bilindustrien

(Dagbladet): Kapteinen Mohammed Ali Malek (27) og hans medsammensvorne Mahmud Bikhit (26) er arrestert etter båtkatastrofen i Middelhavet, hvor minst 800 flyktninger døde søndag.

Malek kan bli siktet for massedrap, og han beskyldes for å ha feilmanøvrert den overfylte fiskebåten, slik at den kolliderte med et portugisisk lasteskip, som var kommet til for å hjelpe.

Lot som de var flyktninger

Bare 28 personer overlevde. Malek og Bikhit var blant dem. De forsøkte å framstå som flyktninger, men ble raskt avslørt. Giuseppe Pomilla i organisasjonen Order of Malta var blant de første ved åstedet, og han sier til Mailonline at kapteinen var lett å identifisere.

- Vi spurte hva han het, men det var åpenbart at han løy. Da han ble spurt om det igjen like etterpå, kunne han ikke huske navnet, sier Pomilla til den britiske avisa.

Pomilla har lang erfaring med oppdrag som dette.

- Det er som regel lett å se hvem som er menneskesmugleren. De er alltid i bedre form enn de andre.

Ifølge nyhetsbyrået AP har italienske myndigheter arrestert over 1000 personer mistenkt for menneskesmugling de siste årene, men dette skal utelukkende være snakk om mannskap på flyktningenebåtene, ingen bakmenn. De ber om hjelp fra europeiske myndigheter til å etterforske nettverkene.

Ifølge italienske myndigheter var det flyktninger fra Algerie, Egypt, Somalia, Niger, Senegal, Mali, Zambia, Bangladesh og Ghana om bord i båten.

Håpløst overfylt

Sykepleieren Enrico Vitiello, også han fra Order of Malta, sier til Mailonline at de to antatte menneskesmuglerne holdt seg for seg selv.

- De ville ikke være med de andre.

Italienske påtalemyndigheter mener Malek kan holdes ansvarlig både for skjødesløs manøvrering av den 20 meter lange tidligere fiskebåten og for å ha tillatt altfor mange mennesker om bord. Han kan også regne med å bli siktet for å bidra til ulovlig innvandring.

Det var flere barn om bord i den håpløst overfylte båten, og at flere av de omkomne var innelåst under dekk.

- Smuglerne låste dørene og blokkerte veien for dem når de prøvde å komme ut, har et overlevende vitne fortalte italienske myndigheter.

(NTB/Dagbladet): Politiet mener den 31 år gamle datteren til Kari Grønnestad (56) senket sin egen mor i et jernbur ned i Skienselva. 31-åringen er siktet for å ha drept moren, som forsvant for snart tre år siden.

Det er VG som er kjent med at politiet sitter på opplysninger om at kvinnen ble dumpet i elva i et jernbur.

Tirsdag kveld ankom en likbil kaikanten ved elva i Skien, der politiet begynte å søke etter at saken snudde fra en savnetsak til en drapssak i helga.

Festet seil rundt gjenstanden

Politiet ville ikke kommentere hva salgs funn som var gjort, skriver NTB.

En dykker tok imidlertid med seg et seil under vann og festet det rundt det politiet omtaler som en gjenstand, før en kranbil heiste det tunge seilet opp med stor forsiktighet.

– Funnet kan være av interesse for etterforskningen. Politiet vet ikke ennå hva funnet består i og hva det innebærer. Vi er generelt forsiktige når vi jobber med gjenstander som kan ha betydning i en drapsetterforskning, sa politiadvokat Guro Siljan i Telemark politidistrikt til NTB tirsdag kveld.

Politiets kriminalteknikere vil undersøke om gjenstanden kan settes i sammenheng med drapsetterforskningen.

Søndag aksjonerte politiet mot leiligheten til Grønnestads datter (31). Samme dag ble datteren pågrepet og siktet for forsettlig drap på moren, og en mann i 30-åra ble siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse og for å ha forhindret etterforskningen.

LES OGSÅ: Kari (56) var med i NRK-serie i 2009. Nå tror politiet hun er drept.

Årsaken til pågripelsen var at Telemark politidistrikt hadde fått ny og substansiell informasjon om Grønnestads forsvinning.

- En sjokkopplevelse

Den siktede 31 år gamle kvinnen erkjenner ikke straffskyld, sier advokat Bjørn Nærum.

- Siktelsen kom veldig overraskende på henne. Hun gir uttrykk for at det er en sjokkopplevelse å bli siktet. Hun synes det er tungt, sa Nærum til Dagbladet i går.

- Jeg forstår det som at det har vært et godt forhold (mellom avdøde og datteren). Hun har absolutt vært aktiv i søket og stilt spørsmål rundt hva som kan ha skjedd med avdøde, sa han.

Heller ikke mannen i 30-åra, som er siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse og for å ha forhindret etterforskningen av saken, erkjenner straffskyld, sier advokat Tollef Skobba.

- Han erkjenner ikke straffskyld. Han tar det med fatning, men ber om å bli løslatt. Jeg forventer at lagmannsretten kommer til samme resultat og at han slipper løs, sa Skobba, etter at tingretten ba om at mannen skulle bli løslatt.

Var med i TV-serie

Siden politiet anket beslutningen, må mannen sitte inne mens lagmannsretten vurderet spørsmålet.

I 2009 var den antatt drepte Kari Grønneberg med i NRK-serien «Husdrømmen».

Der fulgte dokumentarskaper Are Faaberg seks rusmiddelmisbrukere i to år som fikk muligheten til å kjøpe seg et hus for første gang.

Faaberg husker Grønnestad godt.

- Hun var en positiv og bra dame. Det var fint å følge henne, og se at hun klarte å etablere seg på egenhånd. Det er tragisk hvis det har gått slik, sa Faaberg til Dagbladet tirsdag.

(Dagbladet): I år har 1750 flyktninger druknet. Det er spesielt i farvannet utenfor Libya, der en tidligere fiskebåt sank på søndag og tok med seg 800 mennesker i døden, at antallet flyktninger er stort.

Libya har i mange år vært et yndet land for menneskesmuglere, som tar seg betalt store summer fra mennesker på flukt.

Og det er nettopp her italienske myndigheter har rullet opp et smuglernettverk med bånd til Sverige.

Bånd til Sverige

Ligaen mistenkes for å stå bak en stor del av menneskesmuglingen fra Nord-Afrika til Europa. Smuglerne skal ha tatt så mye som 14 000 norske kroner per person og smuglet 5000 mennesker over havet siden 31. mai i fjor, ifølge Expressen.

Italiensk politi har avslørt 24 smuglere i dette nettverket, men har bare pågrepet 14 personer. En av dem, som antas å være en av hovedmennene, skal ha familie i Sverige, skriver avisa.

Dagens Nyheter siterer en anonym, svensk politikilde på at det finnes et større nettverk av menneskesmuglere i Sverige.

Kriminelle nettverk

35 000 flyktninger har reist til Europa allerede i år. I fjor døde 3400 mennesker på veien over Middelhavet, mens tallet i år nok vil bli langt høyere. Bak strømmen av flyktninger, står bakmenn og kriminelle nettverk som strekker seg over landegrenser og kontinenter.

- De er forretningsmenn. De er smarte folk. Du kan se for deg en smugler som en person som aldri sover og bruker 24 timer i døgnet på å pønske ut hvordan han skal bryte seg inn i Europa. De leser aviser, studerer europeiske lover og hva Frontex holder på med, sier Giampaolo Muscemi, forfatter av boka «Confessions of a people smuggler» til BBC.

Muscemi sier smuglerne ofte blir feilaktig oppfattet som fiskere og kapteiner, når de egentlig er forretningsmenn. Libyas kystvakt tror at bakmennene stadig oftere samarbeider med kriminelle nettverk i Italia.

- Når myndighetene stenger smuglerruter så blomstrer forretningene bare,fordi reisene blir lengre og farligere. Du kan ikke stoppe det, du må bare håndtere det, sier Muscemi, som bodde med menneskesmuglere i hele to år.

- En kynisk bransje

Leger uten grenser jobber med å ivareta dem som greier båtferden over. De sier menneskesmuglerne som loser flyktningene over, driver en kynisk bransje.

- Du får ikke noen valuta for pengene, for å si det sånn. Dette er jo beløp som også ville svidd i Norge. Det er ikke småbeløp de betaler for å fraktes over, selv om det er folk som kommer fra en fattig bakgrunn, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til Dagbladet.

Han sier mange av flyktningene ofte er traumatisert, fordi de har fått umenneskelig behandling under flukten gjennom Nord-Afrika. Som at de har sett andre drukne eller bli kastet til sjøs, sett familiemedlemmer bli voldtatt eller skutt, eller at de har blitt holdt fanget og brukt som slaver.

- På en overfylt båt som kommer over, så kan vi se noen personer som har sittet i samme posisjon i to til tre døgn. Båtene er jo så fulle at folk ikke klarer å bevege seg, sier Nissen til Dagbladet.

Kjører mot skipene

Utenfor Libya blir ofte såkalte RIB-båter, som er totalt uegnet for Middelhavet, gjerne overfylt med mennesker. De kjører rett mot skipene for å bli reddet. Andre smuglere senker de overfylte båtene, og lar flyktningene svømme i vannet i påvente av å bli plukket opp.

Og ikke alle skip velger å stoppe.

Denne ruta inn mot Europa, fra Libya til Lampedusa, er en av dem som har fått mest oppmerksomhet de siste åra. Og det er en av de mest brukte. Der har tusenvis karret seg opp på strendene og mot det de håper skal bli et bedre liv i Europa.

- Det er fordi det er en av de korteste rutene, sier Nissen til Dagbladet.

Nye smuglerruter

Men nå som krigen raser i Libya har ting endret seg. De greske øyene, som nordmenn hver sommer setter kursen mot, har i det siste sett en større strøm av flyktninger. Flere har i det siste valgt sjøveier som ligger lenger øst mot Tyrkia.

Flyktninger må gi tapt for vannet mens bakmennene stadig pønsker ut nye ruter. Våren markerer starten på høysesongen for båtflyktninger.

Norges bidrag vil komme på plass 1. august, eller før.

(Dagbladet): – Nordic Mining har hele tida bagatellisert konsekvensene av å bruke Førdefjorden som søppelplass for gruveindustrien. Nå sier Nifes (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) at man risikerer oppkonsentrasjon av helseskadelige miljøgifter i fisk i fjorden. Det er stikk i strid med hva selskapet hevder, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til Dagbladet.

Fredag i forrige uke kom nyheten om at  Klima- og miljødepartementet har gitt utslippstillatelse til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

Dette har vekket sterke reaksjoner.

I fjor advarte Miljødirektoratet mot deponiet, men etter å ha gjort en ny vurdering har direktoratet kommet fram til at fordelene er store nok til å veie opp for ulempene.

Ny rapport

Dagbladet har lest rapporten som Nifes har gitt Nærings- og fiskeridepartementet med instituttets vurdering av hvilke konsekvenser dumping av gruveavfall kan få for fisk og skalldyr i fjorden.

Det går klart fram at det vil være snakk om både tungmetaller og potensielt skadelige kjemikalier.

Nifes vurderinger tilsier at utlekking av kadmium fra avfallsmassene kan føre til problemer for sjømattryggheten, og derfor må overvåkes nærmere. Det samme gjelder nivået av såkalt nanopartikulær titanoksid i skjell og krabbe.

Også kjemikalier fra gruvedriften kan være problematiske.

«Nordic Mining skal benytte ulike prosesskjemikalier i forbindelse med sjødeponeringen. Av prosesskjemikaliene som er planlagt brukt, er det særlig Magnafloc 155 (består av polyakrylamid) som antas å kunne være miljøskadelig. Nifes opplyser at polyakrylamid generelt anses som lite giftig, men kan inneholde rester av akrylamid. Selv om opphoping av akrylamid i næringskjeden i dette tilfellet er lite sannsynlig, så vil et sjødeponi representere en kontinuerlig kilde over en lang tidsperiode til akrylamid via vann og annen fisk/andre bunndyr som er eksponert for stoffet. Det foreligger derfor en potensiell risiko for at fisken tar opp og lagrer stoffet i fileten», skriver Nærings- og fiskeridepartementet i et brev til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Nifes har det nasjonale ansvaret for sjømattrygghet. Alle våre innspill er tatt inn i kravene regjeringen setter til utslippstillatelsen. Dette er viktig for å ivareta sjømattryggheten i området, sier forskningsdirektør Ingvild Eide Graff ved Nifes.

- Ikke riktig

- Vi har satt spørsmålstegn ved en rekke forhold i hele prosessen, og når det nå er tatt en politisk beslutning i saken, så øker vår bekymring for de negative konsekvensene ytterligere, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Fiskarlaget hevder at Nordic Minings planer om utslipp av om lag seks millioner tonn gruveavfall og kjemikalier i Førdefjorden per år, sannsynligvis er den mest kontroversielle forurensningssaken i Norge i dag.

Også Fiskarlaget viser til Nifes-rapporten:

- Tidligere fikk vi høre fra Nordic Mining AS at utslippene ville være fri for tungmetaller, at kjemikaliene ikke var giftige, at fiskebestander og sjømatnæring ikke ville bli skadelidende og at gruveavfallet ville ikke spre seg ut over deponiområdet. Til tross for at regjeringen nå gir utslippstillatelse med relativt strenge utslippsvilkår, får vi samtidig bekreftet at de ovennevnte opplysningene fra Nordic Mining AS ikke har vært riktige, påpeker Fiskarlaget.

De kritiske røstene mot dumpingen av gruveavfallet i fjorden har vært mange.

Fiskeridirektoratet har levert sin innsigelse mot planene av hensyn til fisk og livet i fjorden. Havforskningsinstituttet har pekt på hvordan avfallsdumpingen kan gjøre stor skade og hvordan partiklene kan spre seg og gjøre skade på livet i fjorden.

Sier det er ufarlige mineraler

På selskapets hjemmeside, hevder Nordic Mining at tungmetaller «ikke vil bli frigitt til naturen», at «alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen» og at «det er ingen problemer ved å spise sjømat fra fjorden når deponeringen pågår. Det er ingen stoffer eller forhold som vil påvirke matkvaliteten og gjøre den dårligere».

Nordic Mining-direktør Ivar Fossum kommenterer Nifes-rapporten slik:

- Når nivået av tungmetaller er på bakgrunnsnivå, altså tilsvarende det man finner i vanlig norske fjell er det ikke vanlig og beskrive det som innhold av tungmetaller. Tilsetningsstoffene regnes som ufarlige i de konsentrasjonene som vil opptre i deponiet. Norske myndigheter har etter en lang og åpen prosess bekreftet at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, sier Fossum til Dagbladet.

Han sier at «ingen av konsekvensutredningene indikerer at deponiet vil bli helseskadelig». I går omtalte han gruveavfallet som naturlige, ufarlige mineraler.

- Restmineralene har lavt innhold av tungmetaller på nivå tilsvarende de nåværende bunnsedimentene i fjorden, og i fjellene rundt fjorden. Tilsetningsstoffene er i små konsentrasjoner som ikke er skadelige, sier Fossum til Dagbladet.

- Vi forholder oss til norske miljøvernmyndigheter når det gjelder disse spørsmålene. Polyakrylamid brukes blant også til rensing av drikkevann i Norge, sier Fossum til Dagbladet.

(Dagbladet): I går vedtok forretningsutvalget i Oslo kommune å markere bursdagene til ordfører Fabian Stang (H) og varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap) med en mottakelse i Oslo rådhus.

De to fyller henholdsvis 60 og 50 år med under ei ukes mellomrom i august.

Antall gjester var opprinnelig foreslått til 450, men dette ble i vedtaket endret til 300. Regninga på inntil 120 000 kroner tar kommunen.

- Det er tradisjon i Oslo kommune for å feire kommunens politiske ledelse når de har runde dager. Dette skjer gjerne med en hyggelig sammenkomst i rådhuset, heter det i forslaget fra bystyrets sekretariat.

- Slett ikke vanlig

Dette får Frp-politiker Peter N. Myhre til å reagere. Han var Oslos ordfører i 1990 og 1991, har vært innvalgt i bystyret sju ganger, og satt som byråd for miljø og samferdsel fra 2003 til 2009.

- Det er slett ikke vanlig med bursdagsfeiring i rådhuset i Oslo. Da jeg fylte 50 var jeg byrådets nestleder, og tidligere ordfører. Jeg hadde et hyggelig bursdagsselskap for egen regning på Tveten Gård, men ingen feiring i rådhuset. Det er jeg egentlig glad for, sier han til Dagbladet.

- Dette hører ikke hjemme i det 21. århundre – eller man skal i hvert fall være forsiktig med det.

Mer utadvendt rolle

Myhre ble valgt inn i bystyret første gang i 1979, og påpeker at slike store markeringer var vanligere på den tida.

- Nå er jo ordførerrollen mer utadvent, og over en lang periode har det i hvert fall ikke vært sånn at politikerne feiret hverandre. Jeg har ikke sittet i bystyret siden 2011, men hvis dette er blitt vanlig siden 2011, har i så fall måten dette blir gjort på forandret seg veldig, sier han.

- Det er jo vanlig at man kanskje feirer med et par glass vin og de nærmeste kollegaene, men ikke med hundrevis av deltakere. Det er ikke vanlig.

Samme nivå

Ifølge nestleder Rina Mariann Hansen i Ap’s bystyregruppe, har det tidligere vært liknende markeringer for blant andre tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) og tidligere varaordfører Aud Kvalbein (Krf).

- Vi er opptatt av å legge oss på det som er vanlig i Oslo kommune. At det blir en markering, tror jeg ingen i forretningsutvalget er uenige om, men for oss er det viktig at ligger på det nivået liknende markeringer har ligget på tidligere – og at det blir en fin feiring for ordfører og varaordfører, sa hun til Dagbladet i går.

I fjor ble det holdt mottakelse for tidligere Frp-leder Carl I. Hagen i anledning hans 70-årsdag, men Hagen presiserer i en SMS til Dagbladet at kostnadene ikke ble dekket av kommunen.

- Viktig og riktig

Fabian Stang har ikke hatt anledning til å kommentere denne saken, men Høyres gruppeleder i bystyret, Øystein Sundelin, sier til Dagbladet at han synes det er naturlig med en markering av de to bursdagene.

- Så er det slik at når vi har markeringer i rådhuset, er det veldig mange som står på invitasjonslista. Dette er de samme som står på invitasjonslista om det er velforeninger eller sportsforeninger som har mottakelser i rådhuset. Alle de arrangementene er viktige for byen, og de koster noe, sier Sundelin, som også er medlem av forretningsutvalget.

Han mener Myhre tar feil når han sier at slike markeringer ikke er vanlige.

- Når byens to folkevalgte fyller runde år i løpet av ei uke, synes jeg det er ganske selvfølgelig at dette markeres.

- Lite givende

Sundelin synes ikke noe om at kostnadene ved denne markeringen settes opp mot for eksempel kutt i midlene til frivillige organisasjoner.

- Den type diskusjoner synes jeg er lite givende. Det er hundrevis av arrangementer i rådhuset i løpet av ett år. Dette er ett av dem. Det er alltid slik at man kan vurdere om penger kan brukes bedre eller annerledes, men i dette tilfellet mener jeg det er viktig og riktig å markere disse bursdagene, og det tror jeg samtlige norske kommunestyrer ville vært enige i.

(Dagbladet): 17 år gamle Kylie Jenner, den yngste jenta i Kardashian-flokken, omtales stadig oftere i verdenspressen.

De siste åra har hun blitt svært aktiv på sosiale medier, der hun ofte deler sminke- og motetips med fansen.

I fjor høst tok det fullstendig av på Jenners Instagram-konto, da 17-åringen la ut bilder av seg selv med sine «nye lepper».

«KylieJennerChallenge»

Leppene hadde vokst i størrelse, og spekulasjoner rundt plastiske operasjoner herjet på nett.

Jenner selv hevder forvandlingen er naturlig, og ba nylig om ro i et intervju med Grazia Magazine.

- Stopp å snakke om leppene mine, lød den klare beskjeden.

Om ikke bønnen har blitt hørt, så har i alle fall oppstyret fått en ny dimensjon.

De siste månedene har flere unge jenter tatt til sosiale medier – med emneknaggen «KylieJennerChallenge» – i et forsøk på å kopiere Jenners lepper.

Metoden kan trygt sies å være hjemmelaga. Skal vi tro jentene rett, stapper de munnen opp i en plastkopp eller et syltetøyglass for å skape et vakuum.

Vakuumet gjør at leppene forstørres. Mange viser samtidig fram bivirkningene – i form av blåmerker og misfargede lepper.

Advarer

Overlege ved Rikshospitalets hudavdeling, Michael Zangani, advarer mot forstørrelsesmetoden.

- Det er ikke livsfarlig, men det gir smerte og blåmerker. Dette må jo stadig gjentas, og det kan i verste fall skade vevet og gi arrforandringer. Det kan rett og slett endre utseendet av leppene, sier han til Dagbladet.

Trendekspert og Vixen-redaktør Ida Elise Eide Einarsdóttir har heller ikke mye til overs for leppestuntet.

- Problemet er når trenden blir skadelig, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Denne spesifikke utfordringen har riktignok skapt ufrivillig komiske bilder med jenter som har fått blå lepper etter å ha brukt syltetøyglass som leppeforstørrer, men langt mer alvorlig blir det når de samme jentene føler at de må ty til plastisk kirurgi for å forandre på utseende sitt.

Stor påvirkningskraft

Einarsdóttir tror ikke trenden er kommet for å bli. Hun påpeker samtidig at Kylie Jenner stadig får større påvirkningskraft blant unge jenter.

- På rekordtid har hun gått fra den mindre kjente halvsøsteren til Kim Kardashian West til en av verdens fremste fashionistas – selv om hun riktignok fortsatt står litt i skyggen av søsteren Kendall Jenner, sier hun og legger tiL.

- Er man ikke så heldig å ha blitt utstyrt med fyldige lepper fra naturens side, kan man faktisk lære av nettopp Kylie Jenner. Hun deler ofte sminketips – der hun bruker både lipliner og leppestift og gloss i ulike nyanser for å fremheve leppene.

(Dagbladet): Endelig er den her – appen som kan redde oss fra offentlig ydmykelse, kjeft fra kjæresten og oppsigelse fra sjefen.

Appen heter «Clear» og saumfarer alle dine profiler på sosiale medier, som for eksempel Facebook, Twitter og Instagram, etter upassende meldinger.

Deretter får du en rapport med et prosentvis anslag på hvor «klarert» profilen din er.

Du vil også få muligheten til å slette meldinger som blir rapportert som upassende.

«Clear» gjør dette ved å bruke en serie av algoritmer og IBMs «supermaskin» Watson til å filtrere dine profiler.

Filtreringen gjøres på tre nivåer, skriver Business Insider.

• I første runde flagges åpenbare skjellsord som «neger» og «faen».

• I andre runde søkes det etter referanser til nasjonalitet og folkegrupper

• I tredje og siste runde analyserer Watson dine meldinger for tone og følelser.

Fikk sparken

Ironisk nok er det Ethan Czahor som står bak den nye appen. Czahor har nemlig selv gått i baret og mistet jobben på grunn av upassende twitter-meldinger.

I februar ble Czahor hyret inn av den amerikanske politikeren Jeb Bush som teknologisjef på kampanjen «Right to Rise».

Jeb Bush, lillebroren til tidligere president George W. Bush og sønn av George H. W. Bush, er ventet å stille som presidentkandidat i 2016.

En jobb på hans kampanje ville derfor vært gull verdt for Czahor, men en rekke upassende meldinger satte altså en stopper for det.
 
Etter bare 36 timer på jobb begynte Czahor å slette et titalls twittermeldinger fra sin profil, men han klarte ikke å redde seg unna ydmykelsen.

Skandale-meldinger

Czahor fikk sparken for å ha skrevet blant annet følgende meldinger:

«Når jeg raper i treningsstudioet, så føler jeg at det er min måte å si «sorry gutter, jeg er ikke homo»».

Og:

«De fleste vet ikke at «halloween» er et tysk ord for «kvelden hvor jenter med lav selvtillit kler seg som horer»».

Her finner du flere av skandale-meldingene til Czahor.

Etter at Czahor fikk sparken satte han seg tydelig ned ved tegnebrettet for å sikre at han aldri skulle sette seg selv i samme situasjon igjen. For etter bare to måneder lanserer han nå sin nye app.

- Hvorfor var jeg ikke smart nok til å fikse dette i forkant, spør Czahor seg selv i et intervju med TIME.

Drosjeturen fra Oslo sentrum natt til lørdag i forrige uke ble av det korte slaget.

Daniel-André Andersen og to andre venner, en gutt og en jente, hadde vært på et utested. Omtrent klokka 03.15, i nærheten av hotell Bristol hoppet de inn i en drosje, og satte kursen mot et nachspiel på Manglerud.

- Jeg forsto ikke helt hva som skjedde, for etter noen få hundre meter stoppet han, og sa at han ikke ville kjøre oss videre, og at vi måtte finne en annen taxi, sier Andersen til Dagbladet.

Grunnen var at han hadde gitt mannen i baksetet et kyss.

- Det var ikke klining, bare et kyss, sier Andersen.

- Er det gutter?

- Drosjesjåføren spurte meg om de som satt i baksetet var to gutter. Jeg sa at de var gutter. Da bråstoppet han og sa «Nei, nei. Ikke kjøre, ikke kjøre», forteller jenta som satt i forsetet til Dagbladet.

Alle tre måtte forlate bilen, bare noen få hundre meter bortenfor der turen hadde startet.

Dagbladet har snakket med alle de tre passasjerene i drosja, som oppfatter saken på samme måte: At de ble kastet ut av bilen fordi de to i baksetet var homofile.

De tok verken registreringsnummer eller løyvenummer på bilen, men fikk med seg at drosjen kjørte for Christiania Taxi. Daniel-André Andersen har sendt klage til drosjeselskapet.

Alvorlig personalsak

Ståle Krabset i Christiania Taxi har undersøkt saken, men har så langt ikke klart å finne ut av hvilken sjåfør eller bil det dreier seg om.

- Dette kvalifiserer til å være en alvorlig personalsak hvis vi finner ut at dette er en av våre sjåfører. Jeg oppfordrer også kunden til å anmelde forholdet til politiet, sier Krabset.

Ingen sjåfør eller løyvehaver er formelt ansatt i et drosjeselskap, de har en kjøreseddel utstedt fra politiet som kan inndras.

- Vi kan stenge ID-kort og varsle Bymiljøetaten slik at sjåføren ikke får kjørt mer for Christiania Taxi AS, så kan eventuelt politiet ta saken videre med sjåføren og vurdere om kjøreseddel skal inndras eller ikke, sier Krabset.

- Ikke første gang

- Det er både trist og opprørende at vi fremdeles hører slike historier i 2015 – dessverre er det ikke første gang, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Dagbladet.

- Vi har konkrete eksempler både fra taxinæringen og fra ellers i utelivet på at folk blir diskriminert på grunn av sin seksuelle orientering. For eksempel par som blir kastet ut fra utested etter å ha gitt hverandre et kyss.

- Det er forbudt å diskriminere homofile. Det gjelder over alt, også i taxi. Dette skal ingen utsettes for. De som opplever slike hendelser, bør kontakte oss i ombudet for råd og veiledning, sier Ørstavik.