bilindustrien

(Dagbladet): – Det er flaut. Jeg tror neppe de som har pensjon i Tine er klar over at pensjonskassa har investert i det som kommer til Ã¥ bli den største forurensningsskandalen i nyere tid. Vi oppfordrer Tine til Ã¥ trekke seg ut, sier leder Arnstein Vestre i Natur og Ungdom til Dagbladet.

Miljøbevegelsen har sett rødt siden Klima- og miljødepartementet forrige fredag ga gruveselskapet Nordic Mining grønt lys for utslipp av gruveavfall til et sjødeponi i Førdefjorden.

Natur og Ungdom opplyser om at lista over folk som er villige til å bryte loven for å «stanse raseringa av Førdefjorden» nå teller rundt 1300 mennesker.

Tines pensjonskasse

På Nordic Minings hjemmeside er det lagt ut ei liste over selskapets 20 største aksjonærer.

Der troner de Tine-ansattes pensjonskasse, MP Pensjon PK, som tredje største aksjonær.

- For mange i Tine ville det nok skurre om de visste hvor pengene er plassert, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn i Venstre og legger til:

- På en fin vårdag i Vevring i Førdefjorden ser det ut som i Tine-reklamene med flotte kyr som gresser og blått hav i bakgrunnen. Jeg tviler på at Tine i framtida vil putte et sjødeponi for gruveavfall i bakgrunnen. Vi i Venstre mener planene i Førdefjorden står i skarp kontrast til viktige miljømål og bærekraft. Vi oppfatter Tine som et selskap som er opptatt av bærekraft.

- Vurderer fortløpende

Investeringsdirektør Nils-Erling Ødegaard i MP Pensjon PK, sier de er en stiftelse for Tines ansatte og pensjonister med en forvaltningskapital på hele 15 milliarder kroner. I denne sammenheng blir deres investering i Nordic Mining, til en nåverdi på rundt 15 millioner kroner, marginal, ifølge direktøren.

– Jeg tror ikke Tine har visst om vÃ¥r investering i Nordic Mining. Beslutningen om en sÃ¥vidt liten investering blir ikke luftet i styret, hvor halvparten av medlemmene er fra Tine, men blir tatt her. Vi har registrert kritikken mot dette prosjektet som myndighetene nÃ¥ har gitt sin tillatelse til. Vi kommer til Ã¥ vurdere det fortløpende, og vi gjør stadig endringer i vÃ¥r portefølje, sier Ødegaard.

Tines pensjonskasse har vært eier i Nordic Mining siden 2007.

- MP Pensjons mandat er å øke verdien på pensjonkassa, men skal bare investere i selskaper som følger lover og regler og ikke er på kollisjonskurs med etiske normer. Tine har også et ansvar for å se til og følge opp at de investeringer som foretas er riktige, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Tine, Lars Galtung, til Dagbladet.

Galtung sier Tine har fått med seg kritikken mot prosjektet i Førdefjorden, samtidig som de registrerer at myndighetene har gitt Nordic Mining de nødvendige tillatelser med påfølgende krav. Nordic Mining er ett av rundt 400 selskap Tines pensjonkasse investerer i.

- Det gjøres fortløpende vurderinger av de investeringer man har, sier Galtung.

Skagen også investor

Nordic Minings nest største aksjonær er Skagen Vekst som også har vært investor i selskapet siden 2007.

Natur og Undom oppfordrer også Skagen-fondene til å flytte sine investeringer annensteds.

- De bør ikke investere i forurensningen av en nasjonal laksefjord, en av de reneste fjordene vi har langs kysten, sier leder Arnstein Vestre.

- Skagen vurderer fortløpende alle investeringer i fondet ut i fra om de gir kundene best mulig risikojustert avkastning og om de er på linje med våre etiske retningslinjer. For å sikre kundenes beste interesser, kan vi ikke kommentere hva vi gjør med enkelt-investeringer, før etter at vi eventuelt har agert, sier kommunikasjonsleder Margrethe Vika i Skagenfondene.

Fy-liste

På Skagen-fondenes hjemmeside står det ei liste over hva selskapene «ikke bevisst» skal investere i. Det aktuelle punktet i denne sammenheng lyder:

Skagen vil ikke bevisst investere i «selskaper som gjennom en vesentlig del av sin virksomhet kan pådra seg betydelige forpliktelser eller uberegnelige tap fra bevisst påførte helseskader eller miljøovergrep».

Margrethe Vika mener investeringen Skagen Vekst har gjort i Nordic Mining er innenfor de etiske retningslinjene Skagen har.

- Som investor må vi kunne stole på at myndigheter og fagmiljøer gjør de rette vurderingene. Tillatelsene til utslipp av gruveavfall i Førdefjorden er gitt på premisser de kan stå inne for, sier Vika til Dagbladet og legger til:

- Dersom det likevel skulle skje noe som bryter med våre retningslinjer, så må vi vurdere situasjonen på ny.

Vika understreker at investeringen i Nordic Mining bare utgjør en liten del av den totale forvaltningskapitalen i Skagen Vekst, rundt 0,3 prosent.

(Dagbladet): Etter 16 år og 442 episoder er det slutt. Knut Nærum (54) har bestemt seg for å forlate NRKs «Nytt på nytt».

Det melder NRK på sine nettsider.

- Det er fin gjeng og en flott redaksjon. Jeg har gjort dette så lenge at det blir trist å slutte, enten jeg vil det eller ikke. Men det skal jeg takle. Jeg har kommet frem til at det er flere fordeler enn ulemper ved å slutte, sier han til kanalen.

Egne prosjekter

Nærum har medvirket i det populære satireprogrammet siden første sending i 1999.

Nå vil han bruke mer tid på egne prosjekter.

- Jeg har tenkt til å skrive bøker, tegneserier og teater. Det er jeg allerede godt i gang med, sier han.

54-Ã¥ringen har sin siste sending under sesongavslutningen neste uke.

Til å fylle Nærums sko har NRK hentet inn komiker Johan Golden.

Golden jobber for tida i P4-programmet Misjonen med Atle Antonsen, og med TV 2s «Golden Goal».

Linn Skåber, som tidligere har vært fast medlem i programmet, sier til Dagbladet at nyheten er «et sjokk for Norge».

- Nå blir det litt sånn «Hvor var du da Knut Nærum slutta i Nytt på nytt?»

- Nei, men til og med jeg synes dette er litt trist. Men jeg digger Johan Golden, så det kommer til å bli bra videre også, sier hun.

«Nytt på nytt?» er et av NRKs mest sette TV-program, og har gått på NRK hver fredag kveld siden 1999.

Dagbladet kommer med mer.

Tidligere i kveld ble det kjent at Knut Nærum slutter som fast makker til Jon Almaas i «Nytt på nytt».

Etter 16 år og 442 fredagskvelder (riktignok spilt inn på torsdager), er moroa over.

- Jeg har jobbet på kort sikt i 25 år. Nå skal jeg jeg jobbe mer langsiktig. Jeg skal leve et mer stille, mer tilbaketrukket og mindre synlig liv. Jeg har tenkt til å skrive bøker, tegneserier og teater, sier Nærum.

Terningkast 1

Satireprogrammet, som ser på ukas nyheter med et lekent skråblikk, kom på TV-skjermene før de ble flate, høsten 1999.

Det ble ingen braksuksess fra start.

Terningen til Dagbladets anmelder viste bare ett øye.

«Heretter er det bare Ã¥ holde seg langt unna NRK1 pÃ¥ en sein fredagskveld. Underholdningsavdelingens nye “Nytt pÃ¥ nytt”-satsing mÃ¥ være noe av det mest oppkonstruerte og famlende konseptet som kanalen har sendt pÃ¥ lang tid. Skrekk og gru (…) Hele “Nytt pÃ¥ nytt” bør tas opp til vurdering etter gÃ¥rsdagens mageplask av en premiere,» skrev HÃ¥kon Moslet – som nÃ¥ jobber i NRK.

Han ba rett og slett ledelsen på Marienlyst revurdere hele konseptet.

«Om vi ante uro etter Jon Almaas’ plumpe 9. april-vits helt i børjan, skulle fortsettelsen bli enda verre. Gjetteleken rundt avisoverskrifter, kjente medietryner og hendelser framsto som uforløst, stiv og usedvanlig lite engasjerende. »

- Ville gitt sekser

«Det er ingen tvil om at de er to artikulerte fyrer, men som tv-underholdere virker de malplasserte og selvopptatte. Send dem over i NRK P1; de er i alle fall ikke i nærheten av å redde et stillestående studiokonsept.»

Anne Kat. Hærland ble tidlig omtalt som showets stjerne, men heller ikke hun imponerte Moslet.

«For Anne-Kat. Hærland, showets stjerne, må nå tida som talentfull tv-dame erklæres for over. Hun er bare ytterst sjelden morsom og poengtert, og det begynner å bli alvorlig lenge siden man opplevde direkte lykke ved å se henne på skjermen.»

Da Dagbladet snakket med Moslet i forbindelse med programmets 15-årsjubileum for et år siden, innrømmer han at han var for raskt i avtrekkeren.

- Jeg står for anmeldelsen som nå nesten er blitt like berømt som programmet selv. Men jeg tok så klart veldig feil. Som anmelder blir du litt sta, det tok i hvertfall et halvt år før jeg firte på meningen min, jeg var nok litt tøff i trynet da, innrømmer han.

Og hva ville han gitt dem i dag?

- NÃ¥ ville jeg gitt det en klar sekser.

MANDAL (Dagbladet): Drapet pÃ¥ Joakim Ophaug Røksland (19) har truffet elevene ved Mandal videregÃ¥ende skole som et sjokk. For russepresidenten er drapet fullstendig uforstÃ¥elig.Â

- Dette er et sjokk. Jeg døpte begge i russedåpen på mandag, forteller Selmer Justus til Dagbladet.  

Men han raser ikke mot medeleven og skolevennen (19) som sto bak drapet. 19-åringen er fengslet med brev-, besøks- og medieforbud, og PST har i dag bekreftet overfor Dagbladet at de kjente til 19-åringen. 

Kompis med Joakim

På spørsmål om det lå noe i fortida som kunne forklare drapet svarer han at det ikke var noen signaler der som han visste om. Snarere tvert imot. Alt tydet på at de var gode og nære venner.
Gjerningsmannen var imidlertid ikke personlig venn av russepresidenten. Â

- Hvor lenge har du kjent Joakim?  

- Rundt fem år. Vi gikk på forskjellige ungdomsskoler, men spilte fotball sammen i Mandalskameratene. Han var en fantastisk kar. Nå strålte han og gledet seg til russetida. 

Selmer Justus kikker utover parkeringsområdet ved den videregående skolen. Det er tydelig at minnene om kameraten trenger seg kraftig på. Han fortsetter. Joakim (19) døde av stikkskader.

- Joakim gledet seg til framtida. Han hadde planlagt alt, studier og livet sitt.  

- Vi må la det synke inn

Russepresidenten tar det tungt. Likevel mÃ¥ ting gjøres. Russetida stopper ikke opp, selv om enkelte innslag endres. Â

- Hvordan blir det å være russepresident nå?  

- Jeg har et flott russestyre, der alle kan jobbene sine. De stiller opp hvis det trengs, forklarer han.  

- Og de nærmeste dagene, hva skjer da?  

- Nå må vi bare la dette få synke inn. Vi skulle ha russerebus med bil. Det blir avlyst. I stedet samles vi på lørdag her på skolen, slik at alle får noen å være sammen med. Ingen skal være alene på den kvelden, sier Selmer Justus.  

- Hvordan er forholdet og holdningen til eleven som har utført drapet?  

- Den er delt. Alle tar det forskjellig, men han får også omtanke fra mange. 

- God håndtering

Russepresident Selmer Justus avrunder samtalen med å berømme rektor Oddvar Haaland, for hans måte å håndtere det dramatiske døgnet på. Han er også fornøyd med Mandal kommune, som kom raskt på banen med kriseteam.

- Det er en forferdelig hendelse for skolen. Dette påvirker en hel by og en hel kommune, og ikke minst skolemiljøene, sier rektor Oddvar Haaland til Dagbladet.

Holbek i politiet ønsker ikke å kommentere relasjonen mellom den avdøde og siktede, men ordføreren i Mandal kommune sier de var del av det samme ungdomsmiljøet.

- Dette er fryktelig tragisk for hele byen, for ungdomsmiljøene og for familiene som ble berørt av dette. Vi i kommunen gjør alt vi kan for å støtte opp om familiene og det ungdomsmiljøet som både den drepte og den pågrepne var en del av, sier ordfører Tore Askildsen i Mandal kommune til Dagbladet.

Politiet ønsker ikke å gå ut med identiteten til den avdøde, da personen ikke er hundre prosent identifisert ennå.

- Dette er fryktelig tragisk for hele byen, for ungdomsmiljøene og for familiene som ble berørt av dette. Vi i kommunen gjør alt vi kan for å støtte opp om familiene og det ungdomsmiljøet som både den drepte og den pågrepne var en del av, sier ordfører Tore Askildsen i Mandal kommune til Dagbladet.

Det forteller en nabo til Dagbladet.

Denne naboen ble i går vitne til at den drapssiktede 19-åringen, ikledd militæruniform, truet til seg bilnøkler fra to personer, og at han deretter stakk av i bilen til en av dem.

I leligheten hans innenfor, lå Joakim Ophaug Røksland drept.

Både drapsofferet og den drapssiktede er 19 år, og var avgangselever ved Mandal videregående skole.

Naboen hadde sett Røksland komme kjørende tidligere samme dag.

Stusset på parkering

- Han med den røde Fiestaen har vært her for å hente ham hver morgen, så han oppfattet jeg som en god kamerat. Vanligvis kommer han før ni, og så kommer han (den drapssiktede 19-åringen) ut og setter seg i bilen, og så kjører de.

Men sånn var det ikke i går, sier naboen.

- Jeg var tilfeldigvis ute, for jeg skulle ut og handle. Da kom bilen kjørende. Det var vel rundt klokka 09.30. I dag parkerte han, det stusset jeg på, for han pleier bare å plukke ham opp (den drapssiktede), og kjøre videre.

Hva som gjorde at Joakim Ophaug Røksland onsdag morgen gikk inn i leligheten til den drapssiktede 19-åringen, er blant politiet nå undersøker. Han kom ikke ut derifra i live.

Politiet mener at den drapssiktede 19-åringen stakk ham i hjel, før han truet til seg bilnøkler fra folk ute på parkeringsplassen, og forlot åstedet.

Kom i russebuss natta før

Naboen forteller at den drapssiktede 19-åringen har bodd i leiligheten på Ime et kanpt år.

- Han har bodd her siden i fjor sommer. Jeg kjenner ham som en veldig grei gutt, en veldig ok kar, sier naboen.

Han forteller at 19-åringen kom tilbake til leiligheten sin i en russebuss rundt midnatt, natta før drapet.

Samme natt ble det knust bilruter på biler på parkeringsplassen utenfor.

- Jeg tror det har en sammenheng, sier naboen. 

Bekymringsmeldinger om terror

Den drapssiktede 19-åringen var svært våpeninteressert, og var ikledd militæruniform da han ble pågrepet i en bil i går ettermiddag, rundt en mil fra åstedet.

Han skal også ha vært opptatt av terrorgruppa IS. Ifølge lokalavisa Lindesnes har politiet forut for drapet vært i kontakt med den drapssiktede 19-åringen, etter bekymringsmeldinger om terror.

Ifølge lokalavisa hadde politiet opplysninger om at 19-åringen ville slåss mot IS. De skriver også at vitner i drapssaken er avhørt om 19-åringens interesse for terror.

PST bekrefter at de har kjennskap til den drapssiktede 19-åring i Mandal, men vil ikke gå inn på hva de har foretatt seg overfor ham.

Den drapssiktede 19-åringen hadde tilpasningsvansker i skolen, og gikk en stund på en spesialskole et annet sted i landet.

Erkjenner drapet

19-åringen erkjente i går å ha drept Joakim Ophaug Røksland.

 - Han erkjenner de faktiske forhold, sier politioverbetjent Nils Holdbekk ved politiet i Agder til Dagbladet.

Han ønsker ikke å kommentere hva 19-åringen har sagt om motiv for drapet.

- Han skjønner hva han har gjort og sier han skulle ønsket rollene var byttet om – at det var han som er død, sier 19-Ã¥ringens advokat Sveinung Søndervik Johnsen til Dagbladet.

19-åringen framstilles for varetektsfengsling i Kristiansand tingrett i dag klokken 13.30. Politiet vil be om at han varetektsfengsling med brev og besøksforbud, men uten isolasjon. Fengslingsmøtet går for lukkede dører.

I skrivende stund har ledelsen for langrennslandslaget fortsatt ikke sendt ut innbydelse med tid og sted for pressekonferansen rundt presentasjonen av neste års landslag.

Men alle hevder den skal finne sted i morgen.

Kanskje har den drøyende innbydelsen sammenheng med at Petter Northug først i dag møter landslagsledelsen for å drøfte neste års satsing.

- Vi skal møtes i dag, bekrefter Åge Skinstad overfor Dagbladet.

- Faktisk er jeg på vei i bil til det møtet nå, sier Skinstad, noe som tyder på at møtet ikke skal holdes i Skiforbundets lokaler på Ullevaal, men på et mer «hemmelig» sted.

Nektes verdenscup

VM-kongen Northug er selvsagt mer enn kvalifisert for en ldslagsplass. Likevel er det ikke sikkert han får en.

Blir han nemlig tilbudt en plass, men takker nei, fÃ¥r han heller ikke – i henhold til et vedtak i skistyret – anledning til Ã¥ gÃ¥ verdenscup for Norge kommende sesong. Skistyret har som kjent sagt at løpere som velger bort landslaget, om de blir tilbudt en plass, heller ikke fÃ¥r representere landet.

Om Petter i dagens møte derimot siganliserer at han ikke er interessert i å gå vcup neste sesong, men kun satse langløp som Coop-løper, kan ledelsen velge å ikke tilby ham en plass. Det de oppnår med det, er at Northug slipper å si nei til landslaget.

I så fall kan han ha en mulighet til å få komme inn i verdensvupen igjen til vinteren, om han «ombestemmer» seg og likevel ønsker satse den veien.

Åpner for mellomløsning?

- Først og fremst ønsker jeg nå å få vite hvordan Petter tenker rundt sesongen. Det får vi et svar på i løpet av dagen, sier
Skinstad til Dagbladet.

- Hva om han ønsker en blandet løsning, litt langløp, men også anledning til å gå noen verdenscup-renn, er det noen som helst mulighet for at han kan gjøre det uten å kvitte seg med coop-avtalen?

- Jeg er ikke i posisjon til å forhandle på skistyrets vedtak, men alt kan snakkes om, sier Skinstad til Dagbladet.