bilindustrien

(Dagbladet): I går måtte representanter for regjeringspartiene, Venstre og Krf igjen møtes for å snakke om asylbarnavtalen, ettersom de nå er uenige om hva de ble enige om angående familigjenforening.

Og etter møtet har de ikke kommet til større enighet enn at Venstre og Krf «har fått forståelse for» sin oppfatning.

Striden står om hvem som skal søke om familiegjenforening. Er det familiemedlemmet som har fått opphold i Norge, eller familien som er igjen i hjemlandet?

- Det er jo en ganske stor forskjell på å levere inn en søknad på Statens Hus enn å reise på et esel forbi tre krigsherrer for å komme seg til den norske ambassaden i Kabul, sier statsviter Frank Aarebrot til Dagbladet.

Liberalisering

I dag er det familien i hjemlandet som personlig må møte opp ved en norsk utenriksstasjon innen ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge, for å unngå krav om inntekt.

Ifølge den nye asylavtalen, skal dette kortes ned til seks måneder.

Venstre sier det i avtalen åpnes for at personen som har fått opphold i Norge kan søke. Det vil eventuelt innebære en liberalisering av regelverket, ikke en innstramming, som Frp hevder.

- Dette burde de jo for pokker vært klar over, sier Aarebrot.

- Tullete håndtverk

Han påpeker at det i politiske forhandlinger ofte er slik at man kommer fram til en rammeavtale, og at tekniske eksperter deretter setter seg ned og kommer fram til detaljene som skal gjelde.

- Men det spesielle i denne situasjonen, er jo at det er de samme som møtes på nytt og på nytt. Dette burde de jo klart å bli enige om i utgangspunktet. Da blir det litt tullete håndtverk, sier Aarebrot.

I avtaleteksten står det ingenting om hvem som faktisk skal søke.

- I og med at regelen i dag er slik at det er familien i hjemlandet som må søke, er jo Frps fortolkning faktisk rimelig etter min mening. Men Venstre og Krf har makt til å lage krøll, og da bruker de jo den makta til å lage krøll, sier Aarebrot.

- Vanskelig klemme

Professor Trond Nordby ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo mener imidlertid at det kan ha gått litt fort i svingene for de to støttepartiene under forhandlingene.

- Det kan se ut som Venstre og Krf har grepet muligheten begjærlig for å komme seg ut av en vanskelig klemme, som det ville vært å felle regjeringen, sier Nordby til Dagbladet.

Nordby mener sentrumspartiene satte seg selv i en vanskelig situasjon da de gikk hardt ut i media og sa at en manglende asylbarnavtale kunne felle det borgerlige samarbeidet.

- Dette blir ekstra vanskelig fordi de har kjørt veldig hardt ut mot en arbeiderpartiregjering også, sier han.

- Komplisert

- Dette er jo veldig kompliserte spørsmål, og politikerne er ikke nødvendigvis eksperter på finjuss, så det at det kan oppstå misforståelser, er ikke så rart, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Dagbladet.

- Dette er et uttrykk for at samarbeidet med de fire partiene er ganske anspent, sier han.

- De representerer jo motsatte ytterligheter når det gjelder flyktning- og asylpolitikk, så det er ikke overraskende at det er på akkurat dette feltet at det oppstår konflikter. De har ikke funnet noen permanent løsning på det problemet, så det virker som at den kranglingen internt bare fortsetter.

Usikkerhet

Aarebrot mener det hadde vært langt bedre for regjeringen og støttepartiene om de hadde oppdaget denne uenigheten under forhandlingene.

- Stadige forhandlinger bidrar til å skape usikkerhet om regjeringen, sier han.

- Kan Frp gå med på å endre regelen for hvem som skal søke, en liberalisering av regelverket?

- Det er ikke godt å si, men etter den klossete måten justisminister Anders Anundsen hånterte denne situasjonen på, er det ikke nødvendigvis et spørsmål om de kan, men om de må gå med på det, sier Aarebrot.

- Men det er jo ikke sikkert at de må gå med på det hundre prosent, kanskje de kan få til et kompromiss.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dinside): En Dinside-leser som overnattet på et Scandic-hotell nylig, ble noe overrasket da han leste vilkårene på vaskeriposen du kan benytte dersom du ønsker å få klærne dine vasket mens du bor på hotellet.

På vaskeposen fraskriver nemlig hotellet seg ethvert ansvar for klærne dine.

På vaskeposen står det følgende:

«Hotellet kan dessverre ikke ta ansvar for tap av plagg, eller skader som krymping, fargetap, ødelagte glidelåser, manglende knapper etc.»

Kan ikke avtales vekk

Avsenderen på posen er merket Scandic.

- Leverer du inn klærne dine så tar de ikke ansvar hvis de ikke kommer tilbake, skriver leseren til Dinside.

Men det kan de faktisk ikke gjøre.

- Du kan ikke avtale deg vekk fra ansvaret ditt når du påtar deg å rense en bukse. Det er ikke lov å sette vilkår som er klart negative for forbrukeren, sier Ann Hege Skogly, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet til Dinside.

- Ikke et problem

Tine Birkeland, kommunikasjonsansvarlig hos Scandic, hevder at dette ikke er et problem:

– Vi kan forsikre alle våre gjester om at dette ikke er noe stort problem i Scandic. Vi har vært i kontakt med flere av våre hotelldirektører, og de har ikke opplevd problemer knyttet til dette.

- Dersom noen av våre gjester opplever at plagg som sendes til vaskeriet blir skadet eller forsvinner, ønsker vi at de gir oss umiddelbar beskjed slik at vi kan ta opp dette med våre underleverandører på stedet, sier Birkeland til Dinside.

- Men ifølge Forbrukerrådet har dere ikke anledning til å fraskrive dere ansvar på denne måten?

- Vi har knapt opplevd slike problemer. På nesten alle våre hoteller er vaskeritjenesten en tjeneste som vi videreformidler ved at vi tar imot tøy, og leverer videre til et renseri eller vaskeri. Representanter for renseriet kommer til hotellet, og henter det som skal vaskes eller renses.

- Vår formulering om ansvarsfraskrivelse i denne sammenheng er bare ment som en presisering av at vi ikke påtar oss ansvaret for eventuelle feil som oppstår hos vaskeriet eller renseriet. Dersom vi skulle begå feil overfor våre gjester, vil dette selvsagt bli ordnet opp i til det beste for våre gjester, uttaler Birkeland.

- Hotellets ansvar

På tross av at hotellet sier at de ikke vil påta seg ansvaret for feil som gjøres hos vaskeriet, så er det faktisk de som må stå ansvarlige overfor kunden.

- Når du bor og betaler på et hotell og de tilbyr deg å ordne vasken din, er det de du er kunde hos, og det er de du inngår en avtale med. Da må de også ta ansvaret, sier Skogly til Dinside.

Hun kan ikke kommentere denne saken konkret, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er ikke greit å fraskrive seg alt ansvar. Det er slik at om du leverer inn en bukse, skal du slippe å frykte at ingen tar ansvar dersom den kommer tilbake med hull, manglende knapper, eller i en annen størrelse, sier hun.

Les også: Her er Norges klagenemnder

- Det er en hotelltjeneste

Vaskeritjenester hører vanligvis inn under Lov om håndverkertjenester, som har en egen klagenemnd du kan rette eventuelle tvistesaker til.

Men det gjelder ikke når du kjøper denne tjenesten fra en annen aktør enn fra renseriet direkte.

- Når du kjøper denne tjenesten av hotellet, er dette en hotelltjeneste. Da går det ikke under Lov om håndverkertjenester, sier Skogly.

I dette tilfellet vil du da befinne deg i et ingenmannsland, uten en klagenemnd å ta en eventuell klagesak videre med.

Du kan klage til Forbrukerombudet på generelle vilkår du mener er urimelige, og ombudet kan bestemme om de vil ta tak i saken og dermed får endret vilkårene.

– Men det hjelper ikke deg dersom klærne allerede er eller blir ødelagte, da må du gå til forliksrådet slik det er i dag, forteller Skogly.

Og det kan bli dyrt.

Les også: Nå blir det enklere å klage

Lettere fra i sommer

Fra i sommer kommer det en ny ordning, der Forbrukerrådet blir mekler i alle saker det ikke finnes en klagenemnd for.

Det vil også gjelde vaskeritjenester på hotellene – som i dette tilfellet.

– Når du har et problem, skal det ikke «koste skjorta» å få ordnet opp. Og det koster å ta et rettslig løp, både penger og tid. Vi i Forbrukerrådet prøver derfor å løse sakene gratis, og med et lavest mulig konfliktnivå, sier Skogly.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

( Dagbladet): Ap-leder Jonas Gahr Støre gjorde det i dag klart at Ap mener Norge bør ta imot til sammen 10 000 flyktninger i år og neste år.
  – Vi ser en region der millioner er på flukt, verden har ikke sett noe verre siden andre verdenskrig. De landene som kan gi ekstra bidrag, må gjøre det.

Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe. Vi skal svare på appellen og styrke den humanitære hjelpen til de katastroferammede i Syria, Irak og nabolandene, sa Støre i sin landsmøtetale.

Nyheten skapte stor begeistring på landsmøtet.

Støre sa at Norge må hjelpe Italia som får flyktningestrømmer til sitt land.

Bygger ned

Han gikk gjennom politikken til de blåblå, som han mener gradvis svekker den norske modellen. Regjeringspartiene sa i høst: «Vent på statsbudsjettet, så skal dere få se hvem vi er.» Svaret kom, og folk så hvem de er.

De så hvordan regjeringen prioriterer, store skattekutt til de som har mest, kutt i barnetillegget ti lde minste, klar underfinansiering av kommunene Dette er feil kurs, de bygger ned det mange har bygget opp, sa Støre. Han sa at midlertidighet i arbeidslivet skal reverseres når Ap får makt. Pappapermen skal også tilbake, lovet han.

Han slo fast at fritt behandslingsvalg er en reform som fremmer mer byråkrati.
- Vi vil heller investere i ny teknologi og investere i flere leger, omsorgsarbeidere og fagarbeidere, sa Støre.

Han varslet at landsmøtet vil drøfte en ny modell for eldreomsorgen.
-Vi sier nei til kommersialisering og dyre løsninger, ja til å spleise på gode løsninger, sa Støre

 Vil vinne Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø
 Støre sa at gode målinger er uttrykk for forventning og tillit.
- Valget i høst er første anledning til velgerne til å gi beskjed, vi vil ha en annen kurs for landet. Det er i kommunene velferden skapes. Vi skal vinne Trondheim for fjerde gang, slo Støre fast til applaus.

Og vi skal vinne Bergen og Tromsø. Og Raymond, gode venn og partisekretær gjennom seks år, det er på høy tid vi sammen med det vinner Oslo tilbake, sa Støre.

han sa at Høyre/Frp-regjeringen er i ferd med å svekke den norske modellen.

- Regjeringspartiene sa i høst: «Vent på statsbudsjettet, så skal dere få se hvem vi er.»
Svaret kom, og folk så hvem de er. De så hvordan regjeringen prioriterer, store skattekutt til de som har mest, kutt i barnetillegget til de svakeste, klar underfinansiering av kommunene.

Dette er feil kurs, de bygger ned det mange har bygget opp, sa Støre.

Nei til midlertidighet, ja til pappaperm

Han lovet at Ap i regjering vil reversere midlertidigheten i arbeidsmiljøloven, og gjeninnføre pappapermen.

Støre slo fast at det ikke skal bores i iskanten i nord.

-Arbeiderpartiet har aldri ment at det skal bores i iskanten. Ikke før, ikke å, sa Støre til stor applaus.

 Han sa at gode målinger for Ap er  uttrykk for forventning og tillit. Valget i høst er første anledning til velgerne til å gi beskjed, vi vil ha en annen kurs for landet. Det er i kommunene velferden skapes.

Vil vinne Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø

- Vi skal vinne Trondheim for fjerde gang, slo Støre fast til applaus. Og vi skal vinne Bergen og Tromsø. Og Raymond, gode venn og partisekretær gjennom seks år, det er på høy tid vi sammen med det vinner Oslo tilbake, sa Støre.

Han tok opp regjeringens planer om å selge ut Flytoget og andre statsselskaper.
- Vi vil bygge landet, ikke selge det, sa Støre.

Moldes Tor Ole Skullerud har meldt seg ut av Norsk Fotballtrenerforening i protest.

Bakgrunnen er juryens begrunnelse da Odd-sjef Dag-Eilev Fagermo ble årets trener forrige sesong.

44-åringen ledet Molde til gull i både serien og cupen i sin første sesong som Molde-trener.

Skullerud likte svært dårlig begrunnelsen som ble gitt for at Odds trener ble valgt som fjorårets trener. Det gjorde at han ikke fornyet medlemsskapet i Norsk Fotballtrenerforening, skriver Romsdals Budstikke.

– I juryens begrunnelse berømmes Fagermo blant annet for å være «spontan-reflektert i sin kontakt med mediene», og jeg skal innrømme at jeg steilet da jeg leste det. Etter alle uttalelsene som gikk min og vår retning i fjorårssesongen, ble jeg voldsomt provosert av dette, sier Skullerud til avisen.

Daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening Teddy Moen beskriver situasjonen som kjedelig.

- Jeg kan bekrefte at det er sant at Tor Ole er ute av fotballtrenerforeningen. Vi synes selvsagt at det er synd, og vi mener at alle trenere bør være medlem, sier Moen til Dagbladet.

Den tidligere U21-landslagstreneren understreker at avgjørelsen ikke har noe med Fagermo å gjøre.

– Jeg har den største respekt for det arbeidet Dag-Eilev har gjort i Odd de siste årene. Dette handler overhodet ikke om Dag-Eilev Fagermo, men det forteller meg at trenerforeningen har et idealbilde av en eliteserietrener som skiller seg fundamentalt fra mitt, sier Skullerud.

(NTB)

(Dagbladet): – Jeg hadde fem forskjellige psykologer på to år, forteller «Rikke» om hjelpen fra det offentlige. Og hjelp har hun virkelig hatt behov for.

Hun husker kvelden da verden ble svart. Kvelden stefaren drepte mora.

En diskusjon ved middagsbordet hadde vokst til en krangel mellom de voksne.

- Mamma lå på senga og gråt. Da hun så meg, sa hun at det gikk bra, at jeg skulle gå opp igjen i stua. Jeg hadde en ubehagelig følelse. Jeg kunne ikke huske at de hadde kranglet så åpenlyst før, de pleide å diskutere rolig bak en lukket dør, sier «Rikke», som i dag er myndig.

Hun gikk tilbake og inn på kjøkkenet for å ta seg et glass vann.

- Det var da jeg hørte smellene. Først skjønte jeg ikke hva det var, men jeg løp for å se etter. Han stoppa meg i trappa, og jeg så det i øynene hans at noe grusomt hadde skjedd. Selv om han ikke sa noe, var det som om blikket hans sa «dette kan du ikke se».

- Hele verden falt i grus den dagen. Jeg gikk rundt som en svart klump i lang tid.

Voldsomt savn

Når savnet ble så voldsomt at hun ikke visste hva hun skulle gjøre, gikk «Rikke» og la seg på kirkegården.

- Jeg tok på meg boblebuksa, og så la jeg meg på snøen foran graven og snakket med mamma til jeg fikk frosten i meg. Det var mormor som kom og hentet meg. Da var jeg ganske trist.

Tristheten er der fortsatt, selv om det er mange år siden mora ga henne den siste av de gode kosene sine.
 
Smertene har også vært fysiske, i blant så sterke at hun ikke har vært i stand til å jobbe.

- Jeg har fått påvist fibromyalgi, og det settes i sammenheng med depresjonene etter at mamma døde. Det er ganske trist å tenke på, at det er derfor jeg har fått det. Bare tenk om det ikke hadde skjedd.  

- Ikke tillit

Post-traumatisk stress, følelses- og atferdsproblemer, taushet og undertrykking, aggresjon og sinne, tilknytningsvansker, skyld, angst, mareritt og skoleproblemer er ifølge internasjonale og nasjonale eksperter vanlige ettervirkninger hos barn som mister en forelder i partnerdrap.
 
Den psykiske påkjenningen ved å bli etterlatt etter et partnerdrap, kan være stor. Særlig for dem som har vært til stede. 57 av de 118 barna i Dagbladet Magasinets oversikt var like i nærheten da forelderen ble drept, 22 så nærme at de så drapet.

«Rikke» er ikke tilfreds med hjelpen hun har fått. Hun synes det var vanskelig å måtte starte på nytt hele tida, med fem psykologer på to år.

- Jeg rakk aldri å få ordentlig tillit til noen av dem, for så snart jeg begynte å åpne meg, skulle psykologen bytte avdeling eller ha permisjon.

Etter den femte psykologen sluttet hun hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Da hun var noen-og-tjue ba hun på nytt om hjelp, og hun lærte at sirkulasjonen var den samme i voksenpsykiatrien.

- Det skulle ha vært strengere krav til stabilitet, sånn at de som har opplevd det jeg har opplevd vet hvem de kan forholde seg til, sier «Rikke».

- Ustabil bemanning i BUP er et problem, bekrefter Terje Lund.

Han leder Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, et samlingspunkt for psykiatere med pasienter under 18 år.

- Årsaken er at omkring en tredjedel av behandlerne i BUP er under utdanning, og da praktiserer de ett år eller to på hvert sted.

- Barn etterlatt etter partnerdrap trenger forutsigbarhet og trygghet for å åpne seg. Det gjelder vel også andre barn som henvises til BUP?

- Ja, og det bør man ta hensyn til når man tildeler saker, slik at barn som har vært vitne til partnerdrap, eller som av andre grunner trenger kontinuitet og langvarig oppfølging, ikke får en terapeut som skal flytte på seg etter et halvt år. Men det er ikke alltid så lett, sier Lund.

Reagerer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier han forstår at barn i en vanskelig situasjon opplever det som veldig tøft med stadige ustskiftninger av behandlere, mot deres vilje.

- Tillitt og relasjonsbygging er en viktig del. Det er behov for en styrking av barne- og ungdomspsykiatrien som vil gi mer stabil bemanning, sier Høie.

Helseministeren viser til en undersøkelse fra Barneombudet hvor brukerne ble bedt om å gi sin oppfatning av BUP.

- De kom med en ganske negativ beskrivelse av hvordan de ble møtt. Da jeg fikk denne rapporten, ba jeg alle enheter i landet om å diskutere denne tilbakemeldingen fra brukerne. Deretter skal de melde inn til helseregionene hvordan de tenker at de kan forbedre seg, sier Høie.

Helseministeren opplyser om at regjeringen vil sende et forslag om opprettelse av et drapsregister ut på høring før sommeren.

- Et slikt register vil kunne gi mye kunnskap og muligheter for å forske på årsakssammenhenger og risiko, sier Bent Høie.

(Dagbladet): Ole Gunnar Solskjær (42) har inngått en muntlig avtale med Kristiansund Ballklubb om å være gjestetrener én gang i uka. Det sier assistenttrener Ole Olsen til lokalavisa Tidens Krav i dag (krever innlogging).

- Ole Gunnar var en notorisk måljeger i hele sin karriere. Det er klart han har noe å lære andre, sier Olsen til Tidens Krav.

Solskjær var på treningen til 1.-divisjonsklubben i går.

- Bare artig å kunne bidra litt, sa 42-åringen, som ledet Cardiff så seint som i fjor høst.

Imponert

Kristiansund ligger på 6. plass i 1. divisjon. Til helga tar laget imot serieleder Åsane. Gårsdagens trening var litt av en vitamininnsprøytning.

- Det er nesten så du blir starstrucked, sier angrepsspiller Torbjørn Agdestein til Tidens Krav.

Spesielt angrepsspillerne vil få mange råd og vink av Solskjær framover. Spørsmålet nå er om klubben kan løfte seg til nye høyder med legendens hjelp.

Tette bånd

Båndene til Kristiansund er tette. Solskjær er født og oppvokst i byen, og spilte i Clausenengen fra 1990 til 1994.

Deretter spilte han to år i Molde – før ferden gikk videre til en legendarisk karriere i Manchester United.

Solskjær fikk sparken i Cardiff 18. september i fjor. Han har trent guttelaget til Clausenengen. Men for første gang siden managerjobben i Cardiff har han et oppdrag på seniornivå.

Ole Olsen og Solskjær er gamle kjente fra tida i Clausenengen. Han har mye av æren for at Solskjærs karriere skjøt fart.