bilindustrien

«De er ikke på flukt, de vil bare ha et bedre liv.»  Debattene går friskt og utsagn kastes ut etter hundrevis har mistet livet på dårlige båter i Middelhavet.

Vi tok en prat med Jørgen Carling, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) for å sortere litt. Carling har forsket på innvandring til Europa i mer enn ti år og er en internasjonalt anerkjent ekspert på området. «Det beste er å hjelpe dem der de er» Carling: – Mange av dem som drar over Middelhavet er allerede langt hjemmefra. De er i Libya etter å ha flyktet fra Syria eller Eritrea.

1. «Det beste er å hjelpe dem der de er»

Carling: – Mange av dem som drar over Middelhavet er allerede langt hjemmefra. De er i for eksempel Libya etter å ha flyktet fra Syria eller Eritrea.

At de fortsatt er i en vanskelig situasjon i Libya, gjør det lettere å ta sjansen på å reise til Europa. Det kan også være vanskelig å reise tilbake, både fordi det er farlige situasjoner der de kommer fra og fordi de har satset mye i form av personlig risiko og penger på å komme seg så langt.

- Når det gjelder flyktninger fra Syria er de aller aller fleste i nabolandene, Libanon, Tyrkia, Irak og Jordan. Mange hundre tusener. I land som til dels er dårlig rustet til å ta hånd om flyktningene.  Poenget er: De aller fleste ER allerede nærområdene.

Hvis man skal hente flyktninger til Norge gjennom FN-systemet er det to prinsipper: Enten kan man håndplukke de man tenker er lettest å ta imot i Norge, slik regjeringen legger opp til i den siste asylbarnavtalen.

Alternativt kan man følge det stikk motsatte prinsippet – Å ta de som er vanskeligst å hjelpe der de er, som for eksempel funksjonshemmede. I flyktningeleirene er de helt uten tilbud. Da hjelper man både de som trenger det mest og man gir en større håndsrekning til landene i nærområdene selv om antallet mennesker vi tar imot er mikroskopisk.

- De er de offisielle norske prinsippene?
- Nei. Regjeringen legger mest vekt på integrerbarhet, mens for eksempel Flyktninghjelpen er mest opptatt av å hjelpe de som trenger det mest.

2. «De er ikke på flukt, de vil bare ha et bedre liv»
Carling: - To ting har forandret seg med de som reiser over Middelhavet:
 
- Det er flere enn før
- En større andel av de som reiser er på flukt. Mange av dem har altså et rettmessig behov for beskyttelse. Dermed vil de ha mulighet for asyl i Europa.

- Hva er definisjonen av rettmessig behov?
- En person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, politisk oppfatning, eller at de er del av en bestemt sosial gruppe. De skal være begrunnet med hvem man er personlig. Å komme fra et land hvor det er farlig å oppholde seg, er ikke nok til å få asyl.

-  Ikke i Syria heller?
- Nei. Man blir ikke sendt tilbake, men man får ikke asyl bare fordi man kommer fra et land i krig.
De som har størst sjanse for å få asyl, som gir langvarig beskyttelse, er folk fra Eritrea. Det er ikke krig, det er ikke farlig å bo der som i Syria og Somalia. Men de har et brutalt regime som forfølger politiske motstandere.

I båtene som krysse Middelhavet er det enkelt sagt tre migrantgrupper:
– De som er personlig forfulgt — for eksempel eritreere
– De som flykter fra krig og reell fare — for eksempel syrere. Denne gruppen får kanskje bli inntil videre men ikke nødvendigvis få asyl.
- De som flytter fra fattigdom, som for eksempel gambiere. De har ikke mulighet til å få opphold.

3. «De kan da ikke ha råd til å betale menneskesmuglerne tusenvis av dollar?»
Carling: - Det er veldig store prisvariasjoner – å reise fra Afrika til Europa med båt trenger ikke koste ikke så veldig mye mer enn rutefly, rundt 1000 dollar.

Prisen kommer an på hvem du er, hvilken rute du tar og varierer over tid. Syrerne må betale mer fordi de er kjent for å ha mer penger. Mens afrikanerne kan betale mindre. Mange som flykter har slektninger i Europa som kan hjelpe dem med betalingen.

4. «Menneskesmuglerne er onde og kyniske»

Carling: - Det er sånn det alltid framstilles, men de er nok like forskjellige som andre mennesker. Noen er åpenbart velidg kyniske mens mange selger en tjeneste til noen som har behov for det.

Den største faren for mange flyktninger er ikke menneskesmuglerne, men kidnappere og banditter av ulike slag som utnytter dem på veien. For eksempel er det mange eritreere som er blitt kidnappet på vei til Middelhavet, og holdt mot løsepenger. I Libya hvor det er lovløse tilstander, er også flyktningene på vei til Europa spesielt sårbare. De har ingen rettssikkerhet eller beskyttelse fra noen i Libya. Ofte må de ha med mye cash for å klare seg å reisen. Og så har de eventuelt tilgang på penger fra slektninger i utlandet.

- Hva med det man hører om at de blir låst ned under dekk?
- Du har hele spekteret av ulike situasjoner, selve overfarten med masse mennesker er farlig og det kan oppstå anspente situasjoner. Da vil det være forskjellig hvordan det håndteres, både flykninger imellom og hva menneskesmuglerne gjør for å ha kontroll ombord.

Og så hører man at de blir forlatt underveis eller sendt over på egenhånd. Det kommer av flere tilfeller av båter med syriske flyktninger fra Tyrkia, der menneskesmuglerne har hoppet av i Hellas, mens båten kjørte videre til Italia uten mannskap.

Det skyldes at straffene for menneskesmugling er skrudd høyere og høyere, så hvis smuglerne sørger for at alle kommer trygt fram, risikerer de ti år i fengsel.

5. «Det er den sikre død å sette seg i en slik båt»

Carling: – Det er klart det er farlig. Men folk har reist med båt over Middelhavet på denne måten i 25 år, og omtrent to prosent har dødd på veien mens 98 prosent har kommet fram.

Det har riktignok forandret seg i det siste. Første del av 2015 var sjansen for å dø fire ganger større, altså sju-åtte prosent. Men det ene store forliset trekker opp. Og uansett om man ser den siste ekstreme perioden eller tidligere, er det altså ni av ti som kommer fram.

Reiser du fra et hjem i ruiner og døde slektninger i Syria og er omgitt av militser i Libya, er man villig til å ta den sjansen.

6. «Folk snakker om at vi må hjelpe syrerne, men er det ikke afrikanere på alle bildene?»
Carling: – De to landene det kommer flest flyktninger fra, er Syria og Eritrea. Og så er det folk fra veldig mange andre afrikanske land som reiser over med båt.

Mye av den store økningen er forklart av krigen i Syria. Men problemet med båtflyktninger er større enn bare Syria, og oppsto lenge før krisen der. Av de som kom til Europa med båt i fjor, kom en tredjedel fra Syria og to tredjedeler fra andre land.

Amerikanske eksperter frykter at et atomkraftverk i Nord-Korea, atomkraftverket Yongbyon, som kan produsere materiale til atombomber, er i aktivitet.

Det går fram i en rapport fra David Albright og Serena Kelleher-Vergantini ved Washington Institute for Sience and International Security.

Resultatene ble lagt fram i går, ifølge The Guardian.

Antakelsene baserer seg blant annet på satelittbilder som skal vise påfallende snøsmelting rundt reaktoren og turbinene ved Yongbyon, som indikerer at terrenget er påvirket av varme fra bygningene. Ekspertene mener også å ha funnet tegn til at varmt vann har blitt sluppet ut av reaktoren.

Uran og plutonium

Anlegget har mulighet for å anrike uran, og reaktoren har tidligere blitt brukt til å produsere plutonium. Begge materialene kan brukes i atombomber.

Sist uke skrev Wall Street Journal at Nord-korea allerede kan ha så mange som 20 atomstridshoder, og nok anriket uran til å produsere ytterligere 20 innen utgangen av neste år.

Amerikanske analytikere har så langt vært noe mer konservative i sine anslag, og mener diktaturet disponerer mellom 10 og 16 stridshoder.

Kina har nå advart USA om at deres antakelser er for lave, og at Nord-Korea har en større atomvåpenkapasitet enn tidligere antatt.

Kina er den største investoren i Nord-Korea, samt den  største bidragsyteren med nødhjelp. Forholdet mellom landene har imidlertid kjølnet siden Xi jinping ble leder i Kina i 2012, og Kim Jong Un tok over i Nord-Korea seint i 2011.

Kan nå USAs vestkyst

Nord-Koreas atomprogram vekker bekymring, særlig i Japan og Sør-Korea, som er dikraturets nærmeste fiender. Begge landene har gjensidige forsvarsalianser med USA, som i praksis betyr at et angrep på Seoul eller Tokyo også er et angrep på USA.

USA har ikke holdt samtaler med Nord-Korea siden 2012. Samtalene ble brutt etter at landet testet en langtrekkende missil.

Admiral William Gortney, som leder U.S. Northern Command, sa tidligere i april at de tror Nord-Korea kan montere et atomstridshode på en interkontinental missil med navn KN-08. USA tror ikke missilen har blitt prøveskutt ennå, men estimerer rekkevidden til 9000 kilometer.

Det betyr at de kan nå både USAs vestkyst og, for den saks skyld, Europa.

(Dagbladet): Den amerikanske basketballklubben Houston Rockets har sparket mannen som sto bak en Twitter-melding fra klubben tirsdag.

Underveis i den femte kampen i den første playoff-runden mot Dallas Mavericks gikk Chad Shanks litt av hengslene. Han la ut en melding på Houston Rockets sin Twitter-konto, som ikke falt i god jord, skriver australske News.

I tweeten la Shanks ut et emotikon av et hest – og et emotikon av en pistol – pekende mot hesten.

- Hysj. Lukk øynene dine. Det hele er snart over, sto det i meldingen.

Meldingen var myntet mot Dallas Mavericks – som har en hest som maskot. Og den ble ikke god tatt imot.

- Ikke så veldig stilig, men vi ønsker dere likevel det beste i neste runde, svarte Dallas Mavericks.

- Den tweeten vi la ut tidligere var ikke fin, og reflekterer ikke den respekten vi har for Dallas Mavericks og deres fans. Vi beklager virkelig, svarte Houston Rockets.

I går meldte Chad Shanks på sin egen Twitter-konto at han var ferdig som ansvarlig for kontoen til NBA-laget. Han la ikke skjul på at han var skuffet, men han tok i hvertfall med seg noe positivt fra hendelsen:

- Jeg er muligens den første personen i historien som har fått sparken på grunn av en emotikon-kombinasjon. Det er i hvertfall noe, tror jeg, skriver Shanks.

Han har nå endret infoen på sin egen profil til: «Vil trolig tweete mindre om basketball nå».

• VIF – AaFK 1-2 (1-0)

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Kjetil Rekdal var langt nede etter Vålerengas 1-2-tap hjemme mot Aalesund. VIF-sjefen forklarer nedturen med at flere av spillerne ikke er villige til å ofre nok for laget.

- Det koster å vinne og hvis du ikke er villig til å legge hodet på blokka, går det ikke. Jeg er kjempeskuffa over prestasjonen vår – fra start til slutt, sier Rekdal til Dagbladet.

Må ta grep
I kveld ledet Vålerenga 1-0 til pause etter scoring av Niklas Gunnarsson, men etter sidebytte snudde Aalesund kampen. På bortelagets første mål fikk Akeem Latifu helt upressa prikke pannebrasken til lagkamerat Leke James med et innlegg fra høyrekanten. Det får Rekdal til å se rødt.

- Vi dekker ikke innlegg på 1-1 og vi dukker i muren på 1-2. Da vinner du ikke fotballkamper. Det er for mange her som svinger noe helt vanvittig i prestasjonene sine, mener Rekdal.

- Det er sånn fotballens lover er: Hvis du ikke gir 100 prosent, vinner du ikke. Vi hadde en kjempesjanse til å distansere lagene bak oss på tabellen, men den klarer vi ikke å utnytte.

- Hvilke grep gjør du før Lillestrøm-kampen på søndag?

- Det får vi tenke på. Om vi kommer ut like passive til Åråsen, blir vi høvla over. Og det kommer til å bli en enda mer fysisk kamp enn denne, advarer Rekdal.

Unner Fredriksen seieren

I dag ble Aalesund ledet av Trond Fredriksen. I 2009 var Rekdal hans trener i nettopp Aalesund. Under en kamp mot Start ble Fredriksen hengt ut og gjort til synder av Rekdal. At Fredriksen fikk sin revansje på Ullevaal i kveld bryr imidlertid ikke VIF-sjefen seg om.

- Det spiller ingen rolle. Det er ikke vits å lage noe stort nummer ut av det. Tap er tap. Uansett. Det er kjekt for Trond. Han er en flott fyr. Jeg har ikke noe problem med å unne han seieren. Vi får heller se på oss selv, sier Rekdal.

Han får samtidig skryt i retur av Fredriksen, som ble forfremmet fra assistent til midlertidig hovedtrener da Harald Aabrekk fikk sparken for to dager siden.

- Jeg og Kjetil har et godt forhold. Han har lært meg mye fotball og er en av grunnene til at jeg står her i dag som trener, sier en stolt og glad Fredriksen til Dagbladet etter lagets første seier denne sesongen.

Glissent Ullevaal

Samtidig deler VIF-kaptein Christian Grindheim skuffelsen til Rekdal over lagets svake prestasjon.

- Det er egentlig en jevn kamp, med to svake lag. Så er det Aalesund som trekker det lengste strået. Vi hadde en dårlig dag på jobb, men jeg håper det var et arbeidsuhell, sier Grindheim til Dagbladet.

- Det er synd at vi taper på Ullevaal, men hver gang vi vinner så kommer det jo mindre tilskuere gangen etter. Det har bare gått en vei: Det var 15 000 her den første kampen, så var det 8000 og nå var det litt over 7000. Det er trist.

- Burde det kommet flere å støttet dere?

- Vi vet hvordan Oslo-folk er. De drar på hytta si når det er langhelg. Det er bare sånn det er. Dessverre har vi ikke fått opp den interessen i byen som det bør være. Vi får bare levere på banen, så kommer det forhåpentligvis flere folk.