bilindustrien

(Dagbladet): Etter å ha vært hos statsminister Erna Solberg i over tre timer tirsdag kveld, var det uten en løsning i asylbarnsaken at partilederne i regjeringen og støttepartiene til slutt dro hjem.

På vei ut av statsministerboligen sier Venstres Trine Skei Grande at de ikke kom i mål om en asylbarnavtale.

- Må jobbe videre

- Nei, det ble ingen enighet, men vi har jobbet godt og det gjenstår en del, sier hun i 22.50-tida.

KrFs Knut Arild Hareide beskriver samarbeidsklimaet under middagen hos statsministeren som godt.

- Vi har jobbet grundig, men må jobbe videre, sier han.

Verken Hareide eller Skei Grande ville si noe om når en endelig løsning vil foreligge. De vil heller ikke si når det er planlagt nye møter om saken.

Tidligere i kveld sa kommunalkommiteens Geir Toskedal (KrF) at han trodde det ville være mulige å bli enige før kvelden var omme.

- Mulig å bli enige i kveld

- Regjeringen kom med et utkast som jeg ble gjort kjent med i ettermiddag. Vi og Venstre har laget et tilsvar, som de har med til middagen, sa han i 21.50-tida.

– Jeg mener at avstanden var av en slik karakter at det skal være mulig å bli enige i kveld. Vi ønsker at flest mulig barn blir omfattet av avtalen, og får prøvd sine saker på nytt, sier Toskedal.

Planen var at den betente asylbarnsaken skulle bli tema under middagen hos statsministeren. Det ble den, men lederne kom altså ikke til enigehet.

På vei inn sa KrF-leder Knut Arild Hareide at partene hadde fått en skisse til løsning.

- Vi skal diskutere denne i kveld. Det er mye bra, men skal vi bli enige, må det betydelige endringer til, sa Hareide.

- Rydder ikke opp

Han var ikke sikker på om det ville bli en løsning i løpet av kvelden.

- Når regjeringen beklager at de har gjort feil, hadde det vært å forvente at de rydder opp i feilene som er begått. Med denne løsningen rydder de ikke opp fullt ut, sier Hareide.

Hareide sier det ikke er avklart hvor mange asylbarns om omfattes av løsningsforslaget regjeringen har lagt på bordet.

Venstre-leder Trine Skei Grande var langt mer ordknapp på vei inn.

- Jeg har lenge håpet på en løsning, sa Grande til Dagbladet.

Satte frist

Dagbladet skrev i går at Venstre har gitt statsminister Erna Solberg en deadline til fredag klokka 13 på å løse floka.

Da begynner Venstres landsmøte. Roger Granum, som er fylkesleder i Oppland, sa at han mener at dersom det ikke er blitt enighet innen da tror han det står på mangel på vilje fra regjeringen.

- Da må vi gi beskjed til regjeringen om at samarbeidsavtalen ikke gjelder lenger, sier han.

Erna Solberg sa til Dagbladet tidligere i dag at hun ikke vil forholde seg til noen deadline.

- Dette får ta den tiden det tar, sa statsministeren.

Tror ikke på løsning

Middagen i kveld er et såkalt 5c-møte, som partilederne i regjeringspartiene og støttepartiene ofte har den første mandagen i måneden. På grunn av påsken, ble middagen satt til i dag.

Kilder Dagbladet har vært i kontakt med i ettermiddag mener det er helt usannsynlig at Frp-leder Siv Jensen vil inngå en bindende avtale med de tre andre partilederne om ny behandling av asylbarnsøknadene uten å forankre avtalen i Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Etter det Dagbladet forstår mener sterke krefter i Fremskrittspartiet at det er uaktuelt for Frp å innfri kravet fra Venstre og KrF om ny vurdering for asylbarna uten at støttepartiene gir noe tilbake.

Et ensidig gjennomslag for KrF og Venstre kan betraktes som svak ledelse fra statsministerens side. En ettergivelse som kan ramme regjeringspartiene ved neste korsvei.
 
Det hevdes at smerteterskelen er lavere for Frp enn for Høyre i asylbarnsaken, men at heller ikke Erna Solberg er innstilt på å komme KrF og Venstre i møte uten videre.
 
Mens Jan Arild Ellingsen og andre i Frp har lagt mye prestisje i å avvise kravene fra KrF og Venstre, er det også krefter i partiet som er mer pragmatiske til en løsning. De hevder at Frp vil kunne leve med at de aktuelle hjemsendte asylbarna får sine søknader behandlet etter de nye reglene og at de som får gjennomslag hentes tilbake til Norge.

(Dagbladet): Nå som påsken er over er det kanskje på sin plass å vie oppmerksomhet til andre religioner – seriøse og mindre seriøse.

Britiske Ian Harris (51) er for tiden i krangel med det statlige DVLA (Driver & Vehicle Licensing Agency) i Storbritannia, skriver lokalavisa i Brighton, The Argus.

Harris nekter nemlig å godta avslaget på søknaden om å få bruke ei sil som religiøst hodeplagg på førerkortet sitt, og har nå påklaget vedtaket for tredje gang.

Det luftige «hodeplagget» er sentralt blant de såkalte pastafarianerne i Det hellige flyvende spaghettimonsterets kirke, som krever å bli regnet som en seriøs religion.

- Hvem tror de at de er som kan sitte der og bestemme hvilke som er sanne eller ekte? Vår religion er en minoritet, men DVLA diskriminerer fordi de tillater personer som utøver større religioner å ha på seg hodeplagg på bilder. Ifølge avslaget kunne bildet mitt gjøre skade på DVLAs kredibilitet fordi de mente det var humor, noe som er fornærmende, sier Harris til The Argus.

Det hellige flyvende spaghettimonsterets kirke ser imidlertid ikke ut til å få bønnene sine oppfylt denne gang. 

- Du vil nok sette pris på at vi må jobbe innenfor et rammeverk bestemt av lover og alle avgjørelser vi tar må være i tråd med relevant lovgivning. Dermed er vi ikke alltid i stand til å møte forventingene dine, skriver DVLA i svarbrevet deres.

Andre land har imidlertid godtatt pastafarianernes sil som hodeplagg på offisielle identifikasjonspapirer, inkludert både USA og Østerrike.

I Norge har Det hellige flyvende spaghettimonsterets kirke fått avslag på søknaden om å registrere seg som et trossamfunn.

(Dagbladet): Partilederne i regjeringen og støttepartiene møtes til middag i statsministerboligen i kveld. Der vil den betente asylbarnsaken bli et tema. KrF-leder Knut Arild Hareide sier på vei inn til middagene at partene har fått en skisse til løsning.

- Vi skal diskutere denne i kveld. Det er mye bra, men skal vi bli enige, må det betydelige endringer til, sier Hareide.

- Rydder ikke opp

Han er ikke sikker på at det vil bli en løsning i løpet av kvelden.

- Når regjeringen beklager at de har gjort feil, hadde det vært å forvente at de rydder opp i feilene som er begått. Med denne løsningen rydder de ikke opp fullt ut, sier Hareide.

Hareide sier det ikke er avklart hvor mange asylbarns om omfattes av løsningsforslaget regjeringen har lagt på bordet.

Venstre-leder Trine Skei Grande var langt mer ordknapp på vei inn.

- Jeg har lenge håpet på en løsning, sier Grande til Dagbladet.

Satte frist

Dagbladet skrev i går at Venstre har gitt statsminister Erna Solberg en deadline til fredag klokken 13 på å løse floka.

Da begynner Venstres landsmøte. Roger Granum, som er fylkesleder i Oppland, sa at han mener at dersom det ikke er blitt enighet innen da tror han det står på mangel på vilje fra regjeringen.

- Da må vi gi beskjed til regjeringen om at samarbeidsavtalen ikke gjelder lenger, sier han.

Erna Solberg sa til Dagbladet tidligere i dag at hun ikke vil forholde seg til noen deadline.

- Dette får ta den tiden det tar, sa statsministeren.

Tror ikke på løsning

Middagen i kveld er et såkalt 5c-møte, som partilederne i regjeringspartiene og støttepartiene ofte har den første mandagen i måneden. På grunn av påsken, ble middagen satt til i dag.

Kilder Dagbladet har vært i kontakt med i ettermiddag mener det er helt usannsynlig at Frp-leder Siv Jensen vil inngå en bindende avtale med de tre andre partilederne om ny behandling av asylbarnsøknadene uten å forankre avtalen i Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

Etter det Dagbladet forstår mener sterke krefter i Fremskrittspartiet at det er uaktuelt for Frp å innfri kravet fra Venstre og KrF om ny vurdering for asylbarna uten at støttepartiene gir noe tilbake.

Et ensidig gjennomslag for KrF og Venstre kan betraktes som svak ledelse fra statsministerens side. En ettergivelse som kan ramme regjeringspartiene ved neste korsvei.
 
Det hevdes at smerteterskelen er lavere for Frp enn for Høyre i asylbarnsaken, men at heller ikke Erna Solberg er innstilt på å komme KrF og Venstre i møte uten videre.
 
Mens Jan Arild Ellingsen og andre i Frp har lagt mye prestisje i å avvise kravene fra KrF og Venstre, er det også krefter i partiet som er mer pragmatiske til en løsning. De hevder at Frp vil kunne leve med at de aktuelle hjemsendte asylbarna får sine søknader behandlet etter de nye reglene og at de som får gjennomslag hentes tilbake til Norge.

(Dagbladet): Politiet i Sør-Trøndelag har i kveld gått ut med etterlysning etter ei ni år gammel jente på Røros, som ikke har vært sett siden hun gikk av bussen ved 14-tiden i ettermiddag i Femundveien, melder Adresseavisen.

Jentas mobiltelefon ligger avslått hjemme.

Bussholdeplassen rett ved boligfeltet Gjøsvika ved Røros sentrum.

Politiet gikk ut med etterlysning klokka 18.34 – fire og en halv time etter at hun sist ble sett på busstoppestedet. 

- Familien har forsøkt å kontakte venner og kjente, og de har lett i nærområdet uten resultat før de tok kontakt med politiet, sier operasjonsleder Frank Brevik ved Sør-Trøndelag politidistrikt til adressa.no.

Den saknede jenta har langt lyst hår, og lue med rosa, lilla og orange striper. Hun har på en svart Swix-jakke med hette, svart bukse og lilla cherroxer. Hun har en rosa sekk og rosa votter.

(Dagbladet): Mange nordmenn har etterhvert skjønt at dersom man lurer streamingtjenesten Netflix til å tro at man er i USA, øker tilbudet på filmer og TV-serier betraktelig.

Mange gjør dette ved å installere såkalte virtuelle private nettverk (VPN), som narrer serverne til å tro at du kontakter tjenesten fra USA.

Innskrenker vilkårene

Men selv om mange brukere er glade for denne «lureløsningen», er ikke filmstudioene like fornøyde med at Netflix ikke klarer å holde avtalene de inngår. Mye tyder på at Netflix derfor har eksperimentert mye med å finne løsninger som gjør at brukere ikke lenger kan lure systemet.

I begynnelsen av januar ble for eksempel mange bekymret da det kunne se ut som om selskapet hadde funnet en løsning på å blokkere VPN-brukere. Likevel har de fleste hatt tilgang på den amerikanske versjonen siden da.

Nå kan det se ut som om Netflix gjør nok et forsøkt på å stoppe triksingen.

Reddit-brukeren CrypticGraig har nemlig fått med seg at selskapet har oppdatert sine vilkår for å bruke tjenesten.

I de nye vilkårene, som også er oppdatert på den norske Netflix-siden, står det spesifikt at selskapet kan komme til å stenge tilgangen til brukere de mistenker er et annet sted enn de har oppgitt.

- Kan avslutte eller begrense bruken din

Under punkt 6 a står det skrevet:

«Du kan kun se filmer eller TV-serier via Netflix-tjenesten i det landet der du registrerte kontoen din, og kun i områder hvor vi tilbyr tjenestene våre og har lisensiert disse filmene eller TV-seriene. Innholdet som er tilgjengelig for visning vil variere etter geografisk område. Netflix vil bruke teknologiske løsninger for å verifisere din geografiske plassering».

Og 6 h lyder følgende:

«Vi kan avslutte eller begrense bruken din av tjenesten vår uten kompensasjon eller varsel om du etter vår vurdering (i) overtrer noen av disse vilkår for bruk eller (ii) bruker tjenesten på en ulovlig eller upassende måte».

Netflix’ sjefer har foreløpig ikke kommentert de nye vilkårene.

- Et vilkår som ikke burde være der

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, sier til Dagbladet at Netflix lenge har prøvd å finne løsninger for at det ikke skal være mulig å se innhold som egentlig ikke er tilgjengelig for brukerne.

- Det innholdet Netflix har betaler de masse penger for å få lov til å selge videre til brukerne sine, og det selges på geografisk basis. Det klareres for ulike land. Så lenge rettighetshaversystemet er lagt opp på den måten, er det det handlingsrommet Netflix og andre tilsvarende tjenester har, forklarer han.

Han er ikke overrasket over at Netflix nå innskrenker vilkårene.

- Det de i realiteten sier er at det er noen vilkår for at brukere skal benytte seg av deres tjenester. Det er ikke noe nytt, slik er det med alle tjenester og tilbud. At det kan få konsekvenser for brukerne å lure systemet er ikke grensesprengende, sånn må det være, sier han.

Waterhouse reagerer derimot på presiseringen om at brukere kun kan benytte seg av tjenesten i land hvor Netflix er tilgjengelig.

- Det som er interessant er at de nye vilkårene sier at du bare kan bruke tjenesten i de områdene hvor de tilbyr den. Det betyr at hvis du betaler for Netflix, men for eksempel er på ferie i et land der Netflix ikke er tilgjengelig, så får du ikke lov til å bruke tjenesten. Det svekker tilliten til Netflix, og er et godt eksempel på et vilkår som ikke burde være der, sier han.

Han mener at det egentlig er rettighetshaverne som har et problem, noe han også har skrevet flere debattinnlegg om.

- Det er et alvorlig signal. Folk sier at de har lyst å betale for en tjeneste som de også kan få ved å ikke betale for den, men tjenesten er ikke tilgjengelig for de som vil betale. Det er et eksempel på at rettighetshaverne er i utakt. Når man ønsker å betale for innhold, men ikke får lov, så bør det ringe noen bjeller, sier han. 

(Bramat.no): Som navnet tilsier er cottage cheese en ost, men visste du at både skyr og kvarg også er ost, og ikke yoghurt som mange tror? Det samme er kesam.

Alt dette er ferskost, laget av melk syrnet med én eller flere melkesyrekulturer og eventuelt også tilsatt litt løpe i ystemelken.

Sammenlikner du skyr, kvarg og cottage cheese med vanlig yoghurt, har disse langt mer protein, og ofte også mindre fett enn en del yoghurttyper.

Mye protein

Protein metter godt, og derfor er disse ostene perfekte små måltider når du er sulten eller bare har lyst på noe godt.

Les også: Bramat tester gresk yoghurt

Noen typer inneholder en del sukker, mens andre inneholder minimalt med sukker, men kunstig søtning. Hva du bør velge, avhenger av aktivitetsnivå, hvor mye du spiser ellers, og om målet er vektnedgang, vektoppgang eller stabil vekt.

Les også: Hvilken yoghurt bør jeg velge?

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet næringsinnholdet i et utvalg kvarg, skyr og cottage cheese i porsjonspakninger som er å få kjøpt i de største matvarekjedene.

Ettersom alle inneholder relativt lite kalorier, tilsvarende et lite måltid eller et mellommåltid, har vi ikke tatt kaloriinnhold med i vurderingen. Derimot har vi sett på innhold av mettet fett, sukker og protein.

Smak er ikke en faktor i testen. Ettersom innholdet av fett er lavt i alle produktene, har vi kun latt dette telle halvparten av protein og sukker.

Ikke oppgitt

Ideelt sett ønsket vi å vurdere innhold av kalsium også, men kalsiuminnholdet er kun oppgitt på noen av produktene.

Vi har valgt å gi terning 4-6 fordi vi anser alle produktene som sunne.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Er det trygt å ta betakaroten?
Spis vanlig, billig supermat
Appelsincarpaccio med granateple