bilindustrien

(Dagbladet): Den japanske fotografen Haruhiko Kawaguchi har gjort karriere av Ã¥ ta bilder av par. Men det er ikke hvilken som helst type bilder. Han vakumpakker dem først – i kjærlighetens navn.

Nå hylles han verden over for sine klaustrofobiske skildringer av kjærlighet, ifølge magasinet Vice.

Sammensmelting

Til Dagbladet forteller fotografen som går under navnet «Photographer Hal» at det han liker best ved parfotografering er å se hvordan paret smelter sammen.

Det var også slik han fikk ideen til prosjektet «Flesh Love».

- Hvis jeg tar bilder av parene ute, blir de sjenert. Jo sterkere kjærligheten er, jo mer blir de ett. Graden av sammensmelting viser kjærlighetens dybde, sier Kawaguchi til Dagbladet.

Tidligere har han fotografert par i trange rom, men gikk siden over til å vakumpakke dem. Bildene tar han hjemme på sitt eget kjøkken. Ifølge nettsiden odditycentral.com bruker han 10 til 20 sekunder på å ta bildene. Imens må parene tåle trykket og mangelen på luft.

FÃ¥r henvendelser

Totalt har rundt 400 par deltatt i prosjektet, ifølge Vice.

- Hvorfor tar du disse bildene?

- Jeg vil vise skjønnheten og styrken som fins , sier fotografen.

Parene han avbilder har han funnet helt tilfeldig. For eksempel i barer eller på nattklubber.

- Jeg ser etter folk hvor som helst og når som helst. Noen har til og med sendt meg henvendelser på epost, sier Kawaguchi til Dagbladet.

(Dagbladet): Det var under intervjuene som senere skulle bli HBO-serien «The Jinx» at Robert Durst, som har snodd seg unna lovens lange arm i tre tiår, tråkket i salaten.

Under et toalettbesøk, med mikrofonen på slep, skal han nemlig ha hvisket til seg selv: «Hva var det jeg gjorde? Jo. Jeg drepte dem alle sammen, selvsagt».

Lydklippet ble ikke oppdaget av filmteamet før to år etter at intervjuet fant sted, men kommer nå til å spille en sentral rolle i rettsaken mot Durst som ble arrestert på et hotell i New Orleans på lørdag. Det skriver New York Times.

Avisa skriver også at filmskaperne Andrew Jarecki og Marc Smerling startet et samarbeid med etterforskerne i 2013.

«The Jinx»

«The Jinx» er den mørke historien om den 71 år gamle milliardæren Durst. I 1982 forsvant Dursts første kone, Kathleen McCormack, under mystiske omstendigheter. Durst ble aldri formelt mistenkt for å stå bak hennes forsvinning og sannsynlige død, men spekulasjonene gikk.

Deretter ble Dursts venninne Susan Berman, som skal ha fortalt politiet at hun hadde viktige opplysninger om McCormacks forsvinning, drept i 2000. En venninne han skal ha stått veldig nær. Det har senere blitt spekulert i om hun visste om Dursts hemmeligheter.

Politiet gjenåpnet etterforskningen av McCormacks forsvinning, mens Durst selv flyttet til Texas og begynte å gå i kvinneklær, angivelig for å holde seg skjult for politiet.

I 2001 ble et partert lik uten hode funnet i sjøen utenfor Galveston, Texas. Den døde viste seg å være Dursts nabo, og blodsporene førte bokstavelig talt rett inn på milliardærens kjøkken.

Han ble innhentet av lovens lange arm, og innrømmet å ha skutt naboen i selvforsvar, for deretter å partere og dumpe liket. Men Durst brukte litt av arven på et par av USAs dyreste og beste forsvarsadvokater, og slapp utrolig nok unna med fem år i fengsel for å ha manipulert bevis og brutt kausjonsvillkårene. 

Retten mandag

SÃ¥ i 2010 slapp regissør Andrew Jarecki «All Good Things», en spillefilm om Durst og forsvinningen til hans første kone, med Ryan Gosling og Kirsten Dunst i hovedrollene. Like før filmen har fikk Jarecki en meget overraskende telefon fra Durst, som sa han ville snakke ut.Â

Det er resultatet av disse intervjuene som ble tv-serien «The Jinx» og som også kan felle Robert Durst for godt.

Jarecki har tidligere sagt at sannheten om Durst ville bli avslørt i sesongens siste episode som gikk på lufta søndag kveld. Dramatisk var det i alle fall.

Det er ennå uklart om toalett-monologen til Durst kan brukes i retten, da han var alene i rommet og handlet i den tro at ingen andre hørte ham. Likevel har eksperter sagt at det skal kunne la seg gjøre dersom de kan bevise at lydopptaket ikke har blitt manipulert.

Så gjenstår det å se om Durst blir dømt denne gangen, eller om han nok en gang blir renvasket. Han skal ifølge Los Angeles Times møte i retten mandag.

(Dagbladet): Lørdag avslørte Dagbladet at Sogn og Fjordane Fremskrittspartis økonomihåndtering blir slaktet i en fersk revisjonsrapport.

• Regnskapene har ikke vært revidert siden 2011.
• Reiseutgifter er refundert uten reiseregning og kvitteringer.
• Fylkesleder Frank Willy Djuvik har selv tatt i mot fakturaer, gjennomført betalinger og stått for bokføring.
• Det har ikke vært noen kontroll med utbetalingene.
• Store delere av reisebudsjettet og andre utlegg har gått tilbake til fylkesleder Djuvik.
• Reisekostnader er ført som utgifter til revisjon (som ikke ble gjennomført).
• Det er kjøpt inn en valgkamptilhenger uten faktura.
• Det er krevd passasjertillegg uten at det er oppført hvem som er passasjer.

Fremskrittspartiet har vært opptatt av å formidle at det som påpekes i rapporten ikke er brudd på noe annet enn partiets egne vedtekter og bestemmelser om økonomistyring.

 - Det har nok blitt reagert for seint, men det viktige nå er at vi nå har ryddet opp. Vi er også tilfreds med at det ikke er gjort noe ulovlig, sier Helge Andrè Njåstad, som leder partiets organisasjonskomitè.

- Dette er ikke brudd på noe annet enn våre egne retningslinjer. Alt annet er slik det skal være, sa Frank Willy Djuvik til Dagbladet lørdag. Inntil nylig var han fylkesleder, og det er han som får sterkest personlig kritikk i revisjonsrapporten. Han er også førstekandidat for Frp til fylkesstyret og toppet partiets liste ved stortingsvalget i 2013.

Lovbrudd

Nå tyder mye på at partiet likevel har brutt norsk lov. Partienes forpliktelser til regnskap og bokføring er regulert i Partiloven og en egen partiforskrift. Disse reglene må følges selv om politiske partier ikke er pålagt å sende inn regnskapene til revisjon.

- Her ser det ut til at reglene i partiloven og partiforskriften om bokføring ikke er fulgt, sier BI-professor Hans Robert Schwencke til Dagbladet.

I partiforskriften vises det til at brudd på reglene kan straffes med avkorting eller tilbakeholdelse av offentlig støtte. Fylkeslaget i Sogn og Fjordane har i 2015 budsjettert med 535 000 kroner i offentlig støtte.

Annet hovedproblem

Konfrontert med Schwenckes uttalelse sier Njåstad dette:

- Vår oppfatting er at Sogn og Fjordane Frp har ført regnskapene sine på samme måte som andre organisasjoner. Hovedproblemet er at de ikke har blitt revidert og at det ikke har vært flere signaturer på bilagene.

I revisjonsrapporten står det blant annet følgende:

«Ein del reiser er refundert utan at det er fylt ut reiserekning. Som oftast ligg då utskrift av flybillett som dokumentasjon på reisa, men i nokre tilfelle manglar begge deler. T.d. er det på minst to utbetalingsbilag i 2012 påteikna at reiserekninga ikkje er funne, men kan vere levert til regionkontoret i Ålesund.»

Njåstad viser til at gruppene i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer ikke omfattes av partiloven.

- Disse reisene er i regi av fylkestingsgruppa så de er uansett ikke lovbrudd mot den loven, sier han.

Fylkeslaget har lagt ut dette på sin Facebook-side:

«Fylkesstyret i Sogn og Fjordane FrP slår fast at alle utbetalingar og økonomiske disponeringar er føreteke etter norsk lov og midlane er nytta i samsvar med formålet til organisasjonen. Fylkesstyret var derimot kollektivt ansvarleg for at dei tidlegare økonomirutinane i fylkeslaget ikkje var i samsvar med partiet sine sentrale vedtekter. Det nye fylkesstyret har nyleg vedteke og teke i bruk eit nytt økonomireglement som er i samsvar med partiet sine sentrale vedtekter. »

Tidligere forsvarstopp Jacob Børresen (71) frykter at det norske Forsvaret vil bryte sammen dersom det blir krig.

- Situasjonen er helt forferdelig. Forsvaret vårt har vi i realiteten avviklet. Den norske hæren, én brigade bestående av tre manøverbataljoner som ikke har øvd sammen i brigadeforband siden den kalde krigen, eksisterer egentlig bare på papiret, sier den tidligere stabssjefen i Sjøforsvarsstaben i et intervju med Dagsavisen.

Børresen er klar på at det norske Forsvaret ikke er i stand til å håndtere en krig eller en alvorlig sikkerhetspolitisk krise.

– Forsvaret er bemannet ut ifra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Hvis Forsvaret mÃ¥ settes pÃ¥ krigsfot, er jeg redd for at hele organisasjonen, og spesielt støtteapparatet, vil bryte sammen, sier pensjonerte flaggkommandøren.

Antall stillinger som er til rådighet, er altfor lavt, mener han. Det gjelder både i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren, i tillegg til støtteapparatet i Forsvarets logistikkorganisasjon.

– Etter min oppfatning har vi ikke lenger noe militært forsvar, i den egentlige betydningen av ordet. Vi har væpnede styrker. Et antall militære avdelinger, noen fartøyer, noen fÃ¥ kampfly, noen fÃ¥ bakkestyrker, som hver for seg er av førsteklasses kvalitet. Spesialstyrkene vÃ¥re er i verdensklasse.

– Men de er ikke verdt noe som helst med mindre de er en del av et alliert forband.

(NTB)

Millionlønn er normalen blant toppene i norsk fagbevegelse. LO-leder Gerd Kristiansen har samlet en høyere lønn enn statsminister Erna Solberg (H).

Det viser en kartlegging Dagens Næringsliv har gjort blant de største fagorganisasjonene her i landet.

Av de 20 organisasjonene med mer enn 30.000 medlemmer, er det 17 hvor den valgte lederen får mer enn én million kroner for vervet. Norske arbeidstakere tjener i snitt cirka 500.000 kroner.

Gerd Kristiansens lønn fra LO er 1,2 millioner kroner. Med ledervervet følger det imidlertid styreverv og når styrehonorarene legges til, kommer LO-lederens årlige inntekt opp i nesten 1,6 millioner kroner. Dermed tjener LO-lederen mer enn statsminister Erna Solberg (H), som har en lønn på 1.519.700 kroner i året.

I en epost til Dagens Næringsliv erkjenner Kristiansen at LO-ledelsen har godt betalt. Hun forklarer at LO-ledelsen i prinsippet er på jobb hele døgnet.

– Lønnsforskjellen reflekterer forskjeller i ansvar, men ogsÃ¥ arbeidsbyrde. Vi er i prinsippet pÃ¥ jobb hele døgnet, sier Kristiansen.

Samtidig forsikrer Kristiansen at moderate lønnsforskjeller er viktig for LO, og at hun og de andre i LOs ledelse derfor får justert sin lønn med den samme prosentvise lønnsveksten som ellers i samfunnet.

Den aller best betalte fagforeningstoppen er Hege Gjessing, president i Legeforeningen. Hun har en årslønn på 1,9 millioner kroner. Beløpet tilsvarer 22 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som har vært gjeldende lønnssats for legepresidenter siden 2006, ifølge Legeforeningen.

(NTB)

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): «Jeg er veldig skuffet. Hva er det som skjer med dere?»

Den polske hoppstjerna Kamil Stoch (27) var ikke nådig i sin kritikk av det norske publikummet i Holmenkollen søndag.

De ble fullstendig overdøvet av polakkene på tribunen.

- Nordmenn har litt kaldere blod i årene. Vi er ikke et folkeslag som lager mest styr, erkjenner hopplegenden Bjørn Wirkola (71), som så rennet på TV.

Overrasket

Stoch fortalte uoppfordret til Dagbladet at han ble overrasket over at det polske publikummet fikk herje og dominere i Holmenkollen.

De var mest høylytte, og det kunne også virke som om de var flere. Rundt 25 000 tilskuere fulgte rennet søndag ettermiddag.

- Nordmenn er ikke blant dem som bråker mest. Det er bare sånn det er, sier Wirkola, som selv hoppet for 50 000 tilskuere under VM i 1966.

- Da var det ikke så mange polakker der. Det var mest heiarop, og noe mer enn det har det egentlig aldri vært, påpeker Wirkola.

- Mitt inntrykk er at polakkene er utrolig hoppinteresserte. Det skyldes vel at de har gjort det bra i mange år.

Alkohol

Wirkola tviler p̴ at vi kommer tilbake til de tider der det var 50 000 Р60 000 tilskuere i Holmenkollen.

- Jeg skulle gjerne sett at det var flere nordmenn der. Men det er en tradisjon som har falt litt bort.

Wirkola har vært i utallige hoppbakker.

- Hvor synes du selv at det er mest liv og røre?

- I Planica i Slovenia er det ganske høylytt. Men det er en tendens til at det er alkohol inni bildet.

Trønderliv

NRK-ekspert Espen Bredesen merket seg at det også var mange polakker i Granåsen i Trondheim torsdag kveld. Men det var én vesentlig forskjell: Her var det trønderne som skapte mest liv.

- Det er gøy å være på hopprenn der, og det er bra trøkk.

Han fortsetter:

- Det er mye som mÃ¥ klaffe. Alt fra tid pÃ¥ Ã¥ret, tid pÃ¥ døgnet – og logistikk.

Bredesen mener Innsbruck i Østerrike var den største heksegryta da han selv var aktiv på 90-tallet.

- Men det kuleste var å komme til Holmenkollen i 1993. Da var det 65 000 tilskuere der, og det blir et helt annet brøl.
 

Glissent

Selv om nordmennene lot polakkene herje i hopp-storstua søndag, var alt bedre enn i 2012. Da var det så glissent i Holmenkollen at sportssjef Clas Brede Bråthen ristet på hodet.

- Hadde vi bare gjort noen få ting riktig, hadde det vært fullt. Vi har ikke gjort noe riktig. Det er min dom, erklærte han, og pekte på priser og elendig markedsføring.

- Før var Holmenkollrennet en like stor tradisjon som 17. mai. Slik er det ikke lenger, påpeker Wirkola.

- Jeg vil takke alle som følger oss, sier den polske superstjerna Kamil Stoch.

KONTIOLAHTI (Dagbladet): Ole Einar Bjørndalen var blant de første på landslaget som ankom forbundets bankett etter VM-avslutningen i Joensuu sentrum seint i kveld.

Da hadde han lagt bak seg den største skuffelsen etter fellesstarten, som kunne endte så mye hyggeligere enn den sure fjerdeplassen om han ikke hadde følt seg råtten og tappet for energi i sporet.

Overskuddslageret var rett og slett tomt.

Da hjalp det ikke at han hadde kanonski og at han var den eneste på VM-fellesstarten som leverte 20 treff.

- Ingen god feeling

- Det var 20 veldig bra skudd. Men jeg følte meg tung og sliten før start i dag, så det var ikke noen god feeling i løypa, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagbladet på vei til banketten.

Han ledet ut fra siste stående skyting, men måtte slippe da gullvinner Jakov Fak, sølvvinner Ondrej Moravec og Tarjei Bø satte opp farten i de siste bakkene før inngangen til stadion.

- Det så veldig nært ut, men likevel var det langt unna, for jeg hadde en fryktelig dårlig dag i sporet. Da har man ingen sjanse på sisterunden, når det blir satt fart, sier Bjørndalen.

- Ingen deal

Tarjei Bø hadde tre bronsemedaljer i Kontiolahti før VM-avslutningen, men var aldri inne på tanken å forære lagkameraten en medalje.

Det er Bjørndalen glad for.

- Nei, vi har ingen deal på det der. Vi har ingen sympati for hverandre. Det er bare flatt jern uansett hvem vi kriger mot. Det var riktig gjort av Tarjei å kjøre på. Han fortjener enhver medalje han får, sier Ole Einar Bjørndalen.

- Tarjei sier du ikke ville hatt bronsen, om han hadde gitt den til deg?

- Hehe, nei, aldri i livet.

Medaljekandidat i Kollen

Bjørndalen satser for fullt mot VM i Holmenkollen neste år. Der tror 41-åringen at han kan stille enda bedre forberedt enn i år.

- Med en litt bedre sommer, så går jeg raskere neste vinter, fastslår han.

- Du er medaljekandidat i Kollen neste år?

- Ja, det tror jeg. Om jeg får til en bra sommer og høst, og gode forberedelser, så er jeg nok det, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagbladet.

(Rett på nett): Har du fått med deg at Norge har fått en ny strømmetjeneste for musikk? Litt under radaren ble Tidal, den internasjonale utgaven av vår hjemlige strømmetjeneste Wimp, åpnet for norske brukere i begynnelsen av måneden, som en prøvesmak for de nysgjerrige.

Tidal er blitt en snakkis i den internasjonale musikk- og lydbransjen det siste året. Det var mye oppstuss da det ble kjent at rapmogulen Jay-Zs selskap, Project Panther Bidco, hadde lagt inn et bud på Wimp- og Tidal-eier Aspiro, der Schibsted sitter med 75,9 prosent av aksjene. Det har vært en del fram og tilbake med en gruppe småaksjonærer, men nå ser salget ut til å være i boks.

Jeg vil tro at Wimp er kjent for mange av mine lesere. Som utfordrer til Spotify har Wimp markert seg med sterk norsk profil og fokus på redaksjonell kuratering av innholdet, for eksempel gjennom presentasjon av spillelister, album og låter knyttet til konserter, festivaler og andre begivenheter i det norske musikkfeltet.

Det har gjort den til min favoritt blant strømmetjenestene. I tillegg var Wimp blant de første i verden til å tilby en premiumutgave av tjenesten med ukomprimert lyd i cd-kvalitet. Sånt liker vi hi-fi-nerder.

For 199 kroner i mÃ¥neden, mott 99 kroner for den vanlige utgaven,  har man tilgang pÃ¥ verdens største virtuelle cd-samling. Ikke helt som Ã¥ eie platene, men besnærende, likevel. Og et klart lydmessig løft i forhold til lavere kvaliteter – vel Ã¥ merke om man har hodetelefoner eller stereoanlegg som evner Ã¥ skille klinten fra hveten.

Men hva får du som norsk musikklytter om du kjøper et abonnement på Tidal? Og hvorfor skal du velge Tidal framfor Wimp?

Tja, si det.

Med Tidal får du, enkelt sagt, et produkt som koster det samme, og som teknisk og funksjonsmessig på de fleste måter er identisk med Wimp. Man har slengt på en annen fargepalett, men ellers er det meste til å kjenne igjen. Det er apper for iOS og Android, en webspiller, og dekstopapper for Mac og PC.

Men Tidal mangler foreløpig Wimps lokale preg.

Den norske profilen er erstattet med en mer generisk angloamerikansk musikkprofil. Om du interesserer deg lite for norsk musikk, kan det selvsagt være et pluss. Men for meg blir det en dårlig erstatning, jeg får følelsen av å komme til en tjeneste der det ikke er noen hjemme. Du finner Geilo-fenomenet Daniel Kvammen her også om du søker, det er bare ingen som forteller deg at han finnes.

Akkurat som Wimp tilbyr Tidal lyd i tre kvaliteter: Standard (96 kbps AAC+), høy (320 kbps AAC) og Hifi (1411 kbps FLAC, tilsvarer cd-lyd).

I den internasjonale hifi-pressen har den ene journalisten etter den andre skrevet panegyrisk om Hifi-utgaven. Man m̴ anta at m̴lgruppa for dette premiumproduktet er relativt smal Рden jevne musikkonsument synes nok det holder i lange baner med Spotify eller andre produkter med komprimert lyd.

Men er du, som meg, blant dem som virkelig bryr deg om lydkvalitet, er det hifi-versjonen om gjelder.

Her har Tidal en liten fordel foran Wimp: Tidal er allerede på plass på flere strømmebokser og nettverksspillere av det slaget man kobler til et ordentlig stereoanlegg.

Wimp støtter populære løsninger som Sonos, Bluesound og Squeezebox, men vil du strømme cd-lyd via utstyr fra high end-produsenter som Meridian, Mcintosh, Linn, Wadia, Auralic og norske Electrocompaniet, er det Tidal som gjelder.

Tidal er bare i startfasen, og lite er kjent om hvilke planer Jay-Z og kompani har. På sikt er det rimelig å gjette at Wimp-merkevaren forsvinner, slik at dagens Wimp-abonnenter blir Tidal-abonnenter.

Det gir ingen mening å konkurrerre  mot seg selv.

Det sterke lokale og redaksjonelle preget dagens Wimp har, gjør Tidal åpenbart klokt i å beholde. Det er tjenestens kanskje viktigste konkurransefordel mot Spotify og andre aktører, sammen med hifi-produktet med cd-lyd.

Og så må det være lov å gjette på at det før eller senere dukker opp en ultra-premiumutgave med strømming av hd-materiale i 24 bits.

Den skal jeg ha, så får andre krangle om hvorvidt det er mulig å høre forskjell.