Mer fra Dagbladet Meninger:
Vebjørn Sand jobber etter en gammel skikk og et velbrukt knep
Trumfer kunsten alt?
For seint for Shaimaa (11)
Knut Arild Hareide har stilt et ultimatum regjeringen verken kan eller vil innfri, skriver Marie Simonsen.
Når man i et land som USA velger å regulere for å opprettholde mangfold, kan det også være en idé i Norge?
Et tap for Tronsmo er også et tap for byutviklingen
Å ta i bruk begrepet
Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister
Jeg vil ha et klart svar, ikke svada
Skal Språkrådet drive politikk?
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Hvor har de dette fra? Kan det ha noe med at mange av dem har sett svært få kvinnelige kjønnsorgan og ikke aner hva som er normalt?
Jeg leste akkurat en spalte i Vårt land, skrevet av Ann Kristin van Zijp Nilsen, med tittelen «Ikkje vakker nok mellom beina». I spalten skriver hun om 17-åringer som ønsker å skjønnhetsoperere kjønnsleppene sine. Den inspirerte meg til å skrive om temaet selv.
Aller først: Det finnes kvinner som plages fysisk av store kjønnslepper som for eksempel gjør det vanskelig å sykle. Selvsagt skal man få en operasjon om det er det som må til for å gjøre hverdagen lettere. Det er ikke denne kategorien jeg skriver om nå.
De jeg tenker på er jenter og kvinner som dusjer med trusa på fordi de er redde for at andre skal se at de ser annerledes ut, de som aldri har skrevet over et speil, fordi de er redde for hva de vil få se, og de som har sett det og syns at sitt eget kjønnsorgan er ekkelt. Hvorfor er vi så redde for våre egne fitter? Det er et enormt press på ungdom i dag på å være vakre, flinke og vellykkede på alle måter. Det er så mange typer kropps- og skjønnhetspress: Man skal være slank, ha store, faste pupper, fint hår og så videre. Mange kvinner sliter med dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser eller blir deprimerte.
Vis meg fitta di og jeg skal si deg hvem du er. Det som gjør det mer komplisert med fitter enn andre typer kroppspress er at vi så sjelden ser andre kvinners kjønnsorgan. Hva har vi å sammenligne oss med og bli trygge? Vi får kanskje et glimt av dem i garderoben, men ellers er det tabu. Jenter lærer raskt at man må for all del ikke la noen se det du har mellom stortærne. Barn som begynner å utforske sitt kjønnsorgan bør lære at dette er noe man gjør privat, men kan vi klare å lære dem det på en måte som ikke påfører skam?
Når det gjelder vekt, vurderer vi oss selv ut fra det vi møter i hverdagen, og vi ser at virkeligheten er mer mangfoldig enn motebladene vil ha oss til å tro. Men hvor mange fitter har du sett? På samme måte som mange ser på modeller som idealer når det gjelder vekt og ansiktssymmetri, ser mange til pornostjerner når de skal vurdere sitt eget kjønnsorgan. Selv om man kan finne filmer om stort sett alt, viser mainstream-porno fremdeles stort sett kun unge kvinner med små og symmetriske indre kjønnslepper, liten klitoris og lite eller ikke noe hår på venusberget.
Skumle, hårete bollemus. Hvordan skal vi motvirke dette nye kroppspresset? Skal vi forby barbering? Skal vi voksne kvinner ha homeparties hvor vi kjemmer hverandres kjønnshår? Nei. Det som trengs er bedre seksualundervisning hvor man fokuserer på at mangfold er bra. Unge jenter og gutter bør få se bilder av mange forskjellige vulvaer og lære seg at det å være annerledes ikke er farlig eller dårlig. At det ikke er viktig om man barberer seg eller ikke, men det er viktig at det valget man tar handler om dine meninger og verdier og ikke andres. Ungdom bør oppfordres til å bli kjent med seg selv og tenke over egne grenser og preferanser.
Dette handler selvsagt ikke bare om kvinner. Gutter må også utfordres på deres idealer, og få se mangfoldet som finnes. Når man begynner å løsrive seg fra sine egne foreldre, blir alle mer opptatt av tilhørighet blant sine jevnaldrende. Mange vennegjenger og skoleklasser ser nærmest ut som kloner. Da er det viktig å ha med seg gode verdier hjemmefra, slik at man ikke lar seg påvirke for mye av andres meninger.
Voksne kan også glemme seg. Har du noen gang lest et kommentarfelt under en nyhetssak som har noe med kvinners kjønnsorgan å gjøre? Mange føler tydeligvis da et sterkt behov for å utbasunere at de syns hår er ekkelt, store klitoriser er skumle eller at bollemus er best. Hva gjør slike utsagn med de som leser dem? De bidrar til større konformitet og usikkerhet. Det er ingenting galt med å ha personlige preferanser, men man kan ikke forlange at andre skal tilpasse seg etter dem.
Har du sett på deg selv i det siste? Mange vil ikke dusje nakne i svømmehallen på grunn av kroppspress, frykt for å bli fotografert eller på grunn av overseksualisering av nakenhet. Mobbing har utviklet seg i tråd med ny teknologi og nå kan man risikere at bilder som blir tatt mot vår vilje blir spredt på nettet.
Mange sender nakenbilder av seg selv til kjæresten, men de løper forbi speilene hjemme. Hvorfor stoler vi ikke på kjærestene og venninnene våre når de sier at vi er fine? Jeg utfordrer deg: Neste gang din kjære vil se deg naken, så kle av deg og nyt oppmerksomheten.
Hva sier det om oss når mange kvinner ikke vet at den korrekte betegnelsen på de ytre, kvinnelige kjønnsorganene er vulva? Ta fram et speil, sett deg på huk over det og se på deg selv. Lær deg navnene på de ulike delene av kjønnet ditt og gled deg over dette organet som kan bringe så mye glede og nytelse. Vi må ta fittene våre tilbake og lære ungdommen at man ikke trenger å være like for å være vakre!
Denne teksten sampubliseres med nettstedet Radikal Portal.
Også hos Radikal Portal: 2015 blir et feministisk kampår.
Om idealkvinner, arbeidsliv og sykefravær.
Seksualiseringen på treningssenteret gjør meg skikkelig provosert.