bilindustrien

NEW YORK (Dagbladet): – Vi har problemer i dette landet når det gjelder rase og raseulikhet. Vi mener vi er bedre enn dette, og vi mener landet er bedre en dette. Det er et behov for å vise hverandre medmenneskelighet, empati og kjærlighet, sier toppsjefen i den verdensomspennende kaffekjeden Starbucks, Howard Schultz, i en video til sine ansatte.

Med kampanjen «Race Together» («Rase sammen» journ.anm) ønsker Starbucks at de ansatte skal snakke med kundene om rasemotsetningene i USA. Derfor oppfordrer Schultz dem til å skrive «Race Together» på pappkrusene samtidig som brosjyrer med temaet utarbeidet av Starbucks og avisa USA Today vil bli delt ut.

Starbucks har også satt inn helsides annonser i New York Times og USA Today for å promovere kampanjen, som ble utløst av protestene etter at politiet i Ferguson i Missouri skjøt og drepte Michael Brown, og politimenn i New York kvalte Eric Garner i fjor sommer.

Anklages

På sosiale medier som Instagram og Twitter har mange allerede begynt å bruke hashtagen #racetogether, men responsen blant kundene har så langt ikke bare vært imøtekommende.

Noen anklager selskapet for å kapitalisere på rasemotsetningene i USA, og at de heller burde satse på å ansette flere med en mer mangfoldig bakgrunn, melder NBC News.

Planen er å gjøre Starbucks, med sine 11 900 utsalgssteder bare i USA, til et trygt sted for kunder og ansatte til å dele sine personlige «rasereise», og Schultz satser på at disse samtalene skal kunne forandre hjerter og hjerner, få fram løsninger og ha ringvirkninger, skriver Forbes.

- Dersom kundene spør hva «Race Together»-orda på koppen deres betyr, forsøk å engasjere dem i en diskusjon, sier Schultz.

- Hjerteskjærende

Starbucks har også tidligere forsøkt å vise samfunnsansvar blant annet ved å betale for sine ansattes høyere utdanning og ved å love å ansette tidligere soldater.
 
Ideen om den nye kampanjen kom under et møte Schultz holdt i selskapets hovedkvarter i Seattle i desember. I over en time sendte ansatte mikrofonen rundt og fortalte om sine personlige erfaringer med rasemotsetninger.

- De var følelsesmessige, hjerteskjærende, men tilliten folk har hatt i et trygt miljø til å dele sine historier og være sårbare, er utrolig og inspirerende, sier Schultz.

Siden har mer enn 2000 Starbucks-ansatte på steder med rasemotsetninger i Oakland, Los Angeles, St. Louis, Chicago og New York diskutert rase i åpne forum.

Historien kom fram i Oslo tingrett tirsdag da den pensjonerte politimannen Dag Arne Guttormsen forklarte seg om sin tjeneste i politimisjonen i Kabul i 2009, skriver Bergens Tidende.

Han fortalte at under feiringen inntok flere av politimennene, blant dem kontingentsjefen, store mengder alkohol. Så bevæpnet de seg og reiste til den norske ambassaden for å delta på et arrangement.

– At de i ruset tilstand bar våpen utenfor bostedskvarteret og i kjøretøy til og fra, var ikke bra. Det var heller ikke et enkeltstående tilfelle, sa den pensjonerte politimannen, som har saksøkt staten fordi han mener han ble urettmessig fratatt sin sikkerhetsklarering i 2009.

Diplomater fra Utenriksdepartementet skal ha reagert på de uniformerte politifolkenes oppførsel, og hendelsen ble rapportert. Da skal flere av politifolkene ha blitt kalt hjem fra Kabul.

Verken kontingentsjefen, UD eller Politidirektoratet ville kommentere Guttormsens påstander fordi de framkom under en pågående rettssak, skriver BT.

(NTB)

– Jeg vil gjøre alt som står i min makt for å danne en nye regjering med en sosial profil, sa Herzog i en tale til sine tilhengere i Tel Aviv tirsdag kveld.

Samtidig varsler statsministeren at han allerede har invitert ledere for andre høyrepartier til samtaler for å danne en ny koalisjonsregjering så raskt som mulig.

– Vi oppnådde en stor seier for nasjonalistene, under ledelse av Likud, sa Netanyahu i en tale i sitt valgkamphovedkvarter noen timer etter at valgdagsmålingene ble offentliggjort.

Valgresultatet ble særdeles jevnt. Ifølge en av målingene får Netanyahus Likud og Yitzhak Herzogs valgforbund Sionistunionen 27 mandater hver, mens en annen måling gir Likud 28 mandater, ett mandat mer enn utfordrerne.

– Det er ingen tvil om at det er høyresiden som har vunnet, men man trenger 61 mandater for å sikre et flertall. Det gjenstår med andre ord ganske tøffe koalisjonsforhandlinger, sier Midtøsten-forsker og stipendiat Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo til NTB.

Framgang for Likud

Sammenlignet med de siste målingene som ble gjort før valgdagen, der Sionistunionen har ledet, gjorde Likud det bedre enn ventet. I en Twittermelding kaller Netanyahu det en stor seier.

– Mot alle odds: en stor seier for Likud, en stor seier for den nasjonale leiren ledet av Likud og en stor seier for det israelske folk, skriver Netanyahu.

Men Israels nåværende statsminister har harde forhandlinger i vente.

– Netanyahu har trolig brukt valgkampen til å skape avtaler med blant andre sentrumhøyrepartiet Kulanu, som er en avstikker fra Likud. Kulanus leder, Moshe Kahlon, som kan bli avgjørende for blokkene, vil nok selge sin støtte dyrt, mener Heian-Engdal.

Anti-Netanyahu-stemmer?

Herzog leder Arbeiderpartiet og det nye valgforbundet Sionistunionen. Her inngår også sentrumspartiet Hatnuah, som ledes av tidligere utenriksminister Tzipi Livni.

– Herzog har det om mulig verre enn Netanyahu. Han trenger støtte fra sentrumspartiet Yesh Atid og de ultranasjonalistiske partiene. Problemet er bare at ultranasjonalistene vil nekte å sitte i regjering med Yesh Atid, sier Heian-Engdal.

Hun trekker fram at en mulig ulempe for Herzog er at mange stemte på ham som statsministerkandidat hovedsakelig fordi de ikke ønsker en nye periode med Netanyahu som statsminister.

– Det skaper imidlertid et stort problem for Herzog fordi stemmene ikke egentlig representer en støtte til ham eller Sionistunionens politikk, sier Heian-Engdal.

Arabisk fellesliste

Den arabiske Felleslisten blir tredje størst i Knesset, ifølge valgdagsmålingene. Alliansen er en nykommer ved årets valg og består av tre arabiske partier og Israels gamle kommunistparti, det jødisk-arabiske Hadash.

De har tidligere gjort det klart at de vil støtte Sionistunionen i eventuelle regjeringsforhandlinger, men at partiene ikke vil inngå i regjeringen.

– Herzog har sagt seg villig til å gi en ministerpost til Felleslisten. Men det vil bli en koalisjonsregjering med store, interne intriger. Det eneste de har felles er at de vil kvitte seg med Netanyahu, sier Heian-Engdal.

De offisielle valgresultatene er ventet først onsdag morgen.

(NTB)

Utvalget legger onsdag fram sin utredning av mobbing i skolen. Da vil det foreslå at Barneombudet blir et juridisk kontor som kan hjelpe barn og familier i mobbesaker, skriver Adresseavisen.

– Vi ser at dagens system ikke fungerer. Vi foreslår at klageadgangen overføres til Barneombudet, sier Øystein Djupedal.

Den tidligere SV-politikeren og kunnskapsministeren har ledet ekspertutvalget som har vurdert tiltak mot mobbing i skolen.

– Vi ønsker å bygge opp et sterkt fagmiljø hos Barneombudet som har kompetanse til å hjelpe barn og familier bedre når saker ikke høres lokalt. Samtidig ser vi at lovverket har behov for et ris bak speilet. Det betyr at hvis et vedtak ikke følges opp av skoleeier, kan de i verste fall bli bøtelagt, sier han.

(NTB)

(Dagbladet): Katten Freddy ble bare 10 måneder gammel. I går fikk han poten inn i ei ulovlig oppsatt mårfelle og pådro seg så alvorlige skader at han måtte avlives.

Hørte katten skrike

Det var i 10-tida i går at Freddys eier gikk ut på trappa og hørte katten skrike. Den sjokkerte eieren fant katten med poten inni fella, som var satt opp med bacon som han tydeligvis hadde forsøkt å få tak i. Fella hadde klappet igjen over poten, og livet sto ikke til å redde; Freddy ble avlivet på stedet av veterinær.

Nå akter både katteeieren og Dyrebeskyttelsen å anmelde mårjegeren, som de opplyser at de kjenner identiteten på. Organisasjonenes daglige leder Linn Krogstad karakteriserer saken som graverende og mener det er svært viktig at saken får konsekvenser for gjerningspersonen.

- Denne katten har fått en grusom avslutning på livet, og dette er et klart lovbrudd. Dessverre har vi også tidligere vært borti liknende saker, og nå forventer vi en straffereaksjon som samsvarer med ugjerningen som er begått, samt inndragning av jegerens autorisasjon, sier Krogstad i en pressemelding.

Dyrebeskyttelsen ønsker at all bruk av slike snarer og feller blir forbudt, fordi de mener de kan påføre dyra unødvendig lidelse.

- Mårfeller er beklageligvis tillatt i Norge, men skal settes opp slik at ingen andre dyr skal kunne skade seg på fella. Dette hensynet var åpenbart ikke tatt i dette tilfellet, sier hun.

Utbredt type feller

Denne typen feller, som er utformet for å fange mår og mink, fås kjøpt over disk og er utbredt i Norge. Roar Lundby, jaktkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), sier at slike feller er effektive og humane måter å avlive viltet på – hvis de brukes riktig.

- Den på bildet er ei normal, god felle. Men brukerne plikter i henhold til loven å sette dem opp slik at de ikke kan fange opp andre dyr enn mår og mink. Derfor skal de enten henges opp i et tre, eller ha en tut som er såpass lang at hunder og katter ikke får labbene inn, sier Lundby til Dagbladet.

Ifølge jaktkonsulenten er det åpenbart at fella Freddy ble fanget i, ikke er brukt forskriftsmessig.

- Det er lite sannsynlig at katten hadde fått poten inn dersom fella var blitt satt opp riktig, sier han.

(Dagbladet): San Francisco-stjernen Chris Borlands karriere i NFL er over. I en alder av kun 24 år velger en frisk og skadefri Borland å sette sluttstrek på eventyret som amerikansk fotballspiller i frykt for å pådra seg alvorlige hjerneskader, melder ESPN.

Avgjørelsen kom i overensstemmelse med familiens og venners ønsker. Borland har latt seg skremme over studiene rundt risikoen for hjerneskader i amerikansk fotball, som Dagbladet tidligere har skrevet om.

- For å være helt ærlig, så gjør jeg bare det jeg tror er best for helsen min, sier Borland ifølge ESPN.

- Etter det jeg og andre har erfart, og etter det studiene viser, er det ikke verdt risikoen å spille i NFL.

Slutter mens leken er god

Flere tidligere NFL-spillere har begått selvmord de siste årene, og diskusjonen rundt hodeskader har pågått lenge. Spillerne Dave Duerson, Ray Easterling og Junior Seah tok sitt eget liv, men valgte å gjøre det på en måte som bevarte hjernen til medisinske undersøkelser.

Det medisinke tidsskriftet Neurology fremla en studie som viser hvordan gjentatte hjernerystelser fører med seg varige helsemessige konsekvenser for amerikanske fotballspillere.

Spillerne har langt større risiko enn resten av befolkningen for å dø av sykdommer som knytter seg til ødelagte hjerneceller, som for eksempe alzheimers.

Dette har Borland fått med seg og velger derfor å legge opp i sin beste alder – rett og slett av forebyggende hensyn mot fremtidige skader.

- Jeg føler meg bra. Jeg er i den formen jeg alltid har vært i. For meg handler dette om å være proaktiv. Man må slutte mens leken er god, mener 24-åringen.

- Jeg har vært bekymret. Om man venter til man kjenner symptomene, er det for sent. Jeg kan ikke gå å vente på at det skjer. Jeg vil leve et langt og sunt liv. Jeg vil ikke pådra meg alvorlige hjerneskader og dø tidlig, forteller en åpenhjertig Borland.

- Unntaket, ikke regelen

Flere spekulerer nå i om Borlands modige avgjørelse vil skape presedens i amerikansk fotball, slik at en rekke andre spillere også legger opp mens leken er god og før eventuelle hjerneskader inntreffer.

Det er imidlertid ikke kommentator i USA Today, Chris Chase, enig i.

- Borland vil bli unntaket og ikke regelen. Så lenge fotball eksisterer, vil det alltid være mange som vil spille, ytrer Chase i dag.

- Det er en veldig modig og klok avgjørelse som Borland skal ha all respekt for. Det viser at han klarer å tenke fremover. Men ikke forvent at en rekke andre spillere vil gå i hans fotspor og gjøre det samme.

Chase tror tror pengene og forkjærligheten til idretten er for stor til at mange andre spillere vil slutte tidlig, selv om frykten for hodeskader er stor.

- Det finnes mange som slutter i sine jobber fordi risikoen er for stor. Men det finnes også mange som satser alt på å bli piloter, astronauter og andre risikofylte yrker, fordi det er det de er ment for å gjøre. Slik vil det også forbli i idretten, mener Chase.

(Dagbladet): Monika Sviglinskajas mor Kristina Sviglinskaja påklager Spesialenheten for politisakers beslutning av 25. februar inn for Riksadvokaten.

Spesialenheten har ilagt Hordaland politidistrikt 100 000 kroner i bot for grov uforstand i tjenesten. Årsaken er måten distriktet har håndtert den såkalte Monika-saken på. Kristina Sviglinskaja er misfornøyd med begrunnelsen for boten, og påklager altså beslutningen.

«Det har vært en vanskelig beslutning for Kristina. Hun er ikke nødvendigvis ute etter at enkeltpersoner skal bli rammet. Det viktige for henne er å få svar på hva som gikk galt da saken ble henlagt som selvdrap. Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse», skriver Sviglinskajas advokat Stig Nilsen i en pressemelding.

Funnet død

Monika Sviglinskaja var åtte år da hun 14. november 2011 ble funnet død av moren hjemme på Sotra. Politiet henla saken som selvmord i 2012, men etter sterkt påtrykk fra moren ble saken gjenåpnet i fjor vår. Den nye etterforskningen førte til at Kristinas tidligere samboer ble pågrepet og siktet for å ha drept Monika.

Etter at Spesialenhetens konklusjon ble kjent, har partene i saken hatt klagefrist som går ut i morgen. Hordaland politidistrikt valgte 2. mars å vedta boten fra Spesialenheten.

Enheten kom med knusende kritikk av politidistriktet – men kritikken går utelukkende på behandlingen av den interne varsleren Robin Schaefer. Da han på nyåret i fjor påpekte graverende feil i den tidligere etterforskningen, ble han avvist av ledelsen.

Henlagt

Fire politifolk – påtalejuristen og tre etterforskere – har vært avhørt som mistenkte i Spesialenhetens sak, men forholdene er henlagt av enheten som enten foreldet eller på grunn av bevisets stilling. Sviglinskaja ønsker å få omgjort foreldelsen, slik at politifolkene likevel kan straffes.

«Etter vår oppfatning var ikke foreldelse inntrådt på tidspunktet da anmeldelse ble inngitt, etter reglene om fortsatt forbrytelse, og det er et prinsipielt spørsmål om når foreldelsesfristen starter å løpe», skriver advokat Nilsen.

Advokaten antyder videre at hele sakskomplekset – både den henlagte og den gjenopptatte etterforskningen – kan ses på som én sak, og at det da ikke kan være snakk om noen foreldelse.

Pågående gransking

Sviglinskaja har også framsatt krav om oppreisning på 200 000 kroner overfor politimesteren i Hordaland, basert på såkalt organansvar. Brevet ble sendt 12. februar, ifølge Nilsen.

«Vi har ikke fått svar fra politimesteren, og kravet ble ikke behandlet hos Spesialenheten», skriver han.

I tillegg til Spesialenhetens etterforskning leverte Riksadvokaten en knusende rapport om saken 9. februar. I tillegg pågår en gransking i regi av Politidirektoratet. Politimester Geir Gudmundsen har midlertidig trådt til side mens granskingen pågår.

Ringen ble funnet under utgravingen av en vikinggrav fra det niende århundre.

Urgravningen og funnet av ringen skjedde allerede seint på 1800-tallet, og i alle år har man trodd at sølvringen var besmykket med en fiolett ametyst, gravert med arabisklignende bokstaver.

En fersk analyse av ringen, gjort med et elektronmikroskop, viser imidlertid at det man trodde var ametyst i virkeligheten er farget glass, som under vikingetiden var et svært eksotisk og verdifult materiale.

Og inskripsjonen lyder «for Allah», eller «til Allah» på arabisk.

Funnene, som er presentert i fagtidsskriftet Scanning, er ifølge vitenskapsfolkene «den eneste ringen med arabisk inskripsjon funnet på et skandinavisk utgravningssted», og utgjør derfor «bevis for direkte interaksjon mellom skandinaviske vikinger og den islamske verden».

Ringen ble funnet i det gamle handelssenteret Birka i Sverige.

Birka lå på Björkö i Uppland og ble opprettet på midten av 700-tallet og hadde i sin storhetstid med kanskje mellom 800-1000 innbyggere. Handelsbyen var en viktig knutepunkt for handelen i Norden med resten av Europa, og er ansett som Sveriges første by.

Den svenske arkeologen og etnografen Hjalmar Stolpe gjennomførte en systematisk utgravning av Björkö i løpet av 1870- og 1880-tallet.

Møter mellom vikinger og muslimer, blant annet under vikingenes ferd langs Volga er allerede dokumentert i historiske skrifter, blant annet hos den arabiske kronikøren Ahmad ibn Fadlan på 900 tallet.