bilindustrien

Det hjalp ikke at Australia, EU og Frankrike tidligere i dag gikk sammen om en felles appell i et forsøk på å stanse henrettelsene av åtte utlendinger som er dømt for narkotikaforbrytelser i Indonesia.

Tidligere har FN-sjef Ban Ki-Moon og en rekke land protestert og henstilt til Indonesia om å spare livene til de narkotikadømte.

Nå er de henrettet.

Én utsatt

NTB melder at henrettelsene ble gjennomført ved skyting i et fengsel på øya Nusakambangan utenfor Java. Blant de dødsdømte var to australiere, en brasilianer, fire nigerianere og en indonesier.

Henrettelsen av Mary Jane Veloso (30) ble utsatt i siste liten fordi indonesiske myndigheter vil forsikre seg om at hun ikke er et offer for menneskehandel.

Fryktet kaos

I hele dag har forberedelsene til henrettelsene pågått ufortrødent. Kister har ankommet rettergangsstedet, sammen med kors med de dødsdømtes navn. Datoene har manglet, fordi indonesiske myndigheter har villet hemmeligholde det nøyaktige tidspunktet for henrettelsene.

- Jeg kan bekrefte at henrettelsene vil gjennomføres denne uken. Vi vil ikke kunngjøre den nøyaktige datoen, for sist gang vi gjorde det, ble det kaos. Journalister ble tatt mens de forsøkte å infiltrere lokalet, sa en talsmann for statsadvokaten i dag, ifølge NTB.

Klokka halv fem i dag, norsk tid, ble det likevel kjent at henrettelsene ville skje drøyt to timer senere.

Bønner

Opprørspoliti og ekskusjonspelotong har i dag kunnet observeres av de mange frammøtte demonstrantene og pressefolkene.

To av de pårørende, Raji Sukumaran og Sam Sukumaran som er foreldrene til australske Myuran Sukumaran, gråt da de tidligere i dag møtte pressen i Cilacap like ved maksimumsfengselet hvor henrettelsene nå har skjedd.

Verken deres eller andre pårørendes bønner har kunnet rokke Indonesias beslutning, og heller ikke at mange demonstranter har vist sin avsky.

I stedet ble familienes siste avskjed med sine kjære preget av scener som må ha gjort situasjonen enda vanskeligere.

Sydney Morning Herald skriver at politi med hunder prøvde å holde mediene unna, og at minst en journalist ble bitt i beinet.

Omtrent samtidig med at familiene fikk gjøre sin siste visitt på øya, ankom 12 ambulanser, som hadde med seg kistene. Ifølge Sydney Morning Herald fikk verken Sukumaran eller hans landsmann Andrew Chan den presten de ba om at skulle overvære henrettelsen.

Gjeninnførte dødsstraff

Etter fem år uten henrettelser av narkodømte, gjeninnførte Indonesia dødsstraff i 2013. Da ble fem henrettet.

President Joko Widodo, som ble valgt til president i 20. oktober i fjor, har avvist tallrike protester mot gjeninnføringen, fra blant annet Amnesty International og mange lands myndigheter. Blant dem som har protestert er EU, Norge, og Brasil.

Etter at ingen narkofanger ble drept i fjor, er nå altså åtte nye utlendinger henrettet.

Under sitt statsbesøk tidligere denne måneden bønnfalt Erna Solberg president Widodo om å stanse henrettelsene av de dødsdømte, noe han altså ikke hørte på.

- Har forandret oss

Det indonesiske rettsvesenet har avvist alle anker og president Joko Widodo har avvist å benåde.

- Vi har forandret oss. Vi fortjener ikke å bli henrettet. Familiene våre burde ikke måtte lide på denne måten, sa Myuran Sukumuran, en av de som i dag ble henrettet, til australske medier tidligere denne måneden.

Sukumuran og Chan var medlemmer i den såkalte Bali Nine-gruppa ble arrestert tilbake i 2005 for å planlegge narkotikasmugling. De skal ha planlagt å smugle 8,3 kilo heroin, som da hadde en verdi på 3,1 million amerikanske dollar, fra Indonesia til Australia.

De andre medlemmene av smuglergruppa ble dømt til lange fengselsstraffer, deriblant livstid. For Chan og Sukumaran gikk det enda verre. Nå er de henrettet sammen med seks andre.

KATMANDU (Dagbladet): – Ciatala var 23 år, og ei veldig god venninne av oss. Etter jordskjelvet var hun savnet, og vi lette rundt på sykehusene. Til slutt fant vi henne, forteller Manisha Dhakal til Dagbladet.

Utenfor hindutempelet Pashupatinah, ved bredden av elva Bagmati i sentrum av Katmandu, har likbålene brent nesten kontinuerlig siden det store jordskjelvet lørdag. Politimannen S.S. Dhani forteller at det har vært hundre kremasjoner på stedet bare i dag før klokka 16.

- Tre til fra LHBT-miljøet er fremdeles savnet, sier Manisha, som leder foreningen Blue Diamond Society.

Ble begravd

Manisha forteller at Ciatala rømte fra bygningen hun bodde i, til nabobygningen da hun merket skjelvet. Men nabobygningen raste sammen og begravde henne.

- Etter at vi fant Ciatala, kontaktet vi moren og søsteren hennes, som bor på landsbygda. De kom til Katmandu i morges for å være med på seremonien, sier Manisha.

Hun og en rekke sørgende fra det lille LHBT-miljøet i Katmandu holder et minutts stillhet for å ønske Ciatala, som var transperson og sentral i miljøet, lykke til i det neste livet.

- Tilbakefører kroppen

En etter en legges ofrene for jordskjelvkatastrofen oppå likbålet, innsvøpt i tøy. Etter en kort seremoni tennes bålet. Ti bål brenner samtidig på hver sin lille plattform ved elvebredden – et stykke bortenfor tempelet brenner bål der flere lik kremeres samtidig. Noen gråter høylytt, men stort sett foregår seremonien på en stillferdig måte. Når bålet er utbrent, skyves aska ut i vannet.

- Kremeringen symboliserer tilbakeførelsen av kroppen til de fem elementene (i hinduismen), forklarer Manisha.

Hun har for øvrig gode minner om Norge. I 2011 møtte kronprins Haakon flere medlemmer av Blue Diamond Society under sitt besøk i Nepal.

10 000 kan være døde

Tre dager etter det store skjelvet er Nepal fremdeles preget. På en rekke steder graver letemannskaper etter levende og døde, og Nepals statsminister Sushil Koira uttalte tidligere i dag at dødstallet kan komme opp i 10 000.

Samtidig står letearbeidere i kø for å komme inn i landet. Flere team, blant andre norske Norsar, er forsinket på grunn av kaos på flyplassen i Katmandu.

- Vi har nå fått tillatelse til å lande i morgen klokka 07.30 lokal tid, sier Norsar-teamets leder Ove Syslak til Dagbladet på telefon fra Aserbajdsjans hovedstad Baku, der hjelpearbeiderne har vært strandet siden i går.

(Dagbladet):

SISTE: Den amerikanske marinen responderte med å sende et fly for å overvåke situasjonen, ifølge CNN.

Et iransk nyhetsbyrå meldte ved 17-tiden at et iransk skip har tatt kontroll over et amerikansk fartøy med et mannskap på 34 i Persiabukta, ifølge NTB. Dette benektet Pentagon.

USA sendte tidlig en båt, USS Farrgut, som kom skipet til unnsetning.

- Ikke amerikansk

Ifølge Pentagon er dette et skip som tilhører rederiet M/V Mærsk Tigris. Det var på vei gjennom Hormuz-stredet i Persiagulfen.

Pentagons talsmann, Steve Warren, sier at fartøyet som var involvert seilte under flagg fra Marshall-øyene, og at ingen amerikanere var om bord, ifølge BBC.

Ifølge al-Jazeera skal det iranske militæret ha bordet skipet fordi skipet tok seg inn i iransk territorialfarvann.

Pentagon mente at det var «upassende» å fyre av skudd mot tankeren.

Selv om Marshall-øyene fikk full selvstendighet fra USA i 1986, så har USA fortsatt full myndighet og ansvar for landets sikkerhet og forsvar, ifølge Washington Times.

Ble løsnet skudd

Båtens kaptein ble kontaktet av iransk militær da han var på vei gjennom Persiagulfen. Militæret skal ha ønsket at båten skulle ta seg nærmere mot iransk territorialfarvann. Dette skal kapteinen ha nektet å gjøre.

Da kapteinen motsatte seg iranske styrkers ordre, ble skudd avfyrt fra det iranske militæret. Da tok kapteinen ordrene på alvor, og begynte å styre båten mot land, ifølge CNN.

Talsmann fra Pentagon, Steve Warren, sier at MV Maersk Tigris skipet sendte ut en faremelding, som ble plukket opp av den amerikanske marinen. Dermed var USS Farragut på vei. Det nærmeste amerikanske krigsskipet var 60 nautiske mil unna, ifølge CNN.

Skipet ble ført inn til den iranske havnebyen Bandar Abbas.

Konsekvenser

Dette kan få alvorlige konsekvenser for atomvåpenavtalen mellom USA og Iran.

Ifølge New York Times har ikke amerikanske og iranske myndigheter snakket sammen ennå om episoden som fant sted i Persiagulfen i ettermiddag.

(Dagbladet): Først ti måneder etter at Dagbladet kom med de første avsløringene rundt «Nigeria-båtene», lar forsvarsminister Ine Eriksen Søreide seg intervjue om saken.

• Les mer fra dette intervjuet i dagens papirutgave og i denne saken.

I mellomtiden er det avdekket at minst ti norske marinefartøy er solgt til paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Sju av dem kontrolleres av den nigerianske krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo.

Granskere har avdekket en salgsavdeling i Forsvaret helt ute av kontroll, og en rekke mulige lovbrudd. Marinefartøy og utstyr for flere hundre millioner kroner er avhendet og solgt uten kontrakter, dokumentasjon eller sporbarhet. Økokrim og britisk politi etterforsker saken, og to briter og en norsk offiser er siktet for grov korrupsjon.

- For det første synes jeg det Dagbladet har bidratt til å avdekke er viktig. Det har gitt oss innblikk i manglende rutiner, manglende oppfølging av rutiner og manglende dokumentasjon. Det er systemfeil som vi fra vår side nå forsøker å rette, åpner Søreide.

Helt taust

Fra forsvarsledelsen har det vært helt taust i nesten ti måneder. Verken Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen eller direktør Petter Jansen i Forsvarets logistikkorganisasjon har latt seg intervjue. Ingen i departements- eller forsvarsledelsen har kunnet kommentere saken. Båtskandalen nevnes ikke med et ord i Forsvarets årsrapport, som ble lagt fram i begynnelsen av denne måneden.

Dagbladet har gjentatte ganger fått høre at Forsvarsdepartementet, med forsvarsminister Søreide i spissen, har nedlagt totalforbud i organisasjonen om å uttale seg til media om saken. Samtidig har Søreide både i brev til Stortinget og i pressemeldinger gjentatt hvor opptatt hun er av åpenhet generelt, og i denne saken spesielt.

- Ingen debatt!

Etter det Dagbladet kjenner til, har signalene vært stikk motsatt internt. Enkelte beskriver situasjonen som om at forsvarsledelsen, og spesielt Forsvarets logistikkorganisasjon, nærmest er satt under administrasjon av Forsvarsdepartementet og ilagt munnkurv.

Etter det Dagbladet kjenner til skal det allerede i fjor sommer ha gått ut følgende beskjed fra Søreides kontor: «Ingen skal uttale seg, og det skal ikke være noen debatt i media om denne saken».

- Stemmer det?

- Nei, det stemmer nok ikke, men det jeg var opptatt av på det tidspunktet var at vi måtte få samlet sammen informasjon. Vi satt på minimalt med informasjon her da dere kom med deres avdekning — som jeg har ment har vært veldig viktig for at vi nå kan rydde opp i de forholdene som har vært avdekt. Men det var viktig for oss å kunne ha informasjon for å kunne danne oss et bilde av hva det var som hadde skjedd, svarer forsvarsminister Søreide i sitt første intervju om saken.

- Alle henviser til at de har fått munnkurv av departementet. Hvor kommer dette da i fra?

- Nei, munnkurv opererer vi ikke med. Men vi har et behov for å kunne få verifisert informasjonen før man for eksempel gir intervjuer om saken. Det er helt nødvendig i alle sånne type saker. Og for oss å gå videre uten at vi hadde fått verifisert informasjon er som sagt veldig vanskelig.

- Men dette er ditt første intervju i denne saken, over ti måneder etter vår første avsløring, 14. juni i fjor. Syns du åpenheten har vært god nok?

- Jeg har vært opptatt av at vi må ha et grunnlag i informasjon og finne ut hva som har skjedd før vi kan uttale oss i dybden om det. Og det har i tillegg kommet inn det elementet at saken er under etterforskning av Økokrim, og det gjør bildet enda mer komplisert, svarer Søreide.

Mer hemmelighold

Etterforskningen hun viser til, slo ned som en bombe i departementet da Økokrim og britisk anti-korrupsjonspoliti gikk til felles aksjon 20. januar i år.

Da hadde både Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet forholdt seg tause om saken i sju måneder uten å foreta noen rettslige skritt til tross for interne og eksterne granskninger som alle pekte på mulige lovbrudd og stor fare for korrupsjon.

Det var til slutt Tollvesenet som kontaktet Økokrim, og ba de se nærmere på saken. Først i slutten av mars, ni måneder etter avsløringene og to måneder etter at Økokrim gjennomførte sin rassia hos Forsvaret, valgte Forsvarsdepartementet å anmelde saken.

Nå brukes anmeldelsen og etterforskningen som ytterligere argumentasjon for å holde opplysninger om saken hemmelig.

Skjuler mulige lovbrudd

Henvisningene til de mulige lovbruddene er nå strøket i de publiserte utgavene av den eksterne granskningen som revisjonsselskapet PwC har gjennomført. Dette i følge departementet av hensyn til de som er mistenkt for å ha begått dem. Men også disse personene og deres sjefer – selv i anonymisert form – er strøket fra rapportene. Ifølge departementet av hensyn til lovbruddene de er mistenkt for å ha begått – selv om nettopp disse også er strøket bort.

«I denne saken er det på nåværende tidspunkt ikke snakk om lovbrudd som en eller flere personer har gjort seg skyldig i, men mistanke om lovbrudd», skriver departementet som begrunnelse for hvorfor de hemmeligholder både mistanken og de mistenkte.

- Er du fornøyd med egen håndtering av saken?

- Man kan alltids diskutere håndteringer, men jeg har gjort det jeg kan for å sørge for gode systemer og rutiner for å hindre at denne typen systemsvikt skal skje igjen, sier Søreide til Dagbladet.

(Dagbladet): Opptil 250 personer er savnet i Nepal etter at et skred traff en landsby i Rasuwa-distriktet. Dette er et populært turområde nord for hovedstaden Kathmandu, skriver ITV.

Dette ble bekreftet av myndighetene tirsdag.

Uddhav Bhattarim, som er den lokale guvernøren, sier at det fort kan være utenlandske turister blant de savnede i skredet som traff landsbyen Ghodatabela.

Dårlig vær, deriblant mye regn, hindrer hjelpemannskapene i å finne fram til de som er tatt av skredet.

Det nye skredet kommer bare dager etter at et kraftig jordskjelv rystet landet og forårsaket et snøskred på Mount Everest. Skredet tok livet av 18 mennesker, og ødela den ene stien klatrerne bruker ned.

Alt i alt har over 5000 mistet livet etter jordskjelvet lørdag formiddag. Det hevder nyhetsbyrået AFP.

John Arne Riise gikk hardt ut mot daglig leder i Aalesund, Henrik Hoff, etter sparkingen av Harald Aabrekk tirsdag. AaFK-lederen svarte tilbake.

- Nå må vel Henrik Hoff være den neste? Latterlig hvordan det jobbes i Aalesund nå. Ødelegger en flott klubb! Gir en trener 4 kamper!, skrev APOEL-spilleren på Twitter.

- Har ikke gitt anerkjennelse

TV 2 spurte Hoff om uttalelsen. 53-åringen hadde ikke sett meldingene.

- Det er lenge siden jeg sluttet å bry meg om slike meldinger fra den kanten. Du vet hvorfor han sender dem? Han mener jeg ikke har gitt han anerkjennelse og takket han nok for det klubben fikk da vi solgte ham, sa Hoff til tv-kanalen.

Nok en melding

Kritikken fikk venstrebacken til å legge ut enda en Twitter-melding.

- Registrerer at Hoff mener jeg sender meldinger hans vei fordi han ikke har gitt meg nok anerkjennelse. Viser bare hvor lite han vet, svarte den tidligere landslagsspilleren.

Også tidligere har Riise ytret sin misnøye med Hoffs jobb i Aalesund.

(NTB)

(Dagbladet): I et leserinnlegg i Dagbladet i dag, forteller skuespiller Espen Klouman Høiner (33) om hvordan Teaterhøgskolen sementerer tradisjonelle og problematiske kjønnsrollemønstre i sine tilbakemeldinger til studentene.

Høiner forteller at i hans tid som student ved høyskolen – der han ble uteksaminert i 2012 – fikk han tilbekemelding om å «være mer mann» – noe som betydde hard, besluttsom, dominant, maskulin og aktiv. «Ikke bare mann, men mannemann», som skuespilleren skriver.

Ble bedt om å være sexy

Samtidig ble hans kvinnelige medstudenter oppfordret til å dyrke sine forføreriske, sexy, emosjonelle og svake sider, noe de skal ha diskutert kontinuerlig med lærerne.

«Når jeg tenker tilbake på årene ved Teaterhøgskolen, er det pinlig å erkjenne hvor lite jeg egentlig engasjerte meg i deres sak. Jeg støttet dem, men forholdt meg mer eller mindre passiv. Jeg hadde nok med mitt. Jeg forsto ikke at saken var av større betydning, at det var en kamp mot gamle, innarbeidede forestillinger om hvordan samfunnet fortsatt ser på kvinnen», skriver Høiner.

Uansvarlig av Køhn

Han mener også det er direkte uansvarlig av NRKs dramasjef Ivar Køhn å ikke være mer bevisst på den skjeve fordelingen mellom mannlige og kvinnelige hovedroller i norsk tv-dramatikk.

Køhn, som var direktør for utviklings- og produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt før han ble NRK-sjef i 2013, skal ha uttrykt overraskelse over at bare 2 av 15 serier som er produsert de siste fem årene har en klar kvinnelig hovedperson.

- Kulturnytt gikk gjennom de 20 dramaprosjektene som var støttet av NFI, og fant tre kvinnelige hovedroller. Det tilsvarer femten prosent. Ser man på NRK-sendte dramaproduksjoner, interne og eksterne, er det tilsvarende tallet 28 prosent. Det er selvfølgelig ikke noe å rope hurra for, men til sammenlikning virker femten prosent overraskende lite, sier Køhn til Dagbladet.

Ifølge ham tar endringer tid. Han mener Klouman Høiner har et godt poeng: Den kanskje største utfordringen i forhold til kjønnsfordelingen i norsk film og tv er at man er lite bevisste både egne og andres valg.

- Det har vi fokus på også i NRK. Det finnes ingen grunn — verken kommersiell eller kunstnerisk — som tilsier at det er bedre med menn enn kvinner i hovedroller. Snarere tvert imot.

- Mye å jobbe med

Even Lynne, dekan ved Teaterhøgskolen – som er en del av Kunsthøgskolen i Oslo – sier det er et tegn på at skolen fortsatt har mye å jobbe med når «en så klok person som Espen» reiser kritikk mot den.

- Egenskapene som Espen beskriver at han syns det var utfordrende å jobbe med har fortsatt relevans i det store mangfoldet av karakterer som befolker scenen. Problemet oppstår når de knyttes ensidig til bare ett av kjønnene. Det er der både skolen og teatermiljøet ellers må være bevisste, sier Lynne.

- Hva gjør Teaterhøgskolen for å motarbeide kjønnssterotypier?

- Espen peker på at det har skjedd en utvikling på skolen de siste årene, og det er jeg enig i. I disse dager vises prosjektene til Norges første masterstudenter i skuespillerfag. Ikke mange klisjeer og stereotypier å se der. Når unge skuespillertalenter går fra å være utøvende til å få en grunnfestet identitet som skapende kunstnere skjer en kreativ forløsning. Det gir stort håp for utviklingen av skuespillerprofesjonen fremover, sier dekanen.

«Jeg vil virkelig at denne fyren skal få noe anerkjennelse fra jobben sin, så hvis dette ga deg litt mer tro på menneskeheten, VÆR SÅ SNILL og del! Gode mennesker finnes fortsatt»

Slik avslutter Samantha-Jeyne Brady sitt Facebook-innlegg fredag kveld. Tre og en halv dag seinere har hun fått 285 000 tomler på innlegget, og 76 000 har delt det.

Ble rørt

23 år gamle Brady jobbet i Jons Fish Bar på motsatt side av Aldi, ifølge Bolton News som tidligere har omtalt saken. Hun ble såpass rørt av det hun så at hun spurte om hun kunne ta bilde og laste det opp på Facebook.

«Må dele dette, mens vi jobbet tidligere så vi denne bra fyren følge en liten gammel mann hjem. Han var ikke veldig bevegelig eller rask, men Christian gikk tålmodig og sakte ved siden av ham, og pratet med ham og bar posen hans. Det var nydelig å se på, og det så ut som om de hadde en fin prat mens de gikk. High five til Aldi for å la ham gjøre det, og high five til Christian fra Aldi i Horwich for hans oppofrende,  omtenksomme handling!» skrev hun.

Voldsom tilbakemelding

18 år gamle Christian Trouesdale går på college i Bolton i Nord-England og er litt sjenert over all oppmerksomheten.

- Jeg spurte sjefen min om jeg fikk lov og han sa det var det riktige å gjøre, sier Christian Trouesdale selv til Bolton News.

Han forteller han ikke har tid til å svare på alle meldingene han har fått.

- En kvinne fra USA skrev på veggen min at hun skulle ønske det fantes flere som meg i landet, det har vært helt fantastisk», sier han.

- Fantastiske kommentarer

Brady som la det på Facebook er også overveldet.

- Jeg hadde ikke trodd det skulle nå et såpass stort publikum, men kommentarene til Christian, foreldrene hans og Aldi, har vært fantastiske», sier hun til avisa.

(Dagbladet): – For å sikre barna samvær med begge foreldrene, og dempe konflikter mellom foreldrene som rammer barna, vil barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) likestille foreldrene som omsorgspersoner, opplyser Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.

Statsråden vil endre barneloven «for å styrke foreldreansvaret, styrke barns samvær med begge foreldrene og hindre samværssabotasje», og har en rekke forslag som vil bli sendt ut på høring til sommeren.

Blant annet kommer Horne med to forslag når det gjelder hvor barn skal bo etter foreldrenes samlivsbrudd.

- Statsråden sender to forslag om delt bosted på høring. Det foretrukne alternativet er der delt bosted fremheves i loven ved at dette alternativet nevnes først som noe foreldrene kan avtale. Statsråden ønsker også å sende forslag på høring der delt bosted skal være utgangspunktet i loven når begge foreldrene har bodd sammen med barnet, opplyser departementet
 

Barneombudet svært kritisk

Barneombud Anne Lindboe advarer på det sterkeste mot statsrådens forslag om å endre loven slik at lovens nye utgangspunkt kan innebære at barn skal bo halvparten av tida hos hver av foreldrene etter et samlivsbrudd.

- Forslaget om delt bosted som fast utgangspunkt bærer preg av å ha voksen-perspektiv, og ikke være til barnas beste. Jeg vil advare sterkt imot å gjøre såkalt delt fast bosted som utgangspunkt for loven. Utngangspunktet må være barnets beste, ikke likestilling mellom foreldrene. Fokus bør være på det enkelte barn og hva som er best for dette barnet, sier Lindboe til Dagbladet.

Barneombudet har ikke problemer med at mange i dag velger delt bosted og er fornøyde med det, men hun trekker fram at det ikke finnes forskningsbelegg for at å bo 50-50 hos mor og far alltid er det beste for barnet.

- Tvert i mot, så tyder en del forskning på at delt fast bosted er ugunstig for barn under tre år, sier Anne Lindboe.

Hun påpeker at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) også har advart mot dette.

- Jeg er redd for at dette innebærer at man glemmer å gjøre individuelle vurderinger. At barnas behov kommer i annen rekke og ikke blir hørt.

- Kan skape økt uro

Barneombudet er også redd for at en 50-50-løsning kan skape økt uro for barna.

- Delt fast bosted fordrer et godt samarbeid mellom foreldrene. Dersom foreldrene samarbeider dårlig, vil konfliktnivået øke. Det er slett ikke bra for barna. sier Lindboe.

Barneombudet tror en bedre vei å gå er å styrke familievernet, og gi foredlre bedre hjelp og oppfølging etter et samlivsbrudd.

- Vi ønsker gode, individuelle løsninger hvor barna også er gitt en stemme og blir hørt, sier Anne Lindboe.

- Felles foreldreansvar

Solveig Horne har flere forslag til endringer i barneloven.

Departementet trekker fram at foreldre som er gift eller samboende når barnet blir født i dag har felles foreldreansvar både under samlivet og etter et eventuelt brudd.

Hvis foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født, har mor foreldreansvaret alene. Det er i dag bare et mindretall av foreldrene som ikke bodde sammen som har felles foreldreansvar.
 
Solveig Horne foreslår nå felles foreldreansvar som utgangspunkt for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født.
 
Når det gjelder flytting med barnet er det i dag slik at det er bostedsforelderen som har det avgjørende ordet hvis foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte innenlands.

I dag kan en bostedsforelder flytte med barnet til en annen kant av landet uten samtykke fra den andre forelderen, selv om flyttingen vil hindre en løpende samværsordning.
 
Statsråden sender to forslag om flytting med barn på høring. Ett forslag der dagens ordning forsterkes ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet. Det andre forslaget er at foreldre med felles foreldreansvar må være enige hvis barnet skal flytte med bostedsforelder til et annet sted i landet.

- Statsråden mener at det å bestemme om barnet skal flytte er en så viktig avgjørelse at den bør tas av foreldrene i fellesskap. Spesielt når flytting fører til vesentlige endringer av samværsordningen, opplyser departementet.
 

Samværssabotasje

Horne ønsker å gjøre det vanskeligere å sabotere samvær. Enkelte samværsforeldre opplever at dagens ordning med tvangsbot ikke fungerer godt nok og at det å hindre samvær ikke får konsekvenser for bostedsforelderen.
 
Statsråden foreslår å styrke tvangsbot som virkemiddel og at reglene skal gjøres mer forståelige og tilgjengelige. Statsråden foreslår videre at Statens innkrevingssentral overtar ansvaret for innkrevingen av tvangsbøter etter barneloven.

For å styrke mulighetene for mekling i saker om tvangsfullbyrdelse, foreslår statsråden å lovfeste at dommere kan oppnevne en sakkyndig, og/eller be om bistand fra familievernet til å hjelpe partene til frivillig oppfyllelse av samværet.
 
- Statsråden ønsker å få innspill gjennom høringen om tilbakehold eller trekk i barnebidrag kan være egnet som nytt sanksjonsmiddel, opplyser departementet.