bilindustrien

(Dagbladet): Over 140 mennesker ble drept da terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) utførte to angrep mot moskeer i Jemens hovedstad i går. Det var første gang at IS påtok seg ansvaret for en aksjon i landet helt sør på den arabiske halvøya, men det blir neppe den siste.

Borgerkrigstruede Jemen styres nå av den sjiamuslimske huti-bevegelsen. Gårsdagens terroraksjon fra sunni-gruppa IS hadde den Iran-støttede huti-militsen og sjiamuslimer generelt som mål.

- Et angrep som er en drastisk eskalering av krigen i Jemen i retning av en sekterisk borgerkrig, av den typen som allerede herjer i Syria og Irak, sier Henrik Thune, leder for NUPIs Midtøsten-seksjon, som for tida også er gjesteforsker ved University of North Carolina.

Frie hender til Iran

Thune mener den stadig eskalerende sekteriske konflikten i Jemen, Syria og Irak må ses i en større sammenheng: USA jobber iherdig med å få i stand en historisk atomvåpenprogram-avtale med Iran. Utenriksminister John Kerry er nå i Lausanne og forhandler med den iranske motparten for å komme fram til en løsning. Det har sine konsekvenser:

- USA og Obamas dype ønske om å få til en atomavtale med Iran har gjort at USA i stor grad har gitt Iran frie hender til å gjøre hva de vil på bakken i Irak, Jemen og Syria. Det iranske regimet jobber systematisk for å øke sin regionale makt ved å produsere sektrisk konflikt i disse landene. Det gir IS svært gode vekstvilkår, sier Thune og fortsetter:

- En atomavtale er en veldig viktig ting. Obama er politisk avhengig av den – og den er innenrikspolitisk viktig. Men arbeidet med å få i stand avtalen har kommet samtidig med sammenbruddet i Irak og Syria. USA og Obama betaler nå en ganske høy pris for å få i stand en eventuell atomavtale, mener Irak-eksperten.

Vil ha mer makt

Terrorgruppa IS erklærte i fjor sommer at de styrer sitt såkalte islamske kalifat i store deler av Syria og Irak. Sjiamuslimske Iran vil knekke sunni-gruppa IS, og har en rekke militser i kamp mot IS både i Syria og Irak. I tillegg støtter Iran sjiagrupper både militært og økonomisk.

Iranerne ønsker større regional makt. Nå har de også fått mer kontroll i Jemen: Huti-militsen tok over makta i hovedstaden Sanaa i januar, etter langvarige kamper mot president Abd-Rabbu Mansour Hadi og hans samlingsregjering, som nå befinner seg i den sørlige havnebyen Aden.

- Iran har brukt samme oppskrift i Irak i elleve år, hvor de har bidratt til sekterisme mellom sjiaer og sunnier. Nå ønsker de å spre oppskriften i andre land. Obama-administrasjonen vet at de er i et dilemma: De er fullt klare over hva iranerne bidrar til i Irak, Syria og nå Jemen. Prisen kan bli at USA ikke kan presse Iran på grunn av atomvåpen-forhandlingene. Det handler om pest eller kolera, sier Thune.

Iran gir IS vekstvilkår

For at Midtøsten skal bli et roligere sted å være, må sunni-grupper og sjiamuslimer avfinne seg med at de må leve sammen i fred, side om side. Men både Iran og Saudi-Arabia ønsker å få størst mulig regional innflytelse. De støtter dermed sine respektive grupper i kampen mot de andre: sjiaer mot sunnier.

- Iran spiller opp til sekteriske motsetninger og gir IS veldig gode vekstvilkår. Det som skjedde i Jemen i går, er det første skrittet fra en geriljakrig til en sekterisk konflikt. IS går systematisk inn mot huti-bevegelsen og sjiamuslimer, og det er farlig. Det som skjer, er veien mot statsløshet, som er det krisa i Midtøsten handler om i dag: sekterisme i Syria, Irak – og nå i Jemen. Det handler om store landområder uten stater som styrer. Det er fin mark for ekstremister, sier Thune. 

Sekteriske blodbad

Onsdag denne uka utførte IS også et angrep mot nasjonalmuseet i Tunis. Her ble 20 turister drept. I forrige måned ble 21 egyptiske fiskere henrettet i Libya.

- Aksjonen i Tunis var litt annerledes, og var et mer klassisk IS-angrep. Men det handler om krisa i Midtøsten nå: Stater blir borte, og store områder opplever sekteriske blodbad. Libya er i ferd med å bli det samme: statsløst. IS har en stor plan. De utnytter hullene som finnes i Midtøsten. De har et stort potensial for å gjøre det, og rekrutterer mange fra Midtøsten og Europa. Det vil ta noen år før ting blir bedre, sier Thune.

Må være balanserte

Han mener Norge må holde tunga rett i munnen: Norge må passe på å ikke komme på den ene siden av den pågående sekteriske konflikten som nå pågår mellom sjia-muslimer og sunni-muslimer i Midtøsten.

- Norge risikerer det nå, i Irak. Norge må være balanserte og ikke falle ned på den ene siden. De må prøve å bruke de instrumentene de har for å bygge bru mellom sjia- og sunni-muslimer, mener Thune.

På sin Facebook-side skriver han følgende:

- Spørsmålet er altså om ikke prisen for en eventuell avtale mellom Iran og USA kan komme til å bli høy. Kanskje risikerer Obama å bli presidenten som skaffet en avtale med Iran, men som måtte betales med sammenbrudd av orden i Jemen, Irak og Syria? Spørsmålet er dessverre ikke irrelevant.

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) er tildelt den såkalte Internasjonal Reporters Journalistpris på årets SKUP-konferanse.

Egeberg får prisen for sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Artiklene avslører at det norske Forsvaret har drevet fordekt storhandel med private sikkerhetsaktører og at minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.

Fartøyene brukes av såvel beryktede krigsherrer som det sittende regimet i Nigeria.

Internasjonal Reporters Journalistpris går årlig til et journalistisk prosjekt som «på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema med vekt på Afrika, Asia eller Latin-Amerika». Den deles ut av organisasjonen Internasjonal Reporter (IR), som setter sammen en jury av fagfolk og medieforskere.

Utradisjonelt og effektivt

«Egebergs arbeid viser dessuten hvordan man gjennom utradisjonelle kilder, effektivt feltarbeid og elektronisk søk og sporing kan trylle fram fordekte saker som Norge bør være lite stolt av», begrunner juryen.

Egeberg deler prisen, som er på 20 000 kroner, med Maren Sæbø for hennes mange reportasjer om Nigeria og Boko Haram-problematikken, publisert i Verdensmagasinet X og til dels finansiert ved såkalt crowdfunding.

«Sæbø har med små midler våget å ta skrittet vekk fra den slagne journalistiske landeveien og klart å skaffe seg tilgang til miljøer og stemmer som vi sjelden møter i norske medier», sier juryen om henne, ifølge Journalisten.

Har fått store konsekvenser

- Jeg er svært overrasket, glad og stolt. Det er valg i Nigeria om noen få dager, noe som blir svært avgjørende for Afrikas mest folkerike land. Det er ikke noe Norge har bidratt positivt til den siste tiden, sa Egeberg i sin takketale.

Avsløringene har ført til en vesentlig innstramming av lovverket for salg av militært materiell, omorganiseringer i Forsvarets logistikkorganisasjon og stans av alt salg av overskuddsmateriell i påvente av nye regler.

Alle salg tilbake til 2002 skal granskes på nytt. Stortinget har videre vedtatt kontrollhøringer som omfatter to sittende og fire tidligere statsråder, tre forsvarssjefer, toll-og avgiftsdirektøren og en rekke embedsmenn, tjenestemenn og privateaktører som har vært involvert i salget av Nigeria-båtene.

Nominert til SKUP-prisen

I Nigeria har saken vakt stor oppmerksomhet og spilt inn i det nærstående presidentvalget.

Egeberg er også nominert til den høythengende SKUP-prisen som deles ut på SKUP-konferansen i Tønsberg om kort tid, for den samme artikkelserien.

Dagbladet er dessuten nominert for tre andre artikkelserier:

• Gunnar Thorenfeldts «Et varslet drap» om Anna Medvedeva, som ble sviktet av sitt lokale krisesenter og drept av sin ekssamboer i oktober 2012.

• Gunnar Thorenfeldt, Leif Stang og Anne Marte Blindheims «KGBs norske hemmeligheter», en opprulling på over 50 artikler om hvordan sovjetisk etterretning har operert i Norge.

•  Eiliv Frich Flydal, Line Brustad og Øistein Norum Monsens «Overgripere tilbake i hvitt», om hvordan leger som har begått seksuelle overgrep får jobbe på nytt som leger, med uvitende pasienter og kolleger i helsevesenet.

I fjor vant Dagbladet SKUP-prisen for artikkelserien «Null CTRL», som avdekket sviktende datasikkerhet i norske hjem, bedrifter og offentlige rom.

I 2013 mottok Dagbladet SKUP-diplomer for avsløringen av uregelmessigheter i rettssaken mot kunstmaler Odd Nerdrum, og for artiklene om statsråd Audun Lysbakkens tildeling av penger til organisasjoner, som førte til at Lysbakken gikk av, og statsråd Jonas Gahr Støre håndtering av den såkalte Tschudi-saken.

(Dagbladet): USA skal være i ferd med å evakuere 100 spesialsoldater fra Jemen på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. Det melder CNN

Dette har som følge at USA ikke lenger har noen tilstedeværelse i Jemen, noe som ifølge eksperter medfører at deres anti-terrorvirksomhet i landet er meget svekket, og nærmest lik null.

Stengte ambassaden

På grunn av store sikkerhetsbekymringer, har USA stengt ned sine ambassader i Saudi-Arabia, det melder Arab News.

Etter at ambassaden stengte ned, var det bare de 100 spesialsoldater igjen i Jemen.

Nå er altså disse på vei hjem.

- At USA nå mangler en ambassade i Jemen medfører en stort smell i sida for landets antiterrorvirksomhet i området, sier Nick Paton Walsh, CNNs reporter i Jemen.

Angrep på moské

I byen Sanaa i Jemen tok IS på seg ansvaret for selvmordsangrep mot to moskeer under fredagsbønnen denne uka. Ifølge AFP ble 142 mennesker drept under angrepet. 300 mennesker skal ha blitt skadet.

Dette er en av hendelsene som virkelig har fått sikkerhetsalarmen til å gå i mange land.

Landets president, Abd Rabbuh Mansur Hadi, sa etter angrepet at de som sto bak angrepet måtte ha livet som fiende. Han kalte handlingene for feige og kriminelle, og at de kun hadde til formål å skape kaos og oppfordre til vold og interne kamper, ifølge The Guardian.

Rømte fra fengsel

Spesialsoldatene skal befinne seg rundt flybasen Al Anad. Dette skal være de siste spesialstyrkene som fortsatt befinner seg i landet hvor al-Qaida har sterk innflytelse.

Den utbrytende årsak, skal være ifølge Nick Paton Walsh, reporter i Jemen for CNN, at flere medlemmer av al-Qaida skal ha rømt fra et lokalt fengsel.

Ifølge eksperter innebærer dette at USA sin militære innsats i Jemen er meget svekket.

(Dagbladet): Charlotte Kalla ble svensk mester for 19. gang i karrieren under dagens tremil i Kalix.

Men Kallas tremilsseier var på ingen måte noen dans på roser.

Den nybakte svenske verdensmesteren fikk tidlig en luke til konkurrentene og så ut til å cruise inn til en seier, men midtveis i løpet skjedde det som ikke skulle skje.

Plutselig kom en 14 år gammel gutt inn i løypa og suste i Kalla med noe som lignet på en hockeytakling.

- Forstår at hun ble sint

NSDs utstendte på stedet forteller at Kalla freste mot gutten og var tydelig sint etter den ulykksalige kollisjonen. Heller ikke publikum applauderte 14-åringens takling mot Kalla.

- Det var et uhell. Jeg skulle skynde meg til kanten for å se henne, men så skled jeg på et isflak og inn i løypa, forteller gutten til NSD.

- Jeg kan absolutt forstå at hun ble sint, men jeg håper noen kan si til henne at det var et uhell. Jeg vil be om unnskyldning, fortsetter 14-åringen.

- Jeg var redd for å skade ham

Kalla reiste seg – bokstavelig talt – og kapret til slutt SM-gullet.

Historien endte dermed godt, for Kalla både godtok og kom med en egen unnskyldning tilbake.

- Jeg vil be om unnskyldning fordi jeg skrek så voldsomt da vi krasjet. Men jeg ble så paff der og da. Jeg var redd for å skade ham, og jeg var redd for å skade meg selv, forteller det svenske skiesset.

- Når farten var så stor, var det nærmest som en hockeytakling. Men jeg klarte å bruke kreftene riktig resten av løpet. Det gjorde veldig godt å vinne til slutt, sier Kalla.

I mål var hun 35,6 sekunder foran sølvvinner Ida Ingemarsdottir. Trolig kun hun ha tillatt seg en kollisjon til og likevel kapret gullet.

- Ja, det kan hende. Det er faktisk ikke første gang det skjer. Jeg hadde en lignende kollisjon på en friidrettsbanen da jeg kjørte stakeintervaller en gang, avslører 27-åringen.

Hver eneste dag dør det 151 000 mennesker i verden, ifølge CIAs The World Factbook. Mange av dem går bort på sykehus, mens leger og sykepleiere jobber febrilsk med å redde dem.

Noen ganger går det ikke.

Og det er helsepersonellet trent til å takle, de vet at det innimellom ikke er mulig.

Brøt sammen

Likevel blir det ingen vanesak, noe dette bildet fra California viser.

Det er en kollega som tok bildet, som viser en lege som har gått ut av sykehuset i California, og sunket sammen inntil en mur på fortauet.

Det er trolig alltid vanskelig å miste noen for personellet i hvite frakker, og trolig ekstra tungt når det er pasienter som er altfor få år gamle.

- Selv om det er vanlig hendelse i vårt yrke, er som regel pasientene vi mister gamle, syke – eller en kombinasjon av det. Denne pasienten var bare 19 år gammel, og for ham (legen på bildet) ble det en av de hendelsene som bare slår deg ut, skriver kollegaen som la ut bildet på Reddit.

Deler erfaringer

- Etter noen minutter gikk han inn igjen, med hodet hevet.

I løpet av to dager har bildet fått over 4000 kommentarer på nettstedet. Det rører folk verden rundt.

Blant annet har flere andre leger fortalt om sine vanskeligste opplevelser, skriver The Independent.

- Jeg vet akkurat hvordan han har det. I går døde en av mine pasienter, bare 17 måneder gammel. Jeg gråt flere ganger i løpet av dagen. Jeg gråt i trappene, jeg gråt i gangene, forteller brukeren boldwhite, som også er lege.

(Dagbladet): – Dette er ikke tomme ord, vi mener det vi sier. USA har ikke monopol på angrep med atomvåpen, sier Nord-Koreas ambassadør i Storbritannia Hyun Hak-bong til Sky News i et sjeldent intervju.

Intervjuet har Sky News fått lov til å få i anledning USA og Sør-Koreas militære øvelser tett opp til Nord-Korea, noe den ferske atommakten mener er forberedelser på invasjon.

At USA ikke har monopol på atomvåpen har han helt rett i. Det er nemlig åtte land i verden hvor det er bekreftet atomprøvesprengninger. Etter tall fra 2013 hadde Nord-Korea gjennomført tre slike, og lå nederst på listen av de åtte atommaktene.

- Når som helst

Ifølge ambassadøren kan Nord-Korea når som helst sende avgårde en atomrakett, hvis landet blir truet.

- Hvis amerikanerne fyrer mot oss, fyrer vi tilbake, svarer ambassadøren i intervjuet på spørsmål om nasjonen kan og vil bruke atomvåpen.

Ambassadøren gjør det klart at det ikke vil være de som trykker først på knappen. Han fremholder at nordkoreanerne er et fredselskende land. Men:

- Vi er ikke redd for å møte atomkrig med atomkrig, vi er ikke redde for krig, sier han, og henviser til statens retningslinjer.

Sjefen for USAs styrker i Sør-Korea uttalte i høst at han trodde Nord-Korea har utviklet atomstridshoder som kan fraktes med raketter, ifølge NTB.

Trosset FN

I 2013 trosset Nord-Koreas FNs varsler om å videreutvikle atomprogrammet, det meldte blant annet The Guardian om. Dette medførte sanksjoner fra Sikkerhetsrådet, som stemte enstemmig for vedtaket, hvor også nabolandet Kina deltok.

Dette fungerte som bensin på bålet.

I etterkant av vedtaket meldte statlige medier i Nord-Korea om at sanksjonene bare hadde styrket Nord-Koreas status som atommakt med kapasitet til å skyte ut raketter.

Atomtesten som ble foretatt i februar 2013, som utløste FNs vedtak om sanksjoner, var landets kraftigste hittil, ifølge NTB.

Da var det ikke klart om Nord-Korea hadde lyktes med å utvikle et mindre stridshode som kunne bæres av en rakett. Dette mener altså eksperter fra USA nå muligens er tilfelle.

- Vi er klare

At Nord-Korea har utviklet slik teknologi, kan ambassadøren bekrefte overfor Sky News.

- Vi er klare til å fyre av atomkraft. Derfor sier jeg at en minste lille gnist på den koreanske halvøya vil føre til atomkrig, sier ambassadøren.

Svære øvelser

Hvert år arrangerer det amerikanske og sørkoreanske militæret øvelser utenfor den koreanske halvøya. Dette skal være en av verdens største militærøvelser, og kalles Foal Eagle og Key Resolve.

Formålet med øvelsen er å forbedre samarbeidet mellom to militære styrker, som snakker forskjellige, til å bli mer effektivt, ifølge BBC.

I Washington og Seoul kaller de øvelsen for defensiv, og at den ikke er truende overfor Nord-Korea. Nordkoreanerne har en helt annen oppfatning, og mener de to statene øver på invasjon.

Øvelsene startet 2. mars i år. Foal Eagle-øvelsen varer åtte uker, mens Key Resolve-øvelsen varte i 12 dager.

Key Resolve-øvelsen er en massiv datasimulert øvelse, mens Foal Eagle-øvelsen består av titusenvis av soldater som opererer både på land, på havet og i luften.

- Nasjonens liv

Dette er ikke første gang Nord-Korea har gått ut med skrekkinngytende varsler.

En toppolitiker i Pyongyang skal ifølge AP ha sagt i 2013 at Nord-Koreas atomvåpen er «nasjonens liv» og at de vikke vil selge dem for milliarder av dollar.

Men Nord-Koreas trusler har tidligere heldigvis vært tomme. I april 2013 meldte det statlige nyhetsbyrået KCNA at det nærmer seg øyeblikket for en eksplosjon og at en krig kan bryte ut enten i dag eller i morgen, ifølge CNN.

Dinside Både Audi og BMW har de senere årene satset på å utvikle laserlys-teknologi og kampen har stått om hvem som kom først med det.

Audi tok første stikk ved først å ta i bruk laserlys på en bil i produksjon, men det var en bil forbeholdt en racerbil på bane – nemlig Audi R18 Le Mans Protoype.

Og så kommer altså BMW dem i forkjøpet med å være først med laserlys på en serieprodusert bil og det er den vi har hatt anledning til å gjøre noen første erfaringer med på i8, som vi fikk ratte noen runder i mørket på banen til Rudskogen Motorsenter i Østfold.

Men Audi lover at det er de som skal være først med laser som standard – på kommende Audi R8 LMX. Og vi ville ikke bli overrasket om også kommende BMW 7-serie ble utstyrrt med denne teknologien.

Nå i Norge

BMW kunne fortelle at de allerede har levert det første eksemplaret utstyrt med disse lysene her i landet. Dermed følger de opp introduksjonen av sikrere lysteknologi som gjenkjenning av dyr og mennesker langs veien, og selektive fjernlys som man aldri behøver å blende ned.

Vi har ventet på dette ganske lenge, for vi omtalte den kommende teknologien som skulle komme i hybridsportsbilen i8 allerede i 2011.

I BMW i8 er det LED-lamper som er standard i hovedlysene. Laserlyset erstatter ikke disse, men tilbys som et tillegg og kalles «laser-booster». Dette kommer av at lysene er så kraftige at de ikke kan brukes i sammenhenger.

Les også: Fremtiden er LYS!

Styres automatisk

Vi oppdaget under kjøring at de først skrur seg på ved 70 kilometer i timen, blant annet. Og så snart hastigheten reduseres til 60, slår de seg av igjen og det er de automatiske LED-lysene som overtar. De er heller ikke virksomme der det er gatebelysning eller møtende / foranliggende biler.

Det er et kamera som registrerer om omgivelsene er klare for laserlysene via fjernlys-assistenten og slår laserstråle på og av etter behov.

Vanvittig rekkevidde

Og når de er aktive, er dette imponerende saker. Lysstrålen er konsentrert, men lyser opp nesten som om dagen foran bilen og har en vanvittig rekkevidde – på Rudskogen lyser de opp nesten hele langstrekken på 650 meter. Maksimal rekkevidde er 600 meter – dobbelt så langt som standard LED-fjernlys.

Anders Sariberget er teknisk instruktør hos BMW i Norge og kan åpenbart teknologien på fingerspissene. Uten å bli like tekniske som han var i sin meget fullstendige presentasjon, er det noen elementer det er viktig å videreformidle.

For eksempel må ikke begrepet «laserlys» forstås dithen at det er en ren laserstråle som sendes ut gjennom lyktene – det ville vært høyrisiko, for å si det mildt.

Laseren må «temmes»

Men det er laser det dreier seg om, forenklet dreier det seg om dioder som genererer høyintensitetsenergi i form av lys som slipper ut i form av konsentrerte stråler. I hver BMW-lampe er det tre av disse og strålene samles og sendes til en linse behandlet med fosfor.

Dette gjør lysstrålen brukbar ved å gjøre den hvit i stedet for blå. Herfra sendes den til den store reflektoren som sitter i lykten, og kan dermed lyse opp foran bilen. Som nevnt kommer den i tillegg til LED-strålene, for den er såpass konsentrert at den lyser opp rett foran bilen, men ikke til sidene der den mer tradisjonelle lyskilden fortsatt må spille sin rolle.

Men man kan altså se dobbelt så langt som før.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Flere steder i Frankrike forbereder seg på uvanlig store tidevannsforskjeller lørdag.

Fredagens solformørkelse er blant de astrologiske faktorene som bidrar til tidevannet.

Forskjellen mellom flo og fjære kan bli hele 14 meter ved 21-tida lørdag kveld, omtrent samme høyde som en fireetasjers bygning. Likevel tror eksperter at floen blir noe dempet av lavtrykket som ligger over området.

Fredag kveld hadde rundt 10 000 mennesker samlet seg ved verdensarvstedet Mont-Saint-Michel i Normandie for å få med seg supertidevannet, som bare kommer hvert 18. år.

Advarer

Floen ble ikke så høy som forventet fredag kveld og lørdag morgen, men kan bli det i kveld.

Ved Mont-Saint-Michel er neste flo rundt klokka 21 lørdag kveld. Myndighetene advarer skuelystne om å gå for nærme vannet, fordi det kan komme til å stige «raskere enn et menneske kan løpe».

I verste fall kan tidevannsforskjellen bli 15 meter enkelte langs Frankrikes, Storbritannias og Nederlands kyster, men eksperter tror floen blir noe dempet av lavtrykket som ligger over området.

Narvik i Norge

Bristolkanalen er egnet for å ha den største tidevannsforskjellen i Europa.

Vestfjorden i Narvik har den største tidevannsforskjellen langs norskekysten med 3,60 meter under vanlige forhold.

Bay of Fundy ved kysten av Nova Scotia øst i Canada har klodens mest ekstreme tidevannsforskjell på opptil 16,30 meter.

(NTB-AFP/Dagbladet).