bilindustrien

Vet du noe om saken? Har du tips, bilder, innspill eller video? Last opp videoen din til DBTV-desken, send SMS/MMS til 2400, ring oss på 24 00 00 00 eller skriv til oss på 2400@dagbladet.no.

(Dagbladet): En person er død etter en skyteepisode i en bolig i Mandal i Vest-Agder. Politiet har pågrepet en antatt gjerningsmann.

Det melder NTB onsdag i 12.35-tida.

Politiet i Agder sier til Fædrelandsvennen at saken etterforskes som et drap.

Politiet varsler pressekonferanse på Mandal politistasjon klokka 13.30.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Det er en kjent sak at den 52 år gamle skuespilleren Tom Cruise gjør sine egne stunts.

På den årlige konferansen CinemaCon som for tida finner sted i Las Vegas, innrømmet han at de halsbrekkende stuntene ikke bare er en fryd å gjennomføre. Det skriver flere amerikanske medier, deriblant LA Times.

- Jeg var egentig kjemperedd, sa Cruise til de flere tusen i forsamlingen.

Åtte ganger

Flere filmstudioer benytter CinemaCon til å presentere sine kommende filmer og inviterer gjerne både skuespillere og filmmannskap, og klipp fra den kommende filmen «Mission: Impossible – Rogue Nation» ble vist.

Forsamlingen fikk se Cruise klamre seg fast til siden av et fly, en Airbus A400M Atlas idet det letta fra rullebanen.

Scenen skal ifølge The Wrap ha blitt filma åtte ganger på 5000 fot, mens skuespilleren ble utsatt for farer som sterk vind, lave temperaturer og røyk fra flyets drivstoff.

- Drøm i oppfyllelse

- Folk tror vi bruker filmtriks og «green screen», men Cruise fortsetter å heve nivået på spenning hos publikum fordi det han gjør er ekte, sier nestleder i Paramount Pictures, Rob Moore, ifølge La Times.

Tom Cruise har flere ganger blitt nominert til Oscar i kategorien «beste mannlige hovedrolle». Han er velkjent for rollen som agenten Ethan Hunt i Mission Impossible-filmene, og var til stede for å snakke om den nyeste filmen i rekka.

- Nesten 20 år senere er vi klare med film nummer fem. Det er en drøm som går i oppfyllelse, sa han ifølge The Hollywood Reporter.

(Dagbladet): Det sørafrikanske fotballidolet John Moshoeu har tapt kampen mot kreften.

I går døde «Shoes» på Morningside Clinic, i følge soccerladuma.co.za.

Dagbladet skrev 25. februar at John Mosheu var innlagt og kjempet for sitt liv. Men at ingen omtalte hva som egentlig feilte ham.

Nå viser det seg at dødsårsaken var magekreft.

John Moshoeu ble bare 49 år gammel.

En av de beste

Fotballhelten er omtalt som en av tidenes beste Bafana Bafana-spillere etter apartheid av metrosmagazine.com.

Kallenavnet «Shoes» fikk John Moshoeu for sin ekstrem gode ballkontroll.

«Som om ballen var festet til foten med vaiere», beskrev metrosmagazine hans teknikk.

Moshoeu startet sin karriere i Giant Blackpool, før han signerte for Kaizers Chiefs, Sør Afrikas ubestridt beste lag.

Han var en av landets mest populære fotballspillere gjennom tidene.

Moshoeu fikk 79 kamper for Bafana Bafana, det sør-afrikanske landslaget.

Lik Messi

- Det er svært trist. Han var en fantastisk fotballspiller. Og jeg kan gjerne sammenlikne ham med Messi, sier Neil Tovey til BBC.

Tovey var lagkaptein da han og Moshoeu spilte sammen og vant det afrikanske mesterskapet i 1996.

Han omtaler Moshoeu som en av de beste spillere gjennom tidene.

- Han var et geni på banen. Han kunne med enkle kroppsbevegelser sende forsvaret den ene veien, mens han selv var på motsatt vei, sier Tovey.

Fotballpresident Dr. Danny Joordan i det sør-afrikanske forbundet har sagt disse ordene etter bortgangen til John Moshoeu:

- Shoes var et geni på banen. Og en intelligent mann utenfor banen. Han var jordnær og alltid villig til å gi andre gode råd. Han vil bli husket som spilleren som omtrent på egen hånd vant over Ghana, slik at vi kunne løfte trofeet i det afrikanske mesterskapet i 1996. Vi har mistet en sann helt.

(Dagbladet): Kapteinen Mohammed Ali Malek (27) og hans medsammensvorne Mahmud Bikhit (26) er arrestert etter båtkatastrofen i Middelhavet, hvor minst 800 flyktninger døde søndag.

Malek kan bli siktet for massedrap, og han beskyldes for å ha feilmanøvrert den overfylte fiskebåten, slik at den kolliderte med et portugisisk lasteskip, som var kommet til for å hjelpe.

Lot som de var flyktninger

Bare 28 personer overlevde. Malek og Bikhit var blant dem. De forsøkte å framstå som flyktninger, men ble raskt avslørt. Giuseppe Pomilla i organisasjonen Order of Malta var blant de første ved åstedet, og han sier til Mailonline at kapteinen var lett å identifisere.

- Vi spurte hva han het, men det var åpenbart at han løy. Da han ble spurt om det igjen like etterpå, kunne han ikke huske navnet, sier Pomilla til den britiske avisa.

Pomilla har lang erfaring med oppdrag som dette.

- Det er som regel lett å se hvem som er menneskesmugleren. De er alltid i bedre form enn de andre.

Ifølge nyhetsbyrået AP har italienske myndigheter arrestert over 1000 personer mistenkt for menneskesmugling de siste årene, men dette skal utelukkende være snakk om mannskap på flyktningenebåtene, ingen bakmenn. De ber om hjelp fra europeiske myndigheter til å etterforske nettverkene.

Ifølge italienske myndigheter var det flyktninger fra Algerie, Egypt, Somalia, Niger, Senegal, Mali, Zambia, Bangladesh og Ghana om bord i båten.

Håpløst overfylt

Sykepleieren Enrico Vitiello, også han fra Order of Malta, sier til Mailonline at de to antatte menneskesmuglerne holdt seg for seg selv.

- De ville ikke være med de andre.

Italienske påtalemyndigheter mener Malek kan holdes ansvarlig både for skjødesløs manøvrering av den 20 meter lange tidligere fiskebåten og for å ha tillatt altfor mange mennesker om bord. Han kan også regne med å bli siktet for å bidra til ulovlig innvandring.

Det var flere barn om bord i den håpløst overfylte båten, og at flere av de omkomne var innelåst under dekk.

- Smuglerne låste dørene og blokkerte veien for dem når de prøvde å komme ut, har et overlevende vitne fortalte italienske myndigheter.

(NTB/Dagbladet): Politiet mener den 31 år gamle datteren til Kari Grønnestad (56) senket sin egen mor i et jernbur ned i Skienselva. 31-åringen er siktet for å ha drept moren, som forsvant for snart tre år siden.

Det er VG som er kjent med at politiet sitter på opplysninger om at kvinnen ble dumpet i elva i et jernbur.

Tirsdag kveld ankom en likbil kaikanten ved elva i Skien, der politiet begynte å søke etter at saken snudde fra en savnetsak til en drapssak i helga.

Festet seil rundt gjenstanden

Politiet ville ikke kommentere hva salgs funn som var gjort, skriver NTB.

En dykker tok imidlertid med seg et seil under vann og festet det rundt det politiet omtaler som en gjenstand, før en kranbil heiste det tunge seilet opp med stor forsiktighet.

– Funnet kan være av interesse for etterforskningen. Politiet vet ikke ennå hva funnet består i og hva det innebærer. Vi er generelt forsiktige når vi jobber med gjenstander som kan ha betydning i en drapsetterforskning, sa politiadvokat Guro Siljan i Telemark politidistrikt til NTB tirsdag kveld.

Politiets kriminalteknikere vil undersøke om gjenstanden kan settes i sammenheng med drapsetterforskningen.

Søndag aksjonerte politiet mot leiligheten til Grønnestads datter (31). Samme dag ble datteren pågrepet og siktet for forsettlig drap på moren, og en mann i 30-åra ble siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse og for å ha forhindret etterforskningen.

LES OGSÅ: Kari (56) var med i NRK-serie i 2009. Nå tror politiet hun er drept.

Årsaken til pågripelsen var at Telemark politidistrikt hadde fått ny og substansiell informasjon om Grønnestads forsvinning.

- En sjokkopplevelse

Den siktede 31 år gamle kvinnen erkjenner ikke straffskyld, sier advokat Bjørn Nærum.

- Siktelsen kom veldig overraskende på henne. Hun gir uttrykk for at det er en sjokkopplevelse å bli siktet. Hun synes det er tungt, sa Nærum til Dagbladet i går.

- Jeg forstår det som at det har vært et godt forhold (mellom avdøde og datteren). Hun har absolutt vært aktiv i søket og stilt spørsmål rundt hva som kan ha skjedd med avdøde, sa han.

Heller ikke mannen i 30-åra, som er siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse og for å ha forhindret etterforskningen av saken, erkjenner straffskyld, sier advokat Tollef Skobba.

- Han erkjenner ikke straffskyld. Han tar det med fatning, men ber om å bli løslatt. Jeg forventer at lagmannsretten kommer til samme resultat og at han slipper løs, sa Skobba, etter at tingretten ba om at mannen skulle bli løslatt.

Var med i TV-serie

Siden politiet anket beslutningen, må mannen sitte inne mens lagmannsretten vurderet spørsmålet.

I 2009 var den antatt drepte Kari Grønneberg med i NRK-serien «Husdrømmen».

Der fulgte dokumentarskaper Are Faaberg seks rusmiddelmisbrukere i to år som fikk muligheten til å kjøpe seg et hus for første gang.

Faaberg husker Grønnestad godt.

- Hun var en positiv og bra dame. Det var fint å følge henne, og se at hun klarte å etablere seg på egenhånd. Det er tragisk hvis det har gått slik, sa Faaberg til Dagbladet tirsdag.

(Dagbladet): I år har 1750 flyktninger druknet. Det er spesielt i farvannet utenfor Libya, der en tidligere fiskebåt sank på søndag og tok med seg 800 mennesker i døden, at antallet flyktninger er stort.

Libya har i mange år vært et yndet land for menneskesmuglere, som tar seg betalt store summer fra mennesker på flukt.

Og det er nettopp her italienske myndigheter har rullet opp et smuglernettverk med bånd til Sverige.

Bånd til Sverige

Ligaen mistenkes for å stå bak en stor del av menneskesmuglingen fra Nord-Afrika til Europa. Smuglerne skal ha tatt så mye som 14 000 norske kroner per person og smuglet 5000 mennesker over havet siden 31. mai i fjor, ifølge Expressen.

Italiensk politi har avslørt 24 smuglere i dette nettverket, men har bare pågrepet 14 personer. En av dem, som antas å være en av hovedmennene, skal ha familie i Sverige, skriver avisa.

Dagens Nyheter siterer en anonym, svensk politikilde på at det finnes et større nettverk av menneskesmuglere i Sverige.

Kriminelle nettverk

35 000 flyktninger har reist til Europa allerede i år. I fjor døde 3400 mennesker på veien over Middelhavet, mens tallet i år nok vil bli langt høyere. Bak strømmen av flyktninger, står bakmenn og kriminelle nettverk som strekker seg over landegrenser og kontinenter.

- De er forretningsmenn. De er smarte folk. Du kan se for deg en smugler som en person som aldri sover og bruker 24 timer i døgnet på å pønske ut hvordan han skal bryte seg inn i Europa. De leser aviser, studerer europeiske lover og hva Frontex holder på med, sier Giampaolo Muscemi, forfatter av boka «Confessions of a people smuggler» til BBC.

Muscemi sier smuglerne ofte blir feilaktig oppfattet som fiskere og kapteiner, når de egentlig er forretningsmenn. Libyas kystvakt tror at bakmennene stadig oftere samarbeider med kriminelle nettverk i Italia.

- Når myndighetene stenger smuglerruter så blomstrer forretningene bare,fordi reisene blir lengre og farligere. Du kan ikke stoppe det, du må bare håndtere det, sier Muscemi, som bodde med menneskesmuglere i hele to år.

- En kynisk bransje

Leger uten grenser jobber med å ivareta dem som greier båtferden over. De sier menneskesmuglerne som loser flyktningene over, driver en kynisk bransje.

- Du får ikke noen valuta for pengene, for å si det sånn. Dette er jo beløp som også ville svidd i Norge. Det er ikke småbeløp de betaler for å fraktes over, selv om det er folk som kommer fra en fattig bakgrunn, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til Dagbladet.

Han sier mange av flyktningene ofte er traumatisert, fordi de har fått umenneskelig behandling under flukten gjennom Nord-Afrika. Som at de har sett andre drukne eller bli kastet til sjøs, sett familiemedlemmer bli voldtatt eller skutt, eller at de har blitt holdt fanget og brukt som slaver.

- På en overfylt båt som kommer over, så kan vi se noen personer som har sittet i samme posisjon i to til tre døgn. Båtene er jo så fulle at folk ikke klarer å bevege seg, sier Nissen til Dagbladet.

Kjører mot skipene

Utenfor Libya blir ofte såkalte RIB-båter, som er totalt uegnet for Middelhavet, gjerne overfylt med mennesker. De kjører rett mot skipene for å bli reddet. Andre smuglere senker de overfylte båtene, og lar flyktningene svømme i vannet i påvente av å bli plukket opp.

Og ikke alle skip velger å stoppe.

Denne ruta inn mot Europa, fra Libya til Lampedusa, er en av dem som har fått mest oppmerksomhet de siste åra. Og det er en av de mest brukte. Der har tusenvis karret seg opp på strendene og mot det de håper skal bli et bedre liv i Europa.

- Det er fordi det er en av de korteste rutene, sier Nissen til Dagbladet.

Nye smuglerruter

Men nå som krigen raser i Libya har ting endret seg. De greske øyene, som nordmenn hver sommer setter kursen mot, har i det siste sett en større strøm av flyktninger. Flere har i det siste valgt sjøveier som ligger lenger øst mot Tyrkia.

Flyktninger må gi tapt for vannet mens bakmennene stadig pønsker ut nye ruter. Våren markerer starten på høysesongen for båtflyktninger.

Norges bidrag vil komme på plass 1. august, eller før.

(Dagbladet): – Nordic Mining har hele tida bagatellisert konsekvensene av å bruke Førdefjorden som søppelplass for gruveindustrien. Nå sier Nifes (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) at man risikerer oppkonsentrasjon av helseskadelige miljøgifter i fisk i fjorden. Det er stikk i strid med hva selskapet hevder, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til Dagbladet.

Fredag i forrige uke kom nyheten om at  Klima- og miljødepartementet har gitt utslippstillatelse til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

Dette har vekket sterke reaksjoner.

I fjor advarte Miljødirektoratet mot deponiet, men etter å ha gjort en ny vurdering har direktoratet kommet fram til at fordelene er store nok til å veie opp for ulempene.

Ny rapport

Dagbladet har lest rapporten som Nifes har gitt Nærings- og fiskeridepartementet med instituttets vurdering av hvilke konsekvenser dumping av gruveavfall kan få for fisk og skalldyr i fjorden.

Det går klart fram at det vil være snakk om både tungmetaller og potensielt skadelige kjemikalier.

Nifes vurderinger tilsier at utlekking av kadmium fra avfallsmassene kan føre til problemer for sjømattryggheten, og derfor må overvåkes nærmere. Det samme gjelder nivået av såkalt nanopartikulær titanoksid i skjell og krabbe.

Også kjemikalier fra gruvedriften kan være problematiske.

«Nordic Mining skal benytte ulike prosesskjemikalier i forbindelse med sjødeponeringen. Av prosesskjemikaliene som er planlagt brukt, er det særlig Magnafloc 155 (består av polyakrylamid) som antas å kunne være miljøskadelig. Nifes opplyser at polyakrylamid generelt anses som lite giftig, men kan inneholde rester av akrylamid. Selv om opphoping av akrylamid i næringskjeden i dette tilfellet er lite sannsynlig, så vil et sjødeponi representere en kontinuerlig kilde over en lang tidsperiode til akrylamid via vann og annen fisk/andre bunndyr som er eksponert for stoffet. Det foreligger derfor en potensiell risiko for at fisken tar opp og lagrer stoffet i fileten», skriver Nærings- og fiskeridepartementet i et brev til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Nifes har det nasjonale ansvaret for sjømattrygghet. Alle våre innspill er tatt inn i kravene regjeringen setter til utslippstillatelsen. Dette er viktig for å ivareta sjømattryggheten i området, sier forskningsdirektør Ingvild Eide Graff ved Nifes.

- Ikke riktig

- Vi har satt spørsmålstegn ved en rekke forhold i hele prosessen, og når det nå er tatt en politisk beslutning i saken, så øker vår bekymring for de negative konsekvensene ytterligere, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Fiskarlaget hevder at Nordic Minings planer om utslipp av om lag seks millioner tonn gruveavfall og kjemikalier i Førdefjorden per år, sannsynligvis er den mest kontroversielle forurensningssaken i Norge i dag.

Også Fiskarlaget viser til Nifes-rapporten:

- Tidligere fikk vi høre fra Nordic Mining AS at utslippene ville være fri for tungmetaller, at kjemikaliene ikke var giftige, at fiskebestander og sjømatnæring ikke ville bli skadelidende og at gruveavfallet ville ikke spre seg ut over deponiområdet. Til tross for at regjeringen nå gir utslippstillatelse med relativt strenge utslippsvilkår, får vi samtidig bekreftet at de ovennevnte opplysningene fra Nordic Mining AS ikke har vært riktige, påpeker Fiskarlaget.

De kritiske røstene mot dumpingen av gruveavfallet i fjorden har vært mange.

Fiskeridirektoratet har levert sin innsigelse mot planene av hensyn til fisk og livet i fjorden. Havforskningsinstituttet har pekt på hvordan avfallsdumpingen kan gjøre stor skade og hvordan partiklene kan spre seg og gjøre skade på livet i fjorden.

Sier det er ufarlige mineraler

På selskapets hjemmeside, hevder Nordic Mining at tungmetaller «ikke vil bli frigitt til naturen», at «alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen» og at «det er ingen problemer ved å spise sjømat fra fjorden når deponeringen pågår. Det er ingen stoffer eller forhold som vil påvirke matkvaliteten og gjøre den dårligere».

Nordic Mining-direktør Ivar Fossum kommenterer Nifes-rapporten slik:

- Når nivået av tungmetaller er på bakgrunnsnivå, altså tilsvarende det man finner i vanlig norske fjell er det ikke vanlig og beskrive det som innhold av tungmetaller. Tilsetningsstoffene regnes som ufarlige i de konsentrasjonene som vil opptre i deponiet. Norske myndigheter har etter en lang og åpen prosess bekreftet at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, sier Fossum til Dagbladet.

Han sier at «ingen av konsekvensutredningene indikerer at deponiet vil bli helseskadelig». I går omtalte han gruveavfallet som naturlige, ufarlige mineraler.

- Restmineralene har lavt innhold av tungmetaller på nivå tilsvarende de nåværende bunnsedimentene i fjorden, og i fjellene rundt fjorden. Tilsetningsstoffene er i små konsentrasjoner som ikke er skadelige, sier Fossum til Dagbladet.

- Vi forholder oss til norske miljøvernmyndigheter når det gjelder disse spørsmålene. Polyakrylamid brukes blant også til rensing av drikkevann i Norge, sier Fossum til Dagbladet.