Archive for April 15th, 2015

Nawjin (8) og Hawjin (10) har alltid bodd i Norge. Nå kan de bli tvangs­sendt til Iran: – Vi er livredde


(Dagbladet): Nylig ble en ny asylbarnavtale klar mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Her ble det klart at rundt 60 asylbarn som er født og oppvokst i Norge, og bodd her i minst 4,5 år, skal få gjenopptatt sakene sine, av hensyn til barnas beste.

Akkurat på samme tid som de betente asylbarn-forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF har Utlendingsnemda (UNE) behandlet sakene til familien Alinejad/Rasulpoor. Familien må reise ut av landet, er beskjeden.

Redd og stressa jente

I 2003 kom Naser Alinejad og Nashmil Rasulpoor til Norge. Året etter fikk de dattera Hawjin og to år etter (2006) kom lillesøstera Nawjin til verden. Jentene har bodd i Norge i hele sitt liv. De er nå livredde for å sendes til et land og en kultur som de ikke kjenner.

- Jeg er veldig bekymret for hun minste jenta vår, fordi hun er så sliten. Hun sier hun har vondt i magen og vondt i hodet. Det blir så mye stress for henne, og i dag ville hun være hjemme fra skolen. Nawjin sover nesten ikke om natta, så vi er bekymret. Jeg skal gå til skolen nå, og se hvordan hun har det. Vi må passe ordentlig på henne nå, siden hun er så redd, sier Naser Alinejad på telefon til Dagbladet.

Han snakker norsk med haugesundsklang. Barna hans snakker kav haugesunds-dialekt, og blir beskrevet som to glade og aktive jenter med mange venner og interesser. Jentene er ifølge UNE «godt integrert i det norske samfunnet gjennom skolegang og fritidsaktiviteter». Søstrene spiller fotball, driver med karate og spiller fiolin, og har store planer for framtida. Eldstejenta skal bli lærer og Nawjin vil bli politi, lærer eller advokat.

- Hawjin er veldig smart, pen og elsker dyr og unger, sier lillesøstera.

- Enorme omkostninger

Søstrene elsker Norge og Haugesund. Så er det også det eneste de kjenner. Men rett etter påske fikk søstrene og foreldrene likevel et utsendingsvedtak i posten fra UNE. Avslaget kom som et sjokk for familien: De har fått med seg at en rekke barnefamilier som har vært i Norge lenger enn 4,5 år nå skal få behandlet sakene sine på nytt, av hensyn til barnas beste.

Samtidig må altså de to søstrene, som nesten har bodd i Norge i elleve og ni år, ut av landet. Det er ikke barnas beste, men såkalte innvandringsregulerende hensyn som skal gjelder, ifølge UNE.

- Dette er barn som er født her, som har levd hele livet her, og som oppfatter seg som norske. Familien ønskes sendt ut av landet fordi jentene ikke kommer inn under engangsløsningen. Grunnen er at Norge ikke har en returavtale med Iran.  Det er forferdelig at UNE vil sende dem ut. Tenk hva omkostningene vil bli for de godt integrerte jentene å bli sendt til foreldrenes hjemland, sier Evy Ellingvåg, en av familiens støttespillere.

- Norge er mitt land

I Haugesund spiller de to jentene fotball. I Iran får ikke kvinner være tilskuere på fotballkamp. I Haugesund går jentene med håret fritt, mens alle kvinner i Iran må ha hijab.

- Det er veldig trist at så mye har skjedd. Vi har vokst opp her, bodd her og gått på skolen her. Hvis vi må dra til Iran, kjenner vi ingen. Jeg vet ikke hva de gjør der, eller hva reglene er, så jeg har lyst til å bli her. Dette er mitt land, sier Hawjin til TV Haugaland.

Hun har aldri vært i Iran, men noe har hun fått med seg:

- Vi er livredde. I Iran må vi ha på hijab og jenter får ikke leke der, sier hun kort.

Lengstværende asylbarn

Jenta fyller elleve år i år, mens Nawjin blir ni i juni. De er blant de lengstværende asylbarna i Norge, men har nå altså blitt bedt om å forlate Norge på egenhånd, siden Norge ikke har noen returavtale med Iran.

- Det var et sjokk for oss og alle som er rundt familien at de nå risikerer å bli sendt ut, sier Per Larsen, en av naboene og vennene til familien. Hans kone, Kari Larsen, overtar:

- Det er de barna som har vært lengst i Norge, så de betaler prisen. Og det er ikke bare det at de betaler prisen nå, men de har gjort det hele veien.

- Å få den beskjeden er som å stikke en kniv i hjertet på dem. De sier at «jeg er norsk, jeg er født og oppvokst her. Det er mitt land. Jeg kjenner ikke noe annet land, jeg kjenner ikke noen annen kultur». Og så skal de ikke få lov til å være her, fortsetter ektemannen i intervjuet.

Jenta sover ikke

Far Naser Alinejad (35) og kona Nashmil Rasulpoor (33) flyktet fra Iran fordi Naser var politisk aktiv kurder. De håpet og trodde at de skulle få beskyttelse og opphold i Norge. Etter 13 år med anker og avslag har de nå fått det endelige avslaget.

- Det er vanskelig å forklare hvordan vi har hatt det. 13 år uten å kunne leve på en ordentlig måte. Det har vært vanskelig. Men vi har håpet og gjort hva vi kunne for jentene våre. Nå er det mulig at politiet kommer og henter oss når som helst. Vi er redde, sier Naser Alinejad til Dagbladet.

Den siste tida har jentene hans forandret seg.

- Den minste jenta tør ikke sove om natta, fordi hun er så redd. I fjor og i forfjor kom politiet til oss klokka to om natta, derfor er den minste nå veldig stresset. Hawjin (snart 11) holder alt inne i seg selv. Hun er veldig sliten og klarer ikke å gjøre leksene sine på en skikkelig måte, som hun gjorde før. Det viser at hun har forandret seg, sier faren.

UNE: Barnas beste å bli i Norge

UNE skriver følgende svar på en rekke spørsmål i en mail til Dagbladet:

- UNE er enige i at det vil være til barnas beste å bli i Norge, men lovgiver har bestemt at det hensynet skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. En enstemmig nemnd fant i dette tilfellet at de innvandringsregulerende hensynene, som i dette tilfellet er betydelige, må veie tyngre enn hensynet til barna. Sakens resultat er da det samme som de øvrige elleve gangene UNE har vurdert deres sak. Familien har altså, slik de har hatt siden mars 2006, fremdeles plikt til å forlate Norge, ifølge seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE.

Faren, Naser Alinejad, er oppgitt over UNEs håndtering av saken. Han føler seg ikke hørt.

- Jeg har ikke snakket med noen saksbehandlere i de ti årene saken har vært der. Det er bare en saksbehandler i UNE som har hatt saken. Jeg har aldri snakket med ham, og han har heller ikke møtt jentene. De burde møte dem for å se hvor vanskelig det blir for jentene å bli sendt til et land de ikke kjenner, og som de aldri har vært i, sier han.

- Aldri løyet

Årsaken til at UNE mener at familien må dra fra Norge ligger altså i sekken for «innvandringsregulerende hensyn». Årsaken er som følger: I 2006 fikk familien endelig avslag. Da ble varen forsøkt uttransportert, men på flyplassen i Iran sa faren at han kom fra Irak. Det medførte at Naser Alinejad ble sendt tilbake til Norge.

Siden da har saken versert i UDI- og UNE-systemet.

- Foreldrene har aldri forsøkt å lure noen. De har bodd synlig, de har vært tilgjengelige og kommet med sin sanne historie: Naser Alinejad var politisk aktiv i Iran, og måtte flykte. I 2007-08 ble hans onkel skutt og drept og broren til Naser er flyktet til Irak, sier støttespiller Evy Ellingvåg.

Truet saksbehandler

Da Naser Alinejad kom tilbake til Norge, ble han psykisk syk og ble innlagt på sykehus, ifølge Ellingvåg. En stund etter mente en psykiater at han var frisk nok til å bli sendt til Iran.

- Jeg hadde aldri møtt legen, så jeg gikk på hans kontor for å høre hvordan han kunne si det. Jeg ville høre hvordan han kunne si om jeg var syk eller ikke, siden han aldri hadde møtt meg. Da klarte jeg ikke å kontrollere meg. Jeg var syk og sliten og truet ham, og har angret på det hver dag siden. Men den gangen snakket jeg dårlig norsk og følte meg hjelpesløs. Jeg hadde aldri tenkt å gjøre noe med ham, sier Alinejad.

Han ble dømt til to måneders betinget dom for å true en offentlig tjenestemann. Det er hovedårsaken til at UNE mener at innvandringsregulerende hensyn må veie tyngre enn barnas beste. 

- Ført bak lyset

- Jeg synes jo at vedtaket er galt og urimelig. Det er jo feil at barna skal straffes for det faren har gjort. Jeg tror det er helt umulig for folk å  forstå at det ikke er helt åpenbart at best for barna å vokse opp i Norge. Det er helt åpenbart at de ikke kjenner Iran, sier Jan M. Birkeland, familiens advokat, til Dagbladet.

Han har problemer med å skjønne at Venstre og Kristelig Folkeparti har jobbet for at lengeværende asylbarn som har vært i Norge mer enn 4,5 år, samtidig som at asylsøkere fra land der Norge ikke har noen returavtale ikke kommer under denne avtalen.

- Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor elleve og ni års botid i Norge, uten botid i det såkalte hjemlandet, skal kunne viskes bort på grunn av fars handlinger. I denne saken har foreldrene aldri løyet om hvorfor de har søkt om asyl. De har vært åpne med sin historie fra starten, sier han og fortsetter:

- Jeg synes at det er interessant at UNE fatter et vedtak når de vet at regjeringspartiene forhandler om løsninger for mange av asylbarna, som har vært mer enn 4,5 år i Norge. Mens partene forhandler, sitter UNE og fatter et vedtak for barn som har vært her mye lengre. Jeg hadde blitt forbannet og følt meg ført bak lyset, sier han.

Advokaten har nå sendt inn et protestvarsel til tingretten.

- Så skal vi ta ut stevning i løpet av noen uker, med mindre UNE omgjør sin beslutning før den tid.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Nye diesel­biler forurenser 20 ganger mer enn de skal

Dinside I lys av at det er stadig mer snakk om innføring av forbud mot dieselbiler i visse bysoner, der man vurderer å basere dette på om bilene tilfredsstiller de såkalte EU6-utslippsnormene eller ikke, er det interessant å se at undersøkelser viser at denne normen ikke garanterer noe som helst angående utslipp av de skadelige nitrogenoksidene fra nye dieselbiler.

Forurenser mange ganger mer

I en artikkel som nylig ble publisert på det danske nettstedet ing.dk, hevdes det at nye dieselbiler forurenser hele syv ganger mer enn det de er typegodkjent for.

Dette er basert på en studie foretatt av miljøorganisasjonen the International Council on Clean Transportation (ICCT).

ICCT hevder at NOx-utslippet fra nye dieselbiler bare har gått litt ned i løpet av de siste 15 årene, til tross for stadig strengere normer.

Les også: Så mye tørstere er bilene enn lovet.

Oppgitt utslipp kunstig lavt

- De nye kravene får ikke den forventede effekten fordi bilene bare lever opp til tall som oppnås i laboratorietester, og ikke hva skjer ute i trafikken, sier Peter Mock – leder i miljøorganisasjonen.

Han oppfordrer derfor til å innføre en ny test som avspeiler virkeligheten, og det så fort som mulig.

Dette har vært på trappene noen tid, men det er nylig blitt kjent at forslaget til ny norm er blitt trukket tilbake, under press fra enkelte medlemsland.

Les også: Riktig forbruk – feil opplysninger

Støttes av norske eksperter

Og de er ikke alene. Også helt ferske tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at EU6-normen ikke er noen garanti for rene dieselbiler.

TØI konstaterer kort fortalt at faktiske utslipp og utslipp som måles i virkelig trafikk og under vinterforhold, ofte har langt høyere utslippsverdier enn nominelle verdier oppnådd ved typegodkjenning av kjøretøyet.

Rapporten konkluderer med at Euro 6-godkjente personbiler med dieselmotorer har fra 4 og helt opp til 20 ganger høyere utslipp av NOx i bytrafikk og kulde enn de verdiene som kreves fra typegodkjenningen (0,08 g/km)

Det er likevel interessant å konstatere at TØIs rapporten sier at tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer, inklusive bybusser, faktisk har en effektiv rensing av NOx. De slipper altså ut små mengder av alle typer lokalt forurensende og helseskadelige avgasskomponenter.

Rapporten viser faktisk at utslipp av NOx fra de testede nye Euro 6 godkjente personbilene er fire ganger høyere enn gjennomsnittet fra busser og tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer.

AdBlue i tunge kjøretøy

TØI forklarer dette med at det fra tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer er den såkalte SCR-teknologien (Selective Catalytic Reduction), reduksjonsmidlet urea (kommersielt kjent som AdBlue), samt avanserte styrings- og reguleringssystemer som er grunnen til de lave utslippene av NOx i virkelig trafikk.

Men gir bruk av ulike teknologier for å nå EU6-normene bedre eller dårligere resultater ute i virkeligheten avhengig av merke og modell? Dette er noe vi eventuelt må komme tilbake til i en egen artikkel.

Partikler: God nyhet

Den gode nyheten er at utslippene av sotpartikler viser seg å være godt innenfor grenseverdiene i de virkelige testene, ifølge TØI-rapporten. Nye dieselbiler har med andre ord effektive og godt fungerende partikkelfiltre, konkluderes det.

Les også: Dieselforbud? Kommunene skal kunne innføre lokale restriksjoner.

EU-normert måling

Typegodkjenningen av lette kjøretøy er basert på målinger gjennomført under den såkalte NEDC-kjøresyklusen (New European Driving Cycle). TØI kan fortelle at NEDC-kjøresyklusen har lave akselerasjonsnivåer og at den gir utslippsverdier for NOx og NO2 som er lavere enn utslippene ved kjøring i virkelig bytrafikk, og ofte betydelig lavere enn utslippene ved start og kjøring i kulde, som TØI for øvrig målte ved syv minusgrader.

Iøynefallende

Illustrasjonen nedenfor er hentet fra TØI-rapporten og viser en sammenligning mellom grenseverdier og avgassutslipp fra typegodkjenning av Euro 6 dieselbiler (med den standardiserte NEDC kjøresyklusen) og gjennomsnittlige avgassutslipp fra syv Euro 6 personbiler med dieselmotor ved bykjøring (23 °C), og ved bykjøring i kulde (-7 °C). Størrelsen av avgasskyene tilsvarer utslippenes størrelse i forhold til typegodkjenningen.

Mot dieselforbud?

Det dukker med jevne mellomrom opp diskusjoner omkring muligheten for å forby dieselbiler i enkelte byområder, både i Norge og i Europa for øvrig.

Senest i dag ble det klart at det går mot et dieselforbud i Oslo allerede neste vinter, om forslagene fra samferdselsbyråden går gjennom.

Resultatene av de ferske undersøkelsene vi har omtalt her vil neppe gjøre noe for å roe gemyttene.

TØIs anbefaling er klar:

Ved innføring at tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske byer, er det viktig å ta
hensyn til resultater fra testing i virkelig trafikk. Om tiltak iverksettes kun basert på
kjøretøyenes resultater i typegodkjenningstestene vil tiltakene bli mindre treffsikre, og
ønsket utslippsreduksjon ved innføring av nye biler i kjøretøyparken vil utebli.

At debatten rundt diesel og forurensning kommer til å fortsette i overskuelig fremtid er det derfor ingen tvil om.
Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

- En kvinne i femtiåra? Det vil ingen se på TV

Mer fra Dagbladet Meninger:


Om konkurransen fra NRK

Det er grunn til å tro at nettavisen på NRK.no truer mediemangfoldet. Men jeg skal foreslå et kompromiss.


Sorgen i sol og skygge

Det deiser store trær i den triste bakken. Günter Grass først. I går melding om at Eduardo Galeano også forlot planet Kaos.

Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

Se hvordan »

- A female lead in her fiftees? Nobody wants to see that.

Vi hadde akkurat presentert «Frikjent» for en kjent, amerikansk serieskaper, under en seanse som skulle hjelpe vår norske seriedrøm mot produksjon, seertall og suksess. Vi hadde nettopp fortalt ham at motstykket til vår mannlige hovedkarakter, skulle være en kvinne. En voksen, mektig kvinne. En kvinne som skulle livet gjøre surt for vår mannlige protagonist gjennom ti episoder – uten å ønske å ligge med ham. – That is a problem, var amerikanerens konklusjon. – A huge problem.

Lettere rystet forlot vi likevel møtet i trygg forvissning om at så galt er det ikke her. I Skandinavia, og ikke minst i likestillingslandet Norge, er publikum godt vant med å se alle slags folk på tv, så lenge historien de forteller er god. Nå viser det seg at vi tok feil.

For det brede, norske publikum vil visst heller ikke se historier om kvinner på tv. I alle fall hvis vi skal tro tallene fra nrk.no, som med sin gjennomgang av Norsk filminstitutt (NFI) sine tildelinger til dramaserier de siste fem årene, har avdekket en oppsiktsvekkende kjønnsfordeling. Kun to, av i alt femten produksjoner, har en klar, kvinnelig hovedrolle.

Dette er et problem. Ikke bare for kvinnelige skuespillere som sliter med å få jobb. Det er et problem for publikum, fordi tallene viser at det kvinnelige perspektivet er nærmest ikke-eksisterende i norsk tv-drama. Vi har ingen Birgitte Nyborg, Hannah Horvath, Claire Underwood, Carrie Mathison eller Sara Lund på norsk. Hvorfor er det slik? Vil vi ikke se dem?

Det var med stor undring vi registrerte den defensive responsen på NRKs tall: NFI toer sine hender, og sier prioriteringene allerede er gjort i det søknadene lander på deres bord. Videre har både produsenter og kringkastere, i den påfølgende debatten vist til «den gode historien» som argument for sine prioriteringer. Men hva er egentlig en «god historie»? Er det en historie som handler om menn? Er det virkelig slik at blant alle de hundretalls refuserte tv-ideene på produsentenes skrivebord, ikke finnes flere gode historier om kvinner? Og er denne høyst subjektive størrelsen, det eneste kriteriet som skal legges til grunn for forvaltningen av et hundretalls millioner av fellesskapets kulturmidler?

Drøyest var argumentasjonen fra NRKs ansvarlige for eksterne dramaproduksjoner, Tone Rønning: «Det er lettere å skrive mannlige karakterer, fordi de beveger seg mer ut av komfortsonen og inn i risikosonen. Menn setter seg i situasjoner som de kanskje ikke burde vært i, eller hvor det er rom for godt drama.» (sic) I fiksjonens verden var alt mulig, trodde vi. Tok vi feil?

Nei da. Det er ikke vanskelig å skrive om kvinner. Det som derimot er vanskelig, er å få gjennomslag for disse prosjektene. Vår erfaring er at komplekse kvinnekarakterer langt oftere møtes med skepsis av premissleverandører i bransjen. En sterk og viljedrevet kvinne oppfattes fort som usympatisk, hard og unyansert. «Kan vi like henne?» er et spørsmål vi ofte har fått. På den andre siden får vi også problemer når vi forsøker å løfte et mer klassisk, kvinnelig perspektiv. Omsorg og relasjoner er kjedelige kvinnegreier, og uroen som ligger i bunn er åpenbar: – Nobody wants to see that. Kvinnelige fiksjonskarakterer møtes dermed med de samme begrensningene som kvinner ellers i offentligheten møtes med. De har rett og slett mindre spillerom. Vi har med andre ord en sirkel der fiksjonen gir næring til en virkelighet, som den igjen forholder seg til.

Tv-drama er underholdning, og vi forstår nødvendigheten av markedsmessige vurderinger. Men her i Skandinavia er vi så privilegerte at vi kan utfordre det stereotype bildet av hva som selger- hva folk vil se. Dette har også blitt gjort i våre naboland – og heri ligger noe av svaret på suksessen til Scandi-drama, en bølge som også vi i Norge rir på akkurat nå, om enn noe ufortjent når det kommer til kvinneperspektivet.

Kvotering har vist seg som et effektivt virkemiddel for å få virkelighetens kvinner (og menn) «ut av komfortsonen». Vi tror det kan fungere godt for fiksjonens kvinner også. Vår utfordring til NFI er derfor, som en forsiktig start, å ta en tydelig beslutning om å støtte minst ett prosjekt i året med en klar, kvinnelig hovedkarakter. NFIs tildelinger er i de aller fleste tilfeller en nødvendig del av finansieringen, og med et slikt incentiv vil de påvirke prioriteringene som leder fram til deres bord. Den norske Brigitte Nyborg finnes der ute, og vi tror hun har et stort publikum.

Dramaserier blir en stadig viktigere del av fiksjonslandskapet. Disse fortellingene er viktige for hvordan vi ser oss selv, for hva vi tror at vi kan, hva vi vil og hvem vi er. På fem år har to av femten norske tv-fortellinger handlet om kvinner.

«That is a problem. A huge problem.»

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Trikset for å slippe kaffe­grut i rørene


Dinside Brygger du kaffen din med presskanne? Enkelt og godt, men det kan være litt klinete å bli kvitt kaffegruten.

Det mest fristende er å helle det ut i vasken, for da får du skylt godt ut av kannen samtidig. Men vasken er det siste stedet kaffegruten bør ende.

Ikke bare kan det i kombinasjon med matfett danne propper i avløpet fra vasken. Når det skylles ut i avløpsnettet kan det også tette igjen rørene. I tillegg er det mat for rotter og andre skadedyr vi ikke har lyst til å fore.

Tre andre kaffetabber du bør styre unna

Skjeen kan hjelpe, men …

Det er enkelt å spa ut det grøvste med en skje, rett i matavfallet der det hører hjemme, men hva med resten? Den enkleste måten å bli kvitt restene er fortsatt å skylle dem ut, men da har du ikke løst problemet med at det går kaffegrut i rørene.

Heldigvis finnes det et smart triks. Dekk sluket med tørkepapir.

Tenk deg om før du kaster kaffegruten. Det er mange smarte ting du kan bruke den til.

Tørkerullen virker bedre

Det er akkurat så enkelt som det høres ut. Legg litt tørkepapir i vasken, slik at det dekker sluket godt. Så har du litt vann i presskannen, og snurrer litt på den, så du får samlet opp restene, og så heller du bare ut i vasken, over papiret. Tørkepapiret samler opp kaffegruten som om det var et kaffefilter.

Du kan selvsagt også bruke kaffefilter til dette, men det er en smule ekstravagant. Har du kaffefilter til overs finnes det mange smartere ting du kan bruke dem til.

Akkurat som når du skal bruke tørkepapir på mat, lønner det seg å velge et godt og sterkt tørkepapir. Det er ikke så farlig her om det loer, det som er viktig er at det ikke går i stykker av vannet og behandlingen det får – da er du like langt.

Slik brygger du den beste presskannekaffen

Barista Håkon Kinn på Stockfleths i Oslo har tidligere lært oss å lage “latte art”, og at størrelsen på kaffekoppen har betydning for smaken på kaffen. Han har også vist oss hvordan du gjør presskannekaffen bedre.

Du trenger forøvrig ingen presskanne for å brygge kaffe. Enten du har mistet selve filteret, eller bare har en mugge til rådighet, er det enkelt, slik kaffebrenner og barista, Måns Akne Andersson, ved Barista School i Oslo tidligere har vist oss.

Alt du trenger er en mugge, varmt vann, kaffe og en skje.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Rystet Høgli: – Jeg har aldri sett noe sånt på en fotballbane


(Dagbladet): I Danmark har skaden til F.C. København-spiller Andreas Cornelius (22) vært et av de store temaene de siste dagene. Han pådro seg et brudd i ankelen i forbindelse med 4-0-seieren over Silkeborg mandag.

Cornelius ble taklet av hjemmelagets Dennis Flinta. Resultat: Han må være borte fra fotballen i seks måneder.

- Det var forferdelig, foten sto rett ut, sier lagkamerat Tom Høgli til Nordlys i dag.

- Jeg har aldri sett noe sånt på en fotballbane, og det er veldig trist for Andreas sin del. Resultatet kommer i andre rekke når slike ting skjer.

Cornelius fikk ballen spilt opp i angrep da det ulykksalige inntraff. Flinta traff ham med knottene på ankelen. København-spilleren skar grimaser, og et legeteam stormet til.

Du kan se en lenke til hendelsen her.

- Ifølge vårt medisinske team er det en alorlig skade, men også en skade han kommer tilbake fra, sier København-manager Ståle Solbakken, ifølge NTB.

- Andreas er en meget viktig spiller for oss. Det vil han også være når han kommer tilbake.

Cornelius er et København-produkt, men var ett år i Cardiff fra 2013 til 2014.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Hogget ned skogholt ulovlig midt i hekke­sesongen. – Folk gråt


(Dagbladet): Det var tirsdag morgen 7. april at Fossum Borettslag på Stovner i Oslo begynte nedhoggingen av en liten skog på tomten. Samme dag fikk naturforvalter Tea Turtumøygard i bymiljøetaten mellom 20 til 30 telefonsamtaler fra fortvilede beboere.

- Noen gråt faktisk. De hadde snakket om dette på generalforsamlingen, men ikke i det omfanget som ble gjort, så de følte seg rett og slett overkjørt, forteller Turtumøygard til Dagbladet.

Fossum Borrettslag leier tomten av Oslo kommune og må ifølge festekontrakten spørre kommunen om lov dersom de ønsker å felle trær på området. Det ble ikke gjort. 

Bekymret for dyrelivet

Styrelder Can Andreassen i borettslaget sier til Dagbladet at de har hugget ned omlag 10 – 20 prosent av det lille skogholtet på omlag 400 trær fordi trærne stod veldig nærme blokka, noe som førte til fuktutvikling.

- Vi bestemte oss for å fjerne litt av trærne og erstatte de med frukttrær og bærbusker, forteller han, og legger til at de ikke var klar over at de gjorde noe ulovlig.

Naturforvalter Turtumøygard mener det ikke bare er ulovlig, men også ytterst tragisk fordi det er hekkesesong. Det innebærer at det er ekstra restriksjoner i naturen som for eksempel båndtvang for å gi dyrene fred og ro mens de hekker.

- I denne sårbare perioden bør man være litt føre var og unngå unødige forstyrrelser av dyra, sier Turtumøygard. Hun mener det er grunn til å tro at fuglene alt hadde hekket, men at det vanskelig kan bevises siden trærne ble kappet opp på stedet.

Biolog og fagleder i Naturvernforbundet Arnodd Håpnes sier det er litt tidlig i hekkesesongen for småfuglene, men skjære og kråke kan ha begynt å etablere reir og kanskje begynt å få egg.

- Men det er nok litt tidlig i hekkesesongen. Ekorn derimot får unger ganske tidlig, og de finner i hvert fall boplass tidlig, legger han til.

Han sier det er viktig at slike ting blir gjort i samråd med kommunen både for å sikre biologisk mangfold og små grønne lunger i bymiljøet.

- Borettslag og andre kan ikke bare ta seg til rette på andres grunn, sier han til Dagbladet.

Kontraktbrudd

- Ifølge kontrakten skal kommunen forespørres på forhånd, og hogst av trær kan bare skje i et begrenset omfang, forteller Lena Nesset, kommunikasjonssjef i etaten, til Dagbladet.

Hun sier at dersom de hadde blitt spurt om en nedhogst i så stort omfang ville de rådført seg med bymiljøetaten og dratt på befaring først. Nesset sier også at fagråd, slike som Turtumøygard kommer med, ville blitt tatt med i vurderingen.

Styreleder Andreassen sier til Dagbladet at de gikk på tre befaringer for å sjekke at det ikke var noe dyreliv i trærne.

Forsøkt stoppet

Forslaget om hogsten ble stemt frem i generalforsamlingen. Ifølge styrelederen var tre stykker sterkt i mot nedhuggingen, selv om de fikk endelig flertall. Samtidig som Turtumøygard mottok telefoner fra gråtende beboere, hadde kontrollere fra kommunen også kommet over hogsten.

- De snakket med de som hogget og spurte om de hadde de nødvendige tillatelsene, noe de sa de hadde, sier Turtumøygard.

De fortsatt derfor ut arbeidsdagen og tok opp igjen arbeidet onsdag morgen. Da kontaktet Turtumøygard politiet, men heller ikke de fikk stoppet hogsten. 

- De hadde problemet med å finne en lovhjemmel for å stanse det, forteller Turtumøygard.

Dermed ringte beboerne både politiet og bymiljøetatens vaktsentral.

Ikke politianmeldt

Nå er hoggingen formelt stanset og saken ligger hos Eiendoms- og byfornyelsesetaten som står som eiere.

- Da hogsten ble stanset var det beklageligvis allerede felt mange trær og Oslo kommune ser alvorlig på at fester ikke har overholdt sin plikt, sier Lena Nesset.

Men selv om politiet måtte legge ned forbud mot å fortsette hoggingen har ikke kommunen politianmeldt episoden.

- Det vil være en del av den videre vurderingen. Kommunen vil nå se på eventuelle mulige sanksjonsmuligheter, forklarer Nesset.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Venstre og KrF kan ha misforstått asylbarnavtalen


(Dagbladet): Venstre og Kristelig Folkeparti fikk krass kritikk av flyktningorganisasjoner på grunn av innstrammingene de gikk med på i asylbarnavtalen.

Det var særlig kortere søknadsfrist for familiegjenforening som vakte reaksjoner. I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. I den nye avtalen legges det opp til at fristen kortes ned til seks måneder.

Men hvem som da har seks måneder på å søke, var uklart under forhandlingene. Og hvem som søker avgjør om avtalen blir en innstramming av reglene for familiegjenforening, som Frp vil, eller en liberalisering.

Det betyr flere tøffe runder rundt forhandlingsbordet.

Dette er bakgrunnen:

Å endre fristen til seks måneder for familiemedlemmer i utlandet, kan få dramatiske konsekvenser, påpekte Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Dagbladet i forrige uke. Det fordi det kan være vanskelig for flyktninger i krigsherjede områder å møte opp på en norsk utenriksstasjon innen så kort tid.

Seif mener dette allerede er vanskelig med ett år som frist.

- Det er de familiemedlemmene som er igjen i utlandet som må søke innen ett år, og det er ikke tilstrekkelig å sende inn en elektronisk søknad. De må møte personlig ved en norsk utenriksstasjon, sier områdeleder for familieinnvandring Cecilie Sande Anundsen i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet.

Venstre sier imidlertid at det er personene i Norge som må søke, sånn som de forstår den nye asylbarnavtalen med Frp. Det vil ifølge Seif vil være en liberalisering av asylpolitikken, som gjør det mye enklere med familiegjenforening.

- Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.

Venstre mener altså at justisdepartementet nå åpner for at personer i Norge kan få levere en søknad om familiegjenforening, som gjør det mye lettere å søke enn hvis familien i utlandet må møte opp på ambassaden.

- Regelendringen om at du må si fra om mulig familiegjenforening etter seks måneder, mot tidligere tolv, gjelder for søkeren her i Norge. Det har ikke noe å gjøre med de familiemedlemmene som skal forenes, de har ikke seks måneders frist på seg, sier Abid Raja til NTB.

Må møte personlig

Justisdepartementet har imidlertid en litt annen oppfatning av hva som står i avtalen. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening.

- Det står jo i forskriften, sier han til Dagbladet.
 
- Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr.

Ifølge Kallmyr er det ikke avtalt at det bare er søknad fra personen i Norge som skal gjelde. Under forhandlingen kan dette ha vært uklart, bekrefter han.

- Jeg kan forstå hvorfor Venstre har fått den forståelsen, men at dette skal vi se på sammen, under utarbeidelsen av forskriften som også skal ut på høring, sier Kallmyr til Dagbladet.

Han påpeker at denne forskriften nå skal endres, og at alle praktiske detaljer rundt hvordan denne blir, derfor ikke er klare.

KrF: – Ikke felles forståelse

Også i KrF har det vært forvirring om hva som egentlig ble avtalt om familiegjenforening og hvem som skal søke innen fristen, etter det Dagbladet kjenner til.

- Det framgår ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.

Hun sier det framstår som uklart, og at det derfor nå er viktig med en utredning av hva regelendringen skal bli.

- Desto viktigere er det å få utredet saken og om endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser, som det jo står i avtalen, sier Høvset til Dagbladet.

Dagbladet ber KrF presidere om de visste, da de signerte, at fristen per i dag gjelder for familiemedlemmene i utlandet, ikke personen som har fått opphold i Norge. Da svarer KrF-leder Knut Arild Hareide: 

- Avtaleteksten spesifiserer ikke dette. Det viktige for KrF er at saken skal utredes, skriver Hareide i en SMS via sin kommunikasjonsrådgiver.

Venstre sitt svar:

Kallmyr sier at de nå må diskutere hvordan den nye asylendringen faktisk skal bli.

- Vi er enige om at vi nå skal behandle disse spørsmålene i den nye forskriften, før den skal ut på høring, sier han til Dagbladet.

Det er altså ikke klart om det vil ende opp med det Seif kaller en liberalisering, eller den innstrammingen Frp vil ha.

- Jeg registrerer at statssekretær Kallmyr åpner for å se på hvem fristen skal gjelde for og at en kan se på om unntakshjemlene er gode nok, sier Skjelstad i Venstre.

Flere juseksperter Dagbladet snakket med i forrige uke, mente at å endre fristen til seks måneder for familien, kan være lovstridig.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Mobbingens nye og sanne mor

Mer fra Dagbladet Meninger:


Mobbingens nye og sanne mor

Hvordan skal kampen mot mobbing i samfunnet kunne vinnes når våre allmektige, autoriserte «underholdere» går foran med et så utrolig slett eksempel.

Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

Se hvordan »

«Skal vi danse», «Mesternes mester», «Anno», «Mitt dansecrew» og «Slankekrigen» er bare noen av de mange «underholdningsprogrammer» vi tilbys av de ulike fjernsynskanaler for tiden. Selve hovedpoenget til dem alle later til å være dette ene: Å finne fram til og stigmatisere TAPERNE.

En etter en, blir disse uheldige «stemt ut» av det gode selskap. Altså: Først sørger man for å skape et fellesskap, vennskapsbånd knyttes, og deltakerne trives. Så kommer «høydepunktene», så faller dommen og taper etter taper må forsøke å gjøre gode miner til slett spill når de «drar hjem».

Ingen vil vel framstå som dårlige tapere. Men ingen skal heller fortelle meg at de som så ubønnhørlig kastes ut av flokken gjør det med lett hjerte, at de ikke er lei seg. Og nettopp en slik prosedyre, isolasjon og utestengelse, er jo selve kjennetegnet på effektiv mobbing!

«Og så skal vi se hvem som må forlate gjengen denne gang» forkynner kanalverten med frydefull forventning i stemmen. Dette brukes uten sjenanse som lokkemat for å kapre seere, og for å tilfredsstille dem som allerede er fanget inn og sitter trollbundet foran skjermen. Egentlig en ganske motbydelig praksis!

Hvordan skal kampen mot mobbing i skoler, på arbeidsplasser og ellers i samfunnet, kunne vinnes når våre allmektige, autoriserte «underholdere» går foran med et så utrolig slett eksempel?

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Raser mot «Luksusfellen»-kritikk: – Så uforskammet og feil at jeg ikke har ord

(Dagbladet): I en artikkel publisert i Dagbladet tirsdag morgen går blant andre psykolog Willy-Tore Mørch går hardt ut mot såkalt «hjelpe-tv».

Mørch mener nemlig at programmer som blant annet «Bertrands metode», «Slankekrigen», «Luksusfellen» og «Hellstrøm rydder opp», er «overfladiske konsepter, og at det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og produseres bare for god butikk.»

Disse utsagnene får «Luksusfellen»-ekspert Christian Vennerød til å tenne på alle plugger:

- Å si at Norge ikke trenger hjelpeprogram som «Luksusfellen», er å spytte på dem som får vår hjelp. De ville med tilnærmet hundre prosent sikkerhet ikke fått så god hjelp noe annet sted. Når Mørch sier at dette er «unødvendig», viser det at han ikke har anelse om hvor alvorlige problemer deltagerne har, sier Vennerød til Dagbladet.

- En kvakksalver

Mørch forklarte til Dagbladet «at det er trist hvordan kanalene misbruker folk som burde hatt en eller annen form for bistand – utenfor tv-ruta». Vennerød mener at Mørch ikke forstår nok om problemets dybde, og heller ikke nok om hva som skal til for å løse det.

- Mørch fremstår som en kvakksalver. Særlig hvis han mener at han og hans psykologiske kolleger kunne løst deltagernes økonomisk-juridiske problemer. Mørch uttaler seg rett og slett om noe han ikke har greie på.

Fra 2009 har Vennerød vært medøkonom i TV3-programmet som hjelper ukjente mennesker ut av økonomiske kniper. Han har sett uttallige tunge skjebner som ved hjelp av ekspertene i programmet har fått et positivt utfall.

Derfor er han også sikker i sin sak:  

- At Mørch ikke forstår at «Luksusfellen» gir deltagerne en hjelp som ellers er umulig å få i Norge, viser at hans kritikk mangler rot i virkeligheten. Dette handler om reelle problemer, som ikke lar seg løse noen andre steder. Det finnes selvfølgelig noen få, andre kompetente miljøer som kan hjelpe, men de koster så mye at det er umulig for 95 prosent av nordmenn å bruke dem. For deltagerne i «Luksusfellen» er det helt umulig.

- Enormt bomskudd

Han påpeker også at drivkraften bak «Luksusfellen»-teamet er idealisme og gleden ved å hjelpe mennesker i en tøff situasjon.

- De kan nok være deprimerte, men depresjonen har en økonomisk og juridisk årsak. Når vi løser det økonomiske problemet, løser vi det grunnleggende problemet, sier Vennerød.

I artikkelen får Mørch også støtte av psykologkollega John Petter Fagerhaug, som mener at man «i verste fall kan bli deprimert og få sosial angst», og at «det er en mental risikosport». 

TV3 har understrekt at de legger stor vekt på å gjøre en grundig castingprosess både når det kommer til å velge ut caser og å følge dem opp underveis, blant annet ved at psykologer er involvert i prosessen.  

Hardt ut 

- Det er så uforskammet og feil at jeg ikke har ord. Vårt team jobber i ukesvis for å hjelpe disse personene, og hvis Mørch uforskammet nok later som om vi ikke tar psykologiske hensyn, så er dette et enormt bomskudd. Mange program blir aldri noe av, fordi vi mener at deltagerne ikke vil tåle belastningen det er å stå fram med sine problemer.
  
- Hvis Willy-Tore Mørch ved hjelp av artikkelen får folk til å ikke søke seg til «Luksusfellen», så hindrer ham dem i å finne en reell løsning på problemet, noe som er veldig alvorlig, sier Vennerød og avslutter:

- Jeg kan si at sjansen for at de ville fått et bedre liv av å gå i terapi hos Mørch, i stedet for å få hjelp av «Luksusfellen», er tilnærmet lik null.

- Tar ikke feil

Psykolog Willy-Tore Mørch avvsier de harde utfallene fra Vennerød:

- Psykolog John Petter Fagerhaug og jeg tar ikke feil i vår kritikk, sier han til Dagbladet.

- Vi er spesialister og har kunnskap om risikosituasjoner deltakerne i slike programmer utsettes for. Det samtykket det gir er ikke gyldig – fordi man ikke vet hva som vil skje. Husk, disse menneskene er under press, sier Mørch.

Dagbladet har tirsdag ettermiddag forsøkt å komme i kontakt med John Petter Fagerhaug, men har foreløpig ikke lykkes.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments

Nekter for å ha innrømmet ran på Trygdekontoret: NRK har klippet det feil


(Dagbladet): Pål Enger sier til Dagbladet i kveld at han ikke har innrømmet at han står bak ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003 under inspillingen av programmet Trygdekontoret.

- Det ranet er ikke foreldet. Så om jeg hadde stått bak det, ville jeg aldri innrømmet det, sier Enger når Dagbladet møter ham i Oslo i kveld.

- Klippet feil

Enger forteller at han har sett noe av programmet som vises på NRK i kveld, og han sier at han opplever at uttalelsene hans har blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst.

- Synes du selv at det virker som du i programmet innrømmer ranet fra 2003?

- Ja, av de fem minuttene jeg har sett, så virker det sånn. NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått, sier Enger.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg ønsker å dementere det.

- Vi har ikke klippet

NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har følgende kommentar til Engers påstand om at uttalelsene hans er blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst:

- Ikke noe annet enn at vi synes det er dumt om noen føler seg dårlig behandlet, men vi har ikke klippet noe ut eller inn av akkurat det temaet det her er snakk om. Det kan hende han har en annen formening om det når han har sett hele programmet, sier Halvorsen til Dagbladet.

Innbrudd i 1997

Dagbladet snakket også tidligere i dag med Enger. Også da nektet han for å ha innrømmet ranet i 2003.

- Det er ikke riktig at jeg har tilstått å ha ranet en av butikkene til gullsmed David-Andersen i 2003. Det er det reneste vås. Og jeg har selvfølgelig aldri sagt det, sa Pål Enger, som nå forsøker å livnære seg som kunstmaler.

- Jeg blir spurt om «brekk» hos David-Andersen. Det jeg svarer er at ja, det var jeg den eneste som var i stand til å gjøre på den tiden. Men det jeg svarer på er ikke ranet i 2003, men et innbrudd hos David-Andersen i 1997. Jeg er ikke dømt for det, og det tyveriet er uansett foreldet, sa Enger.

Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at politiet vil se på gullsmedranet fra 2003 på nytt.

Wednesday, April 15th, 2015 Bil No Comments
« Previous Entries Next Entries »
 

Recent Comments

    bil