Mer fra Dagbladet Meninger:
Et nytt regjeringskvartal må ta hensyn til livet på bakkeplan og den omkringliggende byen
Et nytt regjeringskvartal må ta hensyn til livet på bakkeplan og den omkringliggende byen.
Politikarar med grenselaus kjærleik til systemet
Andreas Homplands Sideblikk
Det er penger å tjene på å selge sex og de unge kroppene synes å være ekstra attraktive blant sexkjøperne
Hvorfor griper ikke de voksne inn?
Apokalypse nå
Når nøden er størst dukker Fjordman opp og minner om at det finnes langt enklere løsninger enn å redde flyktninger fra å drukne.
Klesgigantenes hemmelighold
Selskaper som ønsker å bygge troverdighet, må satse på åpenhet. De danske merkevarene Vero Moda, Only og Jack & Jones holder hemmelig hvor de produserer sine klær.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
«Jeg følte meg voksen og lur på den tiden. Han forsørget meg på en måte». Ida, 16 år, møtte en voksen på nett. De hadde sex og hun trengte pengene, men hun ønsket seg mest av alt omsorg. Hvor er foreldre og andre voksne når barn og unge trenger de som mest?
I 12 år har jeg jobbet med disse fenomen og møtt ungdom som har erfaringer med å motta penger eller ting i bytte mot sex. Ikke et tilfelle er likt.
De unge jeg har snakket med sier at de sjelden har møtt ansvarlige voksne som har forstått eller spurt om hva de er med på. Få tilfeller blir oppdaget av barnevern og politi. Foreldre og ansatte på institusjoner aner at noe skjer. Det er ubehagelig for voksne å tenke tanken og det er vanskelig å spørre om de unges seksuelle erfaringer.
Vi mangler et godt offentlig fagspråk for seksualitet i Norge. I den grad vi har det, er det nært knyttet til egen seksualitet. Sexologien har heldigvis åpnet opp for et mer nyansert fagspråk.
I min praksis og forskning viser det seg at det ofte er tilfeldigheter som gjør at unge tyr til prostitusjon. Men de forteller også at de er utsatt for omfattende grooming- prosesser i forkant, press og overtalelser. Det de egentlig har vært på søken etter er omsorg og oppmerksomhet. Noen har fortalt at de har følt seg likeverdig med sexkjøperen. De mener at de er smarte som kan få tilgang til såpass mye penger på kort tid. Andre har fortalt om en sterk søken etter seksuell erfaring og at de er villig til å prøve det meste.
De unge beskriver kompliserte oppvekstforhold, overgrepserfaringer, ensomhet, rus, omfattende bruk av tid på Internett og en enorm søken etter omsorg og oppmerksomhet. Den seksuelle nysgjerrigheten er selvsagt også til stede.
«Jeg var et lett bytte, fordi jeg fikk dårlig samvittighet om jeg sa nei». Hedda solgte seg for øl og rus. Hun hadde blitt misbrukt som liten. Ingen spurte om hva hun hadde opplevd før hun ble 18 år.
Det er penger å tjene på å selge sex. De unge kroppene synes å være ekstra attraktive blant sexkjøperne. Det er viktige at vi vet det, for at vi skal forstå det som skjer og for at vi, om mulig, kan forebygge at det skjer.
Ungdom har en seksuell kapital som er ettertraktet. Noen unge er meget bevist nettopp det. I dag er det ikke uvanlig å legge ut utfordrende nakenbilder via sosiale medier. De unges eksponering og seksuelle utforskning kan bli utnyttet av voksne, men også av jevnaldrende. Når så mange voksne synes å være på jakt etter barn og unge i seksuelle sammenhenger, så er det et stort samfunnsproblem.
Det kan se ut som Internett har blitt en gavepakke for dem som foretrekker barn og unge.
Det er, slik jeg ser det, helt avgjørende at vi har kunnskap om internettets dynamikker. At vi forstår de intense følelsene og avhengigheten som kan oppstå online. Denne kunnskapen er det viktig at vi tilegner oss for at foreldre og andre voksne skal kunne bistå barn og unge. Voksnes naivitet er fortsatt stor når det gjelder bruk av sosiale medier. Det at noen barn og unge lever ganske så ubeskyttet i Norge stiller store krav til hjelpeinstanser, skoler, barnehage etc.
Mine informanter ble eldre og forteller at de har angret seg, blitt avhengig av pengene og flere sier at de har blitt utnyttet. Flere har stilt spørsmål om hvorfor ingen voksne grep inn. De mener at voksne burde sett hva som foregikk. Det kan virke som at den prostitusjonen de som unge bagatelliserte og normaliserte, ikke nødvendigvis er så enkel å leve med i ettertid.
«Jeg hadde aldri trodd at det gikk an å bli så grundig lurt». Anna mente at hun hadde kontroll. Hun forteller at hun ble utsatt for voldelig sex mot betaling mens venninnene var på shopping. Det verste var ikke sexen sier hun, men skammen over å ha blitt lurt. At noen beskriver sexsalg som en måte å dempe angst og uro på er et annet forhold som beskriver de unges sårbarhet.
Å sette søkelyset på ung prostitusjon er viktig. Det å lete seg fram til hvem de unge er og å finne ut av hva voksne kan bidra med, er langt mer komplisert.
Voksnes bekymring, fordømmelse, stigmatisering og panikk er ikke det de unge er opptatt av.
De unge er mer opptatt av å bli lyttet til. De ønsker hjelp til å forstå det som skjer og de krever å få definere sine erfaringer med egne ord. Flere ønsker hjelp til å forstå egen seksualitet, å få vite hva som er vanlig, hva som er lovlig og hva som er ulovlig. De ønsker å få hjelp til å forstå og bearbeide omsorgssvikt og tidligere krenkelser. Og ikke minst etterlyser de nære venner og omsorgsfulle voksne. Den seksuelle biten er ikke alltid det de unge er mest opptatt av.
Uteseksjonen og politiet i Trondheim bekrefter utfordringene vi har i Trondheim. Jeg tror mørketallene i landet er større enn vi vil ta inn over oss.
Det er faglig lurt å tenke langsiktig når en skal bygge opp kompetanse og utvikle tiltak. Spesielt er det viktig med robuste og forutsigbare tiltak når vi skal møte sårbare grupper som har erfart tabubelagte forhold som prostitusjon og seksuelle overgrep.
De unges erfaringer og tanker om hva de trenger, bør være førende for tiltakenes utforming, men en god tiltaksplan gjør ingen forskjell for de unge før den omsettes i praksis.
«Jeg ville ikke være et offer. Han var alt for meg på den tiden» sa Gina. Hun mente hun skulle ordne opp selv og forsto ikke helt hvordan pizza og filminvitasjonen endte opp med betalt sex på et solstudio. Vi voksne advarer ofte barn og unge mot farer de kan møte på. Problemet er at de unge ikke alltid gjenkjenner dem.
Tallene, anmeldelsene og historiene fra hele Norge viser at ungdom dessverre er en ettertraktet vare. Vi bør etterstrebe et samfunn som i større grad gjør både foreldre og hjelpeinstanser i stand til å forstå det som skjer, slik at vi kan bistå barn og unge bedre enn vi gjør i dag.