bilindustrien

(Dagbladet): Fredag lanserte USAs presiden Barack Obama og det hvite hus en ambisiøs femårsplan for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier som blir farligere og farligere.

Senteret for sykdomskontroll (CDC) anslår at disse nye «super-bakteriene» er skyld i så mange som 23 000 dødsfall hvert år. Et tall som ikke kommer til å synke av seg selv, men i Chicago har et sykehussamarbeid funnet en ny måte å bekjempe de dødelige bakteriene på.

Den samme bakterien som CDC selv har omtalt som «mareritt-bakterien» og at den kan ta livet av så mange som halvparten av de som får blodsmitte.

Tar grep

Programmet til de fem Chicago-sykehusene gikk ut på at pasientene ble testet for den antibiotikaresistente CRE-bakterien da de ble skrevet inn, og to uker etter innleggelse.

Dersom pasienstene testet positivt på CRE ble isolert i egne rom eller i egne avdelinger sammen med andre CRE-pasienter, og det medisinske personalet som behandlet disse tok spesielle forhåndsregler på linje med håndteringen av Ebola-pasienter.

Alle de infiserte pasientene ble også badet i klorheksidin – et sterkt antiseptisk middel som benyttes på sykehusene.

En Dr. Michael Lin, ekspert i infeksjonssykdommer ved Rush University Medical Center i Chicago sier til Reuters at antallet CRE-tilfeller har blitt halvert på tre år.

Han legger til at dette kanskje ikke er prosedyrer som kan la seg gjennomføre alle steder, men at det viser at en fokusert strategi virker.

Færre resepter

Men det å kurere pasienter for CRE hjelper fint lite om man fortsetter å skrive ut antibiotika i samme svimlende kvanta som det gjøres i dag. Her er USA blant de aller verste i klassen.

Ifølge Reuters viser en studie at mer enn halvparten av alle hospitaliserte pasienter vil få en eller annen form for antibiotika-kur i løpet av sitt sykehusopphold. Tilsvarende studier viser at 30-50 prosent av disse antibiotika-kurene er unødvendige.

Planen til Obama og det hvite hus har tatt høyde for at mye av «antibiotika-utdelingen» foregår utenfor sykehusenes fire vegger. Derfor har alle leger som er en del av Medicare- og Medicaid-ordningen fått tre år på seg med å starte rapportering av sin antibiotika-distribusjon.

Sykehusene i California har også fått pålegg om å være langt strengere med å følge opp antibiotika-bruken, og om ikke kurene kan gjøres kortere enn de er i dag.

Finner du feilen på bildet over?

Svaret finner du nederst i denne artikkelen.

Det koker over i Sverige før landskampen mot Iran i Stockholm i morgen.

Ikke så mye på grunn av det sportslige. Og det er sjelden at Zlatan Ibrahimovic blir satt i skyggen.

Men det kom faktisk ikke et eneste spørsmål om superstjernen i løpet av mandagens pressekonferanse.

Mandag var det menneskerettighetene som feide fotballstjernene av banen.

Når Iran er motstander, settes det politiske på dagsorden.

Et land som kritiseres for brudd på menneskerettighetene, tortur, kvinneundertrykkelse. Og ikke minst frykter den vestlige verden at Iran skal bli en ny trussel som atommakt.

Det vekker følelser.

Oppfordrer til boikott

Svensk/iranere har forfattet et brev som oppfordrer til boikott og aller helst at hele kampen avblåses.

Brevet er gjengitt i SVT.

Landslagssjef Erik Hamrén har fått kjørt seg.

Han innledet mandagens pressekonferanse slik:

«Jeg sier det en gang for alle. Jeg er i mot alle former for undertrykkelse. All vold uansett om det er menn, kvinner eller barn i Iran, Sverige eller noe annet land forøvrig. Der har dere min innledning.»

Det illustrerer hvordan de siste dagene har vært for ham.

Landslagssjefen har vært hoggestabbe for valget av motstander til vennskapskampen tirsdag. Selv om han er temmelig uskyldig, i det det ikke er Hamrén selv som står for valget av motstandere til det svenske landslaget.

Forbundet brøt inn

Hamrén ble stilt til veggs nok en gang med et spørsmål fra P4 om hvordan han ser på de menneskelige rettighetene.

Da brøt den svenske pressesjefen inn tvert og henviste til generalsekretær Håkan Sjöstrand i det svenske fotballforbundet.

Hamrén slapp ikke unna, men fikk samme spørsmål igjen. Da henviste også han til øverste hold.

Sportsbladet spurte landslagssjefen:

- Hvor går grensen mellom politikk og ikke politikk?

Hamrén svarte uten riktig å svare på spørsmålet:

- Jeg oppfatter det som et politisk spørsmål og ikke et menneskelig spørsmål.

Søndag gikk fotballforbundets leder Karl-Erik Nilsson ut i Sportsbladet og kunngjorde at Hamrén blir behandlet urettferdig av pressen, da motstandere blir bestemt av forbundet.

Det koker

Så fikk Hamrén endelig et utenomsportslig spørsmål som han satte pris på, da han ble spurt om hva han synes om at iranske kvinner får anledning til å se kampen.

- Det er fantastisk! Jeg og spillerne skrev autografer og tok bilder med flere iranske supportere i går, svarte Erik Hamrén.

Det koker over.

Men ikke så mye på grunn av motstanden til Sverige i morgen.

Det koker over på grunn av motstanderen.

På tribunen i Iran er det ingen kvinner.

(Dagbladet): Scientologi-dokumentaren «Going Clear» har allerede vært omstridt i flere måneder.

Det ble tidlig varslet at filmen, basert på Lawrence Wrights bok ved samme navn, kom til å avsløre hårreisende sider ved scientologikirkas metoder, og det kan virke som filmskaperne har holdt ord.

I helga hadde dokumentarfilmen premiere i USA, og flere nettsteder har oppsummert de mest sjokkerende anklagene som rettes mot scientologene, hovedsakelig fra tidligere innvidde. Store deler av filmen skal ta for seg dynamikken mellom kirka og deres mest celebre medlem, skuespiller Tom Cruise.

Psykisk tortur

Tidligere kirkemedlem Sylvia Taylor fungerte som kontaktperson mellom kirka og et annet sentralt kjendismedlem, John Travolta.

I dokumentaren forteller hun om at hun var en av dem som ble sendt til kirkas «Rehabilitation Project Force», en ren arbeidsleir der vanskelige medlemmer skulle indoktrineres på nytt. Ifølge filmskaperne skal oppholdet på leiren medført å jobbe i opptil 30 timer i strekk. De som ble sendt dit, kunne forvente å leve på smuler og sove på våte, skitne madrasser, skriver Huffington Post i sin oppsummering av filmen.

Andre tidligere toppmedlemmer i kirka forteller også om å bli tvunget ned i en kjeller kalt «The Hole» i kirkas hemmelige base i California, der de ble utsatt for vold, ydmykelse og psykisk tortur. Medlemmer skal ha blitt slått og tvunget til å slikke skitne gulv.

Avlyttet ekskona

Siste del av «Going Clear» tar for seg forholdet mellom superstjerna Tom Cruise og kirkas leder David Miscavige, som uttrykk for et ønske om at Cruise selv skal ta bladet fra munnen.

- Cruise er den store stjerna, og derfor har vi gått inn for å konfrontere ham. Vi mener han har et ansvar for å si noe om denne mishandlingen, sa filmskaper Alex Gibney på en nylig pressevisning.

Blant påstandene som rettes mot skuespilleren, er at han skal ha ønsket overvåkning av ekskona Nicole Kidman da ekteskapet var problematisk sent på 1990-tallet. Paret ble til slutt skilt i 2001.

Tidligere toppmedlem og kirketalsmann David Rathbun, som intervjues i dokumentaren, forteller at leder David Miscavige beordret telefonavlytting av Kidman da han fikk høre om Cruises ønske. Rathbun hevder også å ha blitt slått av Miscavige ved flere anledninger.

Avviser anklagene

Mens Cruise og Travolta ikke har kommentert påstandene, har scientologikirka flere ganger de siste månedene avvist anklagene i dokumentaren på det sterkeste.

- Kirka har dokumenterte bevis på at kildene, som i Gibneys film drøvtygger sine mugne og avsannede anklager, bærer falsk vitnesbyrd, er selverklærte løgnere og er profesjonelle anti-scientologer som lever for å lyve. Alle disse har vært borte fra kirka så lenge at de ikke har noen innsikt i hvordan den fungerer i dag, kan man blant annet lese i en pressemelding.

I et nylig brev til Hollywood Reporter avviser kirka igjen anklagene, og konkluderer med at dokumentaren i gjennomsnitt inneholder en alvorlig feil hvert andre minutt.

Forfatteren bak «Going Clear» har selv kommentert kritikken til Dagbladet.

- Mange tidligere medlemmer snakket til meg om å ha blitt fysisk slått av David Miscavige, og at de så på mens han mishandlet andre troende. Å bare benekte at en slik mishandling fant sted, er jo ikke det samme som å motbevise det, skrev Wright til Dagbladet i en e-post i desember.

HBO Nordic opplyser at det foreløpig ikke er klart når «Going Clear» kan ses i Norge.

LILLESTRØM (Dagbladet):
- Det er nok mer alvorlig enn jeg trodde.

Egor Filipenko (26) merket at skuldra ikke hadde like mye kraft som vanlig allerede i starten av fjorårets «Skal vi danse»-sesong, men han tenkte at det kom til å gå over av seg selv. Utover i sesongen løftet han dansepartneren sin Agnethe Johnsen både høyt og lavt, selv om skuldra dunket av smerte.

- Det ble bare verre og verre. Etter finalen sa det bare stopp, sier han.

Frykter ett år borte

Den kjente TV-danseren sitter ved siden av kona Benedicthe Bjerke (26) i huset de kjøpte for ca ett år siden i Lillestrøm, omgitt av duftlys og gråtoner. Når Filipenko ikke danser, jobber han som bilselger. Den jobben er han glad for at han har nå.

- Da legene tok ultralyd og MR, så de at jeg har en rift i skulderen. De mente jeg måtte opereres med en gang. Hvis jeg må det, kan jeg ikke trene på et halvt år. Og så tar det fem – seks måneder å trene skuldra opp igjen. Det vil si at jeg minimum blir ett år borte fra dansen, sier han. 

Filipenko prøver nå å unngå operasjon ved å trene musklene rundt skaden, og å ikke utsette den for belastning. TV 2 er i gang med å forberede en ny sesong av «Skal vi danse», men det er foreløpig ikke endelig bestemt om det blir en ny sesong eller ikke. Om Filipenko da eventuelt blir å se på danseparketten er uklart.

- I verste fall må jeg finne på noe annet. Det er trist å tenke på. Nå må jeg bare trene og prøve å få det til å fungere, slik at jeg slipper operasjon, sier han.

Blir snart foreldre

For Benedicthe Bjerke hadde det vært helt greit om Filipenko hadde fått en annen TV-jobb. Da deres første sønn Theo (3) bare var knappe tre måneder gammel var pappa nesten ikke å se. I «Skal vi danse»-sesongene jobber Filipenko hele dagen.

Nå håper paret på at Filipenko ikke skal jobbe like mye. I august venter paret barn nummer to.

- Det var planlagt. Det gikk jævlig fort, sier Filipenko.

- Vi er veldig fruktbare, sier Bjerke og ler. Før den ene har fullført en setning kommer den andre inn med neste.

- Hvordan er dere som foreldre?

- Vi ble foreldre ganske tidlig, og ingen av oss var nok helt klar over hva det innebar. Man får litt andre ting å tenke på, og vi måtte plutselig flytte fra Bogstadveien mitt i Oslo til Lillestrøm for å få mer plass, men det har gått veldig fint, sier han.

Filipenko vokste opp i Hviterussland. Faren var offiser, og familien flytta mye. Da Filipenko var fire år gammel skilte foreldrene seg. Siden da har han hatt svært lite kontakt med faren.

- Jeg elsker å være pappa. Det var bestefaren min som tok farsrollen for broren min og meg, og han var alltid ekstremt snill, så jeg tror jeg er ganske snill. Jeg sier ja til alt, sier han.

- Mens jeg sier nei. Men Egor er en helt sykt bra far. Han sier alltid ja, og gir mye av seg selv, legger Bjerke til.

TV-karriere

Mens Dagbladet er på besøk i Lillestrøm er Theo hos besteforeldrene som bor rett borte i gata. Paret innrømmer at de får mye hjelp av Bjerkes foreldre for å rekke det de har lyst til å gjøre.

- Vi prøver å hive oss på det vi får muligheten til å være med på, for det kommer gjerne ikke tilbake. Vi får tid til det vi vil, sier Bjerke.

De trives i rampelyset, begge to. Mens Bjerke gjerne vil nå ut til flere med smykkemerket sitt byBenedicthe, håper Filipenko på flere TV-oppdrag i framtida.

Ambisjonene skranter det i alle fall ikke på.

- Jeg har sagt lenge at jeg vil være programleder i «Skal vi danse». Jeg trives på TV, jeg trives med å danse, og jeg trives med å gjøre begge deler, sier han.

- Har du en drømmepartner i «Skal vi danse»?

- Jeg har alltid sagt at jeg gjerne skulle ha dansa med Gunhild Stordalen eller Celina Midelfart. Jeg vil ha de finansdamene. Se for deg meg i finansmiljøet, da, sier han og løfter på skjorta.

(Dagbladet): En ordkrig mellom Russland og Vesten kan utarte til noe langt verre, advarer Latvias utenriksminister.

- Jeg håper vi alle forstår at enhver provokasjon, enhver forverring av situasjonen, kan føre til konsekvenser som vil være ødeleggende for alle, sier Edgars Rinkevics i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

Latvia, og nabolandene Estland og Litauen, var alle medlemmer av Sovjetunionen fram til oppløsningen i 1991. De tre landene er nå medlemmer av EU, hvor Latvia har formannskapet fram til i sommer.

«Verst tenkelige utfall»

De har sett med frykt på hvordan forholdet mellom Russland og den vestlige verden har blitt verre og verre etter hvert som krisen i Ukraina har eskalert. Mer enn 6000 mennesker er blitt drept i krigføringen i landet siden april i fjor.

Ifølge Rinkevics ser fredsplanen som ble utmeislet i den hviterussiske hovedstaden Minsk i forrige måned foreløpig ut til å holde, på tross av sammenstøt i flere byer.

Den latviske utenriksministeren advarer imidlertid mot at det verst tenkelige utfallet, en full gjenopptakelse av krigføringen, ikke kan utelukkes.

Advarer Russland

Og hvis det blir tilfelle, vil det få store økonomiske konsekvenser for «den parten som initerer dette».

- Jeg håper ledelsen i Moskva virkelig forstår dette, og ikke begir seg ut på noen uansvarlige eventyr, sier Rinkevics, med henvisning til EU-sanksjonene som allerede er innført mot Russland.

Og uansett ser ikke isfronten mellom Rusland og Vesten ut til å smelte med det første.

Dropper krigsmarkering

I går beklaget Russland at ikke statsminister Erna Solberg vil være til stede under 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt i Moskva.

I dag ble det kjent at Norge heller ikke vil være representert med noen på regjeringsnivå.

- Vi har store problemer med å være til stede på Den røde plass under en stor militærparade, samtidig som Russland i strid med folkeretten har annektert Krim, og aktivt destabiliserer situasjonen i Øst-Ukraina, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

Truer Danmark

I et debattinnlegg i Jyllands-Posten i forrige uke skrev Russlands ambassadør i Danmark at danske krigsskip vil bli mål for russiske atomraketter hvis Danmark blir del av Natos rakettforsvar.

Den ukrainske utenriksministeren mener slik provokativ språkføring er svært farlig.

- Vi må ikke undervurdere retorikk. Noen ganger kan retorikk føre til en nedadgående spiral, en spiral du egentlig vil unngå.

(Dagbladet): Da Jennifer Cardinal og mannen møtte opp på legekontoret for å ta ultralyd av den voksende magen, fikk de seg en morsom overraskelse.

Det 14 uker gamle fosteret begynte nemlig å klappe i hendene inne i morens mage. Og bevegelsene var så tydelige at legen med en gang ba dem finne frem kameraet.

Se babyen klappe i videoen øverst i saken.

Ultralyd-showet ble en gyllen mulighet til å annonsere graviditeten. Og interessen har vært stor – i løpet av fire dager har over to millioner sett videoen på YouTube.

«Det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Det var ikke et mysterium, bare fantastisk», skriver moren.

Babyen skal ha klappet i hendene tre ganger på rad. Senere spolte faren av klippet flere ganger, mens moren og legen sang «if you’re happy and you know it clap your hands». 

(Dagbladet): Det skal være sendt ut tsunamivarsel etter et jordskjelv rett utenfor Papua Ny-Guinea vest i Stillehavet. Det melder blant annet nyhetsbyrået AFP rundt klokka 02.15 i natt.

Et jordskjelv på 7,7 på richters skala skal ha utløst tsunamien som truer kystlinjene på 1000 kilometer fra skjelvets episenter.

Øynasjonen Papia Ny-Guinea ligger vest i Stillehavet, rett nord for Australia.

Skjelvet hadde sitt episenter i havet utenfor byen Rabaul nordvest i landet, ifølge det amerikanske jordskjelvsenteret USGS.

Tsunamisenteret for Stillehavet på Hawaii sendte ut et varsel om mulig tsunami for kystområder på Papua Ny-Guinea og Salomon-øyene i en radius av 1.000 kilometer, men ikke for hele Stillehavet.

- Jordskjelvet varte i fem minutter, sier Mika Tuvi, hotellmedarbeider ved Rabaul Hotel, til Al Jazeera.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Det har stormet rundt NRK-sendte «Skavlan» i helga der flere har kritisert intervjuet med Sverigedemokraternas lederen Jimmie Åkesson.

Kringkastingsrådet har mottatt rekordmange klager og søndag kveld var antallet oppe i over 2100 stykker.

Nå kaster FrP-politiker Per Sandberg seg inn i debatten:

- Helt ærlig, selve intervjuet, når det vedrører spørsmål, blir jeg ikke voldsomt opprørt. Og, Åkesson utførte dette på en briljant måte, tross en noe redusert form, skriver Sandberg på sin Facebook-side sent søndag kveld.

- Hatefulle smil

Sandberg fortsetter:

- Det var sikkert dette som fikk «hatet» frem i Skavlan. Skavlans kroppsspråk , arroganse, hans tydelige fordommer, hans hatefulle smil og avbrytelser var klar og tydelig. Og, de bortforklaringer Skavlan kommer med i dette vedlegget avslører Skavlans agenda. Nå finnes det ingen «kontroversielle» politikere i det norske det norske Stortinget, derfor forstår ikke det norske folk dette, er unnskyldningen fra Skavlan, skriver Sandberg.

FrP-politikeren forteller også om sin erfaring med talkshowet.

- Jeg har selv vært hos Skavlan, og av alle debatter og intervju jeg har hatt, var mitt besøk hos hatefulle Skavlan det aller verste.

Programleder Fredrik Skavlan sier følgende om kritikken:

- Jimmie Åkesson er på vei tilbake til topp-politikken. Og er man Jimmie Åkesson, og på vei tilbake, så er man klar for å få tøffe politiske spørsmål. Det vet han bedre enn noen, sier Fredrik Skavlan til NRK.

- Kampanje

I Kringkastingsrådet er de overrasket over antall klager:

- Jeg er overraska. Det renner inn rundt hundre i timen. Alle er like sinte og engasjerte. Jeg har aldri sett lignende, overhodet ikke, sa rådssekretær Erik Berg-Hansen til Dagbladet søndag kveld.

- Vi må ikke glemme at dette nok er en organisert kampanje. Men folk trykker ikke bare på like. Dette er velformulerte og organiserte brev alle sammen, sa Berg-Hansen.

Fredagens «Skavlan»-program kommer nå til å blir drøftet på neste kringkastingsmøte 23. april. Da vil Kringkastingsrådet kalle inn programansvarlige og høre bakgrunnen for deres vurderinger i forbindelse med intervjuet.

Også FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde reagerte i helga kraftig på talkshowet.

- Skavlans trakassering av SD-leder Jimmie Åkesson i kveldens program var en skam for NRK, skrev Tybring-Gjedde.

(Dagbladet): Regjeringspartiet får rekordlav oppslutning på Dagbladets partibarometer, som gjennomføres hver måned av Ipsos MMI. Med en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng siden februar, er de nå nede i en oppslutning på 9,9 prosent.

Dermed havner Frp under titallet på Dagbladets målinger for første gang siden 1996.

- Dette er en ny måling som viser det samme som vi har sett flere andre steder, så dette tyder på at Frp har stabilisert seg rundt ti prosent, sier valgforsker Tord Willumsen ved Universitetet i Tromsø til Dagbladet.

Han påpeker at alle endringene i målingen er innenfor feilmarginene, men Frp’s stabile tilbakegang er likevel grunn til bekymring for partiet.

Flere mulige forklaringer

Sammenliknet med valgresultatet, ville Frp fått 11 færre mandater med denne oppslutningen.

- Det er alltid kjekkere når det går opp enn når det går ned, men dette får bare inspirere oss til å gjøre en bedre jobb med å fortelle velgerne hva vi har fått til, sier nestleder Ketil Solvik-Olsen i Frp til Dagbladet.

Han peker på forbedringer i vei og jernbane, utbyggingen av sykehjemsplasser og flere utsendelser av asylsøkere som ikke har fått opphold.

Solvik-Olsen tror de dårlige meningsmålingene hovedsaklig skyldes fokuset på uenighetene mellom regjeringspartiene og støttepartiene.

- Vi må få oppmerksomhet rundt at vi leverer god politikk på de områdene som er etterspurt, men det drukner litt i støyen med småkrangling, sier han.

Flere mulige forklaringer

Valgforsker Tord Willumsen mener det kan være flere mulige forklaringer på tilbakegangen.

- Hvis velgerne går til Høyre, vil jeg anta at Frp mister en del av de mest moderate velgerne, og da tror jeg kanskje det skyldes at det er for mye bråk rundt innvandrere og asylbarn, sier han.

- Hvis velgerne har satt seg på gjerdet, ville jeg tolket det motsatt. Da er det kanskje velgere som ikke synes de får nok uttelling for å stemme Frp, og at partiet blir holdt tilbake av særlig Venstre og Kristelig Folkeparti.

Også dette kan skyldes den betente asylbarnsaken, hvor Krf som kjent har stilt et ultimatum til regjeringspartiene om at de lengeværende asylbarna som ble sendt ut i fjor høst, skal få sakene sine behandlet på nytt. Tiggerforbudet og mulla Krekar er blant andre problemområder for Frp.

Valgforsker Rune Karlsen ved Universitetet i Oslo mener også Frps rolle som juniorpartner i regjering kan ligge bak de dårlige meningsmålingene.

- Men det har jo vært en del annet rot også, så det kan være konkrete saker velgerne har reagert på, men det blir jo bare spekulasjoner, sier han.

Holder stand

Regjeringspartner Høyre har gått opp 2 prosentpoeng siden Dagbladets måling i februar, men ligger likevel 3,3 prosentpoeng bak valgresultatet på 26,5 prosent.

Arbeiderpartiet, derimot, holder stand på over 41 prosent. Senterpartiet får også god oppslutning, med 7,3 prosent, mens SV fortsetter å ligge stabilt under sperregrensa. Også Venstre er relativt stabile, mens Kristelig Folkeparti går noe tilbake.

Ketil Solvik-Olsen har tro på at Frp skal klare å slå tilbake.

- Vi hadde interne målinger nede på nitallet i 2012 også, og kom godt tilbake. Men vi må jobbe for det.