bilindustrien

(Dagbladet:) Dagbladet kåret Mats Møller Dæhli (20) til det norske landslagets beste spiller i 2014 da vi trillet terningkast fem på ungguttens prestasjoner.

Nå kan det hende landslaget må greie seg uten ham i den viktige bortekampen mot Kroatia 28. mars.

Sliter med kneet

Han er tatt ut til troppen, men Dæhli sliter med jumpers knee – og har ikke spilt fotballkamp siden 7. februar.Â

- Hvordan kjennes det ut nå?

- Nå er jeg mer positiv. Jeg har trent to dager uten smerter og det kjennes bra ut. Det har vært en kjedelig periode. Jeg er optimist, sier Møller Dæhli til Dagbladet.

Skadeproblemene kom like etter at 20-̴ringen hadde begynt ̴ spille seg inn i Freiburg-varmen. Han har lyst til ̴ bidra p̴ landslaget Рmen setter et forbehold med kneet.

- Først og fremst må jeg tenke på hva som er lurt for meg, og jeg må ikke stresse noe som helst, men akkurat nå føler jeg at jeg er hundre prosent. Så det kommer det an på helga og uka, sier Dæhli.

Tidlig fase

Dæhli er fortsatt i en tidlig fase av skaden. Det venstre kneet blir hyppig sjekket av støtteapparatet i klubben.

Operasjon har ikke vært aktuelt ennå. Fortsatt er det snakk om stabiliseringsøvelser, bygge musklene rundt kneet og mye nedkjøling.

- Det er for tidlig å si om det blir kronisk eller ikke. Jeg håper vi kan kontrollere det og at jeg kan trene så riktig at det ikke kommer igjen. Kommer det igjen og blir verre må vi snakke om de tingene og operasjon.

Dæhli innrømmer at han er bekymret:

- Det er ikke optimalt i det hele tatt. For meg må jeg være hundre prosent hvis jeg skal ha energien og selvtilliten på banen. Jeg tenker mye på det, men jeg har aldri vært skadet før, så jeg må lære meg å håndtere det her også. Det er veldig tungt. Blir det sånn at jeg er ute lenge så må jeg håndtere, sier han.

Orker ikke å prøve

Skaden i det venstre kneet har kommet etter at Dæhli meldte overgang til Freiburg i vinter.

- Det er en belastningsskade som er på framsiden av kneet. Det kommer sannsynligvis av at jeg hadde ganske stor økning på treningsmengden etter jeg kom hit, forklarer Dæhli.

Og smertene er til tider store:

- Blir det for mye over tid så kjenner jeg det veldig godt, og da må jeg hvile før det blir det bra igjen. På det vondeste hemmer det meg så mye at jeg ikke orker å prøve en gang, innrømmer midtbaneeleganten.

Bruk tida godt

Eirik Bakke sleit også med jumpers knee da han spilte for Leeds. 37-åringen, som nå er trener for Sogndal, spilte med skaden så lenge at han til slutt måte operere.

- Da var det så vondt at jeg ikke greide å gå ned trappa dagen etter trening.  Men etter operasjonen har jeg ikke kjent noen ting, sier Bakke.

Bakkes råd til Dæhli er å bruke tida:

- Det er vanskelig, for han føler nok presset fra alle hold. Er du inne i et sånn miljø vil du spille hver helg, men du må tenke langsiktig og tenke på karrieren. Er du ute i 3-4 måneder nå har ingenting å si.

Det samme rådet gir Rune Bratseth. Han lot også smertene gå altfor langt. Det endte med at han var avhengig av smertestillende i form av piller og sprøyte for å komme seg gjennom kamp.

- Det var et hull gjennom hele scenen.  Det var som å ha konstant tannpine i kneet, sier Braseth. 

Også han ble bra etter han opererte seg i 1993.

Kan plage lenge

HÃ¥vard Moksnes er spesialist i idrettsfysioterapi hos Olympiatoppen og er prosjektleder for et forskingsprosjekt for nettopp jumpers knee.

- Hva er viktig når du sliter med jumpers knee og har mange år igjen som aktiv fotballspiller?

- Dersom muligheten byr seg kan det være fornuftig med en relativt lang periode med rehabilitering der fokus bare er på opptrening. Det kan være særlig utfordrende i kampsesongen, sier Moksnes til Dagbladet.

- I verste fall kan det henge med hele karrieren?

- Intensiteten i plagene fra senen varierer ofte med belastningen gjennom en sesong. Fotballspillere har i disse dager bare korte perioder uten fotballspill og noen kan derfor ha plager med varierende styrke i store deler av karrieren, sier Moksnes, som uttaler seg på generelt grunnlag.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Vet du hvor Norges farligste skjær ligger?

Nå kan du sørge for at det blir merket med en stake.

I båtkretser snakkes det om to typer båtfolk: De som har grunnstøtt; og de som skal grunnstøte.

BÃ¥tføreren pÃ¥ bildet ante fred og ingen fare – men plutselig sto han dønn fast pÃ¥ et undervannsskjær i Beltevika pÃ¥ Flekkerøy utenfor Kristiansand.

Heldigvis gikk det greit med både båt og mannskap.

Uten merking

Hendelsen viser hvor viktig det er at lumske skjær blir merket. Tro det eller ei, det finnes cirka 35 000 umerkede undervannsskjær langs norskekysten.

I august starter derfor merkingen av Norges 100 farligste skjær.

Småbåtfolket og kystbefolkningen blir bedt om å bistå med lokalkunnskap.

På en nettsida merkskjaeret.no kan du de neste to månedene zoome deg inn på kartet og beskrive hvor du mener at det bør komme opp en stake.

Pengesluk

Det er Norges største stiftelse, Gjensidigestiftelsen, som i samarbeid med Kystverket står bak prosjektet.

Noe av årsaken er at grunnstøtinger koster utrolig mye penger for forsikringsselskapene.

I løpet av fjorårets drømmesommer ble det totalt registrert 8700 skadesaker og utbetalt erstatninger på 406 millioner kroner.

Skadeomfanget økte med nesten 40 prosent i sammenliknet med året før.

Personskader

De materielle skadene er ille nok, men i tillegg skjer det årlig drøyt 250 båtulykker med personskader. Mellom fem og ti personer mister livet i disse ulykkene.

Merkeaksjonen starter samtidig med at «Sjøen for alle»-messa åpner på Lillestrøm.

Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er engasjert i prosjektet.

For å markere starten på aksjonen skal ministeren onsdag være med en redningsskøyte for å ta i øyesyn noen farlige grunner i Oslofjorden.

Elektronikk

Skipper Pål Bustgaard på redningsskøyta «Horn Flyer» beskriver de farlige skjærene slik:

- I 30 knops fart har de elektroniske instrumentene en forsinkelse på cirka 20 meter i sekundet. I tillegg kommer de mange umerkede undervannsskjærene, slik at dette kan føre til farlige situasjoner, sier han.

(Finansavisen): 4. kvartal 2014 ble et mareritt for Helly Hansen. Med en negativ kontantstrøm på 365 millioner, nettoresultat på minus 148 millioner og brudd på låneavtaler er det krise i selskapet, skriver Finansavisen onsdag.

Lampene blinker rødt

- Det føles godt å slutte når alle lampene lyser grønt, sa Helly Hansens avtroppende konsernsjef Peter Sjölander til Finansavisen for fem uker siden. Ifølge gårsdagens rapporterte kvartalstall er lampene ikke grønne. De er røde, alarmerende røde.

Ute av kontroll

«Helly Hansen er i en utfordrende situasjon med svak kostnadskontroll, arbeidskapital fullstendig ute av kontroll, desperat behov for likviditet og seriøst brudd med lånebetingelsene», skriver kredittanalytiker Lars Kirkeby i Nordea Markets, som var tilrettelegger for Helly Hansens obligasjonslån.

- Det er krise for Helly Hansen. De har pengeproblemer og er i brudd med låneavtalene, slår Kirkeby fast.

Pengene renner ut

Ifølge Finansavisen endte 2014 med en negativ kontantstrøm på 439 millioner, sammenlignet med en positiv kontantstrøm på 160 millioner kroner året før. Nå er kontantbeholdningen til klesprodusenten negativ med 101 millioner kroner, og de er i brudd med både bankenes og obligasjonseiernes lånebetingelser.

Peter Sjölander, som eier 1,5 prosent av selskapet, besvarte ikke Finansavisens henvendelse i går.

Flere nyheter

Rekordrask kjemperabatt – kuttet prisen med 6 mill.
Treroms leilighet steg 1,1 millioner på fire måneder
Spår fortsatt vekst i boligmarkedet

Hadia Tajik, leder av Stortingets justiskomité, slo i går fast overfor Dagbladet at regjeringen og Venstres forslag til politireform er for dårlig.

Tajik, som om kort tid blir valgt til ny nestleder i Arbeiderpartiet, beskrev forslaget til politireform som en oppsummering av allment aksepterte meninger uten nødvendig tiltak.

- En god reform

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) Justisdepartementet slår hardt tilbake og fastslår at politireformen er det verktøyet som trengs for å gi Norge et moderne politi.

- Reformen er god og gir et solid grunnlag for hvordan det moderne politi skal se ut, sier Vidar Brein-Karlsen.

Han avviser at det vil bli mindre politikraft og at politiet vil bli sentralisert.

- Arbeiderpartiet ble invitert til å være med på forhandlingene. De takket nei. Virkeligheten er at Hadia Tajik og Arbeiderpartiet ikke har kommet med et eneste forslag. De har valgt å stå på utsida, sier statssekretæren.

- Sitter og sutrer

- Hadia Tajik etterlyser drøfting av kultur, holdning og ledelse?

- Da følger hun dårlig med. Det er utrolig at lederen av Stortingets justiskomité ikke har fått med seg at vi bruker et helt kapittel i politireformen til å drøfte det. Det er spesielt at Arbeiderpartiet og Hadia Tajik ikke har fått med seg det. De har valgt å sitte på sidelinja og sutre, istedenfor å levere løsninger, sier Bræin-Karlsen til Dagbladet.

- Vil politireformen føre til sentralisering og mindre politi ute?

- Nei! Politireformen gir politiet mulighet til å organisere seg på en best mulig måte, slik at det vil være mer politi ute der folk er. Det blir mer nærpoliti, og politiet får styrket fagmiljøene. Politireformen vil også gjøre politiet i bedre stand til å håndtere organisert kriminalitet, sier Brein-Karlsen.

Rasende

Også Høyres Anders B. Werp, nestleder i Stortingets justiskomité, reagerer på kritikken mot forslaget til politireform.

- Jeg er rasende. Arbeiderpartiet kommer med tomme fraser. De kommer ikke med politikk. Ingen politiske svar, bare tom kritikk. Det eneste Arbeiderpartiet gjør er å klage, uten å fortelle om egne løsninger, sier Anders B. Werp til Dagbladet.

- Reformen fører til det motsatte av sentralisering. Vi flytter politikraft nærmere folk, samtidig som fagmiljøene styrkes. Politireformen er viktig for at vi skal få et best mulig politi i Norge, sier Werp.

Selv om statssekretær Vidar Brein-Karlsen karakteriserer Hadia Tajik som sutrete og Anders B. Werp er rasende på Arbeiderpartiet, er de tydelige på at de ønsker å samarbeide for å få en bredest mulig enighet om politireformen.

- Vi er åpne for innspill. Hvis Arbeiderpartiet kommer med bedre forslag, er vi positive, sier Vidar Brein-Karlsen.

(Dagbladet):En person er pågrepet for drap etter at en annen person er funnet skutt i et hus på Grålum i Sarpsborg.

- Både den antatte gjerningsmannen og avdøde er personer over 70 år. Siktede ringte selv til politiet og overga seg uten dramatikk, sier operasjonsleder Lars Stenrød i Østfold politidistrikt til Dagbladet.

Antatt gjerningsmann i nær familie med avdøde, opplyser politiet på Twitter.

- Det blir foretatt krimtekniske undersøkelser på åstedet og videre etterforskning utover dagen, sier Stenrød.

Politiet har beslaglagt det antatte gjerningsvåpenet og opplyser at mannen hadde gyldig våpenkort.

Politiet fikk melding om drapet klokka 23.48 tirsdag.

Foreløpig ønsker de ikke å si noe mer om hendelsesforløpet eller motivet for drapet. Så langt tror ikke politiet det var vitner til hendelsen.

- Siktede vil bli avhørt så snart som praktisk mulig. Når det gjelder videre taktisk etterforskning, er politiet interessert i kontakt med personer som måtte ha informasjon om hendelsen, skriver politiet i en pressemelding.

De opplyser også at pårørende ble varslet av prest klokka 3.38.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Vebjørn Sand skal stille ut to malerier av John Fredriksens tvillingdøtre Kathrine og Cecilie Fredriksen (31), selv om de har bedt ham om å ikke vise bildene av dem til offentligheten. Det melder VG.

Søstrene ga opprinnelig Vebjørn Sand i oppdrag å male et bilde av dem, som de skulle gi faren i 70-årsgave i fjor. Han malte tre bilder, og de valgte det ene.

- Vi ba pent Vebjørn Sand respektere våre ønsker om å ikke å vise portrettene offentlig, ettersom vi har ønsket å holde dem innenfor privatsfæren. Vi har satt stor pris på at han respekterte dette, sier Kathrine Fredriksen til VG.

Men i etterkan har kunstneren malt to nye portretter inspirert av de tre første bildene, der søstrene er framstilt som de greske gudinnene for lyrisk poesi og kjærlighetspoesi – Erato og Polyhymnia. Det er disse han nÃ¥ skal stille ut, som en del av utstillingen «Individets valg», som Ã¥pner pÃ¥ Galleri Fine Art i morgen. Dette skal være den største mønstringen av bildene hans i Norge noensinne.

- For meg er det helt uaktuelt ikke å skulle vise frem så sentrale temaer. Det strider imot alt jeg er satt sammen av som kunstner, sier Sand til VG.

Han kaller bildene det fineste han har gjort av dobbeltportretter.

BÃ¥de Kathrine og Cecilie Fredriksen jobber i og har styreverv i farens selskaper. De bor i London og gir sjelden intervjuer.

- Vi skal nok ta over begge to, sa Kathrine Fredriksen til Dn.no, da de var på vei inn på Theatercafeen til farens årlige julebord i fjor.

- Jeg tror vi fordeler litt. Både eiendom og fisk. Jeg er veldig opptatt av Seadrill. Kunst er noe jeg i tillegg har en veldig stor interesse for. Jeg har også min moteinteresse, som jeg jobber veldig mye med, la hun til.

Vebjørn Sand kunne nylig juble for sitt største enkeltsalg av malerier noensinne, da den amerikanske forretningsmannen Raymond J. Learsy kjøpte to malerier for 2,1 millioner kroner. Det var to bilder fra serien Sand har laget om andre verdenskrig. Sand kaller dem, sammen med et tredje bilde Learsy tidligere har kjøpt, for de fineste bildene han noensinne har laget.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Drømmer du om et sommerhus på en helt egen øy med egen strand?

Nå har du mulighet til å få akkurat den drømmen oppfylt. Og det for bare for én krone. I alle fall i første omgang.

I en annonse pÃ¥ Finn.no stÃ¥r det nemlig: «Finnes det noen der ute som har lidenskap og rÃ¥d til Ã¥ berge dette huset? Fantastisk beliggenhet pÃ¥ øya ‘Buøya i Gjerøy vær’».

Oppussingsobjekt

Men om du ender opp med å betale én krone er heller tvilsomt. Huset, som ligger på Buøya utenfor Gjerøy i Rødøy kommune på Helgelandskysten, kan som du ser på bildene trygt kalles et oppussingsobjekt.

At det ligger idyllisk til derimot, er det liten tvil om.

- Huset har jeg arvet etter bestemor, sier eier Kent Karlsen til Dagbladet.

Selv om du får kjøpe huset for én krone, er det bare huset og ikke hele øya like nord for polarsirkelen som er til salgs:

- Jeg selger ikke øya som helhet, sier Karlsen.

Tomt i 40 år

Bestemora til Karlsen flyttet fra øya på slutten av 1920-tallet da hun bare var en sju-åtte år. Men det bodde folk på Buøya helt fram til 1970-tallet.

Siden da har huset stått tomt, men det håper Karlsen det nå blir slutt på. Han ser for seg at noen ønsker å bevare huset som står i dag, og gjøre det til sitt eget ferieparadis.

- Huset er ikke fredet eller verna, men det er et stilig hus om det blir satt i stand, sier han.

Karlsen håper på er å få en løsning med festekontrakt. En mulighet er også å selge ut en tomt:

- Jeg er i dialog med flere. Vi får se hvordan vi løser det etter hvert, sier Karlsen.

Internasjonal interesse

NRK skrev om eiendommen for noen dager siden, men kronetilbudet går heller ikke upåaktet hen i utlandet.

En rekke britiske aviser har kastet seg over saken om det falleferdige huset.

«Blir ditt for bare fem pence. Norsk feriehus med egen øy, privat strand og fantastisk utsikt……men det behøver litt renovering.», skriver Daily Mail.

Mens du på Daily Star kan lese at «Den potensielle kjøperen må legge mye egeninnsats i å gjenoppføre den falleferdige eiendommen til sin fordums prakt.»

Også islandske mbl, tsjekkiske Reflex, estiske Maaleht og taiwanske Liberty Times Net, er noen av avisene som bruker spalteplass på huset der Bodø-mannen Kent Karlsens bestemor trådte sine barnesko.

- Sprøtt

At annonsen skaper overskrifter utenfor landegrensene var ikke Karlsen klar over før Dagbladet tok kontakt.

- Det er jo litt sprøtt at de skriver om det, og jeg synes det kanskje tar litt av, sier Karlsen.

- Vi lever jo i det her, og skjønner ikke at det er så interessant å skrive om. Kanskje det er et slikt sted de drømmer om i utlandet, humrer han.

Sommersted

Etter at Karlsen satt inn annonsen for noen uker siden, har mange tatt kontakt:

- Jeg får mange henvendelser, men jeg tror ikke folk helt skjønner hva det innebærer å ha et landsted her ute, sier Karlsen.

For det er ikke bare-bare å få seg et landsted her ute i havgapet utenfor Nordland, forklarer han.

For å komme deg ut er du avhengig av egen båt, og det er verken vann eller strøm her ute.

- Det er helt uberørt, og både snaut og værhardt. Jeg tror det egner seg best som sommersted i dag, sier han.