barna for vold eller seksuelle overgrep, har fått treffe barna under tilsyn noen ganger i året. Tanken har vært at det er til barnets beste å ha kjennskap til hvor de kommer fra, og et ansikt å forholde seg til. Selvfølgelig kan dette ses fra flere
sider, for eksempel kan man mene at drapsmannen er så farlig at det vil være skadelig for barnet å ha kontakt, eller at det blir en for stor påkjenning psykisk for barnet å treffe drapsmannen igjen, selv om det er barnets far.

- Svært restriktiv

Psykologspesialist Magne Raundalen mener et møte mellom barn og drapsperson innebærer stor risiko.

- Jeg er svært restriktiv i forhold til samvær mellom barnet og drapspersonen. I de aller fleste tilfeller begir vi oss inn på et eksperiment som er mye verre enn å la det være.

- Hvorfor det?

- Fordi vi kan påføre barnet forvirring og nye påkjenninger gjennom møtet.

- Kan det tenkes tilfeller hvor det er bra for barnet å få treffe far, for eksempel for å få svar på viktige spørsmål?

- Barnet kan lese brev han har skrevet eller høre om tankene han har via andre. Et møte innebærer mye større risiko for å påføre barnet forvirring og nye påkjenninger, men årsakene til min motvilje er flere: Skal samværet skje i fengselet? Er han frisk nok? Vet han hva han har gjort? I noen tilfeller har far et veldig sterkt ønske om å se barna sine, og kanskje mener noen at det vil være svært bra for far om han fikk treffe dem. Én ting er i hvert fall sikkert: Barn skal aldri være samværsbetjenter eller pålegges en terapirolle overfor en person som har begått den mest alvorlige forbrytelsen du kan begå, sier Raundalen.

-  Murene han er plassert innenfor skal tross alt fungere som en beskyttelse mot direkte skadevirkninger fra far overfor samfunnet. Jeg vil beskytte barnet så mye som mulig, derfor vil jeg heller ikke slippe løs noe ukontrollert samvær.

- Hva hvis barnet ønsker kontakt med gjerningspersonen?

- Da tenker jeg at vi ansvarlige voksne ikke kan overlate våre aller viktigste faglige avgjørelser til et barn i krise og sorg.

Har møtt gjerningspersoner

Raundalen har møtt ni av barna i Magasinets kartlegging.

- Har du møtt noen av gjerningspersonene i disse sakene?

- Ja, noen, men jeg har også orientert meg bredt hos så vel sakkyndige som personer i familienettverket.

- Har du sett dem sammen med barna sine?

- Nei. Jeg har truffet dem for å se om de kunne være sammen med barn. Og det kunne de ikke. De hadde alle en brist på forståelsen for hva de hadde gjort, brist på sensitivitet overfor barn og en slags oppfatning av å kunne stryke over og gå videre. Hver enkelt situasjon og person må selvsagt vurderes grundig, og framfor alt over tid. Det kan være spesielle forhold, som at barnet er lite, men det kan også være nødvendig å beskytte et barn, spesielt i starten av ungdomsalder. Jeg er sikker på at vi må ha et restriktivt utgangspunkt, alltid.

- Er fortsatt pappa

Renate Grønvold Bugge, som er psykologspesialist tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen, sier at det også er viktig å huske på hvem gjerningspersonen har vært for barnet. Om han har vært en voldsperson eller en omsorgsperson.

- Det viktigste må alltid være at barnet ikke skal ta skade. Men en pappa som har drept mamma er fortsatt pappa, dersom han har vært en positiv omsorgsperson for barnet, sier Bugge.

Hun mener det er viktig å skille mellom foreldrefiguren barnet har vokst opp med, og voksenpersonen som har begått drapet.

- De som møter disse barna må ha dette i bakhodet, og ikke automatisk bryte all kontakt mellom barna og gjerningspersonen. Man må huske på at konflikten antakeligvis først og fremst har vært mellom de voksne.

Bugge understreker at hver og én av disse sakene har mange sider og nyanser.

- Derfor krever de veldig mye klokskap og helhetsvurdering. Om barna og gjerningspersonen har hatt en god relasjon, er det viktig at man fortsetter å jobbe med den. Jo større barna er, desto mer komplisert er det. Hvis barna har et bilde av en far som god omsorgsperson fra før drapet, så er jo situasjonen helt uforståelig for dem. Likevel kan det hende at de har behov for å bygge opp igjen et forhold til ham., for han er jo fortsatt pappa.

Bør det tilrettelegges for en unnskyldning fra gjerningspersonen til barnet?

- Nei, det er jeg fullstendig imot. Drapet kan ikke unnskyldes. Barna skal dessuten ikke påtrenges de voksnes dårlige samvittighet. Det som har skjedd er de voksnes ansvar.